Viser innlegg med etiketten Lest 2015. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lest 2015. Vis alle innlegg

lørdag 2. januar 2016

Meyer Siri "Kunst og visuell kultur"



En virkelig god kunsthistoriebok!

Jeg fikk denne boka fra Pax allerede i august og har lest i den periodevis i henhold til at jeg underviser i stilhistorie på Design og Håndverk og i kunsthistorie på studiespes. Formgiving. Derfor har jeg brukt den boka og prøvd å finne nye innfallsvinkler på fagstoffet til mine elever i løpet av høsten og naturligvis derved oppdatert meg selv. 

Denne boka egnet seg spesielt bra til kunsthistorie biten da den tar for seg hva som skjer i kunsthistorien på en ryddig og naturlig måte. Her er det med  hendelser og teorier fra arkitekturen, forskning, religioner, kriger, fotohistorie, fargehistorier, reklame, identitet og ikke minst mediehistorien på slutten av boka må nevnes. 

Alt dette og mye mer som politisk ståsted, nasjonalisme og til og med hendelsen 22 juli er med. Hun beskriver hvordan folk strømmet til rettslokalet 1.april 2002 for å se hvordan Anders B. Breivik så ut i virkeligheten og oppførte seg da han ble konfrontert med hva han hadde gjort. 
Eks: Ansiktet er som sjelens speil som forteller fysiologisk hvordan vi reagerer i hjernen (konglekjertelen) når vi møter noen vi liker eller ikke liker.

Hun setter alt inn i en lett forståelig sammenheng og gir oss muligheter til å se helhetlig på hendelser og hva som skjer i kunsten og tiden rundt hendelsene på en ny måte. Dette er krydder som sette lærdom fast i elevenes hoder og stoff  jeg alltid leter etter.

Til og begynne med var jeg ikke helt fornøyd med at epokene ikke er egne avsnitt i boka, som barokken, realismen, impresjonismen osv. I denne boka må man lete seg frem om man ikke har knekt koden på hvordan boka er komponert. Men, etterhvert likte jeg boka svært godt, fordi den referere til andre innlegg andre steder i boka også. Dette passer meg utmerket så min konklusjon er at den er perfekt for en lærer. For å se ting fra ulike vinkler og ikke bare fra kunsthistorien, men få mage andre knagger å henge stoffet på som hendelser historisk, musikk og utviklingen i Europa generelt.

Fantastisk bra sammesatt til en veldig forståelsesfull lærebok. 
Den anbefales på det varmeste til alle.
Dette er ei fagbok og det er ikke ei bok man leser i et jafs, men må la de ulike temaene og kapitler få synke ned. 

Bak på boka nevnes blant annet at: blant bokens mange temaer vektlegges særlig ett: Kunsten å se.
Dette beskrives i denne boka innenfor ulike temaer som identitet, globalisering, makt, kjønn også videre. Her inkluderes kunstens tradisjonelle uttrykksformer, men også sjangere som film, fotografi og reklame.

OM: Siri Meyer 
Hun er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, med kunstteori og visuell kultur som  særlige interesseområder. Hun har skrevet en rekke bøker i ulike sjangrer. Flere av dem handler om kunsten å se, 
som læreboken Hva er et bilde (2009) og essaysamlingen Visuell makt (2011).


Siri Meyer er professor  ved Universitetet i Bergen;: Hun gir oss her en innføring, der hun viser hvordan det vi kaller synsekulturen blir påvirket fra ulike hold, som det sier i omtalen av boka 
Av Håvard Østrem Peersen., dette er jeg absolutt enig i.

Boken er utgitt på PAX forlag, takk for lese eksemplar!
Utkom i 2013 
282 sider+ noter og referanser, 313 sider

tirsdag 29. desember 2015

Clement Jennifer " En bønn for de bortførte"



En viktig og skremmende bok om folks og spesielt jentenes liv i Mexico.

Hovedperson er ungjenta Ladydi Garcia Martínez. Litt komisk at hun er oppkalt etter Lady Diana, men det skjønner man etterhver at det er ikke en hyllest til henne, men det er ironisk om menn sine begjær til vakre kvinner. 

Vi er i nord Mexico i Guerrero ikke så langt fra grensen til USA, dit alle menn ønsker å dra for å finne lykken. Kvinnene blir boende alene igjen på den fattige landsbygda og må klare seg med småjobber og lever fattig. Det er Ladydi som er jeg stemmen i boka og forteller om fattigdommen, pappaer som drar avgårde og sier de skal komme hjem med penger. Det eneste moren til Ladydi fikk var en parabolantenne slik at hun kunne se på tv. Faren til Ladydi var en svært utro far og kom ikke tilbake, men fikk seg familie i USA og ikke nok med det, han bedro også morens venninner. 

Dette er narkotika område og det sprøytes med giftstoffer over opiumsplantasjene som også treffer deres hjem og skoleveg. Men, det farligste er narkotikakartellene som kommer og raider området for ungjenter. De kommer i store SUVer og kidnappper ungjentene som blir misbrukt, solgt og er bruksgjenstander for dem. Mødrene har instruert jentene til hva de skal gjøre når de hører motordur og det er at de skal gjemme seg i groper i bakken som dekkes seg til. Ladydi gikk stort sett kledd som gutt og moren kalte henne Boy.

Mike er en unggutt fra hjemstedet til Ladydi, han hjelper henne med å få seg jobb i byen. Han kommer i flott bil og henter henne. På vegen er han innom et sted og der skjer det saker og ting, men han kjører henne til stedet hun skal jobbe. En kort og lykkelig tid.....sier ikke mer om det her.

Ladydi havner i fengel og der får vi også andre historier om hvordan kvinner har det, feks i historien fra Luna som kommer Guatemala, fryktelig. Hun føler seg trygg i kvinnefengselet, tross alt.

Boka er skrevet som en roman, men bygger på mange virkelige hendelser og har rot i virkeligheten. Forfatteren sier i etterordet at hun har brukt ti år på å lytte til kvinner som har vært utsatt for volden, norkotikahandelen og kulturen i Mexico. Som hun sier:  kvinner kan selges mange ganger, mens narkotika kan bare selges en gang. I santa Martha Acatitla fengselet har hun snakket med mange kvinner som har fortalt henne sine historier og det er noe av det boka bygger på.

En enormt emosjonell og godt skrevet bok.  En bok jeg anbefaler på det varmeste, den er så bra!
Jeg leste den stort sett i ett for jeg karte ikke å legge den fra meg.

Boka utkom i Mexico i 2013 og på norsk i 2015
oversatt avMerete Alfsen og er totalt på 222 sider
Lånt på biblioteket


Andre som har skrevet om boka er Rose-Marie

lørdag 26. desember 2015

Meisser Susan "Hemmeligheter fra et levd liv"


To søstre som kommer bort fra hverandre under bombingen av London, drømmene og alle hemmelighetene!

