Viser innlegg med etiketten Bergsveinn Birgisson. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bergsveinn Birgisson. Vis alle innlegg

torsdag 5. januar 2023

Bergsvein Birgisson "Kolbeinsøy"



             Om depresjon og angst, og en absurd reisefortelling i vår tid. 

Vi blir kjent med hovedpersonen som har en venn på psykiatrisk sykehus. Vennen er ikke så ivrig etter å snakke med noen, men det tar seg opp etter hvert besøk. Det som irriterer forfatteren er at den ansvarlige sykesøster stadig avbryter dem.

Veldig morsom, men ganske skremmende opplevelse å høre om den eksentriske kvinnelige oppasseren. Middagsselskapet hjemme hos hovedpersonen og kjæresten var i overkant humoristisk, men oi så tankevekkende over at slike mennesker kan jobbe i helsevesenet.

Det ble tidlig kveld og han kjører dem tilbake til sykehuset. Han ser vennen i bakspeilet, der han vinker til han, vennlig. «Jeg så at han sto i snødrevet og vinket, en påkallelse», sier forfatteren. Det slo han at så lenge hun kom i mellom dem måtte jeg hjelpe vennen ut av det helvete. Han bestemte seg for å redde vennen fra denne kvinnen. De avtaler og bestemmer seg for å flykte. Han pakker bilen og planlegger flukten kl. 5 om morgenen, han for å hente vennen, men noe gikk galt i dette 1.forsøk. 

Det endte med at han fikk besøksforbud. «Fordi pasienten trenger ro, og besøket av deg hadde ødelagt pasientens bedrings muligheter», skriver direktøren. Hvordan skal han hjelpe vennen med å rømme. Det må være et sted der helsevesenet ikke kan spore oss, planlegger han.

Kjæresten skulle på blåtur, men kunne ikke. Han pakker bilen og de planlegger flukten, og de stikker av når han er ute og røyker kl. to. Planen var genia og de var på vei til isbreen Vatnajökull. Pasienten begynner å tvile underveis, det blir straff og hun vil stanse oss, sier han. Og slik blir det! Enn vill biljakt og hun havner i grøfta. De to drar til hotellet. Neste morgen skal de opp på isbreen, men hvem sitter i bussen. Den pliktoppfyllende sykepleieren, Madam Riskvist naturligvis. Det blir ganske vilt og hysterisk på fjellet…som ender på sykehuset.

Det skjer utrolig mye på flukten fra sivilisasjonen, ganske surrealistisk, kanskje litt i overkant sprøtt. Om hvordan demonene lever med dem. De plukker opp en 5 år gammel gutt, som rømte fra barnehagen, for han vil være fri. Og den andre eldre gutten med vidunder-maskinen sin, som savner kjærlighet. Surrealistisk!

 Flukten går mot det mest avsides-liggende strøk på Island, Kolbeinsøy. Den aggressive sykepleieren gir seg ikke. Sykepleieren følger etter og ble kneblet, og bundet liggende bak i bilen.  De skal absolutt ut på de ytterste skjærene av Island og det blir ganske mange hysteriske scener.

Denne boka tematisk var fin, om angsten og hvordan den rir i folk. Den ble litt hysterisk vanskelig å følge med i til tider, var det drøm, eller virkelighet det de drev med? Ja, det vet man ikke alltid, for det fortelles ikke tydelig. De stoppet hos en venn og spiste steinsopp og ble ganske dopa.... egentlig helt vilt. De finner ikke igjen huset, men bilen. 

Madam Riskvist imponerte med sin herskesyke i enhver situasjon, eller var det bare angsten som tok dem .... jeg ble litt usikker på dette etter hvert! En ganske symbolfull ferd opplevde de, spennende og fargerik, men lite troverdig. 

Forfatteren har en helt spesiell fortellerstemme, som i denne boka skiller seg ut fra hans andre historiske fortellinger, jeg har lest. Jeg har lest fem andre bøker av han og liker stilen hans. Dette var en absurd historie, med mange gullkorn, men ikke en helt enkel bok.



Jeg synes boka hadde mange flotte illustrasjoner og cover av Kjartan Hallur.
Utgitt 2021, på Vigmostad/bjørke forlag, Lese eksemplar fra forlaget, 201 sider.

Ble nominert til Nordisk råds pris 2021, fikk ikke prisen.
  

søndag 5. september 2021

Bergsveinn Birgisson "Mannen fra middelalderen"

 Historien om Islendingen Tormod Torfæus, han som skrev den første sammenhengende norgeshistorien. 

