Viser innlegg med etiketten Linde Heidi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Linde Heidi. Vis alle innlegg

torsdag 25. januar 2018

Linde Heidi "Talte dager"



Livet er og blir aldri slik man tror, eller forventer....eller?

Kaja er en 16 åring i voldsom opposisjon til mora si, Liv Karin. Kaja bor på hybel i ukedagene og moren vil lage en god frokost med rundstykker og kakao til datteren sin slik at hun har noe å gå på den lange bussturen over fjellet til Voss og skoledagen der. Kaja er bare sur og misfornøyd med alt moren gjør og hvordan hun oppfører seg og ser ut. De skilles i en kald ordveksling!
 "Du trenger ikke komme tilbake", sier mora og Kaja svarer"Hvorfor skulle jeg gidde å komme tilbake hit". Så går Kaja...

Den nye legen Jonas kommer og skal jobbe på legesenteret i Vik og leie hos Liv Karin og Magnar. Han har akkurat brutt med kjæresten og forlater henne og Oslo etter noe han opplevde som et fatalt feilgrep han hadde gjort på legevakta.
Jonas kommer inn til Vik i Sogn med ferga og ser at det har skjedde ei ulykke der, han vil hjelpe til. Ingeborg, sier det ikke er nødvendig, hun kan dette. Den skadde er Ivan som er en fange som skulle fraktes et annet sted. Sykebilen kommer og tar hånd om Ivan.

Ingeborg blir flau når hun ser Jonas i legeuniform på legekontoret og ber om unnskyldning for avvisningen mot han, hun viste jo ikke at han var lege. Ingeborg er 25 år og har bodd hjemmefra i mange år, nå er hun student og skal forske på innsattes tilværelse i fengselet.  Hun har ikke noe godt forhold til moren sin og faren er nylig død, hun er litt skjør.

Ivan er fra gamle Jugoslavia og har opplevd mye i sitt korte liv, han er stadig på kant med loven og stoler ikke på noen. Han sitter inne for ran denne gangen.

Kaja er innom legekontoret og Jonas snakket med henne, hun dro ikke til skolen den dagen hun og moren kranglet. Hun har helt andre problemer…..
Lykke er ei jente som ikke får vite hvem faren sin er av moren sin, men så finner hun det ut på egenhånd, og går i bestemorens begravelse.
Liv Karin og Magnar har et kjedelig ekteskap, men de har tre barn sammen så de holder ut, men Magnar har noen løgner som kommer frem og som endrer noe vesentlig.

Her er det utrolig mange navn og historier flettet inn i hverandre, men alt har en sammenheng, til slutt!
Hvor god kan man være mot sine barn, slik Liv Karin er mot sine barn og hun er godt likt som lærer. Magnar som ikke var åpen mot sin kone, kan man tolerer alt?
Ivan som har traumatiske opplevelser bak seg, men forsetter å drive på helt ubarmhjertig og egosentrisk i sine valg. Da han var i syke-senga opplevde jeg han som så sårbar og grei, sykepleieren hadde tillit til han. Hvordan kan man oppføre seg slik? Ja, man kan undre seg!

Jeg likte Heidi Linde sin bok "Norsk sokkel" veldig godt. Denne falt litt igjennom og ble en slik, tja, ja, bok!

Hun skriver bra, fin flyt og gode formuleringer, men den fanget  meg ikke helt, denne gangen. Det var så mange navn og detaljer så jeg måtte starte flere ganger for å få med meg alt i starten.

Utgitt på Gyldendal
2017, 285 sider
Lese eksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine og Medbokogpalett

tirsdag 1. september 2015

Linde Heidi " Norsk sokkel"


Seks historier som er bundet i sammen rundt tre søstre og deres familiers liv i dagens samfunn.

Ragnhild, bor på Lillehammer er første forteller i denne spesielle romanen. Hun er gift med Trond og de  har to barn Synnøve og Trond Espen. De er nå voksne og flyttet ut, men vi får i Ragnhild sin historie et innblikk i ekteskapet med Trond som har alkehol problemer. Han har reist til Oslo for å bli tørrlagt og for å få hjelp med sitt problem. En skam som Ragnhild ikke helt takler og hvordan Ragnhild har prøvd å skjule dette for sine barn at faren drakk i alle år. Synnøve, datteren nå tar avstand fra moren  fordi hun mener og synes hun har løyet for henne i oppveksten ved ikke å være ærlig ovenfor dem om dette problemet. Hun tar sine to barn med til klinikken og besøker faren, noe Ragnhild blir sjokkert over. 
Sønnen Trond Espen er sint på henne fordi hun har tatt livet av den gamle hunden Cilla uten at han fikk sagt farvel til henne. Det topper seg for Ragnhild som har prøvd i alle år og vært limet som holdt familien isammen. Hun velger å dra på besøk til sin mannTrond, tilslutt.
En rørende vakker fortelling synes jeg Ragnhild klarer å få frem i denne historien.

Svigersønnene Kristian sin fortelling synes jeg blir litt for navlebeskuende og kjedelig. Det er hverdagslig ting han sliter med det er greit, men det fenger ikke på samme måten som Ragnhilds fortelling. Det blir litt for mye lapskaus for å holde meg til uttalelser i boka.

I Trondheim bor Ragnhild sin søster Marit, som er fostermor til Nadia 7år og Bror. De venter spente på at mor skal komme på besøk til dem hos Marit og Rune. Moren har fått permisjon fra fengselet og det forberedes til gjensyn, samtidig som vi hører om problemene de har hatt. Nadia er åpen mot alle om at mor sitter inne og takler det, men takler hun alle de vanskelige situasjonene og utryggheten hun har opplevd i sammen med mor når de møtes igjen?

Aslaug er også Ragnhilds søster og hennes man Gunnar på 68 år har en mor i Sogndal. Han er enebarn og sliter med ansvaret om hvordan hun har det og ansvaret han har for henne. Gunnar synes ikke hun klarer å bo alene hjemme mer, men kan hun få en sykehjemsplass?.
Får han vite hvem som er den egentlige faren hans, når moren sitter der med bildene fra krigen. Var han en tysker, slik han ble ertet med som liten?

Tale er samboer med Roar og hun har tatt med seg sin venninne Renate til syden, fordi kjæresten har skilt lag med henne og bare er bare deprimert og sur. Tale jobber i Nav og hun synes synd på alle, ufffff...... Dette blir litt for mye omstendelige historier som jeg synes ikke passer inn med de andre historiene i boka på en måte. Jeg skjønner at hun er prototypen på den oppofrende kvinnen, men hvorfor er hun elskerinnen til Trond Espen da???

Den siste historien i boka er nydelig om Vera og Kai, denne kunne blitt en roman i seg selv, fantastisk gripende historie som skjærer langt inn i hjerte røttene.Den sier jeg ingen ting om, for det kan du lese selv....

Absolutt en bok man bør les, fordi den tar opp mye sosialrealistiske i dagsaktuell tematikk som man bør tenke over. Det er veldig mye bra!
Jeg likte fire av historiene veldig godt og de var spennende, godt skrevet og komponert. Morsomt konsept synes jeg boka var, men de to historiene som jeg ikke likte kunne bare hatt noen grep, så hadde de også falt på plass i mitt hode.(Litt kritisk kanskje)

Boka har 293 sider
Utgitt august, 2015 på Gyldendal Norsk Forlag
Takk for leseeksemplar.