Vi er i London i 1940, der 15 år gamle Emmy bor sammen med sin mor og halvsøsteren Julia på 7 år. Det er vanskelig for barna i London da det stadig bombes der.  Det blir  satt iverk flytting av Londonbarna, noe myndighetene krever og de blir  sendt ut på landet til ukjente familier. Emmy har ikke lyst til dette å bli forflyttet så hun klarer en gang å lure seg unna. Hun er så opptatt av å få jobbe i en brude-butikk, for hun drømmer om å bli designer og å kunne sy de lekreste kjoler.

Tyskerne er ved å bombe London sønder og sammen, så de to søstrene må tilslutt dra avsted. De kommer til to litt eldre barnløse søstre som tar godt imot dem. Men, Emmy må inn til London for å vise frem skissene sine og en natt rømmer de sin veg og drar tilbake til London. Julia skulle egentlig ikke være med, men Julia tvinger seg til å blir med. Emmy drar til det avtalte møtet og Julia er hjemme i morens leilighet og da er det mye bombing. Der skjer det at de to søstrene  kommer de fra hverandre siden boligstrøket ble bombadert.
Hvor ble Julia av? Størsteparten av boka er leting etter Julia, der Emmy gjør en kjempeinnsats for å redde barn og forelsker seg i en amerikaner osv ......

Ganske bra skildringer fra Blitzen i London, troverdige og fengslende fortalt. Gode beskrivelser av uhyggen og hva folk tenkte og hvordan de handlet i en slik krisesituasjon. Person, miljø og stillinger er ypperlig beskrevet. Men, strorryen ellers er veldig klisjé og ukeblad aktig fortalt. Mange ting ble repetert til det kjedsommelige og litt klisjé hendelser og beslutninger taes underveis. Hvorfor ble hun ikke designer lurer jeg på?
Siste delen var gøøøøør kjedelig og kunne vært kuttet ned betraktelig. Alt dette hemmelighets greiene kunne vært kuttet ned på, og storryen hadde holdt seg bedre på det. En litt for happy ending, med at Emmy arvet osv syns jeg ble litt for mye av det gode. Historien som hemmeligholdes for familien er også litt på kanten, hvorfor i alle dager skulle det være nødvendig?

Dette ble en bok jeg leste på veg til Malta, med langt flystopp så derfor var den grei nok, men ingen høydare! Tror egentlig jeg hadde litt andre forventninger til boka, slik er det noen ganger.

Andre som har lest boka, Tine

Utgitt på Tigerforlaget, takk for lese eksemplar.
utkom 2015
413 sider

fredag 25. desember 2015

Mankell Henning "Kvikksand"



En vanvittig godt skrevet memoarbok over eget liv flettet inn med kunst, kultur og andre livsgleder man kan se tilbake på!


En selvbiografisk roman hvor Henning Mankell ser til bake på livet. Han fikk kreftdiagnosen i januar 2014 og vil gjerne ha et langt liv forand seg, men slik ble det ikke. Han døde den 5.oktober i år, 67 år gammel. Han forteller om kampen mot kreften, men også om mange mennesker han har møtt og gitt han perspektiv på livet og gitt han livsgleden. Han forteller sterke fortellinger om seg selv, kjærlighet, sjalusi, ulykker, lykke osv


Boka hopper og spretter slik som hjernen  jobber for å søke etter de gode minnene i livet. Mankell levde et liv som var omflakkende med mange utenlandsopphold og mange andre ulike opplevelser. Stadig på farten både nært og fjernt, men historiene har også  mye referanser til ulike kunstuttrykk av ulike slag. Vi er med inn i hans "Minnepallas" og hans opplevelser fra et levd liv fra barn til den han ble som voksen.


Han er frustrert over hvordan vi oppbevarer atomavfall langt inne i fjellet, det er vår søppelplass som arkeologene kan forske i når en ny istid har feid over jordkloden, som han skriver. Det blir arven vår, for vi etterlater oss ingenting slik som de i gamle dager gravde ned leker og huskeråd i gravene sammen med folk.  Han kommer inn på hulemaleriene som ble malt for 40000år siden og har en del flotte tanker som er anderledes en jeg har hørt før.     Eksempel: Det er mest hulemalerier der det er mest ekko og hvorfor er det der? Tilbad de ekko eller var det en teaterscene for noe magi eller guddommelighet? Gravbildene sier han også har blitt projeksjert opp på veggen via små modeller og lyskilde, hmm?


Vi  har aldri tatt kunstnernes advarsler seriøst vi har bare latt oss dilte med, sier han. Mankell har en morsom tolkning av Hieronymus Bosch som på slutten av 1400tallet malt Tryllekunstneren eller Illesjonisten, hvordan vi elsker å la oss lure. Det er så sant!

Maleriet som den franske kunstneren Theodore Gericault
  som malte " Medusas flåte", hvordan det ble til og hvordan han har fikk frem håpet i malerier, fantastisk bra. Gleder mitt hjerte å lese dette, må nevne at jeg underviser blant annet i kunsthistorie.


Henning Mankell sier han har et vanskelig forhold til kvinner, noe han tror kan ha noe med at moren hans dro avgårde fra familien da han var en liten gutt på ca tre år. Hun dro fra mann og fire barn, noe som var ganske uvanlig på femtitallet. Mankell traff ikke sin mor før han ble femten år. Han bodde sammen med faren og farmor, men allerede som 16 åring fant han ut at han ville slutte skolen og flytte til Paris for å bli forfatter. Han gjorde så, dro avgårde og bodde hos en venn som het Jøran og ble boende der i et halvt år. Det var en tid han lærte mye om å klare seg, men det ble ikke noe skriving.


Vi hører mye om livet han levde i Maputo i Mosanbikk, der han var teatersjef og man skjønner hvor han har stoffet fra i den flotte boka "Minnet om en skitten engel", Han  har også skrevet en fascinerende bok som heter "Italienske sko"om mennesker ute på en øy eller rettere sagt skjæret. Dette er steder han er nær knyttet til skjønner man.  Romanfiguren Kurt Wallander kommer han også inn på og forteller historier fra da han var på reiser for å drive resch på steder der han skulle være.


Tilfeldigheter og å være på rett sted til rett tid har gjort boka til mange morsomme fortellinger som rører meg bare ved tanken. F.eks: Hvordan han var vitne til at ei jente treffer igjen sine foreldre i en oppsamlings leir i Afrika, der jenta danser, hyler og ler av glede. Og, historien om den blinde tangodanseren i Argentina, fikk tårekanalene min til å få fritt løp.  


Hadde ikke Mankell vært svensk, hadde denne boka vært en verdig bok bloggerpris kandidat, syns jeg. Kanskje vi skulle hatt en pris for oversatte bøker?

Andre som har lest bok er Tine.

Takk for Lyttereksmplar fra Lydbokforlaget!


