Høyer Ida Hegazi "Unnskyld"

Kjærlighet gjør en blind....

Det er et gammelt ordtak som passer godt til denne bokas historie.Hun er 20 og han er fem år eldre. De går inn i et kjærlighets forhold som er alt oppslukende for dem begge. De elsker å utfordre hverandre, leke og ha det fint i sammen, men er ikke så åpne om hvem de egentlig er.

Han er den store fortelleren, eventyreren som studerer filosofi, han er basehopper, har motorsykkel og skal ta henne med på seiltur ut i den store verden. Men, egentlig er han bare et stakkars gutt som har opplevd mye traumatisk i sin barndom og ikke fått hjelp til å bearbeide dette. 

Han prøver å leve ut sine drømmer og hun tror fult og helt på han. Han vandrer av gårde for å ta eksamen, men hun ser ingen papirer og etterspør ikke. Han skal ut å hoppe basehopp med venner, men stakkars gutt har ingen venner engang, trist, tragisk og hjerteskjærende.

At hun ikke skjønner at han er en drømmer er ufattelig for meg. Jeg likte boka, det er ikke det, men hun er kanskje beskrevet som litt naiv. Det var såpass mange hint hun kunne ha tatt og skjønt at ting ikke stemmer. De planlegger til og med bryllup. Hjemmet hans, med moren som bare drikker.... avsløringen av han...

Dette er en viktig bok om å tørre å være åpen i et kjærlighets forhold, ikke tro blindt på andre.

Det har gått noen dager siden jeg leste boka ferdig og jeg fikk tenkt igjennom boka. 

Jeg har kommet til at symbol rekvisitten - ringen var et vakkert grep. Den bandt historien sammen og sa mye om frempek og status. Jobben hennes i barnehagen har egentlig den samme effekt, samtidig som det er en parallell til Sebastians liv, barndom og oppvekst. Jeg likte boka stort sett veldig godt, men litt mye overforklaringer og repetisjoner. 

Slutten var litt uventet, men utrolig vakkert beskrevet den håpløsheten og lengselen hun tross alt har til han, nydelig! 

Godt komponert!

Utkom 2014 på Tiden norske Forlag, 246s

Litt kort resume, men travle dager.

Konya og Taurus fjellene, del 9

Dette er et restaurert karavanserai fra middelalderen slik  karavanene gjorde i sin tid. Dette er en del av silkevegen og er på Unescos verdensarv liste. De langveisfarende kunne stoppe og bo her i tre dager gratis. Etter det måtte de betale for seg.
Jeg tror det var ca 4mil mellom hver karavanserai, men er ikke sikkert.

Den dagen vi dro fra Kappadokia til Konya og stoppet ved denne karavanserai var det snø, vind og kaldt her.

Men det endret seg fort og gjennom  steppelandskapet og plutselig var snø og vind vekk og man kunne se 

langt. På høyslettene er det korn og kalles "Tyrkias brødkurv"

her ser vi Taurus fjellene langt av gårde, vi skal over der.

Etter mange lange mil over slettelandskap, mye industribygg og fabrikker kommer vi til Konya.

En gang sikkert et vakkert sted, men nå i voldsomt forfall.

 Konya er den mest religiøse byen i Tyrkia,den regnes for å være konservativ muslimsk.
Der får man ikke kjøpt alkehol. Men, det er den byen i Tyrkia som strever mest med folkets alkehol problemer.

 Det er kjempe by, med mye industri. Mange bilfabrikker og tekstilindustri ligger det her i områdene.

Noen  litt morsom arkitektur på også

Vi gikk inn dette kjente stedet som heter Mevlana Muzesi og bører videre Mevlana sitt budskap.
Han het egentlig Djelaleddin Rumi og var dikter.  Kjærlighet og toleranse mellom mennesker var hans viktigste budskap i de 25 000 diktene den islamske mystikkeren etterlot seg ved sin død i 1273.

Han levde på 1200 tallet, da Konya var hovedstad i det seldsjukkiske sultanatet, og dette er et av hans gravmæle.

Seldsjukkene var - med grunnleggelsen av deres sultanat i 1081- de første som bandt Anatolia sammen til en religiøs og økonomisk enhet.

innenfor

Dansende Dervisjer, for å komme nærmere sin gud!

Graver til kjente dervisjer, dem var det mange av

han måtte være svært høyt på strå, med grønn hatt.

Imponerende vakkert mosaikk rom, og dørene. Ja vi kan se treskur ikke et typisk norsk.

Et vakkert sted med nydelige lamper, kuppler og dekor som kan ta pusten fra enn.

Men vi måtte videre, vi skal over fjellet. så ut av Konya mot Taurus fjellene.

Ganske fatterslig noen steder.

Som jeg nevnte var det mange som ikke hadde mye, særlig syriske flyktninger.

Er det noe å spise for sauene her da?

Flotte veger, men bratt

 Her er vi på toppen av Taurus fjellet, herfra går det bare nedover igjen mot Middelhavet.

