Viser innlegg med etiketten Stridsberg Sara. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Stridsberg Sara. Vis alle innlegg

lørdag 22. januar 2022

"Hunter i Huskvarna" av Sara Stridsberg

           


         Samling med 11 noveller.

Nå har jeg drømt meg vekk og lyttet til en eller noveller hver dag. Disse små novellene sier så mye så man må la de få bli fordøyd. Sara Stridsberg skriver så spesielt at man må ha tid mellom hver novelle.  Jeg lånet boka på biblioteket, men måtte dessverre lever den tilbake, det var syn for jeg liker å se hennes tekster også.

1. Handler om barndomsopplevelser man aldri helt vil legge bak seg, fordi det har blitt noe av det viktigste i livet, og bygget egen identitet på. Hunter var en svært spesiell gutt, lekekameraten og hennes gode venn. Moren var død og faren satt som regel utenfor bedehuset. Vi lekte på det tomme hospitalet, der hadde Hunter mange hunder på et rom, kanskje opptil 10 stk. En gang var det en av hundene som så ut som en ulv, etter det så jeg ikke Hunter mer. Hvor er Hunter? Noen ringte til politiet, det var ingen i leiligheten? Jeg ble værende på det lille stedet. Foreldrene mine, - ateistene flyttet. Jeg besøkte graven til Hunter sin far, det var alltid blomster der, kanskje en dag kom Hunter også. (kan minne om deler av Beckomberga)

 2. Oppvekst hos besteforeldre, en bestemor som drakk, en morfar som var alt for henne og en mor som var besatt av å svømme. Da mor var liten hadde hun og bestefaren vært inne i en død blå-hvalkropp den var spent opp, så de kunne vandrer rundt i den, stor som en sal. Hun og morfar var som ute i verdensrommet, lukten og opplevelsen. Hadde den helbredende kraft?  Hun ville se den en gang til, morfar trodde hun hadde rømt. Moren som elsket å svømme langt og lenge, halvt sjøvesen. Historien om: Gutten som bodde med hvalene, ingen trodde han og han ble innlagt på psykiatrisk sykehus. (minner om Happy Sally

3. Vi er i USA og merkelige ting skjer. Robin og Hazel skal dra for å møte faren sin Bill. Hvordan skal vi kjenne han igjen, spør de? Han bodde i et stort hus sammen med "dogene" de unge italienere. Han spurte etter moren Lana, men snakket ikke med ungene sine. Han stenget seg inne med dogene og så på videofilmer.  Faye, drepte Hazel, og moren gikk helt til grunne. En dag fant de faren død, da ler moren. Robin arvet en del penger og kjøpte hus til moren og seg selv. Robin savnet Hazel, en bunnløs sorg og han oppsøker Faye i fengselet, og så henne gjennom vinduet når hun fikk sin straff. (kan minne om Darling River) 

4. Victoria-vannlinjene: Evelina, datteren til presten. Hun fortalte hjemme alt hva vi gjorde sammen. Hun fikk bank/juling av faren/presten. Vi var verdens beste venninner, der inne i Victoria-vannliljene. Trodde du at du hadde Jesu barnet i magen?

5. Tre søstre: Ser for meg Sigøynere som får skjels ord slengt etter seg, der de flytter sammen med faren og et gammelt piano på kjerra. Denne fortellingen fikk meg til å se mange bilder i hodet mitt. Hadde jeg vært malerinne skulle jeg ha malt dem, i flotte farger. (kan minne om Darling River) 

6. American Hotel: Vladimir fotograferer enslige kvinner. Jeg flytter inn hos han som kalte meg Carter. Moren hennes dør, uten dramatikk. Dramatikk blir det i Carter sitt liv, med datteren. En merkelig historie.

7. Sjøhelten: Han, politimannen var forelsket i meg og ville forlate familien med kone og fire barn, for å bli sammen med meg.  Jeg hadde jobbet i en butikk, men hadde fått sparken fordi jeg frarådet folk til å kjøpe de stygge tingene. Nå jobber jeg i en bar, der den fallende skjønnhetsdronningen kommer hver dag.