Utgitt av Lydbokforlaget og oppleser er Finn Schau som passer utmerket til denne bok

Først utgitt: 19.11.2015 Spilletid: 09:26:52 Antall CDer: 8

ISBN CD: 9788242171498 ISBN Lydfil: 9788242162892 Oversetter: Kari Bolstad 


fredag 11. desember 2015

Dahl Kjell Ola "Kureren"



En krim-roman fra meg, det er sjelden!

Denne gangen var det coveret og det som sto bakpå som inspirerte meg til å ta med meg denne hjem fra biblioteket, for det var mer historien jeg var interessert i og dette er en bok i grenseland mellom historisk fortelling fra krigen og en krimroman.

Handlingen starter i 1942, da Ester ser sin far bli arrestert. De var en jødisk familie og faren ble anholde i sin urmakerbutikk på kirkeristen, Oslo. Ester vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg etter dette, for hjem kan hun ikke dra. Hun drar til Åse ei barndomsvenninne og overnatter der. Åse har et spebarn og bor sammen med barnefaren Gerhard. De krangler og er uenige i noe hele kvelden, men  Ester får ikke tak hva de krangler om. Ester velger å flykte til Sverige da hun er nær ved å bli tatt, da hun skal overlevere en koffert med aviser på Valkyrien stasjon,.Oy!, det var like før!

Åse blir funnet drept naken i leiligheten og Gerhard, motstandsmannen må stikker  til Sverige, for han føler at han er skyldig. Der møter Ester og Gerhard igjen, han drikker som en svamp og er ute av seg, men klarer å holde seg på skjulestedet. Han isenesetter en brann hvor han vistnok omkommer i -43. Men, i 1967, som er 25 år etter at han forsvant dukker han opp igjen i Oslo. Han vil treffe igjen sin datter. Hva driver han med på kirkegården på natterstid?......spennende! 

Datteren er adoptert bort til Åse sin gamle venne Roar og kona Grete. Noe Gerhard misliker veldig, for han vil at Roar skal være den som tok livet av Åse, for han er sjalu på han. Sverre, er en mann som har en finger med i alt og han blir truet på livet av Gerhard. Hvardan har det seg at Åse og Gerhards datter har på seg armbåndet som har tilhørt Ester sin foreldre?.......les og finn ut av det selv.

 Her er det mange krigsmareritter, ungsdoms møter og skildringer fra dengang under krigen og 1967 tiden er også veldig flott beskrevet. Fortidens handlinger, reaksjoner og syn blir krimdelen sin fremdriften i fortellingen. Spennende og flott komponert historie, med god link til hva som skjedde.
....
Ester som var kurer under krigen har bodd mange år i Israel og vært tilknyttet etterretningstjenesten etter krigens slutt. Hun får brukt for sin list og sitt nettverk her, ......mer røper jeg ikke

Rent historisk er den godt bygd opp synes jeg, med den skiftende fortellingen mellom 1942 og 1967 er det veldig spennende. Veldig bra tidsmessige skildringer og flotte beskrivelser av Oslo. Jeg har lest så mage bøker fra denne perioden i de siste årene, så nå har jeg den litt under huden. Mange fascinerende scener og fine reportasjesituasjoner både fra Oslo og Stockholm, den blir ikke kjedelig på noen tidspunkt

Litt morsomt at Ester bor i krysset Eckebergsgate, Thomas Heftyes gate for der bodde jeg faktisk i 1974- 75, min første hybel. 

Absolutt en morsom bok som har veldig gode referanser til alt hva som skjedde under krigen og dette er flettet inn på en flott måte. Det skjer masse spennende i boka!
Anbefaler også denne til de som ikke er glad i krim, for rammen og historien er så bra!


Lest av Kirsti Grundvig som leser litt sakte syns jeg.
Spilletid er 11timer og 5min
Utgitt på Lydbokforlaget i 2015

HURRA! 
BRAGEPRISEN FOR 2015 gikk til denne boka.
"En historisk krim av høy kvalitet"; sier juryen!
GRATULERER!
Februar 2016: Riverton Prisen gikk til denne boka
Gratulerer!

fredag 4. desember 2015

Michelet Jon "Blodige strender"




Skramstad tar oss inn i krigens mareritt

Fjerde bok forsetter der bok 3 av serien "En sjøens helt, Gullgutten" slapp.
April 1942. Tjueåringen Halvor Skramstad befinner seg i New York etter at båten hans M/T Vivion ble torpedert utenfor Palm Beach i Florida. Han møter igjen to av de norske kameratene og drikker med dem. Han lengter etter Muriels og mistolker et brev fra henne. Han er forvirret, pengelens og søkende på alle jobber som finnes, men samtidig livredd for å bli send ut i krigssonen. 

I New York finnes Nortraships arkivet med den såkalte Bad Elements List, dvs listen over sjøfolk som har gjort forseelser på en eller annen måte anses som skadevirkende. Der står Halvor sitt navn!
Han er en hissig propp og har lett for å slå en rett ut, men... 

Halvor får hyre på Kronprins Olav og håpet om å komme ut igjen og tilbake til England, men slik blir det ikke og han tenner på alle pluggene da han vil forlate skipet....... 
Han kommer til Gibraltar og prøver å stikke av... og ender i marinetjeneste på dampskipet Miragen som seiler i hemmelig opperasjoner på kysten av Nord- Afrika.........spennende.
Så mønstret han på Kronprins Olav igjen som skal til Liverpool, for der er kjæresten i England......ja..

Ut på bølgende blå igjen de blir bombadert og båten stikker fra konvoien over til Halifax, pga av all torpederingen av båtene rundt dem, det var et smart trekk, men Halvor blir skadet av ei jernplate. Men livet går sin gang ombord og han blir sydd igjen og ut på jobb etterhvert, der er det ingen kjære mor. Såret gikk det betennelse i og her kommer det litt medisinhistorie og Halvor blir sendt til Canada til rekreasjon og som test/forsøk mann av nye medikamenter sammen med tre andre menn. Der blir han høsten og utover vinteren og vi får høre hva som skjer historisk ute i verden og krigen der.

Så havner han i bråk igjen og får et år i fengsel og må over dammen med Hafrsfjord og kommer til Dundee i 1943. Der har de taleforbud hele dagen og leseforbud - et helvete, han er i middelalderen! Dømt for et mordforsøk, som han ikke har gjort........
Han håper at Kvammen er mannen som kan hjelpe han og etterhvert i 1. juni 44 kommer han til  Edinburgh og videre sørover på motorsykkel  til sør england, han og Margido Røyse, en annen nordmann. Han mønstrer på som skytter og matros på den lille nord sjøtraveren Malviken. Fylt opp med amerikanske soldater, og plutselig er vi  i D dagen i 6.juni 1944, i hans kamp for de allierte. 
De blodige strender, full kamp!

Bildet er tatt fra artikkelen over om D- dagen

En voldsom sterk fortelling som ryster en helt i grunnvollene.
Fantastisk bra,  flott og informativt etterord om dagbøker, bøker, referanser og hvordan boka er bygd opp. Jeg gleder meg allerede til neste bok kommer, den siste boka i serien kommer.

