mandag 28. november 2011

Hvem er dette!

Her er noen unge folk, jeg kjenner dem ikke!
Tidstypiske i klesdrakten fra 40 tallet, flott bilde.
De er nok fra Lurøy eller Onøy
Er det noen som vet hvem de er?

lørdag 26. november 2011

Dahl, Niels Fredrik "På veg til en venn"


Det er en bok om en ensom liten gutt som heter Vilgot.(navnet er så perfekt)
Han vil ikke være hjemme og er alltid på veg til noen, men det er ikke alltid det passer så han har sine faste plasser hvor han oppholder seg i timene han er hjemmefra, det kan være i sykkelkjelleren eller på lekeplassen.
Han er 11år og vi ser, høre, opplever hva og hvordan han tolker dette gjennom barnets øyner.
Vi er på 60tallet i Skøyen- Hoff - Ekely området, og tolkningene av tidsånden og endringer i tiden er fantastiske.

Boka er gripende, men med sine burleske sider. Den handler om det umulige og det mulige vennskapet. Alle de ulike ensomme personene som sliter med sine bedrøvelse, svik,  kjærlighet og lengsler. Om samfunnsholdninger, politikk, familie liv, familieforhold og mye annet.

Vilgot blir misbrukt en dag og denne dagen preger han resten av livet. Selv om han lever videre er det minnene fra den dagen han aldri kommer over. Det skjer mye underlig i boka med sirkus osv, så den er ikke deppresivt, men lavmælt.
Vilgot møter vi 30år seinere og det møtet er egentlig ikke koselig, bare trist. Han har blitt  den nye Greven av Hoff og som han sitter han der og ser på Karin!!!! sier ikke mer om det - dette må leses.

Komposisjonen av boka er flott - genial. Hvor den starter med at Vilgot sin elefant, den han fôrer har blitt sluppet fri. Det er 15 juni 2001 og fullstendig kaos på vegen inn til Oslo pga at en utmattet elefant har segner om i trafikken. En morsom pangstart! Man under seg, hva er nå dette???

Den syltynne balansen med å fortelle noe i  nåtid og noe i  fortid. Om det å ikke fortelle alt, slik at vi skjønner utfra konteksten hva som skjedde. Alle  parallellene i de ulike rollefigurene og alt som skjer.

Nydelig! Nydelig! Nydelig!
Boka fikk  Brageprisen i 2002.

Anders Ribu leser kjempebra
6t og 17min fra Fono forlag


Dette er en bok jeg har hørt en ganger før som lydbok, har lest boka på nytt og nå et gjenhør på lydbok. Dette er en bok man aldri glemmer og den er så flott skrevet og nå så aktuell da det er november og vi har en voldsom fokus på alle voldtektene som skjer, det er viktig at dette kommer frem. Ekstra viktig skjønner man dette etter at man har lest denne boka. Det er ikke bare jenter som blir rammet og skadet for livet.

torsdag 24. november 2011

Brevene var viktig i familien Kleppan i 1943

 Det var mange brev som ble sendt fra Onøya, Lurøya  fra Arnold og andre vegen. Brev til far som jobber i Oslo og broren på A.T.tjeneste i Vefsn. Det sier seg selv at det ble mye brev. Jeg er så heldig å ha en del av disse brevene.
Arnolds dagbøker er det tynt med nå,( høsten 1943) han hadde alt for mye å drive med.
Arnold hadde kommet inn på Landbruksskolen på Lurøy og bodde der. Han er bare hjemme i helgene hos moren og hjelper henne med fjøset.


Skiltet som Arnold kansje  hadde på døra si?

Fetteren Asbjørn som Arnold tok med fra Stamsund i april 42 (da 10år) bor enda hos bestemor høsten 43.
Det var nok koselig for bestemor å ha noen i huset ,tenker jeg.
Her kan du lese om da han tok Asbjørn med til Onøya Stamsund, Lofoten 1942

onsdag 23. november 2011

søndag 20. november 2011

Hjort, Vigdis "Snakk til meg"


Vigdis hjort har skrevet en bok som tar tak i et viktig tabutema.
Sønnen som avviser sin mor, noe hun ikke vil innrømme ovenfor seg selv eller omgivelsene. For hva vil folk tro om henne, når hun ikke har kontakt med sin egen sønn,  hun som har vært eneforsørger (enke) og fulgt opp sønnen i tykt og tynt i alle år.
Hva som er grunnen er uvisst og det synes jeg er fint at hun ikke har skrevet konkret om.
Dette er den ytre rammen av fortellingen. Boka er skrevet i knappe refererende setninger som et brev til sønnen.