8. Et par er på tur til Agadir, hun med brorens parykk på hodet, og finner en død katt som hun tar med seg hjem. De kommer hjem og det ligger det et brev om invitasjon. Er det Nobel akademiet hun skriver om. De sover, drikker og det viktigste er å ta seg ut i riktige klær og ha viktige vesker når de har møter. For ikke å glemme portrettmaleren som lager et blankt og diffust portrett. Veldig surrealistisk, og merkelig. Jeg husker bråket som var rund denne komiteen og at hun trakk seg. Denne ble en litt for merkelig historie for meg, og særlig om det var for å henge ut Nobel- medlemmene, som sløve, festglade, gamle og sære folk. Men kanskje hun har rett, ikke vet jeg. 

9. Psykoanalytikeren som hadde mange ideer. Han synes at hun burde prøve seg på Bud ismen eller Hinduismen og heller tenke over livet etter dette og evigheten. De har et merkelig forhold. Liker han henne eller datterens in best? Etter syv år avslutter de forholdet, som klient og psykoterapeut. En litt tankevekkende fortelling om meninger og forhold. 

10. Vi var rovdyr: Jenta som er sammen med faren sin, i bilen. En dag er det ei lita jente i bilen, Johnny. De ble plutselig tre i bilen. Hun er søsteren din sier faren min. Bilen er deres er oppholdsrom og liv. Kom Blanche og hentet Johnny? Jeg så henne aldri mer.. Veiene var deres liv. Denne boka har mange likhetstrekk med Lo i Darling River med mix av: Lolita. av Vladimir Nabokav. 

 11. Skogås: et sted i Sverige. Barndomsminner og ungdomsminner blafrer forbi i minnet hennes. Om lillesøsteren, faren på psykiatrisk sykehus og alle som var døde. De hadde elsket å være i Zoo butikken. og de vonde opplevelsene som blotteren på toget, som hun så over alt. Og mange andre minner.

Jeg liker Sara Stridsberg sin skrivestil, det er som om ting flyter et sted mellom drøm og virkelighet. Jeg tror enten liker man hennes skriving, eller så skjønner man ikke skrive stilen hennes. Den er så sår og merkelig, den tar tid. 

Dette ble en liten oppramsing av hver novelle, slik måtte det bare bli.  

Lånt på Book Bites 6 timer.


lørdag 27. november 2021

"Happy Sally" av Sara Stridsberg



Boka bygger på Sally Bauer, kanalsvømmer og svømmedronning bragder.

 Svenske Sally Bauer (wikipedia) var den første skandinaviske kvinne som svømmer over den engelske kanalen i 1939. Året før i 1938 svømte hun over Kattegat på 17 t. 5min, og bare åtte  dager seinere svømte hun over Ålandshavet på 13t. og 6 min. Det var hennes drøm å svømme over den engelske kanal, og slå legenden Gertrud Ederle sin rekord fra 1926. 500 personer hadde prøvd å gjennomføre dette, men bare 15 hadde klart det. Sally klarte det i 1939 på 15t og 22min, og slo sin egen rekord i 1951, med 14t og 40 min.

I denne historien er det tre kvinner stemmer som forteller: Sally, Ellen og datteren til Ellen. Historiene veksles hele tiden mellom dem, og har noen likhetstrekk. Like på en måte, men svært ulike på en annen måte.

Vi møter Sally som svømt veldig mange lange distanser. Hva hun tenkte er bare fantasi her i boka. Vi hører om hennes privatliv sammen med venninnene Carla og Marguerite. Særlig om sist nevnte som hun hadde et spesielt forhold til.  Historien fra 1930 tallet er ganske så annerledes enn, de to andre kvinnenes historier. Det er Ellen som i 1983 som vil prøve å gjenta bragdene som forbildet Sally hadde gjort.

Vi hører en del om hvordan det er, hvordan Sally smører seg inn, kuldestrømninger på vegen, og Marguerite som ventet på henne. Pulsen var normal, når hun kom på land som det første menneske som har svømt mellom Finland og Sverige. Ingen ville satse på henne, men så møtte hun redaktøren Eidmark, han ville sats på kanalsvømmingen. Marguerite ble sjalu og møtte ikke opp da hun kom i land. Jeg skal svømme over den engelske kanalen for Marguerite. Hun gir meg energi, hvem ville jeg vært uten Marguerite. Her er det både dramatikk og kjærlighet som man skjønner 

Ellen hadde mann og barn, hun var besatt av tanken på å klare å svømme over kanalen fra Dover til Calais i Frankrike. Sally Bauer var hennes store forbilde. Hun hadde inngått et forlik med mannen sin Victor, om at hvis hun klarte målet sitt, skulle hun få fortsette å svømme. Men. om hun tapte skulle hun bli med Victor og barna på hans drømmeseilas til Amerika, over Atlanterhavet. 

