"Jenny" av Sigrid Undset

Et imponerende kvinneportrett, en bok som er like aktuell i dag

Det har gått tolv år siden jeg leste denne boka sist gang. Etter å ha lest og hørt mye om Sigrid Undset i disse årene so har gått, fikk jeg lyst til å høre denne boka som lydbok på nytt. Her ønsket jeg å finne nye fokus på hva boka vil formidle. Det vil se andre sider av romanen enn, de jeg har gjort i mitt tidligere innlegg. I mitt tidligere innlegg jobbet med å skulle lage et smykke som symboliserte Jenny og hennes liv i Roma. (Et av de aller første smykkene jeg laget til kvinneutstillingen som vi i Gruppe Taiga hadde på Peder Balke senteret på Kapp, Toten i 2013) 

Introen: Vi er i Roma, Helge Gram har ankommet Roma fra Firenze og møter de to unge damene Jenny og Francesca på gaten, hele to ganger på en dag treffer ha dem. Helge går seg vill og de to unge kvinnen ble hans redning, den andre gang de møttes. Francesca skulle kjøpe seg et ekte gammelt Coral-kjede, med ørepynt, men butikken var stengt. Jenny inviterer Helge til å bli med dem, de skal møte de to kunstnere Gunnar Heggen og Lennart Allin. De hygger seg i byen en hel natt, ungdommelige og frie. 

En ny verden åpnet seg for Helge, en verden som Jenny ledet han inn i. De blir forelsket og han vill etter en kort stund at de skal forlove seg. Helge vil kysse hennes føtter, så forelsket er han. Det reagerer Jenny på, kan han være så underdanig?  

Jenny sin oppvekst var ikke enkel, hun var nært knyttet til moren, siden faren død tidlig. Jenny utviklet seg til å ha litt sære interesser og hadde vanskeligheter med å få venner som barn og ungdom. Moren treffer, og gifter seg med en ny mann, Verner. Han går glatt inn i rollen som stefar, og blir Jennys eneste kamerat. Verner tar henne med og lærer henne om friluftslivet, rypejakt, og tegning og maling. Moren får to barn med han, en datter og en sønn som bare er fem år, når Verner døde. Jenny var 16 år da hun mistet sin stefar og gode venn.  

Francesca er kunstmaler i Roma sammen med Jenny. Hun støtter seg hele tiden til Jenny. Jenny oppfører seg som en morsfigur ovenfor henne, som om hun skulle være hennes datteren. Ceska er en overklasse jente som aldri har lært det praktiske i livet, hverken på kjøkkenet eller i livet ellers. Hun giftet seg etter hvert og vi skjønner at livet ikke var helt enkelt for henne.  

Jenny besøker Helge sitt hjem i Kristiania. Faren Gert Gram som selv hadde store drømmer om å bli kunstmaler og leve i Roma. Helges mor, er en lite hyggelig kvinne, vi skjønner at det er et komplisert, disharmonisk og løgnaktig hjem. Jenny skjønte raskt hvorfor Helge ville vekk fra det hjemmefra. 

Gert kommer stadig på besøk på Jennys atelier. Han følte seg ung sammen med Jenny, "hans kropp er gammel, men hjertet er ungt, sier han". Hun blir frustrert av denne mannen som tvinger seg på, men klarer ikke å si ifra. 

Gunnar Heggen er Jennys aller mest fortrolige og beste venn. Han er en ærlig og sannferdig mann. De to hadde en felles utstilling i Kristiania. Gunnar ser hvordan Jenny sliter etter at hun kom tilbake til Roma. Han er den eneste som kjenner hennes siste tids hendelser, og hennes liv. De var for gode venner til å skjønne at det kunne bli noe mellom dem mente Jenny. Han tilbød henne ekteskap..... 

En bok som rører meg hver eneste gang jeg har lest, lyttet til den, eller sett filmen. Naturskildringene og beskrivelsene fra Kristiania og Roma er fantastisk. Menneskesinnet og hvordan man tenker, om og hva kjærlighet er. 

Jenny kommer vi ikke så tett innpå, nærmest blir det når Jenny drar fra Gert, tiden hos Francesca, og hendelsene i Danmark og Tyskland. Ellers er det de tre mennene som beskriver henne best. De har ulike roller og beskriver henne på hver på sin måte.

Dette var datidens sosialrealisme, som er på en billedlig og vakker måte blir fortalt. Tidsbildet, og hendelsene formidles på en forståelig, enkel og god måte, selv i dag så mange år etter utgivelsen. Boka kom ut i 1911. Anbefales!

Storytel, lydbok lest av Petronella Barker 11timer 22min. Cappelen-Dam

Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

 

Jeg har lest mange biografiene om Sigrid Undset, men denne hadde jeg ikke fått med meg, en veldig bra biografi!

Sigrun Slapgard, begynner helt på starten, med foreldrenes reise til Roma, og Sigrid sine første år i Danmark. Hennes oppvekst, og hennes spesielle liv hvor hun som svært lite barn fikk ta del i faren interesser og arbeid.  Hvor mye hun var sammen med faren, som var mye syk og lærte av han. Sigrid var en gløgg jente og elsket å spille og dikte opp skuespill med sin to yngre søstre. 

De bodde i Kristiania og flyttet mye ettersom faren ble sykere og sykere. De hadde lite penger og moren viste ikke helt hvordan hun skulle klare å fø seg, og de tre døtrene etter at faren døde 3. desember 1893. Han ble bare 40 år og Sigrid var bare 11 år. Den 3. desember ble etter farens død en dag Sigrid brukte til å ta en liten oppsummering over livet så langt, hvor hadde  livet brakte henne og hvor var hun nå.

Sigrid hadde ikke mange venninner, men en ungdoms brev-venninne i Malmø, det var Dea som fikk vite mye om Sigrids drømmer og lengsler. Drømmen om å bli kunstner, ikke billedkunstner for det egnet hun seg ikke til, hadde hun skjønt. Men, til å bli en forfatter med maleriske skildringer sånn som: Amalie Skram og Selma Lagerlöf, det var hennes mål.