Moren, Ingeborg tar noen valg i livet. Hun kan jo ikke bare sitte der og gruble alene, så hun hiver seg ut på livet i form av en reise og det blir mange opplevelser av. Det er denne  fortellingen som er driverkraften fremmover i romanen.

Boka er sterk,  trist, gripende, altoppslukende og en tankevekker.
Bibliotekaren Ingeborg som reiser til Cuba på ferie og der møter hun en mann som ser henne. Hun er  vanligvis en anonym ensom kvinne, så er det plutselig noen som ser henne.
Men med hvilken hensikt?  Hun gjør ting hun aldri har gjort får og er forbauset over seg selv.

Hvordan kan hun får Enrique til Norge?
Noe hun etter mye arbeid får til, hun har mestret noe som gjør henne sterkere.

Vi eier hverken våre barn, menn eller noen. Alle har sine egne liv å ta vare på i dagens samfunn, og kjemper for å  være den man er. Er vi blitt bare egoister og bryr oss ikke om familien, slekt og tradisjoner mer?
Ingeborg tar iallfall noen valg i livet, men fra ulike kulturer ser man ulikt på ting. Jeg kan ikke røpe alt.

Hun tar opp vesentlig ting rundt dette i romanen om det å stå for hvem man er, eller plutselig så er man ikke det noe mer!
Hvorfor smålyver hun hele tiden?.. en tankevekker for mange på mange plan.
Herlig slutt hvor hun takker av til Torgrim, den skjønner jeg så godt!
Vi har alle våre opplevelser og erfaringer som vi sitter inne med.

Gripende bok!
Les den selv, eller lytt til lydboka. Dette er en bra bok!

Catrine Gram leser i 6t og 33min,
Cappelen Damm 2010 

lørdag 19. november 2011

Keramikerne Ingema Hoff og Vanio Angelov i Galleri Natthagen, Løten

I dag åpnet Ingema Hoff fra Heradsbygda, Elverum og Vanio Angelov fra Bulgaria utstilling.
Vanio kommer fra Sofia og Sofia heter barnebarnet til Ingema på bildet også.

          
  Ingema Hoff,  skulpturer "de hellige tre"                   Vanio Angelov, fat, vaser og bruksgjenstander

Flotte fat av Vanio. 
Dette ble en vakker utstilling. 
Tingene kledde hverandre og fremhevet hverandre!

Ingema sine morsomme, flotte kvinner. 
NB: hun er en av oss tre fra gruppe "Taiga" 

          Enda flere nydelige dekorerte fat av Vanio. Fra rene komposisjoner og mot det figurative i dekoren.

NB: Knut Falbakken kommer søndag 20. november og forteller om boka si "Natthagen" på galleriet. 
Disse to tingene har ingen ting med hverandre å gjøre bortsett fra navnet. 
Les mer om: galleriet 

torsdag 17. november 2011

Halsøy i Vefsen -43

Marselius var i AT, et selv portrett som han tegnet den gang.


Nr 28915

Marselius får brev fra broren Arnold hvor han forteller at han har kommet inn på Landbruksskole.
Hans store problem er at han har ikke dongeri klær, skriver han til broren .
Det har blitt høst og det går mye tid til for å plukke bær og ta opp poteter.
Arnold skriver til faren at kua Juleborg var på utstilling og fikk 3plass. Det var han stolt over.

Den 1.oktober begynner Arnold på Lurøygården landbruksskole.
Alle  må vaksineres for diftiri. På Selnes har flere blitt innlagt på sykehus pga difteri, så føre var.

Dette er dagboksnotater fra Arnold , da var han blitt 20 år.

onsdag 16. november 2011

Ordløs onsdag, Tema : Se opp!



Ukens tema: SE OPP!

                                                                       Flere innlegg her

tirsdag 15. november 2011

Henriksen, Levi "Dagen skal komme med blå vind"

Vi er i Skogly, i et typisk norsk bygdemiljø i nærheten av Kongsvinger. Mikael Hildonen  er hovedpersonen i boka, han oppleves som en skikkelig "Harry" i starten , men det viser seg etterhvert at han er en helt annen enn den tatoverte, tøffe fyren i fra introen av boka. Han har studerte i tre år til metrolog i Oslo,  men  verden ble snudd på hodet når foloveden som var gravid dør.
Jeg vil ikke fortelle mer om innholdet, den må leses.