En bok som på en morsom og lærerik måte forteller om tidsbildet fra 16oo tallet. Historien om Torfæus som vokste opp på Island. Han vokste opp i en gammel verden, med myter og hekser og hvor de trodde på spøkelser og hadde mange rare teorier om mye f.eks.: Valnøtten ligner på hjernen vår, derfor er den et fint middel mot hodepine fordi, de ligner hverandre. 

 Vi blir kjent med Tormod Torfæus, en mann som ikke oppførte seg helt som han skulle, men har gjorde et veldig viktig arbeid ved å samle inn og tok vare på de eldste minnene fra Island, de norrøne skriftene. Så hvem husker vi og hvem vil man glemme når historie skrives? lurer forfatteren på. Han stiller mange spørsmål om dette og veksler om å skrive om hvordan man husker folk fra fortid og litt hans om hans egne betraktninger fra nåtiden.  

Tormod Torfæus, ble født ved vulkanen Hekla 27 mai 1636, på den lille øya Engey og vokste opp på Stafnes, på Island. Island var en dansk provins og faren, Torfi Erlendsson var en dansk embetsmennenes representant og tilhørte de privilegerte, overklassen. Tormod fikk begynne på latinskolen på Skålholt, som var et læringssenter på 1600 tallet. Tormod var en glup og vitebegjærlig gutt som tidlig fikk interesse for de norrøne skriftene og historien om Island. Han lærte seg og tyde å skrive munkeskrift, og alle forkortelsen de brukte i fra den viktige, Flatøy boka. En av bøkene som forteller om de norrøne folk sine reiser og oppdagelser.

 18 år gammel drar han til København for å studere, men må være i Amsterdam en stund på grunn av at Danmark er stengt på grunn av at det er pest der, en tredjedel av Københavns befolkning dør i pesten. Etter hvert kommer han seg til København og får startet sin teologiske utdannelse og tar en glimrende eksamen i 1657. 

Året etter blir han ansatt hos kong Fredrik den 3 i København til å oversette norrøne skrifter. Der tjener han 300 riksdaler i året (i dagens penger er det en million i året) han blir kledd opp i fransk mote, med silkestrømper og parykk og blir høyt verdsatt av kongen. Han fikk i oppdrag av danskekongen å finne ut mest mulig om Danmark- Norges eldste historie. Kongen sendt han tilbake til Island for å samle inn alt han kunne av sagahåndskrifter. Gjennom han får vi vite mye av det vi vet i dag om vikingetiden. På Island klarte han å få tak i mye gamle skrifter og bøker som han samler inn, både kongesagaer og islendings sagaer. Han gjorde en stor innsats og følte selv at dette var et kappløp med tiden før alt forsvant, i dårlige hus og liten forstand om hvilken verdi dette hadde hos det Islandske folk. 

Tormod elsker å fortelle historier om gamle dager, om Jomsvikingenes helte-mål, om Vinlandsferdene som vikingene tok og oppdagelsen av Newfoundland. Han levde høyt på strå og det ble mye kneiper og vertshus besøk. En dag klaget kongen på han for hans levevis og hans omgang med fruentimmer, han var en skjørtejeger. (Han var nok litt høy på seg selv, og kunne ikke kodene for å oppføre seg).

 Han blir sendt til Norge som kontrollør over Fogdene i sør, (som nærmest var småkjeltringer). Han gifte seg med enken Anna og bosetter seg på hennes gård på Karmøy.  Det skjer mye dramatisk i livet hans eks: Etter en tur til Island forliser båten ved Skagen, og det blir mye drikking. Han bli beskylt for mord på Samsø i 1671, og dømmes til døden, men blir benådet, for han mener det var nødverge. Alt det han opplevde er rene eventyrhistorien, men den må du lese selv, historisk sett kan alt  dokumenteres i gamle papirer.

 Han ble på Karmøy til det siste for å skrive, han hadde i potetkjelleren sin stort sett alle manus som inneholdt alt det vi i dag vet om vikingetiden. Som vi skjønner  hadde han et turbulent liv og døde til 1719, ble 83 år gammel. 

 En bok hvor vi blir kjent med tidsperioden, hva folk tenkte, gikk kledd og hvordan de levde, veldig bra og spennende historie. Særlig fordi Tormod var en mann som ikke falt helt inn i helterollen, som det i ettertiden ikke er særlig kjent og han blir aldri nevnt, men som den dyktige historikeren og forfatteren Bergsveinn Birgisson har latt oss bli kjent med. 