Boka likte jeg, den er svært utbroderende og man hører om mange ting, noe er vesentlig og noe uvesentlig,  jeg kommer inn i en spesiell modus når lydboka går på øret og jeg finner den fengende. Jeg må ærlig innrømme at jeg vet ikke hvorfor, for jeg har aldri vært opptatt av krigsseilerne som gruppe, men i krigshistorien generelt. Det er imponerende mye faktastoff som Jon Michelet har samlet og å høre hvordan Halvor tenker og blir en mer voksen mann etterhvert liker jeg. Det har vært en fryd å følge boka på øret, selv om den varte i 23 timer. Den har en flott progresjon og jeg ble ikke lei.
Lest av Erich Kruse Nielsen, han er en fantastisk bra oppleser og stemmen hans passer utmerket til innholdet i boka, litt slitt og rusten på en måte slik en gammel seiler skal være. 

Utkom på Lydbokforlaget, takk for lytteeksemplar
Først utgitt: 15.10.2015
Spilletid: 23:20:32
Antall CDer: 19
ISBN CD: 9788242171450
ISBN Lydfil: 9788242162595
Målform: Bokmål

søndag 29. november 2015

Murakami Haruki " Hør vinden synger og Flipperspill 1973"




To gamle romaner i ei bok, nå på norsk.

Denne boka består av to kortromaner  fra starten av Murakami sitt forfatterskap, pluss et langt nyskrevet forord. Han forteller i forordet noe som er veldig interessant synes jeg, særlig det han forteller om hvordan han skrev i begynnelsen og valgte å gå over til engelsk, selv om han ikke var flink i engelsk. Dette er spennende og morsomt å få vite. Så nå skjønner jeg han enda bedre og ble inspirert av til å se på en gammel bok: "Norwegian Woods" før jeg leste videre i denne boka.
SÅ, det er derfor han skriver slik..............kult.
Forordet var så fint!
Nå 30 år etter husker han den klare  fornemmelsen om at han skulle skrive. Jeg har "noe"inne i meg og det finnes enda. Skriver han.

Hør vinden synger.1. roman. 
Denne romanen kom ut i 1979, og var debutromanen hans. Med denne  vant han  magasinet Gunzos sin litteraturpris og ble nominert til mange priser.
Dette er velkjent tema fra Murakami sin hånd og det er litt morsomt  å tenke på at her i denne boka startet  det. Hans vennskap med Rotta på Jays Bar, jenter og sommerferie er rammen. Han og Rotta ble et Team, etter at Rotta hadde fyllekjørt og han sier: Flaks kan ikke kjøpes for penger.
De finner på mye rart og mange morsomme ting skjer. Men allikevel er det det typiske melankolske, ensomheten og det undrened i hans romaner som ligger i bakgrunnen.

Flipperspill 1973. 2 roman
Denne romanen kom ut i 1980 og Murakami ble en kjent og populær forfatter.
Her har vi samme persongalleri og det har gått noen år. Han, eller jeg personen driver et oversetterelsebyrå. Vennen Rotta tenker stadig på å skaffe seg jobb, men det forblir med drømmen.
En dag flytter et tvillingpar inn hos hovedpersonen,-jeg. Han klarer ikke å se forskjell på dem bortsett fra at de går i like treningstrøyer med ulike nr. 208 og 209 . Slik klarer han å skille dem, ellers er de helt like og oppfører seg likt, men de er ikke kjærestene hans.
Flipperspillet kom i 1934 og dukket opp samtidig med Hitler, derfor fikk det et dårlig rykte, sier han.Men det er et perfekt spill til å sløse bort tiden på. Flipperspillet som for noen år siden var på Jays Bar er borte, det blir en jakt for å finne det igjen... .røper ikke mer.

Om romanene: de utgjør første og andre del av den såkalte "Serien om Rotta", hvor Sauejakten og dans, dans dans er med.

Hakuri Murakami er født i Kyoto i Japan i 1949, han studerte ved universitetet i Waseda. Han drev en jazzbaren Peter Cat i Tokyo før han slo igjennom som forfatter. Han har oversatt mye amerikansk litteratur til Japans og fått mange priser.
Egentlig er det han skriver ting han har opplevd eller sett, tenker jeg. I de tidligeste romanene iallefall, pga at de er så  rett fra hjertet synes jeg. De er litt slik vi følte oss på slutten av tenårene og tidlig voksen når vi var på veg ut i den store verden med jobb og skoler, er det ikke?
Han skriver retrospektivt og ser livet slik det var og han levde (drømte om) det, slik jeg skjønner det i disse to romanene og i flere av hans romaner.

Hva jeg synes. Jeg elsker Murakami sine bøker og jeg er glad for at jeg tok meg tid til Norwegian Wood, etter forordet. Alle disse som ligner mye i stilen og som han stilmessig er tilbake til igjen i sin siste bok Fargeløse T.T og vennen hans, synes jeg. Fortellerstilen tenker jeg på, for romanserien eller trilogien IQ84 og Kafka på stranden f.eks er mer urealistiske i stilen.
Fantastisk bra bok, løp og kjøp! Fantastisk fin julepresang til tenåringer, tror den vil falle i smak.

Andre som har lest boka er Tine.

Utgitt på Pax 2015,takk for leseeksemplar
boka har276 sider


torsdag 26. november 2015

Diffenbaugh Vanessa "Vi ba aldri om vinger"



En bok om de papirløse og fattige sin hverdag, livsvilkårene og lykke i Amerika


Letty Espinosa bor i  et fattig område ved flystripa utefor San Fansisko. Hun fikk sønnen Alex som 17åring når hun bodde hjemme, og der ble hun boende sammen med moren og faren sin. Foreldrene hennes er papirløse innvandrere fra Mexico og har akkurat reist tilbake dit, med bare en lapp på bordet til avskjed.  Letty drar avsted for å finne de, hun drar til Mexico, det forgjette land hun aldri selv har sett, men hørt mye om....

Letty har aldri tatt ansvaret for sine barn Alex på 15 og Luna på 6år, det har moren gjort. Letty har jobbet for å tjene penger til seg selv, familien og storfamilien i Mexico. Så når hennes foreldre forsvinner vet hun ikke sin arme råd hvordan hun skal angripe dette, men det fikser seg......sier ikke mer.

Alex vet ikke hvem faren er, men det vet Letty og en dag får tilfeldighetene det til at dette oppdages. Letty har tenkt å fortelle dette til Alex og faren Wes i alle år, men har ikke skjønt hvordan. Dette høres veldig enkelt ut, men dette er kortversjonen.....Alex treffer også Yesenia og blir forelsket, der får vi hennes historie også.

Boka tar opp problematikken rundt det sosiale aspekter på hvor du bor, handler om hvilken skoler man kan gå på og å ha den rette adressen osv gir deg muligheter i USA. Den handler også mye om de papirløse som kommer dit og lever et liv uten rettigheter og muligheter for å få en skikkelig jobb og et virkelig godt liv.Trangen til å skape seg en tilværelse i et annet land, og om håpet som ligger i kjærligheten er en av drivkraftene, de har.