Hun skrev og skrev, jobbet som kontordame om dagen og skrev om natten. Som 20-åring treffer Sigrid sin brev-venninne Dea før første gang, det ble et fint møte. Sigrid skriver på det ene manuset etter det andre, men det blir ikke til noe, før hun i 1907 utgir Fru Martha Oulie. Den boka vekket debatt med sin moderne tematikk. Dette ble hennes debutroman, samme år som Olav Duun, Johan Falkberget og Hermann Wildenvey debuterte. Sigrid skrev til Dea at en journalist hadde sammenlignet henne med en nå-tids kunstner! Det var den norske kunstneren Anders Castus Svarstad. 

1909 fikk hun reise-stipend og tar farvel med sitt gamle liv. Hun ble ansett som en spennende forfatter, utgitt to bøker og div. dikt. Den 3. desember 1909 er hun i Firenze, hun tenker på selvmord og menneskenes konflikter. Når finner hun den rette, når er det hennes tur? Hun hadde en affære med en voksen gift mann, men tar farvel med Firenze og drar videre til Roma. 

Roma var fantastisk og imponerende. Her kunne hun gå i ruinene fra fortiden. Til Dea skriver hun om utsikten og nyter livet. Skal hun møte kjærligheten? Ja, hun møter Svarstad og som vi vet. Etter å ha holdt det skult for moren, og flere reiser seinere gifter hun seg i 1911, men Svarstad i Antwerpen.  Anders ble født i Roma tre år etter deres første møte. Sigrid hadde hatt en lykkelig graviditet, men alt endret seg etter fødselen. Lille Anders var syk, hun slet med å få tørket bleiene osv. Hun følte seg ensom og med alt for mange bekymringer over den lille sønnen, dro hun hjem til Norge, til moren og var ganske depressiv. 

Familien Undset Svarstad leide  diverse bosteder etter hvert. Mosse ble født og Svarstads tre barn flytter inn til dem. Plutselig er hun mor til fem barn. Det blir litt for mye, skjønner vi. Hun er gravid med Hans, frustrert leier hun seg et hus og  flytter til Lillehammer i 1919. Hun innså at å ta vare på egne barn og jobbe med sitt eget skaperverk, å skrive bøker var det viktigste. Alt dette er veldig kjent ang. barna hennes og stebarna. Hun ville være en oppofrende mor, men å være det samtidig som man skal skrive bøker var/er ingen god mix. 

Repeterer ikke mer fra hennes liv ang. kronologi. Jeg synes at denne boka har med så mange fine, ukjente og noen litt negative som skjerper og gjør boka enda bedre. Dette er fortellinger fra brev korrespondansen hun hadde med mange folk, både fremmede, venner og fra familien.

Hvordan var hun egentlig som foreldre:

- Anders som ble skutt, og var hennes øyensten, savnet etter han var ubeskrivelig skjønner jeg. Men, merkelig at hun ikke ville formidle det mer med sine medmennesker. Det virker som om hun ikke ville bearbeide den sorgen, eller hun klarte ikke. 

 -Mosse, datteren som var (tilbakestående) var nok en solstråle som hun holdt veldig av og betydde utrolig mye for henne. Hun var den av barna som døde først og som hun elsket og hadde mest med å gjøre av barna sine. Mosse var solskinnet i livet hennes i mange år. 

-Hans, hennes yngste sønn hadde nok ikke hennes glød for det leste ord, men hvorfor var hun så negativ til at sønnen ønsker å bli kunstner, slik faren var? Hans opplevde jeg i boka som en sønn som ønsket å være mye sammen med moren, ikke bare hushjelpen. Han ville ha morskjærlighet og bli sett. Han var syndebukken i huset og fikk mye kjeft. Faren hadde han heller ikke mye kontakt med. 

Men, så har jeg lest bøkene om Anne Stine (gift Ingstad) Moe, datteren til Sigrids advokat, og naboer. Der står det at Hans opphold seg stor stett hos dem, sammen med deres sønn. Han var ikke gamle karen når han kom ned til dem med bleien full, og gikk for lut og kaldt vann hjemme. Så var det egentlig så rart at han ikke skikket seg, og lengtet etter morskjærlighet?

Jeg synes også det er litt morsomt å høre hvor fort hun kom på kanten med folk, hun må ha vært en ganske egosentrisk og stri dame.  Sigrid  fremstilles som litt bister og er ofte rett fram eller spydig mot mange mennesker, det kan man undre seg på hvorfor? 

Hun var en dame som gjorde mye bra, det kommer vi ikke utenom. Hun gav bort penger i øst og vest, for ikke å snakke om alt som gikk til familien hennes og Svarstads barn og barnebarn. F.eks:  Tenk å selge Nobel- medaljen sin og gi alle pengene hun fikk inn, til Finlandshjelpen, rett før krigen brøt ut.

En meget spesiell kvinne som ville så mye bra, men rakk ikke over alt. Litt bister og munnrapp, men var hyggelig mot folk, skjønner jeg. Moren min jobbet som ung på Maihaugen, og gikk forbi Bjerkebæk. Hun  opplevde ofte å se henne med rumpa i været og grave i hagen. Det hendte hun så opp og sa Morn! Jeg må innrømme at jeg er oppvokst med en mor som forgudet Sigrid Undset, noe jeg har arvet…..

Bjerkebæk på Lillehammer

Jeg har lest og jobbet mye visuelt med Sigrid Undset. Klikk på Sigrid Undset under etiketter, om du vil lese mer om henne, og se hva jeg har hedret henne med i smykke osv. 

Sigrun Slapgard har også skrevet en veldig fin biografi om "MALEREN" Anders C. Svarstad. 