Storyel spilletid 10 timer, og bok lånte jeg på biblioteket, den har mange fine bilder, utgitt 2020, 285s + masse noter.  
 

søndag 1. august 2021

Reisen til tidevannet av Bergsveinn Birgisson



En roman om Island på 1700 tallet, den gang Danmark styrte over Island.

Dette er en fantasi fortelling, som bygger på historiske fakta og folkesagn, fabuleringer, kulturkollisjoner som er helt absurde sett med dagens øyner. Det får meg til å tenke på hvordan vi behandler, mennesker og naturen på kloden vår.

Boka starter med; " Det var i de dager da det islandske folks liv hang i en tynn tråd. I pinsen i det herrens år 1783 revnet jordskorpen ved Skaftarjökull vest for den veldige Vatnajökull slik at bygdene omkring ble fylt med glødende lavagjørme, og opp fra krateret veltet skyer av pimpestein og aske som mørket for solen". Vi skjønner at de ble til en stor katastrofe på Island, med vulkanutbrudd og lava som ble pumpet ut over store områder som vedvarte et helt år. Jord fikk de ikke dyrket, så hverken folk eller fe fikk mat, de sultet. Fisken forsvant fra havet og de hadde ingenting. Det legger seg en dis over landet og den tiden ble kaldt distiden.

I København vurderer styresmaktene hva de skal gjøre med folket på Island. Det kommer opp forslag om at de kan frakte arbeidsdyktig folk til Danmark, til fabrikkarbeid. Det blir det motstand mot, for København var allerede full av folk mente de. Men, kanskje til Jylland eller Norge, hele Finnmark er nesten tom for folk. De beslutter at noen representanter fra de adelige skolerte skal reise opp og vurdere  situasjonen. 
Landmåler Magnus Arelius Egede, ble sendt oppover og er hovedpersonen i boka. Han skulle sjekke tilstanden i folket og samtidig ta i bruk de nye moderne måleinstrumentene til å måle opp typografiske utmålinger på den nordvestlige delen av Island. Det er hans jobb og han som skal bestemme om folk skal flyttes vekk fra Island eller få bli der. 

På Island møter han sult og stor fattigdom. Folket blir nærmest plyndret av den danske stat, som skal ha sin skatter på alt folk eier på Island. Selv om alt er borte, jorda, dyrene, alt livsgrunnlag,  koloniherrene skal ha sin skatt. Magnus sitter på sin høye hest og ser ned på fattige folk, han ler av dem og synes de er naive og dumme. Hans tanker er: hva skal vi med alle de ubrukelige menneskene i Danmark?

Folket på Island tror på mye på sagn og myter, men Magnus feier det vekk. Særlig kjentmannen Bardur forteller de underligste historier om Island. Hva er rett og riktig, Magnus tror på den vitenskapelige og ikke den mytiske verden. Magnus skjønner ikke at han er som en fange i egen kultur og vil ikke innse at virkeligheten er mye mer komplisert enn hans måleutstyr.

Ekspedisjonslederen Jon Grimsson og Bardur, blir uvenner med Magnus, de skiller lag og Magnus må fortsette alene. Terrenget er ukjent og bratt å ferdes i med tre hester, og den ene etter den andre blir forulykket. Magnus blir skadet og ekspedisjonen tar en annen vending. Han blir reddet av Hallvardur fra Strandir. Han utsetter Magnus for mange prøvelser, rene eventyrfortellinger der Magnus selv må ta andre verdivalg enn han tidligere hadde. Mareritt og spøkelser river i han og han innser at virkeligheten er mer komplisert enn all verdens måleutstyr. Den spinkle, tungeløse Sesselja pleier han. Han blir forelsket i henne, og stirrer inn i hennes øyner, da er det vondt å være menneske for lysten og begjæret er stort hos han.
På Strandir møter han folk som endrer hans syn på mangt og meget. Det er der det hellige vannet renner. Sesselja utsetter seg selv for mange fare ved å hente dette, men hvordan det gikk må du lese selv, det røper jeg ikke.

En bok til ettertanke, en helt spesiell roman
Boka startet litt treigt, men tok seg veldig opp etter hvert. Det ble skikkelig spennende og tankevekkende. 

Utgitt 2020, 283 sider, Vigmostad og Bjørke, biblioteksbok.
Denne boka var blant de nominerte bøkene til Nordisk Råds Litteraturpris 2020

mandag 19. juli 2021

"Den svarte viking" av Bergsveinn Birgisson



En biografi om den mektige, men lite omtalt i sagaene - Geirmund Heljarskinn, f 846. 