Så var vi over i en annen temperatursone  ved middelhavet og Manavgat

Jeg fikk med en gang fengselsfølelse av dette hotellet. IC Hotels

Fine rom, men alt for stort og upersonlig for meg, jeg fikk nesten panikk i gangene.

Neste og siste reportasje er fra Anatalya......

                                                   De andre innleggene om turen finner du HER

Ledig Agnes "To sekunder før miraklet"

En fortelling om å ta  medmennesker og dagene slik de kommer og møte de på en positiv måte.

Julie er kassadame i supermarkedet og har akkurat fått skjenn av avdelingsleder. En tåre renner nedover kinnet hennes da Paul, en voksen mann som kunne vært hennes far bryr seg og får ømhet for henne. Han ber henne ut på lunch for å snakke med henne noen dager seinere og de blir gode venner. Julie har en travel hverdag med jobben og lille treåringen Ludovic (kalt Lulu).

Paul ber henne og Lulu bli med til Bretagne sammen med sønnen sin Jerome. Han ble for kort tid siden enkemann da han mistet sin kone.  Jerome liker ikke at faren har tatt Julie og Lulu med på ferie, han er sur og gretten mot Julie og Lulu i bilen på begynnelsen av ferien. 

Tre uker etter har de naturligvis blitt venner og kan dele felles opplevelser som løping osv. Jerome er lege og har en vikar som ringer til han hele tiden og må få veiledning. Julie ser mannen bak den triste masken han bærer når han veileder og tuller med vikaren sin, Caroline.

Etter tre fantastiske uker skal de hjem. Så skjer det at de blir påkjørt av en fyllekjører, det blir dramatisk...

Jerome og Lulu som sitter på venstre side blir hard skadet og blir på sykehuset lenge.....

Julie flytter inn i Jerome sin leilighet sammen med Caroline for å bo nærmere sykehuset.

Tiden på sykehuset er tøff for Julie og Lulu er så hard skadet at hun velger å ta et endelig valg.........

Den skjer mye på sykehuset folk treffer hverandre og blir kjent, noe både Julie og venninnen hennes gjør...

Paul føler at det er hans skyld at det gikk slik, fordi han tok de med på ferie, så skyldfølelsen hans prøver han og rette på.

Julie og fysioterapauten til Lulu blir gode venner og dette utvikler seg, for han klarer å åpne øynene til Julie så hun får noe annet å tenke på.

En meget fransk bok om kjærlighet, lengsel, lykke og bli beruset av de små øyeblikk og det å lære seg til å innse og leve med sorgen.

Det er ikke en grensesprengende roman, men en liten enkel fortelling om hvordan lykke kan komme og gå!

Jeg likte boka på en måte, men det var noe jeg ikke likte og det var oppleseren. Oppleseren hun leser litt overspent, overtydelig mange ganger. Det hadde vært bedre om hun ikke fokuserte så mye på enkelte ting i boka ved å lese supersakte osv. Det ble litt påtatt og ødela mye av opplevelsen av boka synnes jeg.

En koselig vinterferieroman!

Lest av Runa Eilertsen
Spilletid 8t.
Lydbokforlaget. no 2015, boka utkom i 2014.

Ankara, hovedstaden i Tyrkia (8)

Dette var det  en flott skue i Ankara, men før vi kom dit var det en langt tur...

 Fra Istanbul til Ankara er det 45 mil. Utkanten til Istanbul er bare byggeprosjekter.

Vi startet "før fuglen fis"for å komme ut av Istanbul pga. trafikken unn til byen.

 Turen gikk over vakre landområder

store fjellområder som lå høyt over havet

og forbi store vann og byer

Vel framme i Ankara var det den gamle borgen på høyden vi besøkte. 

Ankara er en av verdens første bysamfunn  idag en moderne vrimlende by. 

Anatolia, landområdene rundt regnes som sivilisasjonens vugge, for 9000 år siden.

Oppe på borge var det mange koselige - pittoreske steder om man kikket inn gjennom porten.

Denne porten kikket jeg inn i, bildet over.

Borgen er bygd av de byggematerialene de hadde for hånd, 

så en romersk innskrift på hodet er midt i en vegg.

Dette  museet for anatolisk sivilisasjon, med samling fra tidlig bronsealder til nåtid var imponerende.

Synd med alle de avkappede hodene, men slik gjorde de det før når de var og andre overtok.

fra museet

Imponerende flotte samlinger av alt mulig. Der kunne jeg vært et par dager.

Områdene rundt var ikke så hyggelige

her håper jeg ingen bor.

På andre siden av vegen, restaurerte de gamle boliger som vi ser.

Ruinene etter keiser Augustus tempel på høyden over husene over.

Det var ikke mye som sto igjen, ny moské til høyre og 1.ste bilde er bak disse bygningene.

Hotel Ickale var en drøm og komme til, med høy standard og badekar etter en lang dag!

En av sofa krokene ved resepsjonen.

De andre innleggene om turen finner du HER

Neste innlegg kommer fra Konya.....