søndag 26. oktober 2014

En høsttur i vind og skiftende vær


                  Bloggers Sunday Walk                       Translate: at the topp, righ side

 I går var det et fantastisk vær og da var vi ute på sykkeltur og tok mange bilder, men det var i dag at Bloggers Sunday Walk er.
Så vi dro opp til hytta vår, som er gamle Gålås skole i Furnes og gikk en tur derfra.

 Det blåste litt ellers var det fin temperatur og for noen farger!

 Av åkeren, den pløyde og upløyde

 mosegrodde steiner i et steingjerde

 Utsikt fra Maurud over Mjøsa

Der ser vi Hovinsholmen skinne i sollyset

 Bjørka lyste også!

Noen bær som lyste opp!

 Sauene koser seg på jordet

Oy!!! der ligger et hode etter en lammunge. Da er jeg glad vi har sluttet som bønder og blitt byfolk.
Dette minnet meg alt for mye om tiden som bonde da vi mistet 1/3 av dyra og måte ut å skremme bjørnen vekk om natta, de siste årene vi drev med sauer. 

Mange flotte gårdstun som ligger rundt oss. 
Ove Røsbak kommer fra området her, men jeg tror ikke det er denne gården. 
Faren hans gikk på skolen vi har som hytte nå, det skriver han om i boka Lommelyktgutten.


 Maurud gård som vistnok har ligget der siden Vikingetiden. 
Derfra kan se nedover mot Løten/Elverum og innover mot Valdres.

Så dro vi hjem og solen kom!
Min gule Austin rose blomstret så vakker

Det samme gjorde disse.

Jeg måtte ut i Stange å hente noen av mine smykker som hadde vært på utstilling der.

 Heldigvis var kameraet med, for det var helt Rembrant stemning

 Før solen gikk ned og jeg kom meg hjem.

Takk for turen som ble todelt denne gangen!



lørdag 25. oktober 2014

Jackson Ida "Morfar, Hitler og jeg"


En sterk fortelling om hennes kjærlige morfaren som  var SS soldat under krigen.

Jeg var litt uforberedt når jeg mandag morgen satte denne lydboka inn i cd spilleren, på veg til jobb. At det var en biografi hadde jeg ikke fått med meg. En ung kvinne, med navn Ida  som er forfatteren hadde en dag for seks år siden (den gang 21år), sittet og  googled sitt eget navn og inkludert familie navnet Tjøstland. Da kom navnet til morfaren opp på skjermen, han het Per Pedersen Tjøstland. Der sto det svart på hvitt at han hadde vært soldat i Waffen SS og redaktør i SS-ukeavisa Germaneren under krigen. Sjokk!

Ida sende ut lenke til  dette stedet på epost til alle familiemedlemmene og spurte om de viste om dette? Var dette  mulig, helt nytt og uforståelig for henne. Det kunne ikke stemme at hennes fantastiske morfar var denne mannen. Det kunne ikke være samme mann, noe feil måtte ha skjedd. Hun prøvde å få fjernet det fra Widipedia fordi dette var ikke sant, de manglet bevis. Widipedia fjernet det en kort stund, helt til en historiker kunne bekrefte at dette stemte. Det var moren som i sin tid hadde skrevet inn disse faktaene.

Dette er en svært personlig skrevet bok om familien til Ida, hennes besteforeldre, om nasjonalsosialismen, politisk ståsted og religion. Denne boka handler om hvordan hun sakte men sikkert begynte å grave i historien til morfaren og krigen. Hun ser på sin nære familie med nye øyne og hva viste de? - hvorfor har hun ikke blitt fortalt dette? Hun er så personlig at det nesten noen ganger er vondt å høre på alle lidelsene hun tar innover seg. Hvordan hun ser seg selv, utleverer sine tanker og er så forbanna at hun nesten blir syk av dette,  på hva  morfaren har vært med på og hans handlinger som er dokumentert i ulike skriv og Germaneren.

Ida starter på Aschehoug sakprosa skole i 2009 og der satt  hun en dag på forelesningen til Terje Embeland, seniorforsker ved Holokaustsenteret. Hun gikk bort til han og spurte om han kjenner til Per Pedersen, ja det gjorde han. Hun får mange opplysninger fra han og treffer etterhvert Bjørn Westlie som har skrevet boka "Fars krig" En bok som har lignenede tematikk og er full av grusomme historier. Faren hans var frontkjemper i Ukraina, på Østfronten sammen med Ida sin morfar og han er nevnt i boka til Bjørn Westlie. Boka fikk Brageprisen 2008.

Denne boka brukte hun veldig lang tid på å skrive, fra starten i 2009 til den utkom i høst 2014.
Vi følger Per fra han vervet seg i Oslo den13 januar 1941, til han blir innrullert og blir sendt til Grace på en fryktelig treningsleir i noen mnd. Så fraktes de gjennom Tyskland, Polen og videre til Østfronten. Han er i Divisjon Viking på oppdrag Operasjon Barborrosa og er Waffen SS soldat og skal sloss mot tyskerne.

