Marta Breen og Jenny Jordahl "Aasta Hansteen". En 8. mars bok!

 

  
I dag på 8 mars, må  man lese om sterke kvinner

 En fin tegneserie av Marta Breen og Jenny Jordahl om "Aasta Hansteen.f 1824- død 1908," hun ble 84 år.  Hun var datteren til Christopher Hansteen, Norges første professor i Astronomi.  Aasta vokste opp i et overklassemiljø, men ble tidlig klar på det store klasseskille i Norge og  uretten i samfunnet. Det var strenge regler, med at borgerskapets kvinner skulle være utenfor arbeidslivet, og ble sett på som mennenes domene. Men for arbeiderklassens kvinner var det andre regler. De jobbet lange dager, og kom slitene hjem til hus og barn.

 

Aasta ville bli malerinne, noe Welhaven gjorde narr av henne for. Aasta fikk privatundervisning i maleri (noe faren betalte) og hun ble god. Fikk undervisning  i Dusseldorf og kom i kunstnernes miljø i Tyskland, men mennene gjorde narr av henne der også. I 1855, fikk hun representert Norge på verdensutstillingen i Paris, som eneste kvinne. Hun malte for det meste portretter. Hun jobbet mye og fikk et nervøst sammenbrudd, året etter i 1856.

Hun begynte å skrive landsmål, ble med i nynorsk-bevegelsen  (Ivar Aasen). Hun utgav boka Skrift og umskrift, fortellinger og dikt på Landsmål. Faren sint over at malerkosten hennes ble lagt til side og at hun jobbet nynorsken.  Hun ble etter hvert en kvinne forkjemper, og ble  sint på manns tyraniet, kirken osv.  

Som  det står i boka: "hun sammenlignet kvinnenes liv, slik hestene går med skylapper. Kvinnesaken og kvinnenes rettigheter, ble en viktig sak for henne og hun hold sitt første foredrag i 1876.

Hun og Theodora (en adoptivdatter) dro til Amerika i 1880 og ble enda bedre kjent med kvinne-aktivistene der. I Norge hadde også mange spennende ting skjedd, så hun dro tilbake til Christiania, etter noen år. Der slo hun seg sammen med kvinnesakskvinnene som vi kjenner og kjempet for likerett, graviditet, fødestuer, prevansjon osv. 

En morsom og fin fortelling, fortalt på en humoristisk og morsom måte. 

                            GRATULERE MED DAGEN I DAG,  ALLE KVINNER!

Om muser og menn av Marta Breen

 

Dette var en fin bok å lytte til På kvinnedagen 8. mars. 

Marte Breen skriver morsom og med god innsikt i tematikken om hvordan kvinner har sloss for å oppnå det som kreves for å jobbe med kunst eller litterært opp gjennom tidene. Man må ha et eget rom som er det viktigste, men også fred og ro til å fordype seg i det man jobber med. For ikke å glemme det aller viktigste, at man blir respektert for det man gjør og ikke bare sett på som en som er hjemmeværende fruer, og eller sløver rundt på kjente og ukjente steder midt på dagen. 

Inspirasjon er viktig og det skjønner kanskje ikke alle hvor viktig det er. (Nå jobber jeg hjemme på mitt verksted, og er en slik som kan vandrer en tur gatelangs på formiddagen, så jeg vet hva det handler om.) 

 Breen tar for seg mange kjente forfattere, som skriver om menn. Noen ser ned på menn, mens andre forfattere blir sett ned for de har skrevet bøker som er for intime. Mange har skrevet bøker om den forgapte kjærligheten til menn som de aldri oppnår å få, hvorfor ser kvinner opp til menn?

Hvordan menn ser på kvinner som muser er ganske beskrivende, hvor egosentriske og hvor store krav de hadde til dem. De skulle både være vakre, unge og helst villige til det meste. 

 Noen kvinner har klart å ta kontroll over egen rolle, og hva de ville, både i film og andre kunstretninger. Andre likte å bli drømme kvinne, slik Oda Krogh ble for mange kunstnere. Atter andre gjorde som Frida Kahlo, hun brukte seg selv som modell. Å bruke seg selv blir mer og mer vanlig nå har jeg registret…   

 Forfatteren beskriver også mange andre kvinner og menn, som har blitt kjent gjennom historier om dem. Eks: Dagny Juel, pianisten fra Kongsvinger som kledde seg annerledes, drakk og røyka. Selma Lagerlöf som ikke likte journalister, hadde stort sett omgang med kvinner. Ja, det har vært mange lesbiske utøvere innen kunstsjangeren. Andre har vært bunnløst forelsket eller engasjert i sin mann og gikk på tærne for han, som Martha Tikkanen. (hun brøt ut til slutt). Her nevner hun mange.

 Hvordan man ser ut som kvinne har ofte vært viktigere for presse og annen medium, hvor menn har omtalt dem. Da er det ofte hva de virkelig har gjort, utført blitt sekunder opplysning. Drikking og hva en kvinne tåler og hvor mye det er akseptert at hun drikker, skriver hun morsomt om. 

