Viser innlegg med etiketten Enger Cecilie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Enger Cecilie. Vis alle innlegg

fredag 28. april 2023

"Ett minutts stillhet" av Cecilie Enger

 

En vakker og tankevekkende bok!

 Åsta er en norsk kvinne på over sytti år, Hun har fulgt sin engelske ambassade mann rundt om i verden. Hennes hovedspråk har derfor vært engelsk de siste førti årene. Nå er paret bosatt i Warszawa og de har den norske unge jenta Ane Knutsen boende hos seg som Åstas selskapsdame. 

De to norske kvinnene hygger seg, går på museer, leser for hverandre, går på forelesninger og har det hyggelig sammen. Ane arver en masse klær av Åsta som passer henne perfekt.  Åsta fikk aldri noen datter som kunne arve de fine klærne, som hun hadde samlet på, og synes det er fantastisk at Ane passer inn i dem.  

 Åsta Cooper , svartner det helt for en dag hun er på en  forelesning ved universitetet. Hun skjønte ikke hva dette var med en gang, men kom seg hjem. Det hadde vært et hjerneslag og hun mister sitt engelske språk. Heldigvis var det en logoped med navn Kowalsi i Warszawa, han hadde bodd i Norge en stund, og snakket Norsk. Han hjelper henne og kommer med tips om hva hun trenger å gjøre.

Det norske morsmålet var ikke skadet, men de engelske ordene kommer i ut helt feil, og hun har ikke kontroll på det språket mer. Hun som har behersket det i sitt lange ekteskap. Heldigvis har hun Ane å snakke med, men plutselig endres hennes forhold til Ane. Hun hygger seg mer sammen med mannen hennes, Thomas.

Åsta, blir sittende å mimre over barndommen i Asker, der foreldrene drev en forretning og hun som enebarn skulle overta der. En dag kom den en gutt som heter Nils og skulle jobbe der, en sommerferie. Det viser seg at han var halvbroren henne. Noe foreldrene hadde vært helt tause rundt.  

Barndommen og ungdommens tid, med islandshesten Frøya som hun var så glad å stelle og ri på. Mange minner dukker opp, fra den gang hun var unge og har preget livet hennes. For ikke å glemme den kvinnelige læreren Ranveig som lærte henne så mye om litteratur, en spennende og fantastisk fin del.

Hun fikk et vanskelig forhold til foreldrene sine etter det faren gjorde med forretningen. Moren prøvde hun å ha et forhold til, men hun er litt merkelig. Hun husker venninne hennes bedre enn, sin egen datteren og hva som skjedde med henne i barndommen. 

Åsta  flyttet til Oslo og fikk seg jobb på Tanum bokhandel, der hun traff Thomas som skulle bli hennes livsledsager.  Åsta hadde så mange drømmer, om å bli forfatter osv... De bodde rundt om i verden, men det kom ingen barn og det tok sin tid før Thomas ble for-fremmed, mange sorger og gleder over livet, familierelasjoner, savn, bokutgivelser og forventninger.

Det er svært mange minner som kommer opp, noe som gjør boka spennende, både de gode og vonde. Alle de litterære referansene er fine. For meg som i ungdomstiden bodde i Asker, gikk på Torstad Ungdomsskole og hadde venner på Høn, Vakås og rundt om i området, er det  kjent terreng å la tankene vandre tilbake til, på en varm og fin måte. 

En veldig god bok, om hvor tøft det kan være å ikke bli forstått etter et hjerneslag, når du ikke lenger kan snakker med din nærmeste og bli forstått. 


Cecilie Enger er en dyktig forfatter og hun skriver om så mange fine ulike temaer i bøken sine: link til de fem andre bøkene jeg har lest av henne.


Les gjerne Tine sin omtale av denne boka. 