Ellens datter sitter i Dover i 2001 og minnes morens sommer hvor hun øvde seg. Dette er skrevet som dagboksnotater og forteller om datteren som er 12 år og må passe på broren sin H. på 5 år. Hun forteller om morens drømmer og hvordan de har det der, mens de venter på moren som er ute og svømmer. Alle minner om moren; Du leste bare om Sally, jeg vil at du skal lese til meg, sier hun. En mor som var besatt av Sally, og barna var til bry.  

Atlanterhavsreisen, det er ikke morsomt sier barna. Det er ikke mange som våger å reise slik, sier Victor. Må vi til Amerika, spør H. for han skjønner ikke helt hva det handler om.  Dere vet ikke hva dere vil, sier Victor. Reisen er viktig ikke målet, sier Victor.  Det er jeg som må passe på H. i båten, han leker med dukkene. Er dere sultne spør Viktor, maten er klar. Vi har vår egen fisk sier H. i supermannkostyme, han lar seg fange av Victor. H. går alltid med flytevest. Etter at du forsvant våger jeg ikke å svømme bort fra båten. Victor er helt bortreist i hodet og har nok sine tanker og sloss med. Jeg røyker og er bare 12-13 år, mens H. er bare 5år. Mamma, hvor og når kommer hun, spør H. Han søker voksenkontakt med alle, og skjønner svært lite av hva som skjer. Han er et barn, som en ungdom må ta seg av, og de finner på mye farlig sammen. Faren bryr seg ikke om noe, men H. får ikke ta med seg katten hjem fra Marokko. 

Dette er Sara Stridsbergs debutroman. En fantasi om to kvinner som har en tanke i hodet, å nå målet sitt. Kan man som mor satse alt på egen lykke, og lå barna passe seg selv? 

Dette var en bok i tydelig Sara Stridsberg stil, den har ingen lineær fortelling, men hopper mellom tre kvinners fortellinger. Den er spennende og litt utfordrende å lese. Absolutt verd å lese!

Jeg begynte å høre denne boka som lydbok, men fikk ingen sammenheng, det var så mye frem og tilbake mellom de tre stemmene, i boka. Så denne gangen måtte jeg lese boka som var tydelig merket med sted, dato og lett å skjønne.

utgitt på Aschehoug 2004, 197 sider 


mandag 17. juni 2019

Stridsberg Sara "Drømmefakultetet"




 

Whooooo, for en bok!

Sara Stridsberg sin tekst må man se visuelt, men å høre Petronella Barker lese er en fantastisk opplevelse, som må nytes! Så denne gangen ble det begge det også dobbelt opp, bok og lytting.
Med en gang man setter på denne lydboka er man i et annet univers, man glemmer alt og konsentrer seg kun om å følge fortellingen, den er så gripende og uvanlig at man glemmer tid og sted (jeg har stått og malt hus, så tiden fløy avgårde). 

Valerie Solanas har vært en virkelig kvinne som har levd, hun er den boka handler om, men det er ikke en biografisk bok om hennes liv, den bygger kun på litt fakta som stemmer med Wikipedia. Alt annet er fiksjon. 
Drømmefakultetet er en litterær fantasi over hennes liv. Hun var kjent for to ting:
Manifestet Scum (Society for Cutting Up Men) og for å ha prøvd å drepe Andy Warhol. Hun regnes for et ikon i Usa.

Valerine vokste opp i New Jersey, hun ble voldtatt av faren sin som barn. Hun gikk på High School, og tok eksamen i psykologi ved universitetet i Maryland. Hun forsørget seg i studietiden med å ta ekstra arbeid ved psykologisk fakultets dyrelaboratorium, som det skrives mye om i boka. Hun arbeidet etter eksamen som forsker i psykologi ved Universitetet i Minnesota. 
Så gikk alt litt galt for henne, med dop.  prostituert. Prøvde å leve av å skrive, sa hun var forfatter. Men samtidig som man er narkoman og prostituert gjorde henne og barneopplevelsen dette til en ekstrem feminist. Hun hatet menn, men levde av dem, hun var en outsider i samfunnet.