På vegen dit besøker de noen ansamlinger med jøder (som morfaren skriver om). Der er det møkkete, trist og mye urenslighet, så de er ikke som oss konkluderer Per.
Er det rart, de stilte seg få spørsmål om hvorfor de levde i slike gettoer i 1941......?

På Vikingtokt, blir et fryktelig blodbad som du må lese om selv.
Per Pedersen kom tilbake etter å ha vært der ute i fronten i to og et halvt år. Det var meningen dette skulle ta 6 mnd, så første vinteren hadde de bare sommeruniformer og det var kaldt i 20-30, ned mot 40 kuldegrader. Det var så kaldt at voksne menn hylte av smerter og 25% forfrøs seg. La man seg ned for å sove var det ikke sikkert at man våknet. Og maten, ja det var ikke mye å skryte av...
At Per Pedersen hadde mareritt, det kan man skjønne.

Per Pedersen kom hjem til sin kjære Gerd, de giftet seg og han måtte sone straffen sin som landssviker. De fikk 6 barn og bosatte seg etterhvert i Rogaland og levde et tilbaketrukket liv uten å gjøre noe annet enn å skape et godt og trykt liv for seg og barne. Det var aldri snakk om landssvikeren i hjemmet hos besteforeldrene. Der var det trygge gode rammer, med omtenksomme og gode besteforeldre.

Dette er en svært personlig skrevet bok om familien hennes, om nasjonalsosialismen, politisk ståsted og religion. Å tåle sannheten, uten å forvandle morfaren sin som et monster er et av hennes mål. Man må slutte å bort forklare hva tidligere slektsledd har gjort, man kan ikke stå inne for det. Men, jeg skjønner at dette har vært tøft for Ida. Hun forteller så lekende og lett om sine opplevelser, som sikkert har vært traumatisk for henne.
Takk, for en fantastisk fortelling som setter så mange vinklinger og ord på så grufulle hendelser. Dette er en bok som absolutt  bør leses. Snakk om å kunne utlever seg på den måten Ida her har turdt å gjøre det er virkelig modig. Ja, vi hadde Knausgård som fortalte intimt, men dette er mye sterkere og så mye mer vågalt  tematisk gjort!

Det er skikkelig skrekkelig, vanskelig og skjønne at folk blir slik og kan handle slik, men samtidig en viktig bok som  belysende tematikken så fantastisk!
Den er så velskrevet og personlig at jeg ble virkelig rystet, her snakker vi om skikkelig godt innhenting av bakgrunnstoff, skriving, linking til nåtidens dataspill og utrolig flotte refleksjoner! Skrivestilen, komposisjonen og fortellerteknisk er den fantastisk bygd opp, så jeg skjønner at dette har tatt lang tid å få puslet sammen.
Jeg synes også det er spesielt at hun fikk så god kontakt med moren sin etter å ha vært på kanten med henne. De har funnet hverandre igjen  gjennom dette bokprosjektet, flott!
En sjelden bok som slår deg midt i magen!

Ida Jackson skriver egen blog og her kan du lese litt fra boka hennes og andre bøker hun har skrevet.

Runa Eilertsen er oppleseren av lydboka og les veldig bra med god innlevelse.
Boka er utgitt på Lydbokforlaget.no i 2014, samme høst som boka.
Spilletid 8timer og 25 minutter


NB:
Helt til slutt har jeg lyst å minne mine nye leser på at jeg fikk alle pappas tegninger og broren hans sine tekster og notatbøker fra krigen, når vi ryddet opp i bardoms hjemmet etter at mor døde. Det var en grunnene til at jeg  startet å blogge. Jeg skulle bare fortelle mine søsken og evt. interessert om hva jeg fant når vi ryddet opp i hjemmet vårt på Nesøya i Asker. Det var helt normale hverdagskildringer fra Helgelandskysten fra to ungdommer som var nysgjerrige og skapende mennesker.
Det tok utrolig mye tid, men var veldig spennende. Jeg kom frem til 1949, da orket jeg plutselig ikke mer. Men jeg har mye mer liggende, så vi får se. Det er morsomt å plutselig se inn i andres hverdag og liv.
Har du lyst til å ta en titt:  Kleppan Historie

onsdag 22. oktober 2014

Berlin, del 4

Berlinmuren står delvis igjen noen steder og det er jo morsomt å gå for å kikke på den

En fin inngang til muren er å ta U-banen til Sclesisches Tor, gå inn ved den rosa grafitti veggen

gå så over broen som skilte øst og vest-Berlin.

Der får man er flott oversikt og kan se alt det nye langs bredden.