Utgitt på Gyldendal 2023,192 sider.
 

søndag 15. januar 2023

"Det hvite kartet" av Cecilie Enger

 

 En sann historie om to banebrytende kvinner fra Haugesund

Bertha Torgersen, vokste opp Haugesund, i en fattig familie. Moren døde og faren giftet seg på nytt og det kom stadig nye søsken. Det var trangt både i huset og økonomisk. Da Bertha var 14 år jobbet hun to dager i uka i en kjøtt og pølse-forretning, og var skoleelev samtidig. 

Da Bertha skulle få ny kjole til konfirmasjon, skulle hun prøve kjolen og hente den. Der treffer Bertha ekspeditrisen Hanna Brummenæs som jobbet i Jacobsen sin forretning. Hanna var en ung kvinnen som kledde seg frekt med herre-hatt og frakk, og hun gjorde et voldsomt inntrykk på henne.

1884, Bertha har blitt 20 år, og  jobbet fremdeles i kjøtt og pølse- forretningen, da en kjøpmann fra Visnes på Karmøy kommer inn i forretningen. De prater og han, som heter Stange tilbyr henne jobb i sin forretning. Hun har en streng far, og det passet fint at Bertha flyttet hjemmefra, Hun tar den to timer lange båt-turen til Karmøy, der hun kommer i snakk med Jostein, han jobber på Visnes.  

Bertha trives som butikk-jente på Visnes, i et maskulint gruvesamfunn. Jostein og Bertha treffes, og de drar sammen til Bergen, der frir han. Hun er ikke klar og avviser tilbudet. Bertha har drømmer om Hanna og på et tegnekurs møter de igjen, de blir venner. 

Så begynner et spennende liv som virkelig var fantastisk og morsomt å høre om. Det var litt av en klassereise de to opplevde. De tok over (kjøpte) forretningen på Visnes, når Stange døde. Den fikk nytt navn "Brummenæs og Torgersen". De selger butikken og starter i Haugesund, med samme navn. Der går det veldig bra og de tjener godt. De bygde seg hus, og et stort  forretningsbygg i Strandgata, i Haugesund.

Hanna sier en dag: Skal vi kjøpe et skip? Det ble ikke bare et skip, men mange skip etter hvert. Det var ikke like enkelt å være kvinne og skipsredere i et mannsdominert miljø, men de drev det godt. Hanna var en sterk, handlings-bevisst og streng sjef. Hun var politisk og kjempet blant annet for stemmeretten for kvinner osv. Bertha var en som hold orden på økonomi og var mer følsom, men de skjuler privatlivet sitt som par. Bertha hadde et stort hjerte for unggutten Peder, som rørte meg. Bertha og Hanna opplevde mange oppturer og noen nedturer, særlig under de to verden-krigene. 

Jeg synes dette var en fin bok, levende og flott fortalt. Forfatteren har fine overganger og skildringer av tidsånd, lukt, fattigdom, moter, samfunnskritikk, lengsler osv. Boka handler om et lesbisk par og jeg synes det er fint at hun ikke har gravd seg ned i det deres følelsesliv for hverandre, men hva de fikk til sammen, i et mannsdominert samfunn. 

 Anbefales!

Hørt som lydbok fra Storytel, 7t. 18m. Utgitt på Gyldendal 2021

torsdag 14. september 2017

Enger Cecilie "Pust for meg"


Kan man tilgi seg selv for smertene man påfører andre i en ulykke?

Carla Ruud er en 60 år gammel dame som skal kjøre for å besøke sin mor på pleiehjemmet og bo i barndoms hjem i helgen. Hun er anestesilege av yrke og hadde egentlig lengtet etter en stille rolig alene bil tur hjem til Numedal. Det er en av hennes kollegaer som kjenner ei jente, Synne. Hun skal på en teatersamling samme sted og ber om å få sitte på og slik blir det.
Det er vinter og isete veg og i en sving mister Carla kontroll over bilen og de havner utenfor en skrens. Ulykken er et faktum og Carla kan ingen ting gjøre for Synne.