Det er en bok som penser innom mange sider og er en utrolig vakker, spennende og gripende bok på mange plan. Mikael Hildon har blitt oversett av sin far og flere familie tragedier rulles opp.
 Historier om Mikael som blir truet på livet som går mot krimsjanger. 
Barnevernet som prøver å hjelpe, men roter det bare til for niesa Daniela......og... Moren som er blind, sosialrealisme. 
Fortellingene om det finske folket, historie. 
Kristine fra Latvia, som blir "kjærestehistorien" i boka osv.
Mange ulike historier og  sjanger i en flott fortelling som rulles frem. Det er fortalt på en rolig avdempet måte som får deg til å bli sittende og høre.......denne må du bare må lese selv. 

Dennne boka er bare  fantastisk fin og herlig!
Egentlig liker jeg det best at en skuespiller leser, men når den herlige kongsvinger dialekten slår igjennom er det ok tross alt.

spilletid 8t 54min
lydbokforlaget 2011

søndag 13. november 2011

Høeg, Peter "Den stille piken"

Boka handler om klovnen Kasper Krone. Han er på flukt fra sin enorme skattegjeld og har venner og uvenner uti i verden. Hans absolutt gehør eller utrolig god hørsel og denne delen av fortellingen var for meg drivkraften i å fortsette å høre på fortellingen, morsom vinkling. Hans tidligere elev KlaraMaria forsvinner og det er naturligvis hovedhensikten med boka. Hun er hans datter får vi høre og det rulles opp en masse forskjellige ting.
 Denne boka er en mix av mange ulike sjanger som drama, fantasi, krim, spenning, psykologi, teknologi og forskning. Det blir litt vell mye fantasi og teknologi for meg.

Men, når de var under København koste jeg meg.
Dette var en bok jeg til tider synes var" too much"og mislikte og i andre settinger fantastisk morsom. Jeg synes "Frøken Smillas fornemmelse av sne" var fantastisk når den kom på 90 tallet (må ta den på nytt).
Denne boka hadde mye bra, men jeg falt stadig ut da det ble litt for vilt.(eller var jeg for opptatt av kjolen jeg sydde)

Språket og Høeg er fantastisk. Selv på norsk var denne utrolig. Smilllas leste jeg på dansk, men denne var en lydbok på norsk og det var en utrolig god flyt og mange nydelige setninger  i boka. Så språklig sett var den fin opplest av Håkon Ramstad.
Boka var 14timer og 8min
Lydbokforlaget 2006

Hvorfor jeg mislikte den var rett og slett alle skript feilene. Hvor mange ganger gav han fra seg fyllepennen og hvor kom de stadig fem tusen kronene fra? Eller er det jeg som misforstår og at det er noe av "fantasien" eller trikset med historien?

lørdag 12. november 2011

A.T. i 1943 og minnebok

A.T sommeren 1943.
Arbeidstroppen i Mosjøen står det bak på bildet.
Pappa er i midtrekka nr 3 fra venstre.

Her har pappa en minnebok fra den gangen, ser ut som den er noe alle fikk utdelt med symbol forand.

Den er full av mange gode ønsker og bilder, men ikke int. å si noe mere om.
En koselig minnebok som de involverte sikkert synes kunne vært spennende å se igjen.

Det slår meg at folk var flinkere til å skrive slikt før.

fredag 11. november 2011

Arnold vår - sommer,1943

Arnold tegnet av pappa i 1943, da var Arnold 19 år gammel.(en skisse)
Arnold har fått jobb på gamleheimen, for bestefar Johan var reist til Oslo for å jobbe.
Bestefar jobbet på Gaustad sykehus, som pleiemedhjelper.

Den 4 juni sier Arnold opp jobben på gamleheimen, Røsøya. Da har han jobbet der i 41/2 mnd, drengplass. 
Han skriver i brev til faren at han må konsentrer seg om "slotten heime" og bli ferdig med korrespondanseskolen. 
Om engelsken skriver han: "Kva tid eg får bruk for dette språket er det vel ikkje så godt å seia".

Marselius får permisjon fra AT for å hjelpe til i slotten heime. Da har de fine dager isammen, brødrene og moren. Faren er i Oslo hele sommeren og jobber.

onsdag 9. november 2011

Ordløs onsdag uke 45


  Var så god och sitt!            Please be seated! 
  
