Hans Børli, sine samlede dikt fra 1988
Det er to Hedmarkinger som har jubileumsår-100år i år. Det er
Hans Børli og Vidar Sandbeck. En prisbelønnet dikter er temaet i Dikt-lesesirkelen denne mnd.
Helt siden jeg hørte Asbjørn
Bakke sin flotte og ærlige biografi om Erik Bye, på lydbok vist at det var Børli jeg
vil ta tak i som prisbelønnet dikter. I boka forteller Erik Bye om det
gode vennskapet og den flotte tonen de to hadde sammen, både jobb relatert og
som gode venner. Hans Børli ble en kjent norsk lyriker spesielt gjennom radioen
og programmer som Søndagsposten og Ønskediktet.
VI EIER SKOGENE
Jeg har aldri eid et tre.
Ingen av mitt folk
har noensinne eid et tre-
skjønt slektens livs-sti slynger seg
over århundrers blå høgder
av skog.
Skog i storm,
skog i stille -
skog, skog, skog,
alle år
Mitt folk
var alltid et fattig folk
Alltid.
Barn av livets
harde jernnetter.
Fremmede menn eier trærne,
og jorda,
steinrøys-jorda
som mine fedre ryddet
i lyset fra månens løkt.
Ingen av mitt folk
har noensinne eid et tre.
Likevel eier vi skogene
med blodets røde rett.
Rike mann,
du med bil og bankbok
og aksjer i Borregaard:
du kan kjøpe tusen mål med skog
og tusen til,
men solefallet kan du ikke kjøpe
og ikke suset av vinden
og ikke gleden ved å gå heimover
når røslyngen blømmer langs stien-
Nei, vi eier skogene,
slik barnet eier sin mor.
Jeg har alltid vært veldig glad
i Børli sine dikt. Dette diktet har jeg jobbet med flere ganger i studietiden,
på media-linja hvor jeg visualiserte dette med foto og på dramalinja hvor jeg
dramatiserte diktet. Derfor valgte jeg akkurat dette diktet!
Denne diktsamlingen er dikt fra
ulike diktsamlinger han har utgitt, men samlet under ulike temaer/ tematisk
beslekta dikt:
Skogsarbeiderliv, Jeg er den
laveste, Samtid, Ensomme er vi, Fangenskap, For jeg tror på jordens nødtørftige
ting, Det stumme språk, En morgen skal skoddene fjernes, Kunsten og livet,
Døden, Minner.
Denne diktsamlingen ble utgitt
av Bokklubbens Lyrikkvenner i 1988, den gang Hans Børli ble 70 år.
Veldig mange tenker bare på
Børli som skogens dikter, men han har skrevet utrolig mye mer enn det. Han var
politisk opptatt (noe diktet over er et viktig dokument om), musikk interessert
og han dikt handler veldig mye om alle drømmene han hadde i seg. Reise og se
andre land, lytte til andre stemmer og høre annen musikk. Tenk å kunne se noe
annet oppleve noe annet enn slitet i skogen...
Skal man kort oppsummere Børli
er det hans virkemidler i diktene som ofte fenger oss, det er de sterke
motsetninger og kontraster han setter opp mot hverandre. Han var en fattiggutt
fra skogfylket og øksa, spaden og felle spettet som ble inntekta hans fra han
var en ung gutt, noe diktet over sier mye om, hans solidaritet med de små i
samfunnet.
Ironien bruker han også ofte
for å vise sin forakt for det statiske og hvor likeglade vi er blitt i
samfunnet, hvor opptatte vi er av fjernsynsskjermen og nyheter som vi lytter
til, men nesten ikke bryr oss om. Dette skildrer han veldig bra, det moderne
mennesket sitt liv og virke i et bildespråk som vekker ettertanke.
Hedmark sin store poet som
vi i år minnes med et stort landsomfattende jubileum. Det er100 år siden han
ble født. Tømmerhoggeren som hatet vinteren med all snøen og kulden, men ikke
skogen. Han hører med til den første etterkrigsgenerasjonen i norsk
lyrikk.
Det er mange arrangementer i forbindelse med Hans Børli jubileet:
Her kan du sjekke om det er noe som passer for deg!
Det 1.ste var åpningen på kunstbanken, der var jeg på lørdag 26 mai:
GRANSPRÅKET - Hans Børli 100år, utstilling på Kunstbanken, Hamar.
Det er seks kunstnere: Tore Hansen, Hanne Borchgrevink, Johannes
Borchgrevink Hansen,
Hans Kristian Borchgrevink
Hansen, Ellen Henriette Suhrke og Marthe Karen Kampen.
Kunstnerne representerer to
generasjoner kunstnere, ut fra sitt eget kunstneriske ståsted går de i dialog
med Børli sitt forfatterskap.
Alle bor i Sørfylket i Hedmark,
der Hans Børli virket og levde
Les mer om hvem de er på Kunstbanken
sin hjemmeside
Noen bilder fra utstillingsåpningen:
Johannes Borchgrevink Hansen, har en hel vegg med tre og linosnitt
Tore Hansen tegner/maler skog i alle varianter
Hans Kristian Borchgrevink Hansen hadde lokalene i kjelleren.
der var det utrolig mye forskjellig å undre seg over.
der var det utrolig mye forskjellig å undre seg over.
Hanne Borchgrevink, hadde en hel vegg med tresnitt
Marthe Karen Kampen, hadde malerier og skulpturer av treverk i lille sal.
Ellen Henriette Suhrke , hadde foto og en film om sitkagrana, som er i ferd med å få overtaket på naturen mange steder både i Norge og på Island har den blitt en plage. Hun viser en video som dokumenterer at nå er det gjort tiltak for og fjernet den mange steder.
Anne Marit Jacobsen og Sinika Langeland hadde et flott underholdningsbidrag
De hadde en konsertforestilling seinere på kvelden og skal ha den flere steder i løpet av året-
Mye skjer så ta en titt på dette programmet, det skal være mange steder:
Dette er en skulptur som broren min Svein-Tore Kleppan har laget av Hans Børli. Det øverste bilde er hentet fra Eventlista, og det er slik den står i Eidskog .
Den jeg viser ved siden av i hvitt er gips er original modellen som var med på utstillingen vi søsknene Kleppan hadde på Sveinhaug, Ringsaker i fjor sommer.
Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]Fakta lånt fra Wikipedia
- 1951 – Aschehougs jubileumspris
- 1962 – Sarpsborgprisen
- 1963 – Gunnar Larsens Minnepris
- 1963 – Eidskog kommunes hedersgave
- 1964 – Glåmdalens kulturpris
- 1965 – Dagbladets lyrikkpris
- 1965 – Eidskog kommunes hedersgave
- 1970 – Kritikerprisen
- 1972 – Nominert til Nordisk råds litteraturpris for diktsamlingen Isfuglen
- 1972 – Språklig samlings litteraturpris
- 1972 – Doblougprisen
- 1974 – Mads Wiel Nygaards legat
- 1977 – Ønskedikt-prisen
- 1978 – Eidskog kommunes kulturpris
- 1982 – Fritt Ords honnør
- 1982 – Arbeidern Forlags kulturpris
- 1984 – Fylkeslaget Vardens pris
- 1984 – Hedmark fylkeskommunes kulturpris
- 1986 – Hedersmedlem i Skogbruksforeningen
- Deltagermedaljen for krigsinnsats i 1940
- Krigspensjon for grenselosvirksomhet under andre verdenskrig