Dette er en historie om tre generasjoner kvinner og om å miste kontrollen over sitt eget liv.
Carla sin mor er på sykehjemmet, hun har hatt et strevsomt og lykkelig liv sammen med mannen sin og datteren Carla. De bodde på en liten gård og moren hadde sauer og andre dyr. Nå har hun blitt gammel og kommet på pleiehjemmet i bygda, der føler hun at hun er til bry, når hun ikke klarer seg selv og vet at dette er siste etappe.

Carla klarte ikke å redde Synne selv om hun var lege på ulykkesstedet. Hun prøvde så godt hun kunne, men det var lite å gjøre når man ikke har noe å hjelpe seg med på skadestedet.
Hun går i begravelsen, men snakker ikke med foreldrene. Hun føler seg skyldtunget og vil ikke stå frem som sjåføren. Hun sliter med hva som skjedde og at hun ikke var mer imøtekommende mot Synne.
 Jeg synes det er underlig at hun ikke tar kontakt og leverer tilbake Synnes dagbok og manus. Det er helt irrasjonelt. Hvorfor oppfører hun seg slik, hun som er vant til å takle alt?
Hun går tilbake på jobb og føler at hun blir vurdert av kollegaene og klarer ikke å roe ned pasientene på en naturlig måte slik hun gjorde før.
Hun tar permisjon fra jobben for å skrive en bok om anestesi og smertedemping.

Carla har også et merkelig forhold sin datter Ingrid som er 30 år. Hun bryr seg mer om henne enn sønnen Johannes. Hun tenker mye på henne og har store forventninger til henne. Når Ingrid treffer en mann og blir interessert i han og hans tenkning som ikke er helt lik hennes blir hun skeptisk og redd for Ingrid. Puste og farge seminar. Ler hun og er redd for å miste henne?

Dette ble en historie som sier mye om det fine forholdet Carla hadde til sine foreldre, minner, oppvekst, egne barn særlig Ingrid, men hun er jo helt avstumpet for at andre kan ha følelser.
Meget egosentrisk dame, som skal skrive om smerte som soning eller forsoning. Hun tør ikke bruke seg selv som eksempel,  hun hadde kjørt forsvarlig sa politiet.
Ok, hun angret på at hun hadde vært negativ til Synne og synes hun var irriterende påståelig og argumenterte for mye og at hun ble provosert over hennes uforutsigbarhet. Men hun som voksenperson burde handlet helt annerledes, mener jeg og lurer på om hun har mistet fotfestet, ...

Skyld over at hun har opplevd dette med Synne,  kommer hun ikke over. Boken avsluttes vakkert, voldsomt følelsesmessig og trist, men det er håp i fremtiden.
Det er en ettertenksom og velskrevet stille roman.








Lest av forfatteren, veldig bra!
Spilletid 5.42 min
Lydbokforlaget, utgitt 2017
Lånt på biblioteket


Jeg har lest andre bøker av henne og har blogget om dem, likte noen av de bedre enn denne boka:
Himmelstormeren- utgitt 2007
Kammerpiken - utgitt 2011
Mors gaver -utgitt 2013

Andre som har lest boka: Tine

lørdag 2. juli 2016

Enger Cesilie "Himmelstormeren"



Ellesif Wessel var en skikkelig foregangskvinne som fotograf, journalist,dikter, politiker og 
med et fascinerende pågangsmot, langt forut for sin tid  for likestilling og klassekamp....