En helt ekstrem, spennende, vond og fantastisk flott skrevet bok.
DEN MÅ BARE LESES og /eller LYTTES TIL!

Komposisjonen av boka er fantastisk fengende, og hvordan den veksler mellom dialoger og fortellertekst er genialt.

Jeg må innrømme at tårene rant og jeg var skikkelig beveget under siste del av boka, der vi hører om Valerine sine siste dager på fattigherberget i San Fransisco i 1988 En fantastisk bok jeg aldri skal glemme. Denne vil jeg prøve å få kjøpt, for må jeg ha!

Sara Stridsberg fikk Nordisk Råds litteraturpris 2007 for denne Bok.

Jeg skulle nok ha lest Drømmefakultetet før jeg leste/lyttet til Darling River, for i starten tenkte jeg bare på Lo hovedpersonen fra Darling River(se under). Men, når jeg kom et stykke ut i lydboka, startet jeg på nytt og sa til meg selv, dette er ikke Lo, men Valerine 

Jeg har lest andre bøker av henne:
Beckomberga, Oda til min familie, utgitt 2014. En delvis selv-biografisk roman. 
"Drømmefakultetet", 2006, - 2019

Jeg skulle nok ha lest Drømmefakultetet før jeg leste til Darling River rett før. I  starten tenkte jeg bare på Lo hovedpersonen fra Darling River(se under). Men, når jeg kom et stykke ut i lydboka, startet jeg på nytt og sa til meg selv, dette er ikke Lo, men Valerine og en helt annen fortelling.

Utgitt på svensk 2006
På Norsk 2008, Aschehoug, 
oversatt av Monica Aasprong
351 sider lånt på biblioteket og 
Lest av Petronella Barker, fantastisk bra.

mandag 27. mai 2019

Stridsberg Sara "Darling River" - doloresvariasjoner



Dette er en helt spesiell bok, rå, sterk, poetisk, den vil sveve i bakhodet, lenge.....

Dette er en bok hvor fire historier, flettet inn i hverandre. Fortellingene har ikke noe link til hverandre, men tematikken og stemningen er den samme. Det ødelagte kvinneliv og skadede skjebner. Om en barndom hvor man ikke var barn, prostitusjon, maktmisbruk,.....
Boken som er flettet i hverandre har et hovedtema i hvert kapittel, skjebnen, tiden, speilet, sykdommen og ensomheten.

Darling River
Den første fortellingen handler om Lo, den jente som lever sammen med faren etter at mor dro ifra dem. Faren elsker å gjøre nattlige utflukter i sin Jaguar med Lo i baksetet. Allerede fra hun var barn tok han henne med på sine nattlige turer, hvor hun fikk sovepiller og sov i baksetet. Hun ble lett bilsyk, så hun spydde ofte i små plastposer som faren kastet ut av vinduet. Det inneholder som regel søtsaker, alkohol og sovepiller.
     Hennes far er arkitekt, som elsker fine biler og tidsfordrivet hans var er å kjøre bil, på måfå i natta og noen ganger plukker han opp en prostituert. De to, far og datter var bare sammen i bilen, kom de til en strand gikk de til hver sin kant og drev med sitt. (sier mye om hvordan livet hennes ble)
     Det er Lo som er fortellerstemmen, og hører hennes historie i små brokker fra barndom, med pubertet, alkohol og det å vokse opp. Hvordan livet hennes har artet seg til en voksen kvinne, der hun har mange uhelbredelige skavanker....
     Faren og Lo var ensomme personer, men de to holdt sammen. Det var bare dem bortsett fra alle brødrene hennes, som hun kaller elskerne sine. De bare elsket henne på strand og forsvant, noen ganger kom de med gaver som f.eks. for små kjoler og godteri til henne...
Moren hennes hadde tatt med seg sine to hvite kofferter og reist, resten av garderoben hennes brukte faren som blink å skyte på i skogen.  En ganske så makaber historie om en tapt barndom, misbrukt og misbruker på mange plan. En sterk og forferdelig dyster historie.