Hun reiste mange steder og her er min tur i Sigrid Unset sine fotspor til Selje: Reisen til: Den hellige Sunniva på Selje , Hun skriver om Olav Tryggvason, han var aldri der skriver Øystein Morten. 

Jeg har hørt den som lydbok på Storytel. Lest av Ranveig Echoff 21.33timer , Gyldendal Norsk Forlag. Boka utgitt i 2007, på 583 sider.

 

Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth "Kristin må vekk"

 

Et essay hvor Line og Vigdis leser 1. bok Kransen i Kristin Lavrans serien. Mesteparten av boka er fortellingen om Kristin sin oppvekst på Jørundgård, klipp fra boka. Mor og datter Hjort diskuterer åpenlyst hva de mener om de ulike situasjonen Kristin opplever, underveis.  Line ser mange likhets trekk med hva Kristin opplevde i barndommen. Line er fortelleren og har et åpent syn på hvordan hennes oppvekst var sammen med moren, skilsmissen med faren og alle morens menn. Vigdis er tydelig ganske egosentrisk, og her fremstilles hun som en mor som var ganske lik Kristin sin mor, ved at hun ikke kunne være åpen mot henne som barn, for mor hadde mer enn nok med sitt.    

Jeg har lest Kristin Lavrandsdatter 3-4 ganger og elsker bøkene, jeg synes som mor og datter at det er fantastisk godt beskrevet hvordan kvinnen til alle tider har opplevd, overgrep, følt skam og løgner osv... Hvor stor makt menn tror de har over kvinnene, slik Simon plutselig ble herren og talsmann, som alle hører på i Jørundgård. Jeg er enig at det var det beste for Kristin å komme seg til Hamar og klosteret der. 

Her kunne man naturligvis snakket mye om Sigrid Undset også, hvordan var hun som mor? Det er lett å skrive om, men virkeligheten kan ofte være en annen. Et stort tema man kan diskuter i det uendelige?

Jeg synes egentlig det var et tynt essay og den gav meg ikke så mye nytt. Men, siden den var så kort fullførte jeg den.

Achehoug 2022, Book Bites, 137 sider. 

Vil du se smykker og tematikk jeg har jobbet med i smykker ang. Sigrid Undsets romaner kan du klikke her

Andre som har lest den:  Anita

"Den hellige Sunniva" av Sigrid Undset

 

Jeg var på Selja i sommer og hørte så mye om Olav Tryggvason og hva han betydde for Selja. Selja øya rett utenfor selve Selje, en båttur unna, men den var ikke nevnt i boka om Olav Tryggvason. Jeg begynte på denne boka, men fant ut at jeg måtte lese boka  om Olav Tryggvason først. 

Sigrid Undset besøkte Selja i 1926 sammen med sønnen Hans og en kunstner, Gøsta af Geijerstam fra Dale, han laget 15 fantastiske illustrasjoner av sagnet som er i boka (Bildene). Sigrid ble så begeistret og ville skrive en bok om dette sagnet. Hun fikk denne boka ferdig samme år som hun fikk Nobelprisen i 1928, en liten bok som kom ut bare på tysk i 1932. Man kan undre seg over at hun ikke fikk utgitt dette manuset i Norge. Jeg har funnet ut etter å ha lett litt på nettet at, stoffet var for religiøst, - og at hun hadde konvertert til Katolisismen på 20 -tallet, var dårlig likt av folk og forlag. Det var derfor hun fikk et tysk katolsk forlag til å gi ut boka. Det var svigerdatteren Christianne Undset Svarstad som har fått æren for at denne boka tilslutt kom ut på norsk i år 2000. 

Til boka: Sigrid Undset skriver om stavkirkene fra middelalderen som folk var så redde for skulle ta fyr ved lydnedslag. Hvordan stavkirkene ligger i terrenget, lukta av tjære og lyset som faller inn. Hun skildrer også Olav Tryggvason og kaller han den første største eventyrer og Olav Den Hellige som bare var opptatt å formidle guds ord. Det er noen merkelige historier hun forteller om dem, som ikke passer inn historisk sett, merkelig. Her ble det veldig religiøst og kjedelig (synes jeg). 

Sagnet er jo at Olav Tryggvason og hans folk gikk opp til hula og dyttet bort steinen. Der fant de Sunniva og alle som var med henne i hula, døde. Sunniva så ut som om hun sov, mens de andre døde var gått i oppløsning. Sunniva ble lagt i et skrin også ble det kloster der etter hvert osv. Norges første biskop bodde og rådet på Selja som var bispesete i ca 50 år, før det ble flyttet til Bergen i år 1170. Skrinet med St. Sunniva skal være i Bergen domkirke

Teksten er skrevet i et veldig gammeldagsspråk - nesten dansk. Sigrid Undset hadde hørt om alle de sjelden plantene som skulle være der på øya etter munkene, men fant ingen.  

Skal man ut til Selja kan, denne boka kanskje være spennende før man drar dit, men jeg synes ikke noe spennende ved denne boka, bortsett fra alle de fine bildene. 

Vil du se bilder fra Selja og lese hva som skjedde der klikk på denne linken,

Utgitt 2000, 55 sider. Lånt på biblioteket.

Øystein Morten "Jakten på Olav Tryggvason"

Boka som bryter ned mange sagn og myter vi har lært opp gjennom tiden om, Olav Tryggvason. 

Boka som er som en reiseskildring, hvor forfatteren som er historiker integrerer egne oppfatninger, samtidig som han forholder seg til historiske dokumenter og setter spørsmålstegn på mange rare myter om Olav Tryggvason. Alt dette skriver han ryddig om og gjør boka humoristisk med sine dagbok-notater over egne opplevelser i skrivetiden, på reise til de ulike stedene han dro. 

Hvor kom egentlig Olav Tryggvasson fra, var det i Russland han vokste opp? Eller, var han barnebarnet til Harald Hårfagre, som hadde ca. 25 barn og over 100 barnebarn? Ingen av delene. Han kom antagelig fra Hedeby-dynastiet i Slesvig -Holstein, mener forfatteren og flere historikere med han.