Litt om:
Ellisif Wessel, født Müller 1866-1949,  var en helt spesiell kvinne fra et embetsmanns hjem, hun sjokkerte familien da hun  giftet seg med sin fetter Andreas, som hun traff i Kristiania hvor han utdannet seg til lege. Moren og familien likte ikke at hun giftet seg med Andreas og moren kom ikke i bryllupet deres og skrev aldri et ord til henne seinere.
Andreas og Ellisif  flyttet til Kirkenes og levde sitt engasjerte liv der. Andreas som distriktslege og ordfører etterhvert.  Man skulle tro at det var langt avgårde og fjernt fra alt som skjedde, men de fulgte med på alt og fikk virkelig føle på kroppen at de var sentrale i samfunnet.
Ellisiv kunne som legefrue blitt en som bare slappet av og levde det borgerlige livet. Hun gikk isteden ut og støttet arbeiderne og samenes sak i Sør -Varanger Overklassekvinnen sto på barrikadene for rallarer og gruveslusker. Hun var en glødende revolusjonær kvinne som sto på arbeidernes side og ledet fagforeningsarbeidet i dens spede begynnelse. Lærte seg russisk og oversatte Lenins skrifter og bøker til norsk. Hun korresponderte med han også. Johan Falkberget støtte henne i sitt arbeid, hun skrev i mange aviser og gav ut flere diktsamlinger.

Om boka: 
Boka startet med at lille Johan Penta løper for å få hjelp av legen, for moren har blødd i tre dager. Faren er taus og sier bare "Hun blør seg ihjel". Jakobine Penta er 29 eller 30 år og venter sitt fjerde barn. Moren dør, piken er liten og svak. Ellisif prøver å gi det bryst, men barnet er ikke sterk nok,det dør. Dette gjorde et sterkt inntrykk på Ellisif og familien Penta ble som en familie for henne, som hun hjalp når de hadde det trangt. Dette var en fin intro i boka, til hva som skjedde videre og hvilke valg hun tok.

Vi hører at faren er lege og Ellisif er en interessert liten jente som prøver å få med seg så mye som mulig alt fra barnsbein av ang. legekunsten. Hun så tidlig det store klasseskillet i Norge, hvor fattige ikke hadde noen kunnskap om renhold og kosthold, ei heller penger til riktig kosthold. Hun registrerte hvordan ugifte kvinner som fikk barn ble oppfattet i samfunnet og hvilke muligheter de hadde.
Når hun seinere drar til Kristiania for å ta middelskolen og er en av de første kvinnene som tar eksamen.
Hun drar på møter med Gina Krogh og kvinnesakskvinner "Hva er kvinnelig?"   

Kvinnen over er Barbara Erlington Arbuthnott (1822- 1904) hun var en rik engelsk dame som Ellisif og fam ble kjent med når de bodde i Sunndalen. Hun var skilt for 3.gang, gikk konkurs og eiendommen gikk på tvangsauksjon, men bygdefolket hjalp henne med hus, mat osv. Av henne lærte Ellisif å fotografere. 

Andreas og Ellisif (19år) gifter seg i 1886 og flytter til Kirkenes. Å fotografere kom til nytte når de flyttet dit. Hun skaffet seg fotoutstyr i 1895. Her er det mannen Andras som kommer hjem fra legebesøk. Hun fotograferte og dokumenterer livet, fattigdommen, folk, klær, politiske møter osv.  i Kirkenes og områdene rundt.
   
Ellisif får en sønn, han dør i fødselen og får ikke gravlegges på kirkegården men utenfor. Da begynner hun å tvile på gud "er det guds vilje at sønnen min dør?". Hun blir en tviler og tar avstand fra kristendommen. Etter å ha gravlagt tre dødfødte får de endelig sønnen Peter Jan. De liker livet og vinteren i Finnmark.

Andreas blir syk, får tuberkulose og reiser til Kristiania. Peter Jan blir bare 11mnd før han også dør av den sykdommen. Da går Ellisif inn i en depresjon og vil ikke forlate graven hans. Sorgen over barna hun mistet og mistro heten mot henne, sorgen og tvilen på det religiøse blir voldsom.