 En litt merkelig biografi om kong- sønnen Geirmund Heljardskinn. Bergsveinn Birgisson har skrevet denne boka om sine forfedre, og med særlig vekt på Geirmund, en mann det ikke finnes noen saga etter men som forfatteren er i slekt med ca. 30 slektsledd tilbake.. En veldig teoretisk og vel dokumentert biografi, eller kall det historisk saga. Vi vet nesten ingen ting om denne manne som levde for 1100 år siden, det finnes få spor etter han i sagaene. Men, moderne forskning på genetikk har spor man ikke kommer unna. 

Sitat fra boka: "Geirmund vokste opp som et forsømt barn. Han vokste opp sammen med barn av treller, men seinere kom det fram at han stammet fra en av de store kongeslektene i Norge. Han endte sitt liv som den største adelsmannen i islandshistorie "Den gjeveste av alle Landnåmsmenn". I sine velmaktsdager red han mellom gårdene sine på Island med et følge på åtti mann, til sammenligning red Harald Hårfagre med seksti mann i fredstid."    

Faren var konge Hjør, i Rogaland, moren var fra Sibir. Geirmund hadde asiatiske trekk og mørk hud som moren og derfor fikk han tilnavnet "Den svarte viking". Det var tvillingbroren Håmund (den førstefødte) som overtok makten etter faren. Litt av en historie.

Geirmund gikk ikke i slag mot Harald Hårfagre, men dro vesterveg til Irland og Skottland. Der herjet han sammen med Olav Hvite. Det som er morsomt er jo at Olav Kvite heter vikingbåten jeg er med å ro. Olav den Kvite var gift med Aud den djupsindige, fra Suderøyene og de fikk sønnen Torstein Raude.

Geirmund giftet seg med Ildpurka/-Torkatla (fra et jegerfolk på Grønland) morsomt å høre om alle hvordan hun antagelig vis så ut i bryllupet, med alle smykkene. Hun hadde svart hår og rundt mongolsk ansikt, og ble sett på som en "volve" trollkjerring. Sammen fikk de en sønn som døde og datteren Yri. Geirmund hadde flere koner, de fikk bare døtre alle sammen.

Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Bergsveinn har funnet ut utrolig mye informasjon via DNA, eks: folkestammer fra Mongolia. Og at det i dag kan spores i DNA at folk kommer derfra og Irland osv. på Island. Som eksempel peker han på sangerinnen Bjørk. 

Geirmund tok med seg hundrevis av kristne fra Irland slaver og bosatte seg på Island. Der ble han den mektigste landnåmsmannen på Island. Han robbet ikke landet for gull og sølv, men hans gull var slavene.  

Dette er en lang og kronglete historie han hekler fram, det er morsom på mange måter, men vanvittig mange navn. En bok for de som er spesielt opptatt av historie, vil jeg nok si.    

Bergsveinn Birgisson (f 1971) er doktor i norrøn filologi. Han ble nominert i 2012 til nordisk Råds litteraturpris med boka "Svar på brev frå Helga" den er veldig bra. Han ble også nominert til samme pris i fjor med boka "Reisen til Tidevannet".  Har den på lista mi. 

Utgitt 2013, Spartacus, ca. 300 sider + 86 sider med kilder. Biblioteket.

søndag 29. mars 2020

"Soga om Veret" av Bergsveinn Birgisson





En morsom, rørende og tankevekkende bok om en ung mann som var et mobbe-offer i barndommen.

De skives at dette er dagboknotatene til Halldor:
Folkelivet fra GermundÅfjord, fortellingen foregår Nord- Vest på Island.  Der de drive med sjarkfiske uten kvote. Halldor, den veldig sjenerte unge mannen som skrev dagbok om hva som skjer i dette lille samfunnet og det er det den boka handler om.

Halldor har flytta til onkelen sin i GermundÅfjorden, fordi han han har opplevd så mye ondskap der han kom fra. Han har mistet faren sin og onkelen Durkus lærte han å fiske. Dette stedet er ganske avsides og folk lever etter gamle tradisjoner og er alt er ganske så gammeldags.
De var ikke vant til luksus, så når det ble montert inne-do, så sa de" å skite i porselen, å nei det går ikke- men med tid og stunder begynte vi å bruke det".

