Viser innlegg med etiketten Seip Åsmund. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Seip Åsmund. Vis alle innlegg

mandag 13. desember 2021

Seip Åsmund "Det er dette som er bålet"


 En visuell vakker dikt bok. 

Litt morsomt at Åsmund har Adventskalender på Instagram, der han leser et dikt hver dag. Jeg har sett på mange av dem, det er litt fint å høre han selv lese diktene sine selv. Jeg synes det var så morsomt her om dagen, da han fylte 40 år, og hadde så fine tanker om livet, flokken og fremtiden. Han fremstår som litt genert og synes nok ikke det er så lett å by på seg selv, men han virker så ærlig og rett frem. En mann som kan tillate seg å fortelle om å bli berørt og gråter over episoder, som f.eks. da hans gode vennen fra gamle dager, som han fikk den gode samtalen med. Hør han på Instagram, på @Poesimedisin.  

Så til diktsamlingen som jeg likte coveret til:                                                                                     

Han begynner med å fortelle/skrive dikt om lyset, blå-timen og hva skikker han  var oppvokst med på Helgelands-kysten. Magien roen med å sitte der og se lyset fra ovnen, få roen i seg. De gjorde noe sammen, som generasjoner har gjort før han. "Flokken samles ved bålet" er en metafor på tematikken gjennom hele boka. 

Veldig mange av diktene handler om å puste, ta inn over seg hva som skjer. Møtet med naturen enten man går på kjente stier eller går seg vill, men stans og hør grønnfinken!

Fra side: 12

Når jeg har det vondt, 

synes jeg det er godt

å gi meg selv lov til 

å ha det vondt

Flokken, alliansen med andre er viktige for han - å ha tilhørighet

side:15 

Jeg øver meg på å være 

vennlig mot meg selv.

Det høres kanskje smått ut, 

men litt vennlighet flytter fjell, 

på samme måte som vann, 

som bekk, som elv søker hav.

Det tar sin tid, det gjør det, men

vannet og vennligheten,

finner alltid fram.

Kjærligheten, på side 20 var et ærlig dikt som fikk meg til å sitte å undre litt. Han har flere dikt om kjærligheten og barna. Han skammer seg over noe - nærhet, - lengsel, -uskrevne krav, - ønsker.

på side 26 skriver han et så vakkert et dikt om et innviklet liv og siste strofe er: 

Å ta min egen uro helt hjem. 

Bare sånn kan kjærligheten vokse frem. 

Han er oppvokst ved havet, noe han stadig kommer tilbake til: havet, fjæra, roen, men også til barndomsminner, kjærligheten, skogen, bålet og flokken.   

Jeg synes han sier veldig mye bra i denne diktsamlingen, ting som jeg blir rørt av, eller kan få meg til å undres over. 

Utgitt på Heia Folk, 2021,leseeksemplar fra forlaget.                                                                      

Åsmund Seip har utgitt sin fjerde diktsamling, nå i 2021