Det kommer en hjelpeprest, sier ikke alt ..... men mannen hennes ble frisk og kom hjem.
Andreas og  Ellisif Wessel var ofte med sin mann når han dro på pasient besøk/hjelp. Hun trådde til og var hans store støtte.

Fantastiske beskrivelser og fortellinger fra alle konfliktene som var der oppe med hval  og sel osv.
Mange mennesker kommer for å jobbe i  bergverksindustrien.
1904 er det uår og da er det sulte og det er elendighet over alt. Ellisif sint for at det står om moter i avisa når folk dør som fluer av skjørbuk her nord. Det er for store kontraster de må gjøre noe. Andreas går inn i politikken og  Ellisif skriver og dokumenterer med foto til aviser.
1905 og Arbeiderbevegelsen kommer i sving etter at Adam Egede Nielsen forteller om dette.fagforeningen Nordens klippe dannes. De blir sosialister og hun lærer seg russisk. Hjemmet deres blir et møtested, ikke for det religiøse, men politisk møter.

I 1907 latterliggjør Ellisif kirken i en tale og det fører til mye ubehag, venner snur ryggen til henne.Hun fortsetter sitt illegale arbeid og oversetter. Doktorfrua som støtter rallaren osv Hun treffer Lenin i Sveits.
13 desember 1913 skriver hun en artikkel som oppleves som sjikanerende og nektes innlegg i avisene. Hun må i rettssak.
Boka er spennende komponert og hva som er 100% rett og hva som er romanen skal jeg prøve å finne ut av.


En gripende roman og en fascinerende kvinne. Jeg syns jeg ser henne for meg på sykkel til og fra besøk og møter. Hun ville være seg selv og gikk med kortklippet hår og røkte sigaretter.  Ellisif var elsket av alle de fattige/dårligst stilte som trengte hennes hjelp, med mat og klær når det var nødvendig eller trøst.Kampen for rettferdighet var hennes høye mål og hun brydde seg ikke om at overklassen baksnakket henne.
Hun var skikkelig Himmelstormende det skal være sikkert!
Dette var en smakebit.

Anbefales på det varmeste!

Forfatteren  fikk klassekampens kulturpris for denne boka i 2007, utgivelsesåret.
Lest av forfatteren selv, og lydboka kom ut i 2008
Spilletid 10. 35 min
Biografi i roman form, lånt på biblioteket.

Hun gav  ut flere diktsamlinger og  her finnes flere av hennes tekster : Her



Hun er en kvinne jeg har tenkt lenge på som bør med i mitt prosjekt: kvinneskikkelser som jeg jobber med

Så, denne boka av Steinar Wikan skal leses i løpet av sommeren. NB: Alle bildene over er tatt fra den boka.

Så, omtale av denne boka som kom ut i 2008. Det står bakpå at den er et dypt pløyende forsknings arbeid, med ukjent materiell. Spennende!

Den blir drivhusboka min i sommer. Der har jeg tid til å sitte å fordype meg og undre over hvordan hun skal visualiseres i et smykke.
Gleder meg!








torsdag 26. juni 2014

Enger Cecilie "Mors gaver"


En bok som hadde så mange paralleller til mine opplevelser..

Historien starter med ryddingen av mors hus. Moren har fått Alzheimer og hun døde ikke før et par år etter. Ryddingen var så likt mine opplevelser fra den gang vi tømte vårt barndomshjem på Nesøya. Alle tankene og minnene som hun så vakkert beskriver om tømmingen av barndomshjemmet, mens andre bare vill bli ferdig. Det var bare så tett opptil mine opplevelser at det var nesten skummelt.(Vi var 5søsken og hadde en fin opplevelse av dette). Hvordan hun opplevde å ligge på rommet sitt og undre over livet etter at huset var tømt, den opplevelsen gjorde jeg også, siste natten i huset med møbler. ......