To brødre er med på sjarkfiske, det er Ebeneser, som laget maten, han er svært kvinnelig av seg og liker kvinnelige sysler og er den store optimisten.  Broren Bernhard er han som har lappen og kjører bil og er pessimisten. Sjarkfiskerne blir tatt av oppsynet og det er mange små veldig morsomme historier fra hva som skjedde på øyene og fiskerne. Presten og Halldor sin samtalepartner den gamle sengeliggende Jonmondur er også sentrale personer.

Halldor har så mange noveller i hodet, men det var det med å få dem ned på papiret, men de er inni hodet hans og vi hører om alle drømmene og fantasiene han har. Det er hans undring på hvordan seler har samleie, drømmen om damer og de onde drømmene som er marerittene hans. Humoristisk skrevet! 
  
De setter inn en annonse etter ei kvinne som kan være husmor for dem. Etter en lang stund svarer ei kvinne med navn Arnheidur. Hun er en vakker ung jente som Halldor blir hodesptups forelsket i og setter Halldor helt ut av spill. Hun var en spesiell kvinne som trodde på drømmer og mystiske meldinger. 

Halldor som har vært et mobbeoffer er en sjenert mann etter å ha blitt erta på skolen og fotballbane, derfor har han flytta til onkelen sin på dette øde stedet. Men Arnheidur setter andre tanker i hodet på han og boka ender utrolig morsomt! Skulle gjerne ha sett den på film!


Utrolig bra, så morsom og godt skildret, man sitter med smilet hele tiden.
Fantastisk!

Lydbok fra Storytel,
Utgitt 2014,
Spilletid 6t 43min.
oversatt av Margunn Rauset
Lest av Endre Hellestveit

Jeg har lest tidligere bøker av Bergsveinn Birgison " Svar på brev frå Helga"

onsdag 4. mars 2020

"Svar på brev frå Helga" av Bergsveinn Birgisson


Bergsveinn Birgisson er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris,
 dette kom på nyheten i dag!
Litt morsom da at jeg leste denne bok av han i går kveld, ei tynn lita bok på 109 sider.

 En vakker fortelling om valg man tar i livet og hva som er viktig for en selv.

En gammel giktbrudden mann sitter og skriver et brev til sin gamle flamme og kjærlighet, Helga. Hun er død, men han føler at han vil besvare brevet han fikk fra henne for lenge siden og forklare hvorfor det ble som det ble. Dette er en brevroman med historien om livet hans, kjærligheten til Helga og hva bygdefolket slarva om. Det er erotiske minner og historia om det livet og den kjærligheten han ikke torde å velge, men ble værende på gården sin Kolustad, på Island

Bjarne Gislason har blitt en "styrlaus gamling som sitter å minnes" livet. Han var sauebonde og oppsynsmann. Gift med Gunn, men de fikk ingen barn. Hun hadde blitt operert 
 "Kvitstakkane hadde surpa igjen henne etter den mislykka operasjonen i livmora. Jeg ville at hun skulle oppsøke andre leger, men det ville hun ikke. Jeg kunne slakte henne også, slik jeg slakta sauene, sa hun"
Gunn var sjalu på Bjarne, hele bygda viste at han var på jakt etter kjærlighet med Helga. De var på sauesanking sammen og ryktene gikk, og kjærlighet ble det.

 Det er skikkelig saftige fortellinger han skriver om i parringstiden og utrolig mange morsomme, merkelige historier fra det værharde og kalde Island. Eks: Gisle som røyka 
 kona si over vinteren, etter at hun døde.
Om folket som forsvinner fra de små holmer og utposter, som forsvinner og blir ødegårder.

Vesle Hulda som de fikk sammen, han fikk ikke være far til henne, men han fulgte henne i kikerten.  Helga flytta til Reykjavik da hun gikk fra Hallgrim. Hun ville ha meg med, men hva skulle jeg gjøre i byen?                                                                                                
Kjærlighetssorg er tungt, men jeg hadde heldigvis sauene. Så kom alkoholen inn i livet mitt, helt til brevet ditt kom.. det ligger loslitt og hellig innpå brystet. Trøsten din, du tilgir meg. Jeg elska deg!"


En fantastisk nydelig roman. Har du ikke lest denne vet man ikke hvor mye gården, slekten og stedet man kommer fra betyr . Så mye mer for noen enn bare kjærligheten!


Denne boka vant:
Den Islandske bokhandlerprisen i 2010
Nominert til Nordisk Råd s Litteraturpris i 2012
Dramatisert for scene i 2012 og filmmanus er under arbeid 2019

Anbefales virkelig!

Andre som har lest den er: Tine