Fra Morkartet:
Kvinnen som ikke orker mer og forlater mann og barn, hun drar ensom ut på landevegen i sin Amazon 1970 modell. Hun har med seg en koffert som inneholder alt hun har og en skrivemaskin.
Hun har noe oppsparte midler, trenger hun noe kan hun kjøpe det. Hun ville ikke ta med seg noe som minnet om det som har vært. Gifteringen, nøklene og et brev ligger igjen etter henne i leiligheten.
Hun levde et ensom og omflakkende liv, fant hun seg selv og hadde hun noen fremtid?

Den dødes bok:
Dolores Haze, hun føder et dødfødt barn ei lita jente. (desember 1952). Hennes fødsel beskrives, med lukter, hinner og skrekk. Ricard Schiller, barnefaren kom som en fremmed inn i hennes liv, med en vakker tatovert sommerfugl på underarmen, han ender Dolores liv. Hun ligger på føden og tenker på barndommen og livet.  Kommer de seg til Alaska noen gang?

Apehunden i Jardin des Plantes er den fjerde. Hun trenes av en vitenskapsmann som vil at hun skal lære seg å tegne. Han truer, straffer og misbruker henne. Han er selv en litt merkelig mann som ikke har dametekke. Han har makt over apen på en grufull måte, dette tar hun heldigvis igjen, en gang hun skal bevise noe, det blir en katastrofe og omveltning for dem begge..

Sara Stridsberg sine romaner er dystre, hun vil fortelle om det harde livet og at ikke alle kommer fra hjem med samme ideologi. De borgerlige, som leker seg fram i livet, med dop, stilmøbler og fine biler.
Sanseinntrykkene, ensomheten og hvordan smerten kan oppleves er ubehagelig og ofte svevede, med nettopp det gjør teksten så spennende, hun skriver om alle tabuene og legger ingenting imellom

Lest av Anne Ryg, hun leser veldig bra, men skulle ønske det var litt mer opphold mellom hver fortelling. Jeg klarte ikke følge helt med, for det skiftet litt fort.
Sara Stridsbergs bøker er ikke helt enkle å sette seg inn i, så det hjalp veldig da Biblioteket hadde boka. Jeg lest de fire første presentasjonene og da falt alt på plass og det gikk greit å høre lydboka. Denne boka er inspirert av klassikeren  Lolita av Vladimir Nabokov, hun bruker også de samme navnene.

Sara Stridsberg fikk Nordisk Råds litteraturpris 2007.
Jeg har lest to andre bøker av henne. Hun skriver noen fantastisk bøker: 
Beckomberga, Oda til min familie, utgitt 2014. En delvis selv-biografisk roman. 
Kjærlighetens Antarktis, utgitt 2019


Lydbokforlaget  2019,
spilletid 5 timer, 49 min,
Kilde: Lytteeksemplar
Utgitt som bok på Aschehoug 2011,
287 sider, biblioteket.

mandag 25. februar 2019

Stridsberg Sara "Beckomberga, Ode til min familie"


En historie om den gang psykiatriske sykehus var et sted for mange!

Jackie er jeg personen i boka. Hun har en far som har blir psykisk pasient og kommet til Beckomberga mentalsykehus utenfor Stockholm. Faren, Jimmi Darling (kalt Jim) har vært psykisk ustabil i mange år og han ble verre og verre av all drikkingen. Han har mange ganger forsøkt å ta sitt eget liv, men en dag orker ikke moren Lone mer, og psykiatrisk institusjon var siste utveg.
  
Jackie tar bussen oftere og oftere opp til Beckomberga for å besøke faren. Hun liker å være sammen med menneskene der, de er noen spennende personer synes hun. Etterhvert drar hun opp dit hver dag og er sammen med Jim, Sabina og har samtaler med Legen Edward Winterson. Han er litt av en spesiell lege som tar med seg (smugler dem ut) pasienter på byen så de skal få oppleve det virkelige livet, ikke bare være innelåst bak gjerdene på sykehuset. Sabina (36 år) er en kvinne han lar gå fritt rundt og nyte nattlivet i Stockholm og noen ganger kan det ta noen dager før hun kommer tilbake, men det gjør hun alltid.