Olav Tryggvason grunnla han byen Trondheim? Han står på en 18 meter høy søyle på torget. Laget av Wilhelm Rasmussen i 1921. Vi får del i en samtal med Professor i historisk arkeologi ved NTNU, Axel Christophersen. Han svarer "Olav Tryggvason var aldri i Trondheim", og mer om det må du lese i boka. På Sele var hen aldri sier forfatteren, noe som hevdes i Sigrid Undset sin fortelling om Selje.

Vi følger Øystein på mange av hans reiser for å finne ut av hvem Olav Tryggvason var. Til Russland, der de har bygget oppe et senter om han. Vi drar til Jelling, det som den gang var Nordens sentrum. Der er det gravhauger, den kjente Jelling steinen med runeinskripsjoner og en vakker steinkirke fra 1000-1100tallet.  Til Lofoten, vikingmuseet på Borg. (funn fra 1981) og til flere steder i England. Og til slaget ved Svolder der alle spor etter Olav forsvant i år 999, hvor er det?  Han kommer med et forslag om at det kan ha vært ved øya Ven (se bildet, nr. 1).

Klikk på bildene, så blir de store, fra boka

Olav giftet seg med søsteren til Svein Tjugeskjegg, Tyra. Svein Tjugeskjegg giftet seg med enken etter en polsk konge Swietoslawa. Hennes sønn Olof giftet seg med en prinsesse fra nord Tyskland. Faren til Svein og Tora var Kong Harald. I løpet av 996- 999 giftet de mektige herrer seg inn på kryss og tvers, så det ble en allianse med inngiftet. Slik regjerte og hersket de over store områder. 

Å kristne alt folk og å krige er det Olav Tryggvason, er mest kjent som. Han og Svein Tjugeskjegg sine mange store kriger og all volden de utførte. Kontrakten med Ethelred i England og særlig alle pengene de tjente der som krigere. Her er det mange historier, som er folkelig og fint fortalt.  

En smakebit: Kong Harald ble overbevist av den kristne guds styrke etter å ha sett jernbyrden, og han stanset all form for overtro og gammel norrøne skikker. Jernprøven ble beviset på at kristendommen var sannhet. Det ble utført vet at et glødende jern skulle bæres i hendene i ni skritt, så fikk hendene hansker som ble forseglet, og etter tre dager skulle hanskene åpnes. Om hendene var uten brannsår var det Gud som hadde grepet inn. Dette trikset stanset den brutale menneskeofringen og norrøn tro.  

Vi har hørt at Olav T. innførte kristendommen i Norge. Det var ikke frivillig, folk fikk to valg, enten å døpe deg eller å dø. Det var forferdelige metoder Olavs menn utførte på de som ikke ville bli kristne. hufffff. Stort sett alle de som hørte om hans tvang, ble døpt. Han gjentok den samme taktikken på Island og Færøyene, men de fikk beholde noen særordninger.

Leiv Eriksson sin oppdagelse av Vinland forteller han også om og naturligvis kommer han inn på Helge Ingstad og Anne Stine sine funn på L`Anse aux Meadows på Newfoundland som jeg har blogget om. Forfatteren avslutter med, at skal han lete mer etter Olav Tryggvason, vil han dra til Vinland. 

Er bok jeg synes var spennende, informativ og god, men så er jeg også spesielt interessert i Vikingtiden.  

Utgitt 2019, 288 sider + masse kilder til side 324. Vigmostad og Bjørke, lånt på biblioteket.

Sigrid Undset " Olav Audunssøn og hans barn"

                                                                                                        

Første boka om Olav Audunssøn og Ingunn har jeg blogget om her. 

Dette er bok nr. 2. Fordelt på tre lydbøker fra Storytel.

Handlingen er fra rundt Oslofjorden på 1200-1300tallet.

Bok nr 1.  sluttet med at Ingunn dør og Olav føler han må bort. Han vil forstå livet og de sterke kreftene som driver menneskene. Han reiser sammen med noen handelsreisende til England. Der vandrer han rundt i gamle London. Han er på en religiøs vandring i ser på ulike kirkesamfunn og kloster. Han undrer seg på om han skal overgi seg til å bli munk og gi slipp på Hestviken. Flotte betraktninger av London på den tiden.

Da Olav kom hjem ble Eirik skuffer, for han vil høre alt om hva faren hadde opplevde på turen, som han ikke fikk være med på. Olav har mer en nok med sine tanker og stor skyld for drapet på Teit, hvordan skal han komme videre.

Han prøver på beste mulig måte å drive Hestviken, han er ensom og oppsøker Torill som han fikk et barn med. Sønnen, Bjørn har nå blitt to år. Toril vil at han skal bli, men han velger å forlate henne.

Olav er driver av gården Hestviken og årene går. Eirik forelsker seg i Botil (fosterdatteren til Olav) men hun dør, da bestemmer Eirik seg for å bli munk. Det tar bare litt over et år så er han hjemme igjen, Olav irriterer seg over den ustabile gutten. Eirik setter i stand Saltviken og flytter dit. Han er en driftig mann og finner seg etterhvert ei moden kvinne han gifter seg med.

Cecilia har giftet seg med Jørun, men har hun det godt med han?

  

Hva om Olav sine gjerninger vil gjenspeile seg i hans barn, under han over. Han synes han prøver å leve et godt og liv, men det roter seg til hele tiden for Olav og barna hans. 

Hva vil skje med Hestviken hvem skal overta og drifte gården videre når han dør, han sliter med mange spørsmål.

Olav eldes og strever med drapet han ikke har gjort opp for og hvem av barna skal overta etter han? Eirik er han den rette mannen til å overta Hestviken? Cecilia opplever både tragiske og vonde ting, etter mange lange år finner  hun lykken til slutt hun også. 