Morsomt å se hvor raskt Letty tok på seg rollen og ansvaret for sine barn og verden snudde seg for dem alle, selv om det kom noen dype daler og konflikter underveis....da må du lese boka.

Absolutt en bok man kan lese og hygge seg med, men litt amerikansk i stilen. Med det mener jeg problematikken, levestilen osv som blir litt urealistisk for meg. Forfatteren skriver bøker stort sett om mennesker som befinner seg på siden av samfunnet. 
Hun har tidligere utgitt bok "Blomstenes hemmelige språk" som ble veldig populær


Utgitt på Aschehoug, takk for leseeksemplar
Sider 381
Utgitt på norsk i 2015 




mandag 16. november 2015

Hoem, Edvard " Bror din på prærien"




Eilert, ble sin egen lykkes smed

Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje fra boka "Slåttekar i himmelen". Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører også om.
Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling  gjennom en flott fortalte historie i et særeget poetisk språk. Særlig pga at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Litt fra boka:
Gjertine, som er Eilert sin tante vil at han skal komme til Amerika. Han drar avgårde 16 år gammel på den lange ferden fra Kristiansund til Amerika. Det er en lang ferd som det beretes og hvor han opplever mye nytt. Han kommer frem etter seks uker, men møter en deprimert Gjertine. Hun er kona til salmaker Ole og de har bygd hus og jobber for å overleve i Day County i Sør Dakota, men livet, ensomheten er ikke lett å takle langt fra alle kjære og alt kjært som er i tankene deres hele tiden.

Tanta Gjertine er en spesiell dame, som drar på jakt og skyter. Hun vil at Eilert skal dra til Minnapolis for å utdanne seg til prest, på seminaret i den norske kirka. Med krav om at han skal komme tilbake til dem og være der  i 10 år som prest etterpå. Det ville han ikke, så han dro avsted  til Webster og fikk seg jobb der.

Eilert var en vakker og staut mann, lys, med blå øyner og 196cm høy. Jentene ser langt etter han, men han  har sine mål i livet og vil ikke binde seg og lever slik han vil. En skikkkelig arbeidskar var han.
Olava (datteren til Ole)  har blitt gravid og Gjertine spør om han kan gifte seg med henne. Slik blir det ikke, da hun gifter seg med barnefaren. Eilert syns han blir utsatt for mye merkelig, begynner å drikker. Han og Frances har en elskovsnatt, han skulle iallefall ikke bli prest, det bestemte han seg for.

Eilert sier opp i Webster og drar til Ola (onkelen) og Sara. Der Mari Olsdatter fra båten oppsøker han på loftet, hun vil så gjerne ha Eilert, men han vill ikke ha henne. Mari dro videre. Eilert jobbet i mange bransjer, på slakteriet, bakeri, fabrikker og har lærte mye på de tolv årene han ferdes som fri arbeidsmann rundt om i Sør-Dakota.
Etterhvert måtte han bestemme seg og Eilert drar den lange vegen til Albertaprærien i Canada, der han tar land ved Hesteskoen  i Donalda høsten 1905. Han treffer sin kone Marta, mens han jobber i et bakeri og de slår seg sammen, skaper et hjem  og får to barn.
Da Marta vil hjem for å feire morens fødselsdag og han blir sittende alene lurer han virkelig på -  hva hadde han der å gjøre? Langt ute på prærien? Det ble noen tunge dager, med savn etter kona og dobbelt lykke da hun kommer tilbake og forteller at hun venter barn nr tre.

Hjemme i Norge sliter Nesje og Serrina på plassen sin og ser at de begynner å bli gamle og alt er tungt. Da Nesje er 70 år får de skjøte på gården, men må selger den da helsa ikke holder lenger. De har ingen som kan overta og vet ikke om de får sett noe mer til Eilert og Bastian Georg mer.

Boka veksler mellom Amerika og familien hjemme, det er trist å sitte der og se at alle barna er ute av huset og langt ute i verden, alt savnet og alle tankene. Faren dør i oktober 1912, og han fikk aldri se sin sønn Eilert igjen. Da Eilert fikk telegram om dette, gikk det hardt inn på han. Han kunne reist hjem sist vinter, men valgte å dra rundt som evangelist  isteden.
Han takket kona for hennes forståelse....

Ei vakker fortelling som jeg ble like så bergtatt av som boka "Slåttekar i himmelen". Jeg liker stilen og fortellingene til Hoem. Han er så nøyaktig i sine beretninger om håndverk og jordbruk  og så presis på alle fakta opplysninger han kommer med, men dette blir aldri kjedelig.
Jeg er interessert i historien fra den gang og syns dette er spennende, jeg har også hatt forfedre som har slitt der ute, så takket være min oldefar som dro hjem etter mange år i Amerika, er jeg her. Se under "Slåttekar i himmelen"
Dette er en fantastisk flott bok/lydbok som må leses eller høres selv, det skjer så mye.

Håper vi får høre mer om Nesje-familien og at det kommer noe om Bastian Georg, skredderen som  flyktet fra militæret og rømte til Istedgate i  København, Danmark.

Utgitt 12.11. 2015 som lydbok fra Lydbokforlaget.Takk for lydfil fra forlaget!
Spilletid nesten 12 timer.
Lest av forfatteren selv, fantastisk bra!
ISBN CD: 9788242171009
ISBN Lydfil: 9788242162618

fredag 13. november 2015

Ferrante Elena "Historien om det nye namnet"


Lykke, penger, ekteskapet  og kjærlighet, er det lett?

Historien fortsetter der den slapp i  første boka, "Mi brilliante veninne". Det er bryllup mellom den 16 år gamle Lila og Stefano, Elena sin venninne. Hva er det Lila ser i bryllupet? Der kommer Marcello inn i skoene hun laget og som de solgte til Stefano, hva slags mann har hun giftet seg med. Er dette et lurespill, hvem er jeg egentlig gift med?

Det viser seg at livet ikke blir et liv på roser for Lila, som har fått ny leilighet i den nye bydelen og har masse plass, penger og er bare hjemme hvor hun går i fine klær og er pent sminken. Volden ligger der, kan virkelig Stefano være slik? De er vant til at foreldrene gir dem en klaps på kinnet, men ikke at Lila må straffes. Elena er bekymret for sin venninne som blir mer og mer ustabil etterhvert som hun blir gravid, men mister barnet og  da blir Stefano sint på henne og mener det er hennes skyld.

Første del av boka er litt triviell og fortellende med hverdagshistorier, på kanten til at den ble kjedelig. Men, de første sidene må man komme seg over også begynner boka virkelig å ta seg opp. De drar til Ischia fem  venner på ferie med mor til Lila som husmor. Her treffer de andre som vi hørte om i første boka og det blir spenninger i forholdet mellom både den ene og den andre. Fra da av blir jeg en aktiv lytter på en helt annen måte merker jeg og på slutten av boka skjønte jeg hvorfor starten var slik den var. 