Dette er kun en smakebit fra boka som har mang navngitt, både Norske og Svenske utøvende kunstnere, musikere, forfattere osv. de har får sitt navn utlevert som sterk og svake, tyranner og tøyelige osv….. 

 Mange av historiene kjenner jeg godt til siden jeg har jobbet med mitt kvinneprosjekt over mange år, og lest mye biografier, men det var også mange fine nye beskrivelser. Morsom og kunnskapsrik bok. 

 

En lydbok jeg storkoste meg med under arbeidet mitt på verkstedet, lest av Emma Rowena Hansen, 6t. 22min. 

Marta Breen "Hvordan bli (en skandinavisk) Feminist"

 

Marta Breen har her en mengde faktaopplysninger og forteller i korte konsise setninger om hvorfor det er viktig å være feminist i dag. Hun referer til svært mange kjente kvinner som har skrevet om temaet. Utrolig spennende og godt fortalt.  

Hun er i denne lille boka innom så mange ting, men jeg kan jo nevne noe: Marta vil at/oppfordrer alle kvinner: Dere bør tjene deres egne penger, det gir pensjon som man kan leve av seinere. Vet du hvor mye en minstepensjonist får i mnd? Hvordan kvinner har blitt tatt på alvor etter #metoo og hva det har betydd for kvinner og mennenes syn på kvinner i dag.

Marta Breen sier vi er inne i den 4 bølgen av feminisme opprør nå. I de bølgene som har vært har det vært ulik temaer: abortloven, krisesenter og barnehager osv. Vi har fått bedre likestilling på mange punkter, blant annet verdens beste pappa-permisjon.

Nå er det vår tur, vi er lei av at menn trekker frem menn og vi vet at menn får lettere det de skriver på trykk. Hun sier at f.eks. er det 8 av 10 Wikipedia sider som handler om menn. Gutter blir sponset i sport, får gode trenere, noe sjelden jenter opplever. Hvorfor er det slik? 

Hun nevner boka "Kvinne kjenn din kropp" der kom det frem mye nytt. Den boka ble en seksual revolusjon for mange, husker det veldig godt! Unge kvinner (alder s-gruppe) får i dag støtte til prevensjonsmidler i Norge, i andre land er det straffbart. Der det ikke er lov blir det enda mer porno, som særlig unge ser på og gir dem alt for høye forventninger og skaper unødvendige problematisk forventninger og overgrep. Porno drives av menn, eies og filmes av menn.

Vi kvinner har 8.mars, hvordan feirer vi den? Håper det ikke er med blomster og kake. Menn har sin dag 19. november, er det mange som gjør noe med den dagen?

Hun forteller om menn som blir stilt de samme spørsmål som kvinner ofte blir spurt om. Eks. etter en film premiere: Hvem har designet dressen din og hvorfor har du valgt den fargen? osv.  Da blir menn helt tause .... Flere bøllekurs for jenter må vi få til! 

Men, behold navnet ditt, det er din identitet, sier Marta Breen. Det er jeg så enig i. NB: det har jeg alltid lurt på hvordan kvinner har klart å skifte navn. Når jeg giftet med var det for mye av min identitet som var knyttet til navnet mitt, fra utdanning ol. som gjorde at jeg aldri ville ha giftet meg og fått hans navn Larsen. Våre barn ble også hetene mitt etternavn, noe Marta også mener man må spørre hverandre om, ikke ta det som en selvfølge at navnet skal være farens etternavn. 

Helt til slutt så vil jeg nevne at de unge er interessert i å vite mer om likestilling. Det vet jeg etter mitt undervisningsopplegg som jeg hadde i Kunstbanken for over 300 hundre 7. klassinger i høst i forbindelse med min utstilling hvor jeg hedret 40 unike kvinner og snakket om dem.   

Lån, kjøp eller skaff deg denne boka, og les den! Denne dama har mye fornuftig å si!

Lånt på Book bites (last ned appen så er du i gang) 

Breen Marta og Jordahl Jenny "60 damer du skulle ha møtt"

Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt

En morsom, spennende og et fint initiativ. Tegneserie som formidler kvinnehistorie, det var nytt. Kvinnehistorie har jeg som kunstner jobbet mye med, så alle navnene jeg har markerte er linker til mine arbeider som du kan se om du vil. Det er noen som har fått heders stoler med kroner, mens andre har fått et "Hommage til..." smykke laget som passert til vedkommende historie. Forordet er helt korrekt og det har også vært noe av bakgrunnen- drivkraften for å jobbe med sterke kvinner som har stått i mot mannsbastionen. 