En litt uventet avslutning, men i Sigrid Unsdet sin ånd.

Denne boka begynte litt kjedelig, men tok seg veldig bra opp. Siste del var skikkelig flott!

En historisk roman som er godt fortalt, nydelige beskrivelser av natur, folk og tanker som Sigrid Undset var så dyktig til å formidle. Absolutt en historie det var verd å få høre på nytt! 

Olav Audunssøn og hans barn, 1927

4. Veiskille 4t.13 min - Denne var litt vell langdryg, med mye religiøst prat og tanker, der Olav sliter med sin egen ville og det religiøse

5. Ødemarken 4t. 44min - Fin

6. Vinteren 12 t.. 34 min. - Flott fortelling

Fra Storytel

Sigrid Undset, Olav Audunssøn i Hestviken.

  

En historisk klassiker

Disse tre lydbøkene fra Storytel er egentlig en bok, Olav Audunssøn i Hestviken, fra 1925.

Dette er en historisk roman som jeg leste som ung. Nå når Storytel kom ut med tre lydbøker fra hver av de to tykke- mursteinene av bøkene, er det er fint sommerprosjekt for meg mens jeg jobber.

Romanen foregår på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Der vi følger Ingunn og Olav som vokser opp på samme gård "Fretastein, som ligger ved Mjøsa.. Ingunn er datteren på gården og Olav er fostersønnen. Begge Olav sine foreldre er døde, men han skal arve en stor gård "Hestviken" når han blir voksen. De vet begge at en dag skal de bli gift med hverandre, men som barn er de bare gode venner.

En dag når de er 15-16 år gamle finner Olav ut at han vil ro til Kaupangen på Hamar og få ordnet sverdet sitt og Ingunn blir med. De drar avgårde uten at noen vet det, dette ble en mye lengre og slitsom tur enn det de trodde. Her får de øynene opp for hverandre.

De vil gjerne framskynde bryllupet,  moren til Ingunn dør og faren kort tid etter. Slektningene til Olav er ikke enige i dette bryllupet, det ble gjort i all hast og Olav var ikke myndig. De vil at Olav skal ut å bli kjent med familien sin og å bli voksen. Han må dra....

Olav kommer opp i et slagsmål og dreper en mann, og drar til Danmark der moren kommer fra. Det går mange år og ingen vet hvor Olav er. Ingunn lengter seg syk etter Olav og mye skjer....

Når Olav kommer hjem begår han en fryktelig forbrytelse som han skjuler, det får han skyldfølelse for resten av sitt liv. Ingunn har fått et barn, som hun setter bort.  Hun skammer seg over å ha vært Olav utro og prøver å drukne seg.

Ingunn og Olav flytter til Hestviken, (ved Tønsberg). Der skal de leve lykkelig, men Ingunn er deprimert og den ene sønnen etter den andre dør, en får leve en liten stund. Hun lengter seg ihjel etter Eirik etter å ha vært og sett han. Olav påtar seg farskapet og dikter opp en løgn. Han henter Eirik. det blir en lykke for Ingunn. Hun føder en datter som lever, men har så store smerter at hun blir sengeliggende og svinner hen.

Olav plages av skyld og anger over hva som skjedde i det følelse-kaoset han var i som ung og hva kjærlighet kan skape.

Dette er den første av to bøker og var veldig bra. Minnet meg tematisk mye om Kristin Lavransdatter, men her går Sigrid Undset kanskje mer inn i tankene til personene, hvordan de psykisk reagerer på hva som har skjedd i livet deres. Den blomstrende forvirrende ungdomskjærligheten, ekteskapet, sykdom og sorg og mer. En historisk beretning som er spennende komponert.

Beskrivelsene, natur-skildringene og all detalj rikdommen fra tiden angående klær, mat, hus, gester osv, fantastisk bra! Dette kunne Sigrid Undset.

Olav Andunssøn i Hestviken utgitt 1925:

 1: "Olav Audunssøn gifter seg" spilletid 6t. 43min.

 2: "Ingunn Steinfinnsdatter" spilletid 6t. 55min.

 3:  "Olav Audunssøns lykke" spilletid 10t.21min.

Bok 2 heter: Olav Audunssøn og hans barn, 1927

Linket til smakebit på søndag

Johansen Kristin Brandtsegg " Jeg har levd i dette landet i tusen år, en sommer med Sigrid Undset"

En vakker liten bok som sammenfatter mye av Sigrid Undset sitt liv og diktning!

På en enkel, kort og grei måte kommer vi inn i Sigrid Undset sitt liv. Hvordan hun ble inspirert og var en oppvakt liten pike fra hun var svært ung. Faren, som var arkeolog og som hun tilbrakte mye tid sammen med. Hans lange sykdomsperiode hvor han fortalte historier og sagaer som formet henne og skapte interesse for middelalderen, norrøn litteratur og vikingetiden. 

Vi får vite at hun ble som ni åring fasinert av Njåls sønn, Skarphedin og han er inspirasjonens kilde til Erlend i Kristin Lavrandsdatter.

Mange fine refleksjoner som hvor sta hun var og sluttet skolen. Hun var som 14åring selvstendig og opptatt av Georg Brandes sine tanker og leste engelske bøker. 
Ja, litt av en kvinne som sa hun ikke var kvinnesakskvinne, noe jeg skjønner godt ut ifra beskrivelsen her i boka.

Jeg har jobbet en del kunstnerisk med Sigrid Undset som tema og hedret henne med en heders-stol, som er en del av en installasjon med flere kvinner: 

Sigrid Undset med en hedersstol. Den er fra Installasjonen: På tidens reise.