Lila er herskesyk på en måte, men underdanig på en annen og Elena som bare vil  at alle skal ha det bra. Her hører vi om vold, vennskapet, herskesyke, kjærlighet som er uutholdene og venner tross alt....jeg vil ikke røpe alt.
Sommeren er over og Elena reiser alene til Pisa til et opptak på Pisa Nationale, hun kommer inn og får stipend for å gå der. Der studerer og lever hun i flere og og får sin universitets utdanning. Livet der er anderledes enn hjemme i Napoli, vanskelig til tider, det går seg til. 

Det skjer så mye i boka, så det er umulig å fortelle bare litt. Jeg kan avslutte med slutten som har beskrivelser jeg ble helt bergtatt av og når det siste ordet er Nino, da gleder jeg meg skikkelig til bok tre.   Jeg må nevne at jeg blir helt matt og kvalm av, scener fra fabrikken hvor Lila jobber. Det er som å se en film, så beskrivende og troverdig fortalt. All  fattigdommen, mafiaen, kvinnesynet, kvinnefrigjøring, hirarki, om å komme seg frem og livet de levde.

Utrolig bra bok, hør den som lydbok fordi den er fantastisk flott opplest og tolket av Silje Breivik. Det er som sang i øren der nynorsken kommer så fantastisk flott frem. Det som er morsomt er at det hele tiden refereres til at nå snakkes det Italiensk, dialekt, slang osv, det er fantastisk morsomt å høre på hvordan hun definerer språket og hvordan folk snakker og oppfører seg. Boka er veldig fortellende og den gir så mange flotte bilder fra tiden, stemningene og tidsånden.


Om Elena Ferante:
Hun er født i Napoli i 1992 og har kommet ut med syv romaner. Navnet hennes er et pseudonym og ingen andre enn forlaget kjenner til hennes identitet. Hun slo igjennom med den første av bøkene i denne serien som heter  "Mi brilliante veninne". Jeg tenker at denne boka er skrevet av en professor i litteratur, som ikke vil stå frem pga. at dette ikke er høyverdig nok litteratur? 
NB: denne boka bør leses først ellers skjønner man ikke så mye av bok ta, tror jeg. Det er så mange navn og tilbakeblikk av hva som har skjedd, så det anbefales. 

Lest av den behagelige og herlige stemmen på nynorsk som tilhører Silje Breivik. Fantastisk bra!
Tid 17timer og 35 minutter som gikk alt for fort
Utgitt av Lydbokforlaget.no, lånt på biblioteket
Utkom i 2015

Andre som har lest den, Bøker og bokhyller og Artemisa

tirsdag 3. november 2015

Kjærstad Jan "Slekters gang"



En familiehistorie som flettes sammen med viktige begivenheter i  nasjonen Norge fra 1900 frem til idag.

I denne boka blir svært mye av har som skjedd i Norge av viktige begivenheter og hendelser fortalt, både  historiske, vitenskapelige, politiske, trender, stiler og  kunstneriske utfoldelse blir flettet inn i familien Bohre gjennom seks genrasjoner, historisk riktig i henhold til hendelse og årstall.
Et morsomt og anderledes grep ved at de det fortelles om går inn i stillingene/jobbene,  eller det fortelles at  venner/bekjente innehar denne rollen.
Bokas handling legges til fam. Bohre, som bygger på Agnes sin historie som drar på pilegrimsferd og treffer spanske Miguel. De gifter seg flytter til Norge også følger vi  deres etterkommere som får mange viktige roller og drar til fremmede kulturer og tar med seg hjem visdom og mange andre ting/opplevelser gjennom seks slektsledd. Historien er ikke kronologisk, så jeg måtte lage familietre for å holde orden.

Boka starter i Norge, den 6 april 1940. Rita Bohre har invitert til sin 44års fødselsdag hjemme hos seg selv på Lysaker. Rita er forsker og  forsker på fossiler. Det er den nærmeste fam og med to av de tre barna tilstede, Sigurd og Harald, de bryter ut i heftige diskusjoner og alle føler at krigen er i anmarsj. Brødrene begynner å sloss som smågutter....
Bjørg, er Rita sin yngste datter kommer hjem, hun har vært hos sin  jødisk venninne Esther. Albert er broren til Rita og vennen Max er der også. Broren er skipreder og driver med hvalfangst og tjent seg rik og er bosatt i Sandefjord. Max, proffessor i kunsthistorie er hennes gamle venn som hun ikke stoler på lenger.....

Maud, like seg på hytta si på Krokskogen, hun kaller det Maudland. Hun liker begge guttene både Sigurd som studerer juss og Harald. Hvem skal hun velge? En dag i mars-40 kommer Sigurd til hytta, hvorfor kommer han? Det var Harald som skulle komme, han kommer dagen etter og dette ble komplisert........

Harald våkner opp den 9. april og ser bombeflyene over Oslo, verver seg og dør ved Fossum bru ved Askim. Fantastisk flott fortalt om Haralds tanker og refleksjoner over livet, kjæresten Maud og bokkaféen han drømmer om å åpne i Oslo.
Maud er veldig opptatt av Rita og fotograferer henne ved flere anledninger. Maud vil bli journalist og elsker å lytte til Rita sine historier. Sigurd og Maud gifter seg, da det viser seg at hun er gravid.  De driver med en illegal avis og Sigurd må sone tre år på Grini, noe han vokste på.
Flotte fortellinger fra Grini og krigen generelt. Fred i Norge, men så skjer det fatale med Sigurd!. Maud sitter igjen som enke med Kaia og lille Roar.

Dette er anslaget i romanen, da satt jeg på limpinnen og kunne ikke la være å følge med på lydboka.

Rita har bare datteren Bjørg igjen. Bjørg opplevde at venninnen Esther ble fraktet vekk med Donau under krigen, dette vil prege henne resten av livet. Dette er feks en helt parallell historie til Gunvor Hofmo og Ruth Maier sin historie?
Bjørg gifter seg og får barna Laila og Bård, men er ustabil og er mye på Gaustad Sykehus. Laila derimot tar seg jobb på Bergensfjord for å komme til Amerika og vil oppleve Mills Davis sin musikk, men slik gikk det ikke. Hun møtte en svart mann som ble far til hennes sønn Olav.

