Viser innlegg med etiketten Hagerup Inger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hagerup Inger. Vis alle innlegg

mandag 31. oktober 2022

Diktlesersirkelen, tema: krig

 Spor etter krigen var temaet i  Anita sin diktlesersirkel, for  september. (litt forsinket). 

For meg er det "ett dikt" som står som det aller sterkeste diktet i den forbindelse. Det ble trykket på forsiden av en Avis, og skapte mye omtale under krigen. Det er naturligvis en av mine yndlings diktere Inger Hagerup som har skrevet diktet:


Aust - Vågøy. Mars 1941.   

De brenner våre gårder.

De dreper våre menn.

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.


La våre hjerter hugge

med harde, vonde slag:

De brenner våre gårder. 

De gjorde det i dag. 


De brenner våre gårder.

De drepte våre menn.

Bak hver som gikk i døden

står tusener igjen. 


Står tusen andre samlet

i steil og naken tross.

Å, døde kammerater,

de kuer aldri oss. 


Jeg må ta med ett til, til Nordahl Grieg, desember 1943

Hver natt når horisonten brast

for Norges drømmestrender,

så holdt han landet atter fast

som med en elskers hender.


Hans røde hjerte førte ham

igjen til fedrelandet.

Og om å lengte visst han

kan hende ett og annet.


Selv midt på dagens strid og brann

stod drømmen alltid åpen.

Den ble i kampen for vårt land

hans hemmelige våpen.


Ungt må det hjertet ha vært som 

har den styrken til å bære

bestandig dette fedreland, 

dets skjensel og dets ære.


Ungt må det hjerte være som 

hver dag har hatt den samme

ukuelige sikre tro`s

bestandig rene flammer.


Hvem måler ilden ut i tid?

Så lenge flammer brenner, 

vil Norge føle strøket av

hans ømme elskerhender.

søndag 25. november 2018

Diktlesersirkelen: En klassiker: Inger Hagerup



Diktlesersirkelen: en klassiker var tematikken denne gangen.
Jeg var lenge i tvil på om jeg skulle velge Inger Hagerup eller Gunvor Hofmo.
Jeg holdt egentlig en knapp på Hofmo, fordi jeg driver å leser boka "Prosa" som Jan Erik Vold har redigert, utgitt i 2018.

Men, så fikk sønnen til Inger Hagerup, Klaus Hagerup BRAGES HEDERSPRIS! 
Gratulerer Klaus!
Boka han skrev om sin mor  "Alt er så nær meg av " er veldig bra!


INGER HAGERUP Født 1905- 1985
Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift med Anders Hagerup i 1931 og tok hans navn. Hun er mor til forfatterne Klaus og Helge Hagerup,(barnebarn skriver også.)

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner. Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.
Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker. Barnebøkene er kanskje de hun er mest kjent for. De har både jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har blitt tonesatt.


Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn og jeg måtte bare minnes henne litt.
  
Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus. Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren var utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket på at hun hadde to barn.

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger, en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og en håpløs mor som ikke klarte noen ingen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.
Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt. 
Hun var nok en oppvakt ung pike.
Sjarmerende fortelling lest av Inger Hagerup selv.



Når man tenker at denne diktsamlingen kom ut i - 49 var det ganske modig og lite borgerlig å skrive dikt som var såpass kraftfulle.



Diktet "Lykke" er et veldig kjent og mye brukt dikt ved mange festligheter, jeg liker det godt for det er så mye håp og forventninger i det.
"Ventetid" er et dikt som ikke er så kjent, men har en voldsom kraft i seg av lengsel og åpenhet. Dette er også ganske så rett på sak dikt fra boka "Sånn vil du ha meg"-49.





Dette diktet fra 1945, sier jo mye om hvordan Inger sitt ekteskap ofte var.
Dette diktet har jeg faktisk fremført på en scene en gang, men en taus medspiller.
Det var gøy!

Barneboka "Så rart" kom ut 1950. Det er en leken og morsom bok skrevet er stilmessig i nonsens, slik hun og Andre Bjerke arbeidet med i samme periode. 
Det er en fantastisk bok med mange flotte illustrasjoner, utført av Paul Rene Gaucvin, Utgitt 1989.

Inger Hagerup sitt forfatterskap er spennende og uventet, rett fra hjertet.  Hun skriver for både barn og voksne, eller barn i alle aldre kan man si.  Hun har en leken måte i sin formidling som treffer en, og er både til å le og gruble over.




Et smykke som jeg har er laget til Inger Hagerup, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg.
Det ble  solgt, så nå må få laget et nytt og helt annerledes heders smykke til Inger Hagerup. 

søndag 4. august 2013

Hagerup Inger "Det kommer en pike gående"


Inger Hagerup skrev tre erindringsromaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn og jeg måtte bare minnes henne litt.

Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte hus.  Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren var utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket hun hadde to barn. Moren, Inger og broren var blitt kastballer som bodde hos mellom ulike slektninger  en kort stund av gangen. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpesløs, tiltaksløs og håpløs mor som ikke klarte noen ingenting, hun hadde heller ingen praktisk sans.
Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blåmusa" hun skulle ha rede på alt.
Hun var nok en oppvakt ung pike.

Se smykket jeg har laget til: Hommage til Inger Hagerup på min hjemmeside/blogg og alle de andre smykkene som jeg har dedikert til ulike kvinneskikkelser som har betyd noe for meg, samtiden og ettertiden.