Boka Jenny har jeg lest flere ganger, både som ung jente og når man tok Norsk GF var den på pensumlista og i 2011 ser jeg at jeg har blogget om den i forbindelse med at jeg laget et smykke til romanfiguren Jenny og forfatteren. 
Det som er så utrolig med den boka er jo at det hun skriver i Jenny har så mange likhetspunkter med hva som skjedde i hennes eget liv noen år seinere. Det hode stups kjærlighet forholdet til Svarstad, Anders som ble født i Roma og ble så syk at hun måtte reise hjem.osv

Ja, hva gjør Kristin Lavransdatter sin triologi med oss? 
Jeg har lest den to ganger, en gang som ung og da var det bok 1. som var den beste. 1 1994 under OL var det bok 2. «Husfrue» som var den beste, for da var det hus og barn som var viktig i mitt liv.

Jeg laget i den forbindelse en hatt hvor jeg har visualiser Kristin og Erlends kjærlighetsforhold. 
Jeg skal snart lese dette verket på nytt, gleder meg for jeg tror jeg vil oppdage noe nytt. 
Dette bokverket og Jenny er de beste bøkene av henne, synes jeg.

Sigrid ble gift med maleren Anders Castus Svarstad. Sigrun Slapgard har skrevet en flott bok om "Maleren", Der fikk jeg et litt annet inntrykk av den sta og enerådige Sigrid Undset. Hun og Anders er jo omtrent slik Kristin og Erlend var i romanen. De elsket hverandre, men kunne ikke leve sammen.

De fikk i løpet av de syv årene de var gift tre barn, pluss at Svarstad hadde tre fra før som var mye hos Sigrid inntil hun flyttet til Bjerkebæk, Lillehammer. Hun trengte ro rundt seg for å skrive. 

NB: i det siste nr av "Norske hjem" nr. 6, 2017 er det mange bilder fra Bjerkebæk og litt fakta  informasjon om Sigrid Undset. Mange flotte bilder og fin omtale av huset, interiør og hageanlegg.
Absolutt verdt å ta en kikk på om man ikke kan dra til Lillehammer å se selv. Det er en fin opplevelse og være i huset og se alle de vakre tingene i virkeligheten. Åpnet fra mai-september. 

Hver gang jeg leser om Sigrid Undset og sønnen Anders omtales begynner jeg å grine, for har man sett teaterstykket med Ellen Horn er denne biten så fantastisk bra, man kan høre den på CD.

Sigrid elsket å stelle i hagen, med barna og i huset. Skrev om natten, for et liv. Hun hadde noen som hjalp til i huset, blant annet en svensk barnepleier. Hun måtte naturligvis ha hjelp, hennes datter Mosse hadde både epilepsi og var psykisk utviklingshemmet. 

Jeg har lest Tordis Ørjasæter sin biografi og vært på foredrag og hørt henne snakke om Sigrid Undset. Den er stor tykk, flott og grundig!

Denne boka er liten, enkel og moderne skrevet, som en døråpner for de som vil vite litt mer om henne.

Fantastisk bra! 

En flott veiviser!

Den burde komme på pensumlista i litteratur på videregående skole, slik at de unge lett ser hva hun har skrevet og om livet og tankene hennes.

Moren min elsket Sigrid Undset sine bøker så jeg har på en måte vokst opp meg henne, hun fikk meg til å lese mange bøker av henne. Mor jobbet som omviser på Maihaugen i mange sesonger og hun fortalte ofte historier om når og hvordan "Fru Undset" som hun omtalte henne, var og gikk kledd da hun på slutten av 40 tallet jobbet der. Sigrid Undset var tilstede på mange tilstellinger på Maihaugen og mor så henne ofte jobbe i hagen, når hun var på vei til og fra jobb.

Hun feiret jo nobelprisen i 1928 med å kjøpe tolv lass med matjord til hagen, som det står i boka.

En litt morsom sak ang, Maihaugen og kjeften mor fikk av Herr Sandvik, ta en titt her.

Det var nytt for meg at amerikanske kultur-journalister har sidestilt Sigrid Undset med Elena Ferrante, det liker jeg. Sigrid Undset må få mer blest, noe denne boka kan være med å skape.

Forfatter: Kristin Brandsegg Johansen   

Bildet er lastet ned fra Kagge Forlag   

Utgitt på Kagge forlag, 2017

ISBN: 9788248920496

Utgitt: 2017, 171 sider + litteraturlister

Heftet/Innbundet: Innbundet

Lese eksemplar fra forlaget

Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset, etter at jeg begynte å blogge:

Biografi, Ørjasæter, bok

Min hedersstol til Sigrid Undset. Installasjonen: På tidens reise.

Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD

Jenny, bok   og  Smykke jeg har laget til Jenny, "Hommage til Jenny" osv. 

Lykkelige dager, bok

Blomsterglede, bok

Sigrun Slapgard "Maleren", bok om Anders C. Svarstad, mannen til S.U. utgitt 2015

Jeg er født på Lillehammer og bodde der til jeg skulle begynne på skolen. Vi flyttet til Asker, der bodde mine foreldre til de døde. Mitt barndomshjem var i Sigrid Undset sin ånd, åpent, inkluderende og hjertelig! Slik Sigrid gjerne ville ha det, men hun måtte skjerme seg for å ha et eget privatliv, det skjønner man. med det høye gjerdet, hvor hun kunne "Verne seg mot glanerne", som hun sa

Andre som har blogget om boka: Tine, Beates bokhjerte,Tones bokmerke 

Slapgard Sigrun" Maleren"

En roman om maleren A. C. Svarstad som kjempet mange kamper, som far, kunstner og ektemannen til Sigrid Undset.

Dette er boka om maleren Anders Castus Svarstad som etterhvert ble gift med Sigrid Undset. Han er en helt annen mann en jeg hadde tenkt meg. En mann med sterke følelser for de der hjemme, var en hardt arbeidende kunstner som ikke levde det såkalte "Kunstnerlivet", som man tror bare er å drikke, preike og ha store visjoner. Nei, det var en hardt arbeidende mann som kom seg frem, en mann som ville opp og ut å jobbe -strever for hver krone som kommer inn. Å være gift med hun, ulvinnen var ikke enkelt.