Rita sitt viktig livsverk "Femina erecta", som aldri ble noe bok, men ett viktig mål i livet. Det handler om hennes kraft til kvinnefrigjøring fra mannsbastionen som styrer over alt, -inn i de innerste sirkler av alle instutisjoner av alle slag og utøver makt.
Det har blitt 1955og Rita, 59 år, treffer sin gamle kjæreste Konrad som er prest og de bli ny forelsket. Jeg liker historiene som kommer fra de var barn og Hun, Konrad og Max var som en Troika. De var hos Nansen, satt modell for Vigeland osv. Mange fascinerende fortellinger om vestkantkunstnerne som jeg likte veldig godt
 Maud  får seg jobb i NRK radioen på midten av 60 tallet og intervjuer Albert, Rita sin bror. Det funker å høre dette på lydbok, men å lese det blir kanskje litt langtekkelig.
Det er mye historie, portretter av kjente kunstnere og  tiden hva som skjedde er spennende om man er interessert i historie, kunsthistorie og stilhistorie slik jeg er.

Dette er en lydbok på over 20 timer og det skjer fantastisk mye. Det tar for seg hippi-tiden, jappetiden, børsmeglere, bolighaier og alle mulige sjangere av jobber og for ikke å snakke om reisene som disse menneskene tar rundt om i verden. Det er personene som det handler der og da som blir fortelleren og dette funker utmerket, synes jeg. Alle har en fin historie og fortelle, med motsetninger og egne tanker som gjør fortellingen spennende og levede.

Hva jeg syns om boka:
Jeg synes historien og teknikken med å flette fam inn i alt som skjer er fint. I all hovedsak likte jeg boka veldig godt. Det er naturligvis ikke alt man liker og noen av disse typiske Kjærstad utsagnene jeg har blitt litt lei  kunne han ha kuttet i denne boka. Jeg  tenker på når noe skjer, det er så dramatisk fortalt som feks: får en visjon, eller noe kommer som et lysglimt osv.litt.....for mye! Boka kunne vært kuttet ned, noen ganger ergrer jeg meg som feks: som når han begynner å forklare hva en folkevognbuss er osv, det blir kjett å høre på!

Jeg vil absolutt anbefale denne boka, for den er utrolig spennende fortalt, hvordan komposisjonene er lagt opp og slutten er vakker. Det er en historien om hvordan vi har kommet opp og fram i Norge!
Fantastisk bok!


Lydboka 20 t og 22min
Fantastisk bra lest av Ingrid Vollan, hun er verd en pris for denne boktolkningen
Lånt på biblioteket.



tirsdag 27. oktober 2015

Larssen Vetle Lid " Hvordan elske en far og overleve"




To sterke personligheter, far som sønn

En biografisk skildring av forholdet mellom skuespiller Lars Andreas Larssen og sønnen Vetle. Hvordan deres liv var, konfliktene og kampen om karrière, kvinnene, selvhevdelse og den kjærligheten som tross alt lå i bunnen.
Alle vet hvem Lars Andreas Larsen var som skuespiller, så og vokse opp som kjendissønn er og var nok ikke lett. Særlig da faren ble syk og fikk Alzheimer og sakte forsvant for Vetle og familien.

Vetle var mye på Nasjonalteateret og ble kjent i huset der og for ikke å snakke om farens barndomsrike Melbu hvor han tilbrakte mange ferier.  De hadde et vanskelig forhold, sier han. Men, jeg vil heller si at de var to likemenns som hele tiden vil vise seg for hverandre, på godt og ondt.

Kampen mellom dem var utrolig, men sjarmerende og fantastisk reflektert og godt beskrevet. Hvordan han flyttet sammen med Lars Andreas når skilsmissen mellom mor og far ble reell. Moren og broren flyttet for seg og de mistet fullstendig kontakten i mange år. Noe som han skriver om og er litt fascinerende at en så ung mann kan ha så mye stolthet i seg. Dengang da han i slutten av tenårene får beskjed om at nå var han voksen. Far skulle flytte til Trine, kone nr to så han måtte finne seg et sted å bo og få seg noe å gjøre. Det ble et voldsomt brudd...

En bok jeg virkelig har storkost meg med, fantastisk flotte formuleringer og refleksjoner over småhistorier som feks. Lars stjal hobbyen min. Vetle fikk som ungdom en fasinasjon av å ta bilder, særlig svart -hvitt bilder. Faren ble interessert i hobbyen til Vetle og de hadde noen flotte turer i sammen gatelangs, i storbyer og ute i skog og mark. Men, faren var så dyktig til å få frem det beste ang. komposisjon, form og det å fange lyset. Så en dag snek Vetle seg til å sende inn og tok et av hans bilder og leverte til fotoklubbens konkurranse. Hvem vant? Naturligvis Vetle, med farens bilde. For et svik og så dårlig samvittighet han fikk. Da la han fotografiapparatet på hylla, noe ikke faren gjorde. Akk så vakkert og rørende at da Lars Andreas laget en halvtimes program om foto på TV, da startet han det hele med et hjerte som det sto Vetle inne i.....

Det er flott at han skriver så ærlig og oppriktig over farens sykdom som han hadde i 10 år. Det var nok ikke lett, for Lars Andreas var nok som en pest og plage en stund, som da han stakk av og de hadde GPS på han. Han var en stor skuespiller og mange elsket og hedret han i kirken, men han var egentlig venneløs. Hvordan han sakte forsvinner som far, er hjerteskjærende og trist.

Les denne fantastiske biografien! Anbefales på det varmeste, for det er så mye varme i teksten, tankene og refleksjonene som varmer. Han elsket virkelig sin far og faren elsket han. Poetisk vakker!
Dette er ikke en bok om Lars Andreas Larsen, men om forholdet far-sønn og alzheimer, som rammer mange familier. Lars Andreas Larsen døde i januar 2014.

Jeg tror ikke man bør være mann mot mann for å kjenne igjen denne kampen. Jeg kjenner den iallefall igjen som mor, opprøret, sinnet og frustrasjonen både ifra egen ungdom og med ungdommer i huset.
Det er noe av det man vokser på, noen å bryne seg på, er det ikke?

Link til andre som har omtalt boka, se Tine sin omtale


Antall sider er 197,  med mange og poetiske korte avsnitt.
Utkom 2015 på  Kagge forlag,
Takk for lesereksemplar

søndag 18. oktober 2015

Lee Harper "Sett ut en vaktpost"


Andre bok om Scout fra Alabama

Jean Louise Finch har blitt 26 år bor i New York og drar hjem til Alabama, byen Maycomb for å besøke faren Atticus som har blitt 72 år, har leddgikt og sliter. Henry, kalt Hank kommer å møter henne på togstasjonen. Han er nærmest som en bror for henne og samtidig en "på vent kjæreste", som så gjerne vil gifte seg meg henne- Scout, noe hun bare skyver tilside.

Scout kommer hjem og ser plutselig småbyen med nye øyner. Alt er ikke som før, hva har skjedd?
Så mye rasisme og gamledagse holdninger som det er i hjembyen min, sier hun.
F.eks Scout og Henry drar ut og bader, dagen etter påstår tante Alexsandra at de har badet sammen nakene, midt på natta. Noen har sett dem?

Men, faren har også disse rasistiske meningene og sitter i Borgerrådet, dette stemmer ikke synes hun.
Dette er ikke hva hun er lært opp til, hun havner i en krangel med sin far og skjeller han ut.
For har man lest  "Drep ikke en sangfugl", er det rettsaken der faren sto på barrikadene og frikjente en svart gutt man husker.