                                                                      flere bilder: her

lørdag 5. november 2011

Onøya, og livet der i 1943

Dallan, er et av småbrukene som lå tett ved Kleppan. 
Her kjenner jeg bestemor igjen til høyre i blomstret kjole. 
Tante Klara helt til venstre med hvitt belte.
Fra opptegnelse i 1940 så er det Hans og Anna Martinussen, Mary og Anna-Marie som bodde der.
Bildet er fra 43 eller 47?
Hvem som er avbildet ellers kjenner ikke jeg, men antagelig noen av de jeg har nevnt.

Dette er bilder som pappa har tegnet av hunden Prikk, hunden som de hadde i Kleppan.

Jeg har skrevet om et maleri fra 1943 før, det kan du lese om her: hestmannen-i-eventyrlandet-der-nord.html

onsdag 2. november 2011

Fredriksson, Marianne "Simon og eiketrærne"

Historien om adoptivgutten Simon som vokste opp under krigen i Sverige hos Erik og Karin. Han hadde en far som var jøde og moren var tanta hans. Han søking etter identitet og hvem han er synes jeg er godt beskrevet. Han har få venner i oppveksten, men treffer etterhver Isak som blir en venn og  periodevis en han misliker og er ekstremt sjalu på. Det blir et sterkt nærmest fam. bånd mellom disse to familiene til Simon og Isaks. Vi følger dem til de blir voksene og starter egne liv.

 Første del av boka synes jeg var spesielt int. der hun forteller om skadene barn får når de ikke blir elsket i mors liv. Dette syndromet "Ingen bunn syndromet" som det ble forsket mye på i midten av1990 tallet beskriver hun ganske bra her. En tankestrek når man ser at boka kom ut i Sverige 1985. Om arv og miljø hos adoptivbarn er hun ganske så moderne i forhold til at hun er en eldre kvinne (1927- 2007). Jeg har jo god erfaringer med dette ettersom jeg er adoptivmor til tre. Jeg kjente meg godt igjen.

Marianne Fredriksson er en stor forteller, dyktig til å få driv i fortellingen. Jeg satt hele tiden og tenkte: Sigrid Undset skrev akkurat på den måten. Fletter historie, relgion, krig, fred sammen med kulturhistorie og lager nydelige fortellinger ut av det. Noen ganger sporer de helt vekk fra fortellingen, så er de tilbake igjen som om man var i en drøm. Hun bruker også hele registeret av menneskesjebner: de gode, vanlige, overklassen og de gode hjelperne i fortellerverden. Hun har nydelige naturberetninger om blomster, lys og livet som leves.

Her er sorger og gleder, noe svært overdrevet noen ganger(nesten mot trivialromansjangeren), men så er det sterk tilbake. Jeg har lest en bok av henne tidligere som het Anna, Hanna og Johanna og den var gripende som denne. Hun har en sann fortellerglede og gir oss et innblikk i menneskers liv og livsvilkår fra en annen tid.
Er livet skjebnebestemt og hva er arv er noe hun tar for seg i begge disse bøkene, int. tematikk

Tid  som lydbok:11timer og 33min lest av Katja Medbøe  i 2006
(det må være rett før hun døde) veldig nydelig lest og tolket.



FILMEN:
Søndag den 15 januar 2012
Jeg har vært å sett filmen over boka i dag. Filmen hadde frigjort seg litt fra boka, men det gjorde ingen ting.
En vakker, gripende film, men kansje litt overtydelig og repiterende noen ganger, særlig når det er bare er minuter mellom at scnen blir gjentatt. De voldsomme vindmaskinene og dobbelteksponeringene av tankene til Simon blir litt overtydelige. Ellers tror jeg at man bør kjenne innholdet i boka, da er det enklere og kjenne seg igjen, den er litt hoppende i fortellingen.

Nydelig musikk, flotte skuespillere og scenografien var perfekt. Tårene trillet under store deler av filmen. Den traff meg som adoptivmor med en voldsom kraft. Gå og se den, jeg skal kjøpe meg den på DVD.

Jeg har sett at anmelderne ikke har gitt den mer en 3 eller 4 terningkast, men DE kaller det en oppvekstfilm fra krigen.
Jeg kaller det et adopsjonstema som blir tatt opp litt anderledes enn vi er vant til. Så der ligger forskjellen.
Det var det med å ha innsikt og erfaringer over tematikken som utspiller seg på lerretet. Så en  en god 5er ville jeg gitt fimen.


ordløs onsdag uke 44

Gi meg et A...... eller en A

Flere bilder og regler:  her