Hanna Marie Resvoll- Holmsen, f. 1873 i Vågå - d. 1943
Norsk første kvinnelige Naturvern-forkjemper, naturforsker, botaniker, plante-samle, polarforsker og den første "Grønnstrømpe" som ville verne viktige natur i Norge og på Svalbard.
Hun kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen. Hun var en av kvinnene som la grunnlaget for at Norge ble en polarnasjon, og den første naturforsker som brukte fargefoto til dokumentasjon.
Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå 1873. Faren
Hans Resvoll, bank-kasserer. Moren Julie Martine Deichmann, datter av
stortingsmannen Johannes Deichmann. Foreldrene oppmuntret Hanna og søsteren
Thekla til å studere. Begge søstrene følte seg sterkt knyttet til fjellet, morens interesse for planter og hennes vakre hage i Vågå, der de tilbrakte
barndommen. Begge søstrene utdannet seg i Botanikk og giftet seg med hver sin av brødrene Holmsen.
Familien flyttet til Kristiania, 12 år
gammel ble Hanna utsatt for en alvorlig klem ulykke, klemt mellom en vogn og en
vegg. Det ble flere kompliserte operasjoner. Hun var borte fra skolen i 7 år, men tok middel skole eksamen på et halvt år.
I 1890 fikk Hanna seg jobb på en gård i Østerdalen, på Dieset Gard i Rendalen. Der giftet hun seg med odelsgutten Hans Dieset, i 1894. De fikk sønnen Helge i februar 1895. Et ulykkelig ekteskap, mellom Østerdals-bonden og den intellektuell Hanna. Hun og sønnen flyttet til Kristiania, der hun fortsatte skolegangen og fullførte latin-artium i 1902. Startet på universitetet og skilte seg i fra Hans Dieset. Helge var boende hos faren på Dieset fra 1901. Mor og sønn hadde i mange år kun kontakt pr. brev.
Svalbard: Hanna
ble med på en forskningsferd sommeren 1907 til Spitsbergen, hun deltok som
botaniker på Gunnar Isachsen ekspedisjonen. Feltarbeidet var en del av hennes hovedfagsarbeid
i botanikk. Det var 1.gang en botanikker skulle gjøre undersøkelser på øya.
Hun ble satt i land på nordvest-hjørnet av Spitsbergen, den 25 juli- 4 sept.
Hun gikk i dager og uker alene, med en Krag - Jørgensen rifle over
skuldrene, samlet planter, presset dem og noterte jordsmonn og landskapet.
Året etter i 1908, var hun ved Coles Bay, sør for Longyearbyen, ved Isfjorden. Aftenposten og Fyrst Albert av Monaco hjalp henne til å finansene oppholdet. Hun elsket livet med telt i ødemarken, alene. Hun botaniserte og fotograferte mye, også fargebilder og skrev en mengde reisebrev, til Aftenposten.
Et telt til å sove i, og et telt til planter og utstyr/pressing av blomster og annet viktig materiale. Hanna elsket polar-somrene, men vinteren kom tidlig og bakken har vært frosset etter 29 aug, skrev hun. Polar-naturen og særlig den spesielle stemningen over den kalde naturen, elsket hun. Breene som kalvet, fuglene og havet og vinden som ble til storm. Den 12 september ble hun hentet, da hadde det vært storm i flere dager. Å klatre i fjell var hun ikke redd for, og var like ved å falle langt en gang, men reddet seg med en hammer. Etter fallet var hun mest lykkelig over at fossilene var like hele.
Hanna presset 700 ark med planter, og 200 glass med planter på sprit, og kasser med levende planter, pluss en frø-samling ble skjenket Universitet, botanisk museum.
I 1910 ble hun invitert til åpningen av det oseanografiske museet i Monaco, hvor flere av hennes planter ble stilt ut. Hovedfagsoppgaven i Botanikk ble ferdig, skrevet på fransk. Den ble seinere oversatt og publisert som "Svalbards flora" og ble grunnlaget for seinere bøker om plantelivet på Svalbard. Hennes arbeid la grunnlaget og hun ble en viktig aktør når store områder ble vernet på Svalbard i 1932.
Hun skrev dikt, reisebrev, avhandling, artikler og holdt foredrag i fleng. Fra 1921- 1938 jobbet Hanna som dosent i plante-geografi ved Universitetet i Kristiania. Året1927 kom Svalbards Floraen ut, med hennes egne bilder.
Naturvern og miljøvern:
Hanna kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen på 1920 tallet. Hun ville bevare Gjende, Bygdin og Sjoa. Hun fikk tilnavnet "Den første naturverner". Den 4 juli 2009 ble det avduket en minnestein over henne ved Gjendesheim.Hanna studerte Norske naturområder på Svalbard og Norsk fjellflora. Hun kjempa for vern av disse områdene og gav ut flere verk om naturen, og en etterlot seg en fotografi samling. På Nasjonal biblioteket finnes en egen Resvoll- Holmsen samling. Visstnok var Hanna også en dyktig akvarell- maler og malte blomster over alt og på alt av skatoll osv.
Historien om Hanna er kun en av kvinnene fra boka "Polarheltinner". Jeg skal hedre Hanna fra Vågå på en sommer utstillingen som skal være på Galleri Ullinsvin, i Vågå. Jeg prøver å ha med et par lokale kvinner, som kommer fra eller har bodd der jeg skal være med på utstilling.
Veldig spennende å høre om denne damen, jeg skjønte underveis at du er i gang med homage til henne. Ser ut som vi må svinge innom Våga denne sommeren også, når vi skal nordover, Galleri Ullinsvin var utrolig flott, kanskje vi får se utstillingen i sol denne gangen :)
SvarSlettJa, håper jeg får til noe, jobber med noen nye kvinner for tiden. Det tar mye tid og har en spesiell utfordring med at det skal være en sammenheng mellom person, og uttrykk jeg vil formidle. Hyggelig om du stopper å ser utstillingen, jeg har aldri vært der, så det blir spennende.
SlettWonderful topic - I'm interested.
SvarSlettThank you Ingun.
Du må si ifra om du skal til Norge, så kan vi møtes ;)
Slett