Cecilie skrive så vakkert om gavene som moren sirlig har notert og forteller små historier innimellom, hvor vi hører om feks: slektningene som dro til Amerika for å tjene penger for å kjøpe igjen gården, men mistet alt 1920 åra. Og om  faren som kom fra den rike familien i Ålesund, og Rønneberg huset som måtte rives.
Hvordan været var de ulike årene og hva som var mote/inn og drive med. Mange fine og sjarmerende/onde episoder får vi høre om. Om moren som var en radikal kvinnesaks kvinne som var gift med Finn, direktøren.......utrolig mange flotte historier........ dette må man høre/lese selv.

Denne boka, som jeg hørte på lydbok gikk i ett etter at jeg satt den på. Det var som å gå inn i min ungdomstid og nære tid. Der hun forteller om gartneriene på Høn som nå lå til forfall, der jeg jobbet som ungdomsskoleelev og satte tulipaner i kassevis hver høst. Så nært, men allikevel med en del år imellom oss siden jeg er født i -55 og hun i -63.

Flere paralleller: 
Mitt foreldrehjem lå bare noen kilometer fra Cecilies mor sitt hus på Høn og begge var på samme behandlings sted Bråseth i 2010. Mor var også der da og døde der i 2010, men hun hadde kreft og det var et fint sted å være med flinke ansvarsfulle folk. Alle disse stedene er i Asker utenfor Oslo.

Det som er det morsomme er at Cecilie fant gavelistene og jeg fant alle dagbøkene til onkelen min, når vi ryddet huset. Det var disse dagbøkene og alle tegnebøkene etter pappa som var grunnen til at jeg startet for fult med denne bloggen. Det var egentlig ment bare for at søsknene mine kunne lese og se alt jeg ryddet i, som nå ligger ute under Kleppan historie her på bloggen.

Cecilie som beskriver gamle læreren min fra Torstad ungdomsskole (forfatteren) Dag Skogheim, som en nytenkende rabiat. Han var en fantastisk lærer som imponerte meg og fikk meg til å undres over mange ting her i livet, en lærer man aldri glemmer.

OY! for en nær og fantastisk bok. Moren hennes var som min mor, engasjert, aktiv i alt og hvor familien var den som til syvende og sist sto i sentrum for henne.
Jeg behøver ikke å si at denne boka rørt meg, for det har man allerede skjønt!

Lest av forfatteren selv, meget bra!
Spilletid 5.46.12
Utgitt på lydbokforlaget i 2013


torsdag 1. mars 2012

Enger Cecilie "Kammerpiken"


En morsom roman om å elske tekstiler og om viktige valg i sitt liv.

Historien er om Hilda Cooper som kom til Oslo i 1926 fra England, da ble hun  kammerpike for dronning Maud. Vi hører om hennes ekstreme kjærlighet for å holde orden på Mauds garderobe, noe jeg som synes er spennende kulturhistorisk å høre om. Jeg synes jeg ser for meg kjolene og må nok ta en tur opp i Kunstindustrimuseet enda en gang for å studere dem nøye.
Vi hører jo naturligvis om de kongelige også, men det er ikke jeg så opptatt av. Etikettene og hvordan de medmenneskelig behandlet hverandre synes jeg er mer interessant.

Hun velger bort kjærligheten fremfor sitt liv som tjener eller kammerpike som det heter. Det er trange tider i Oslo med demonstrasjoner i de harde tredve åra, og mange mente at kvinner bør være hjemme slik at menn får jobbe osv, bra tidsbeskrivelser fra krigens dager og andre skandaler.

Hun føler at hun er den som står Maud nærmest, men allikevel er det et hierarkisk samfunn innen for slottets vegger. Hun ble værende på slottet helt frem til sin død. Boka starter og avslutter med oppussingen av slottet i Oslo i 1991.

Det er hennes fantastiske lidenskap jeg synes er mest spennende, og er absolutt verd å lese for å se historien fra en kammerpikes vinkel.

Spilletid 6t34min lest av Gisken Armand