Moren Lone, er lei og drar til Svartehavet. Er hun fotograf eller bare fotograferer hun mye, litt uklart? Hun har et merkelig forhold til datteren og er avvisende til henne, flere ganger.... 
Jackie er en ungdom og er på sykehuset hver dag, det blir hennes verden. Hun var bare en ungdom og var periodevis helt alene, var det ingen skole eller myndigheter som fanget opp hvor hun tilbrakte så mye tid?

Sabina, synes Jackie er litt spennende, gjør så mye rart. Paul er en mann hun treffer litt seinere, han var veldig gal skjønner vi etterhvert. Han ble forflyttet, var det fordi han og Jackie ble for gode venner?
Hun var lyset, håpet for mange som kom dit og var et friskt pust fra utenverdenen, men var det sundt for henne å være der så mye?

Vi får også høre historien bak Beckomberga mentalsykehus fra det ble bestemt bygget og til det åpnet i 1932, et stort kompleks. Jeg vil sammenligne det med Dikemark sykehus og Blakstad. Reformen ble gjort på samme måte i Norge på 80-90 tallet.

Vi hører om at det skal legges ned og den siste pasienten Olof som har bodd der i 62 år har en samtale med overlegen. Hva skal du gjøre nå når du kommer ut? 
Olof sier en dag, jeg skal ut å plukke blomster (i februar). Han hadde ikke lyst til å flytte til ...og det som måtte skje skjedde.
Litt spesielt at Olof Palme hadde en mor som lå der, og hvor glad Olof ble for å få bekreftet det, for han hadde jo sett Palme der.

Jackie blir eldre og får sønnen Marion, et barn hun ikke ønsker å dele med barnefaren Richard. Det virker som hun er glad i sønnen og tar seg fint av han. Faren, Jim har flyttet til Spania og de er der for å besøke han. Jim savner Beckomberga, går bare og venter på den dagen han skal begå selvmord og forklarer henne dette.... trist.

Denne boka er mer jordnær om livet med en far som er alkoholiker og ruser seg og prøver stadig å ta livet sitt. Havner på en institusjon. Det kunne like gjerne vært Dikemark eller Blakstad sykehus, for historien om mentalsykehusene er den samme.

Boka tar opp mange viktige spørsmål. Hva tenke myndighetene på når de tok et slikt grep og legger ned alle mentalsykehus, i Norge også.  Moren min jobbet på Blakstad den gang og jeg husker godt når de fikk de første Reitgjerde pasientene dit. Da tok det ikke mange mnd. før hun fikk seg en ny jobb. Hun torde ikke jobbe der mer.  Min schizofrene svoger som hadde vært mange år på Dikemark ble overført til et gamlehjem og dopa ned, så han omtrent ikke kunne snakke mer. Litt av et liv.... 

Jeg måtte bare lese en bok til av denne svenske forfatteren fordi jeg ble så begeistret for hennes skrivestil i boka Kjærlighetens Antarktis. 
Hun skriver i begge bøkene om omsorgssvikt, dop osv. Hun skriver så reelt om dette,  hun bygger jo på egne erfaringer..... 
  
                                                                                                                                    
Utgitt i  sverige 2014,
Utgitt på Ascheoug og  
lydbok fra storytel utgitt 2015

onsdag 13. februar 2019

Stridsberg Sara " Kærlighetens Antarktis"




En helt spesiell bok, nesten så den går over i det burleske!

Herlighet for en bok! Jeg hørte den først som lydbok, men fikk ikke med meg alt. Så jeg fikk papirboka. Å lese denne er ahhhhhh.....har ikke ord. Den er skremmende, forferdelig, tragisk, om begjær, frykt, kjærlighet, omsorgssvikt, morstilknytning og ikke minst nydelig poetisk skrevet.

Denne boka omhandler en litt surrealistisk situasjon, men er så poetisk vakkert skrevet at man glemmer sin egen tid og sted. Med papirutgaven får man den rette opplevelsen av hvordan forfatteren har tenkt boka, med korte prosaiske fortellinger.
Denne boka anbefaler jeg absolutt først å lese som bok, så kan man høre den etterpå på Lydbok. Der er det Bodil Vidnes - Kopperud som leser, vakkert. Jeg sitter og skriver og hører slutten på lydboka en gang til og tårene vil ikke stoppe. Den ryster meg og griper meg!

