Yngstedatteren til felemakeren, Julie og hennes liv.
Vi blir kjent med yngste datteren til felemaker Lars Olsen Hoem, i Kristiansund. Julie Elisabeth var bare 11år gammel når moren døde. Julie hadde et spesielt godt forhold til faren sin og var opptatt av å hjelpe han til han døde i 1852. Hennes gode venninne Stella hadde giftet seg med Lars, og flyttet til Bergen. Hun hadde lovet Stella å komme og jobb i deres hus som "Enepige" etter at faren dør. Hun tar 18 år gammel dampbåten "Princ Gustav" til Bergen.
Juli sitt liv vet man egentlig lite om, hun bodde på og døde på Nordnes Gamlehjem, 75 år gammel i 1911. Hun hadde oppgitt at hun ikke hadde noen slektninger eller etterlate. Hm - hun hadde jo seks søstre som hadde barn, hvorfor var hun så alene i verden. Man pleide å holde kontakten via brev på den tiden, i alle fall med søsknene sine.
Stella fikk barn, ei jente kom til verden. Stella endrer seg totalt og det samme gjør vennskapet. Klaus kommer og han vil ha henne, men nei. Han skal dra til sjøs og det skal gå mange år før hun treffer igjen han. Bybrannen i Bergen endrer mye i Julies liv. Hun har blitt 20 år og hvor skal hun gjøre av seg....
Julie jobbet flere steder, i Bergen. Det har gått ni år og forfatteren vet ikke hva Julie har gjort i disse årene, så det er bare diktning. Tilfeldighetene gjorde at hun kom i kontakt med enkefru Kroepelin, som drev vinhus, der ble hun Husjomfru og lærte seg mye om vin osv. Før hun søkte seg jobb hos Bucher, som Husjomfru.
Rasmus var en som likte Julie godt, han ville ha henne med på konsert, men hun takket nei. Fru Bucher ble syk så Bucher ville ha henne med på konserten. De skulle høre på Ole Bull og andre kjente kunstnere, hun fikk lånt en grønn vakker kjole, og Bucher presentert Julie som felemakerens datter. Så begynte en ny tid hos fam. Thesen i 1867. Hos Johan og Ulrikke, hvor Ulrikke ville være husfrue selv.
Julie ble hos Thesen i 9 år, før hun hun ble med ekteparet Tøsdal til Amerika, i 1876. Med båt til Glasgow og videre til New York, før de kom fram til Silver Lake, i Iowa. Der Tøsdal skulle være prest. Amerika, de så endeløse åkere og et helt annet landskap enn det de var vant til. Magdalene Tøsdal var 30 år og Julie var 41 år når de kom til Amerika. Julie ble der i 5år og lærte mye om et annet land, og fikk et spesielt forhold til lille Aksel.
Hun kom tilbake til Bergen og ble husfrue i Peder Jebsens hjem. Julie var belærende ovenfor Peder, en gang og fikk sparken. Hun hadde heldigvis en venninne Caroline og de kokkelerte i sammen i mange år, på ulike steder og av ulik art utsalgssteder og med mye ulike kunder.
Fine skildringer av Bergens miljøet og tiden, men jeg følte ikke at jeg ble ordentlig kjent med Julie, hun var en litt for mye "Teflon" dame. Ingenting bet på henne og hva hun egentlig følte, hun ble litt for diffust. Kun et par ganger i begynnelsen av boka ble hun levende for meg, når hun snakket om følelser. Det var nok derfor Caroline og Julie til slutt ble gode samarbeidspartnere, for de var ganske like.
Andre som har blogget om boka er Tine.
Teflondame! skjønner akkurat hva du mener. Det var ikke mye skitt og strev, eller nød og elendighet i denne boken, alt er velstand og Julie tok alle utfordringer på strak arm. Jeg reagerte på det samme da jeg leste boken. Som lokalkjent i Bergen frydet jeg meg over de gamle, kjente navnene, som noen av dem, fremdeles står på flotte bygg her i byen, Kroepelin blant andre.
SvarSlettGodt spørsmål du stiller der i begynnelsen, kanskje vi får svar på det i enda en bok om denne slekten? jeg er i alle fall klar for en historie til, selv om denne ble litt tam :)
Flott omtale og takk for lenke!
Enig med deg at beskrivelsene fra Bergen var fine, selv om jeg ikke er kjent der. De var mer virkelig enn beskrivelsen av Julie. Jeg vil også komme til å lese neste bok om det kommer flere bøker om familien. Har jo lest alle de andre i serien om familien. :)
SlettBoka er på venteliste på biblioteket, så jeg skal lese den en gang! Har fulgt hele serien, så må nok få med denne også.
SvarSlettHar også fulgt hele serien, jeg også. Er spent på om det kommer enda flere, har en følelse om at det kommer mer. Han er dyktig til å lete fram eksakte data og skildre tiden. :)
SlettJeg er enig med deg i at Julie ble en teflondame, slik Edvard Hoem skildret henne. Mitt problem gjennom hele lesingen av denne boka, var at jeg ikke trodde på fortellingen. Alle høytstående menn snakket med tjenestejenta Julie i en fortrolig tone, som om hun var en likeverdig. Man kjente sin plass og rang på den tiden og tjenerne var nærmest usynlige. Og siden han vet så lite om den virkelige Julie, hvorfor ikke la henne være litt mystisk, ikke tette alle huller og dekke alle år med oppdiktede hendelser? Og da hun ble oppsagt i jobben i et fint hus, tror jeg ikke det var slik han dikter det. Kanskje Julie ikke var så feilfri? Og den store brannen i Bergen gikk han altfor lett over. Det må jo ha vært en forferdelig dramatisk hendelse som fikk store konsekvenser for hele byen! I denne tykke romanen blir dette en liten parentes! Edvard Hoem skriver om ting og navn jeg kjenner til, han har snakket med onkelen min på Nesje da han skrev om Nesjefolket, på nabogården hvor min mor vokste opp. Han har skrevet om sin far, emmisæren som reiste i Gudbrandsdalen, der jeg vokste opp, og nå om Bergen hvor jeg har bodd i over førti år. Jeg har hatt stor glede av Hoems bøker. Denne om Julie ble jeg dessverre skuffet over. Jeg tror Julie var en helt annen enn den han skildrer henne som. Tenk om hun var lesbisk!? Kanskje var det derfor hun aldri giftet seg? Det er mange muligheter. Dessverre tror jeg ikke på fortellingen til Hoem denne gangen.
SvarSlettJeg er så enig med deg Jorun. Jeg tenkte også mitt om at hun kanskje var mer tiltrukket av sitt eget kjønn, enn av menn. Hun bodde slik jeg tolket det deler av tiden sammen med Caroline, men det var litt vagt skildret. Det var ikke uvanlig at to kvinner bodde sammen og var lespiske , den gangen,. Det var verre om to menn bodde sammen. Jeg som har elsket hans bøker tidligere ble også skuffet.
Slett