Som det står øverst så ble muren bemalt fra september 1990- 2009

 Med all verdens stiler og fargeuttrykk på de ulike uttrykkene

 Oy, det eneste bilde av meg på turen

 Det mest kjente!

 Vi så en trailer full med trabanter, ellers så var det ingen å se i gatene

 Man kan gå langs muren på begge sider og den er bemalt over alt

Vi forflyttet oss til Hackeche Mark, som er et trivelig område

 Særlig om man går inn i Die Hackeche Høfe, hvor alle bakgårdene er gjort om til et vakkert område med gallerier, butikker, kafér osv

 Min siste forflyning nå blir trikken opp til Prenzlauer Berg som er det nye "inn stedet" for tiden. 
Det kan sammenlignes med Frogner og er utrolig populært og mye spennende å se.

 Med masse hippe butikker av alle slag

 Morsom kunst over alt og et utrolig mange flotte spisesteder med god mat.

Ellers, var vi jo naturligvis på marked på søndag i Tiergarden...

 Betraktet alle de flotte husene, arkitekturen og fristedene med grønn områder

Berlin er stadig under bygging, så man tar nok turen tilbake en dag.
Hyggelig land å reise i, god mat og hyggelige folk!

Håper du har fått noen impulser til å ta en Berlintur!

søndag 19. oktober 2014

På sykkeltur i Postdam, Berlin (del 3)


Velkommen til en runtur i Postdam som ligger en 30-40 minutter utenfor Berlin med tog.

 Vi leide oss sykler og tok en ca to mil lang tur i fantastiske omgivelser.
Vi startet med Park Babelsberg, over ser du Flatowturm

 mange flotte små paviljonger

 et jaktslott på andre siden av elven

 mange sjarmerende små hus

 Utrolig mange små slott, men flere var under retaurering. 
Det gule huset var et av mange slike som lå etter hverandre.
 Ganske  så vakkert og slett ikke ulikt vår sveitserstil, på en måte.

Ferden gikk gjennom små landsbyer og noe tagging var det, men utrolig lite.

Dyr fantes langs vegen og for ikke å snakke om portene, det kunne vært en fotoserie i seg selv.

Som denne kunne man ha...

Det var veldig  tilrettelagt for turisme, men vi så ikke så mange.
Denne fine bilen sto på vakre Glienicker Brucke.

Vi tok en avstikker fra turruta og dro ned til BerlinerVorstadt til fantastisk løksuppe på 
Garage du Pont, en nedlagt besinstasjon som var omgjort til restaurant.Kult!

Der hadde de også museum og denne Citroenen 1938 modell falt jeg for!

Et hus laget av bark, ja det var det faktisk!

 Slott Cecilienhof fra 1913, som nå er konferansesenter. Der ble Potsdameravtalen mellom 
Stalin (sovjet), Truman (Usa) og Attlee (Storbritania) undertegnet i 1945.

Denne fantastiske perlen sto i hagen til Marmorpalasset, en slik vil jeg ha!

 Slott Sanssouici er et flott rokokkoslott fra  Fredrik den store sin tid,  dette er sommerresidens.
Bygd i 1745-47

 Den 290 mål store parken som ble terrassert kom på 1800 tallet, ligger rundt og nedenfor og regnes som Tysklands fineste park.

 Morsomt med en musiker som spiller fløte i tidsriktige klær ved en av inngangene.

Det lå slott tett i tett så langt øye kunne se i alle retninger. 
Ikke alle var bevart og noen trengte til vedlikehold

 Drachenhaus heter dette vakre serveringstedet i Kinastil og med detaljer fra Kina fra 1770.

Neues Palais, ser vi en liten del av her, speilbildet av dette huset ligger til venstre i bildet.
Dette ble oppført i 1763-69

 Og på andre siden av vegen. Her restaurerte det og alle figurene er tatt ned

De vaskes og rengjøres av disse konservatorene som drev med små filler og jobbet forsiktig.

Kinesisk te hus hadde de, det er oppført 1754-57 og var så vakkert.

Det var så mange flotte bygninger å se i Potsdam at selv om vi dro ganske tidlig fra Berlin, så ble klokka nesten seks(da må syklene leveres) før vi var runden. 
Jeg tok som vanlig alt for mange bilder og det tar sin tid og dette var bare noen.(sikkert for langt)

Så neste gang jeg skal til Berlin har jeg fått et tips fra broren min Geir. 
Wansee er et sted du må dra til, der er den fantastisk på  Påfugleøya. Ta bussen  til Faun Insel og ferje ut. Der ligger en russisk datsja, med nydelig mat og omgivelser.
Takk Geir, dit skal jeg dra neste gang! Herved har dere fått tipset!

Det må bare litt flere innlegg, fra Plenzlauer Berg og muren osv..........