Tante Alexsandra, høres ut som litt av en dame, der hun har korsetter til ulikt bruk og er fortsatt den samme strenge tanten. Calpurnia som var deres svarte hushjelp, pga at moren var død, var som en mor til henne før, nå er hun avvisende til Scout, hmmmmm.....

Hun refererer noen ganger til "Dorian Grey" av Oscar Wilde. Han som forble like vakker, mens bilde- maleriet av han ble verre og verre. Det synes jeg var et fascinerende trekk, den symbolikken  likte jeg veldig godt, og var med å løfte boka.

Denne boka har mye politikk i seg, vi hører som nevnt over den økte rarismen, ved at negere skulle integreres og sees på som likeverdige med hvite, noe det var sterk motstand til. De hadde jo vært arbeiderne, kokkene, barnepikene og sto nederst på rangstigen i Alabama. Nå skal de opp og frem, hvordan vil det gå?
Onkelen Jack som er litt av en morsom skrue og har en fremferd som er litt uvanlig med tanke på at han er lege, når han får stoppet Scout fra å dra..... Han melde seg inn i Kukus klan bare for å se hvem som var bak masken, osv
Mye realistisk politisk og historisk korrekt stoff antar jeg. Skildringene er jo romanen som ble skrevet for 60 år - i 1955, og nå utgitt da en venn av Lee familien fant det.

Hva jeg syns om boka, den har mange spennende historiske beretninger og fint å bli fortalt hvordan folk tenkte og handlet den gangen. Siste del av boka løftet boka, den var veldig bra!

Tittelen på boka viser til et bibelsted  fra det gamle testamentet, som det stadig refereres til. Det gjaldt også bok en sin tittel, "Drep ikke en sangfugl". Her hentyder man på at man med en vaktpost, må kunne ha og stole på sin egen samvittighet.

Bok en fra da Scout var ung, refereres det stadig vekk til og jeg syns det blir litt kjedelig og mye oppatt og oppatt, selv om det er nye innslag av fortellinger. Bok en, var en bedre bok syns jeg, fortellingen, fremdriften og skildringen av livet dengang da og historien i seg selv. I denne boka er det litt overfladisk og litt vell for langtrukne scener, som da Scout skulle på ball osv...., men historisk og politiske trekk er spennende å høre om.

Absolutt en bok man bør lese, den skilder et flott tidsbilde fra Sørstatene på femtitallet!

Andre som har bokomtalt boka: Bøker og bokhyller og Tine


Lydbok innlest av Bodil Vidnes-Kopperud
Utkom i 2017, med spilletid 7 timer og 46 min
Lånt på biblioteket.

lørdag 10. oktober 2015

Jacobsen Roy, "Hvitt Hav"



Det er krig og året er 1944, bok nr 2 om folket på Barrøy


Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen "De Usynlige" Du kan kikke på den omtalen, som er stort sett bilder fra samme området som  moren til Roy kom fra og hvor han tilbringer mye tid nå, selv om Barrøy er oppdiktet er det i dette landskapet det skjer.
Fra mitt innlegg dengang, desember 2013: Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.
                    Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Siden jeg har røtter og lest alle dagbøkenen til Arnold og brevvekslingen mellom pappa og fam. vet jeg akkurat hvordan det var i denne tidsperioden der oppe på Helgelandskysten. Denne boka er utrolig realistisk for meg, (Arnold døde januar 1945), så jeg fikk aldri møtt min onkel.



     
TIL BOKA:
Ingrid har blitt 35 år gammel, hun har jobbet på et fiskmottak/fabrikken, til hun en vakker dag plutselig vil tilbake til Barrøy. Året er 1944 og det er krig og uttrykt over alt. Hun kommer tilbake til øya i november, det isende kaldt og alt er så lite, smått og innestengt,  hun føler stilheten og blir overmannet av den.

I bok en, ble vi kjent med Tante Barbro som nå har blitt 59 år er på sykehuset etter et lårbensbrudd og sønnen hennes Lars som skulle overta Barrøy, er reist til Lofoten. Dit dro han sammen med Felix for mange år siden. Susanne dro fra øya bare 14år gammel, med alle øyas sparepenger og lite har de hørt fra henne i ettertid. Foreldrene er døde, så Ingrid er helt alene. Hun fisker, setter garn og er ikke redd.

En dag ser hun klær drive i land, ørner, måker, ravn og kråker over alt. Et lik driver i land med tysk uniform og en halvdød mann finner hun plutselig, hun får han inn i varmen, tiner han opp, vasker han, gir han mat og steller med alle sårene hans. Men, hvor kommer han fra, for han snakker ikke tysk?
Hun skyter fuglene som spiser på likene som kommer som små bevegelige holmer "hun redder døde"og samler de opp, sier hun til og om seg selv. Skipet Rigel  (les her om skipet) har blitt bombet.

Aleksander viser seg å være russisk, hun får han på beina og hun hørte han gråte om natta. ... dette er et veldig poetisk og en usedvanlig vakker del av boka.... jeg sier ikke mer om det.

Folk driver med svartebørshandel og tusler og lurer hverandre over alt, man kan egentlig ikke stole på noen. Ingrid drar og varsler Lensmann Henriksen og den tyske Løytnant Hargel kommer og henter likene. De tror ikke hun er alene der ute men skjuler noe......det får store følger for henne.

Hun kommer på sykehuset og opplever litt av hvert. Hun møter mange Finnmarkinger som er blitt evakuert og skal tvangsinterneres hos folk, også hos henne. Hun tar tak i alt og handler selvstendig.
Ingrid er ei skikkelig stolt, stri og handlekraftig kvinne, man blir imponert. Boka skildrer så mye om håndverk, fisketeknikker, hvordan menneskene oppførte seg og var medmenneskelige i denne vanskelige situasjonen. Barn, hvordan de måtte tidlig krøkes og ble satt i arbeid, der var det ingen kjære mor, alle måtte trå til. Veldig reelt beskrevet.

Jeg vil ikke røpe for mye av innholdet, men den er spekket av små og store fortellinger om livet, slik det var under krigen og frigjøringen. Vi følger Ingrid et år i denne boka.
Ingrid får også oppleve kjærligheten, men det må komme flere bøker for hvordan gikk det med ingeniøren fra Leningrad? Alt folket som kom til Barrøy osv

Jeg føler at jeg får skikkelig nordlands sug når jeg hører denne lydboka!
UTROLIG Flott bok!
Det er ikke lang, men sier så mye. Håper ikke jeg har røpet for mye!

De Usynlige ble nominert til Brageprisen 2013, men han fikk den ikke.
Håper han når opp med denne!

Fantastisk godt innlest av Nils Johnson
Tid 6 timer og 7 minutter, utkom på Lydbokforlaget 2015
Lånt på biblioteket