Til innholdet:
En ung kvinne blir drept, hun var narkoman og prostituerte seg for å få stoffet hun ikke kunne leve uten. Hun, Kristina som blir kalt Inni ble bare en kort stund på denne jorden, ble bare en ung kvinne på 24 år. Hun elsket sin mann Shane og fikk to barn som betydde alt for henne. Barna finnes, de som en gang var hennes.

Valle var tre år når folkene fra barnevernet kom en morgen og hentet han. Jeg forstår ikke hvordan de kunne buse inn på den måten, men jeg skjønner hvorfor. 
Solveig ble født ni mnd. etter at Valle forsvant til en fosterfamilie et sted i Sverige. Jeg fikk to timer sammen med Solveig, for alle papirene var ordnet god tid i forvegen.  
Hun skulle ikke vokse opp hos meg og Shane. Shane mener det var en forbrytelse å gi bort barnet og forlot meg.

"Jeg gikk fra føden og satte en sprøyte, jeg sluttet aldri å blø før jeg døde", sier hun.

Det er juni måned og de to kjørere avsted ut i skogen, hun og jegeren. Hun er helt innforstått med hva som skal skje, uten at det egentlig blir sagt, vet hun det. Hvorfor velger en ukjent mann å drepe henne?
Denne historien forteller om hva som skjedde og hvordan hun ser på verden fra den andre siden som død.

Det er mange og ekstremt såre ting og følsomt tema som tas opp i denne boka. Det handler om mange ting i livet, men spesielt det å bli sett, få kjærlighet, bli mor og tilgivelse. 
Faren Ivan forlot dem tidlig og moren Raksha hadde to barn og tablettene sine. Barna var henne og den syv år ynger lillebroren Eskil, han drukne som barn.
Savnet etter Eskil er det ingen i familien som kom over. Forholdet mellom foreldrene blir taust, til far forlot dem. Jeg skulle den gangen passe han, mens mor og far satt og drakk.  En skyldfølelse som hun bærer med seg hele livet. 
En merkelig familie, men vi skjønner at foreldrene også levde på kanten av samfunnet, med sin rusproblematikk.

Kristina møtte to ulike kjærligheter, mannen Shane og narkotika. De lever det ville liv med dop og giftet seg foran en prest, de fikk Valle og var lykkelige sammen, som i en rus til barnevernet kom og tok han og alt endret seg. 
Hun elsket sine barn og de beste stundene i livet hennes var nå hun gikk gravid. Valle ble flyttet fra hjem til hjem i oppveksten (alle vet at et barn som blir flytta mer en tre ganger får tilknytningskader). Både Valle sitt liv og Solveig får vi høre om, hvordan det gikk med dem. 

Etter at jeg døde forente Ivan og Raksha seg igjen og ble et par som lette etter sin datter. De bar på håpet om å nå hverandre på nytt, men det varte bare en stund.

"Det snødde i begravelsen min, hele verden var dekket av et tynt lag snø, og da Ivan kom gående utenfor Bromma kirke så det ut som om det hadde snødd inne i ham, for nå var han helt sølvgrå".
Det tok over 25 år før jeg fikk en gravstein. Det skulle være en naturstein, med navnet mitt i gull og en underlig undertekst. 

En så underlig fortelling har jeg aldri lest før, om lengsler, kjærlighet, død og skrekk. Selv hvor langt nede et menneske er har det alltid håp om at sine etterkommere skal ha det bra. Det er også et uventet kjærlighetsliv som beskrives, mellom to som egentlig har mer en nok med seg selv som narkomane.

Løp og kjøp boka, denne boka har så mye å fortelle om håp, kjærlighet og drømmer hos oss alle. 
Anbefales på det sterkeste
Lydboka bør du høre etterpå, den er vidunderlig vakkert lest av Bodil Vidnes - Kopperud


Utgitt på Aschehoug, 2019, skjønnlitteratur,
301 sider, leseeksemplar. 
Oversatt av Monica Aasprong

Utgitt 2019, Lydbokforlaget, tid ca. 6 timer.
Lytteeksemplar 














Les mer om forfatteren Sara Stridsberg



Andre som har lest boka : Beathe