Camilla Collett, har Heldigvis fått en flott omtale og her har de fått med seg meste- parten av hva hun står for. Amtmandens  døtre er tydelig tegnet ned som hennes hovedverk. Hun var jo også en utmerket skribent som skrev reiseskildringer om livet ute i Europa. Hun hadde det ikke greit alene og sørget over sine sønner. Livet var ikke en dans på roser for henne. 
       Hun ble en sur, bitter gammel dame på slutten av livet, har mange samtidige skrevet. blant annet Harriet Backer som syns hun var en pest og plage.                                                 Så flott at hun ble hedret med æresmedlemskap i Norsk kvinnes saksforening. Det har jeg ikke fått med meg. Alltid noe nytt å lære.

Kristine Bonnevie er for meg en kjent person jeg har hørt mye om. Dette pga at jeg er tante til hennes oldebarn eller blir det tipp?
Hun var professor i Zoologi, Norges første kvinnelige professor.  Disse fire sidene av henne var flott illustrert med havet, dyrene som lever der og litt friske, lekne tegninger, de skiller seg  ut i boka, med sin lekenhet.                                       Broren min er faren til Tora Bonnevie, som også er forsker, hjerneforsker.  Kristine er da slektningen hennes, med røtter på mors siden.

 Sigrid Undset, har fått alt for liten plass i denne boka, det synes jeg er trist at dette er alt som står om henne. (litt uskarpt bilde)

Amalie Skram, er også en av de som er skildret veldig bra. Jeg ser for meg den tragiske historien om hvordan hennes liv ender opp, selv om hun var lykkelig med Erik Skram i mange år. 

Tegningen øverst er helt genial og urnen som står der og skinner med den teksten. 
Veldig bra!

 

Marie Høeg har jeg aldri hørt om, har hun noe med fotomuseet i Horten å gjøre også?

Morsomt med alle bildene man fant i Marie og Boletta sitt bo, etter at de var døde. Skal vedde på at de har hatt det super morsomt med kameraet, barter, undertøy osv.

Veldig mange av de sterke kvinnene i boka er lesbiske, det forundrer meg ikke.

Synnøve Finden var en av dem, hennes historie kjente jeg ikke, informativt og bra!

Gunvor Hofmo,

Hun er en kvinne jeg har jobbet mye med og hennes historie har jeg mang en gang stått og formidlet, når jeg har vært på rundtur med skolesekk prosjektet mitt. Hennes historie og dikt er så sterke, at tårer har trillet på kinnene til tilhørerne har jeg observert. Bra info om henne!

Inger Hagerup, hun fikk en alt for liten omtale i boka. Hun var litt av en dame og om henne "Grå musa", som hun ble kalt kunne man fortalt mange historier!

 

Dette er min ungdoms musikk og de hørte jeg mange ganger på ulike konserter i ungdommen.

Hva jeg synes totalt om boka: 
Mye, bra. 
Litt mye vinkling på kvinnefrigjørings damer. Jeg skjønner at et slikt utvalg blir ut fra interessen til forfatterne og at det er så mange kvinner man kunne sagt så mye pent og fint om.
Kjempeflott at de har laget en slik bok i tegneserie - format, da vil kanskje de unge finne den og bruke den i skolearbeid osv. 

Noen av tegningene er veldig fine, med innlevelse og liv. Andre blitt svært anonyme eller stereotype tegninger, som ikke har fått en god nok gjennom arbeidet helhet. (der kom tegnelæreren i meg med kritikken sin.) Jeg vil spesielt trekke frem noen av dobbeltsidene F:eks:
 Inger Hagerup, og Sigrid Undset disse dobbeltsidene er ikke gode nok i helhetsinntrykket, spesielt tegningene av personen blir kjedelige, for enkle og tynn omtalen også, syns jeg.  
Det samme gjelder Ebba Haslund og Haldis Moren Vesaas, også. De har alle bare fått en dobbelt side med en tynn, intetsigende tekst til.
Derimot var det spennende å se det som sto om Cora Sandel. Hun har jeg minst en biograf, men har aldri fått lest den, det må jeg gjøre noe med. Bøkene hennes derimot kjenner jeg godt.  

Noen kvinner som har betydd usedvanlig mye og jeg ville nok prioritert annerledes om jeg skulle laget en slik bok. Slik er det jo og det aksepterer jeg, men for meg er f.eks Harriet Backer en mye viktigere malerinne i ettertiden enn Aasta Hansteen, vil nå jeg hevde. 
Flott og morsomt om Hannah Ryggen. 
Savner: Nora Gulbrandsen , Kirsten Flagstad, og mange andre kvinner i stede for gruppene som The Dandy Girls. Men, så lenge man er flere så vil alle ha sin egen mening. 

Selv om jeg ikke var hundre prosent enig i utvalget inne i boka sier jeg. 
Flott engasjement!

La oss få en til, det er så mange å ta av Eks: De nye som Kronprinsesse Mette Marit, og ikke forglemme Dronning Sonja, osv. 


Boka har 160 sider som er godt dokumentert med flott tidslinje over personene og med ryddige person og litteratur lister.
Ugitt på forlaget Manifest 2016
Lånt på biblioteket.

Denne boka er joker til bokbloggerprisen og nå har jeg ikke linket til noen, ingen nevnt, ingen glemt!