Anders Castus Svarstad , f 1869- 1947 vokste opp under fattige kår og han følte skam den dagen Svarstad gikk under lensmannens hammer og de måtte flytte ut i en trekkfull husmannsstue på Ringerike. Faren var en driftig dekorasjonsmaler som malte i de fornemmes hus og var læremester for Anders. Anders ville ikke gå på skolen, men male som far og etterhvert ble målet hans, å bli kunstner.
Faren lærte og indoktrinerte han tidlig at: Håndverk må du lære "Det er det ingen som kan ta fra deg", gutt.
Det var harde tider og drømmen om Amerika var sterk i fam. Mange dro, fetter, onkel og tante dro avsted, men de fikk en våt begravelse i havet på overfarten til det forjettende land, de fikk difteri.

23 år gammel, etter å ha gått på Kunst og Håndverksskolen i Kristiania i tre år og lært om farger, teknikk, kunsthistorie og stilhistorie med Cristian Krogh som lærer, reiser han til Amerika. Mulighetenes land, for han vil bli stor kunstner. På overfarten går det "gjet-ord" om hvor flink han er til å spikke små ting og sitter aldri med hendene i fanget. Kaptein Børresen får høre om dette og det skal vise seg at dette ble et viktig bekjentskap for Anders videre i livet, han tegner portrett av han osv.
Han ankommer New York og tar toget videre til Chicago, hvor den store verdensutstillingen skal være dette året, men livet går ikke helt slik han vill. Det er for mange arbeidssøkende og alt er vanskelig og det er kalt og han sulter. Han blir i Amerika fra.

1906, han er på Academie Colarossi i Paris og har lært mye om Goethe sin palett. Anders har stor selvtillit og er sikker på at en dag vil han slå igjennom. Han er gift med Ragna og de har tre små barn, men lite penger. Han elsker sin rødhårede kone, men ser at hun sliter hardt, denne stolte høvding datteren fra Trysil.
Anders jobber iherdig og reiser rundt, han bruker all sin fritid til å spikke figurer til ungene han savner. Samtidig bruker han tiden fornuftig, for da slipper han kneipene og alt som følger med det. Han har vært og sett mye kunst i Amsterdam, og studert Rembrandt osv.  Kaptein Børresen har har hjulpet han videre.
 
Sigrid Undset har vært på utstillingen hans i Kristiania Kunstforening i 1908 og kjøpte der et bilde av Anders. Bildet Vøyenenga. Hun hadde da gitt ut sin første bok Fru Marta Oulie og ble omtalt som skandaleforfatteren. Hun har drømt om å bli maler selv og liker dette bildet ekstra godt, og sier om han at: "han er en betrakter av tiden".

Han har nylig kommet tilbake til Roma etter et opphold i Napoli i 1909. Det er snart jul og han savner barna sine og Ragna, men så skjer det noe som setter han helt ut av kurs......
Den norske forfatterinnen Sigrid Undset bor like ved han i Roma og han treffer på henne over alt...
Hans fiendskap til maleren Henrik Sørensen, er morsomt å lese.........kan ikke fortelle alt

Han skriver iherdig om sine reiser og opplevelser i sin notatblokk, men ingenting om sine to opphold på Glittre sanatorium. Derfra er mye av stoffet til boka hentet fra og brev. Om vennskapet med den spesielle presten Luigi som hjalp og støttet Svarstad. Dette var gjensidig og Anders utførte også oppdrag for Luigi og støttet han i hans kamp for gruvearbeiderne både i Italia og da han ble bortvist fra Vatikanet.

Fasinerende og høre om hans tanker om komposisjon, farger og stemninger han vil formidle, men også om hva slags kunst han likte og ikke satte pris på. Han vil være seg selv og ikke tilhøre en gruppe, eller flokk.

        

Bilder Anders var veldig fornøyde med: «Panaletto Santa Lucia» og er malt i Napoli i 1909.  Oslobilde med tydelig perspektiv i begge, noe han var veldig opptatt av å få til.
Andre bilder av Svarstad finner du HER

Bildet av Tora Halmstrøm var et av portrettene han likte aller best av de portrettene han hadde malt.

 

På bryllupsreisen i London er han og ser bilder av Matisse 1. bilde og Picasso sitt "Pikene i Avignon, 1907", Fy faen for noe svineri, sier han om bildene og er sint og irritert på kunstens veger og folk som hyller disse bildene, sterke meninger.....

 

Hans gamle gode venn Rousseaus, som også var med på utstillingen hyllet han.  De er naivistiske, men har perspektiv.


Del 2 av boka begynner med Anders C. sitt samliv med Sigrid Undset og det er et liv som er ganske så likt som " Kristin og Erlend i Kristin Lavransdatter", noe han selv også sier "jeg er Erlend". De elsket hverandre, men klarte ikke å leve sammen.

De får sønnen Anders som er syk og Sigrid som reiser hjem til Norge, med sønnen. Anders som er fortvilet over at han ikke ble med hjem og føler at han svikter, henne. Han har så store tanker og vyer om kunsten, men da han kommer hjem til Sigrid og Anders og begge har blitt runde ser han at hun har endret seg.

Skilsmissen med Ragna gikk smertefritt, men han bruker mye energi og omtanke på henne og barna. Han har så gode tanker om henne. Ebba og Gunhild blir plassert på et barnepensjonat, men Trond vil hun beholde, selv om hun jobbet hardt og tjente lite.
Han blir så lykkelig den dagen han får et stort stipend og kan gi penger til Ragna slik at Trond kan få hjelp og han selv kan reise til Paris. Sigrid kommer også til Paris på vårparten. "Vi må finne tilbake til kunsten, vi må løfte hverandre, sier han". Hun mener hun gjør det og skriver på sine middelalderromaner, mens hun handler inn servise og klær. Besøket i Monets hage, hvor hun får med seg stiklinger er en drøm for Sigrid, hun drømmer om hus og hage.

De flytter til en større leilighet i Kristiania, og etterhvert flytter Svarstad sine tre barn inn der. De kaller Sigrid for Mor og hun er gravid, med Mosse.
Sigrid og Anders var uenige i alt. Trond, 8år som ikke hadde språk og hun lurte på hvor de genene kom fra, det måtte være Ragna, hun hadde lite pent å si noe om. Sigrid selv, skulle være den perfekte husmor og bakte og var husmor til uti fingerspissene.
På forsommeren 1919 er Sigrid igjen gravid og stikker avgårde til Lillehammer og legger igjen et brev til han. "Jeg er lei av å slite meg ut for dine, skriver hun".  På Lillehammer får hun etterhvert tak i et hus, Bjerkebæk. Hans blir født, og foreldrene har isfront mellom seg. Han vil ikke bo på Lillehammer, kunstnerbyen, ha!. Han får ikke til å male og hennes bøker får kritikk for å være platte.

Svarstad flytter til Kampen. Ebba har blitt 19 år og styrer huset. Hun gjennomskuer faren og ser at han lengter etter Sigrid. Han drar så ofte han kan til Lillehammer for å besøke barna, særlig Mosse som setter så pris på han. Det eneste ordet hun kan si er pappa.

(Bildet) Henrik Sørensen, var og ble hans bitre fiende allerede i Italia, da han fulgte flokken og ble Matisse sin disippel som, Svarstad kalte han. Det toppet seg helt da Anders C. Svarstad ble innstilling som nr 1, i stillingen som professor på Kunstakademiet, etter Cristian Krogh. Store krefter ble satt i sving og Anders tapte, for Revold fikk jobben....

Dette ble atter et nederlag for Anders C. Svarstad og han krangler og er uenig i Georg Brandes teorier. Han skriver i avisen og blir uvenner med alle for alle jobber i flokk, som Matisse. Alle snur han ryggen bortsett fra Søren Onsager. De starter privat kunstskole, med 14 elever

Hun, Sigrid konvertere til katolikk og sier at ekteskapet til Svarstad er ugyldig fordi Ragna lever og det blir oppløst 1927. "Ulvinnen har drevet meg inn i skyggen og H. Sørensen har spist meg, sier han." Han mister selvtilliten.






Svarstad kaller Mosse og Trond "Englebarna våre", han likte ikke ordet tilbakestående. Var det min feil bebreidet han seg stadig vekk for.
Sigrid får Nobelprisen i 1928 og han selger bilder, men alt er forandret. Ensomheten og en bunke sedler er ikke noe for han. Han opplever voldsom lykke da Hans rømmer til han, fra kostskolen i Asker. Den spilloppmakeren og uromakeren som hun har sendt fra seg, men som ikke har lov til å oppsøke sin far.

Mosse dør i  - 39, et voldsomt slag og han er bare en statue i begravelsen. Det er hennes barn og hun har ordnet alt. "Ikke steng meg ute tigger han" han er 70 år og hun 57år og han drømmer om henne. De feirer hans 70årsdag, med barna. Gunhild og Ebba har ordnet alt. Anders og Gunvor som skal gifte seg og Hans, hva skal det bli av han?
Det blir krig og han skal ha en utstilling i Stockholm, da får han beskjed om at Anders er skutt ved Segalstad bru "Kjærlighetsbarnet deres". Sigrid er på veg til Amerika og de treffes. Hun gjør sorgen til sitt politiske budskap og avisene hadde førstesidebilder av Nobelprisvinnerens sønn var død på forsiden. Han bar mitt navn, men det teller ikke, er ikke nevnt. Hard for han. "Jeg har vært i ilden, nå er jeg i asken, sier han".

H. Sørensen vil gjerne inn på sykeleie, men får ikke komme inn. Han vil be om unnskylding, det er for seint sier Svarstad, når han får beskjeden om at han har vært der.

Til Slutt:
Her skjønner vi at det har vært to sterke sjeler som har elsket hverandre og hatet hverandre til de grader. Mange av mine replikker har hun brukt i sine bøker og kaller de sitt åndsverk, osv. To mennesker som man ser veldig tydelig er modellene i Kristin og Erlend og i hennes andre bøker som Jenny.

Jeg syns denne boka var fantastisk bra, den forteller om kunstnere som han jobbet med og ting de slet med, teknisk og teoretisk i kunsten. Veldig mange kjente navn er oppgitt i boka og jeg har nesten fått en gratis gjennomgang og opplevelse av kunsthistorien i denne tiden på nytt. Jeg kjenner problematikken og skjønner deres syn og følelser fra kunsthistorien, men det er fortalt så personlig gjennom Svarstad. Jeg har kost meg og bladd i kunstbøker og sett på hva de kranglet om ved å se på bilder, spennende.

Hva som er oppdiktet og hva som er sant vet ikke jeg. Men et annet syn på Sigrid Undset har jeg fått. Hun var litt av ei ulvinne, det skal være sikkert. Jeg kunne skrevet så mye, men les den selv fordi den er så godt skrevet..........

UTROLIG BRA BOK!

Utgitt på Cappelen Dam i 2015, 423 sider.
Lånt på biblioteket

Anbefales på det varmeste om man er int. kunst og kultur og hva ellers som foregikk politisk i dette  tidsbildet.
Jeg har storkost meg med denne boka.

Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset
Biografi, Ørjaseter, bok
Min hedersstol til Sigrid Undset 
Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD
Jenny,bok
Smykke jeg har laget til Jenny, hommage til Jenny" osv 
Lykkelige dager, bok
Blomsterglede, bok

Kom på at det var mange kunstnere nevt i boka og en av de var kunstneren Halfdan Holbø fra Lillehammer, som var Svarstad sin elev. Litt morsomt for pappa gikk på mange kurs hos han, da han bodde på Lillehammer.