fredag 29. november 2019

Full spredning av Nina Lykke

                                                   

 Hvem har skylla når ekteskapet ryker, er det gamlekjæresten, deg eller Facebook!

Dette kaller forfatteren en legeroman. Ja det handler jo om ekteparet Elin og Aksel som er leger, men dette kunne vært hvem som helst. 
Elin er allmennpraktiserende lege og ganske så lei pasienter og sutringen deres, men også av ekteskapet med Aksel, han som bare løper på beina eller ski. Barna har flyttet hjemmefra og de to voksne lever hver sine liv. Hun kjeder seg i ekteskapet og drikker alt for mye vin. Dette er ikke slik man tror en lege skal oppføre seg. Ingenting er som man tror om folk i denne boka.

Bjørn jobber med IT, han var Elin sammen med i et år for over 30 år siden.  Så en kveld sitter hun på facebook og blir venne med gamlekjæresten, det skulle endre mye! Hvorfor ble jeg venne med Bjørn på Facebook? Hvorfor har jeg svart han på alle de idiotiske meldingene hans?

Hun er sint på seg selv og bebreider seg selv for situasjonen hun har rotet seg opp i. Hun bor på legekontoret, og skjelettet Tore blir en slags samtalevenn, sannhets-forteller og et morsomt innslag i boka.
Elin har så mye selvinnsikt som hun formidler til pasientene sine, med å leve et sundt liv, med søvn og trening. Hun selv lever virkelig det usunne livet. Hun liker ikke at folk bare skal ha, skal ha og blir fly forbanna om noen ikke holder det de lover ovenfor henne, f.eks. nå man skal møtes osv., men hun kan og tar ofte hevn. 

For et år siden var det bare Aksel og jeg hjemme. Ida var flyttet ut, hjemmefra for å studere medisin i Tromsø, Silje hadde flyttet til Bergen. Mor bodde på pleiehjemmet. Vi var fri til å gjøre som vi selv ville. Sekslivet var dødt, og vi var bare litt over femti år. Min fritid var å drikke vin ut av kjempestore vinglass (gullfiskbolle) og å se tv-serier, for et liv sier Elin.

Så kom denne Facebook meldingen fra Bjørn. Facebook er som på barneskolen, med lapper, gamle bilder osv. hvorfor skal jeg ta opp kontakten med alle disse gamle vennene som jeg ikke bryr meg om å pleie et forhold til, mener Elin. Hva var det med Bjørn som var så spennende, hun forteller Aksel at hun skal møte han.....ja, slik går det noen ganger.

Utrolig morsom å høre hvordan legen tenker om jobben sin, hvor dritt lei hun er av alle krav og understrømninger som folk er opptatt av. Pasientene klager og klager, men hun selv har ikke helt kontroll over hva hun sier og er ærlig. Hun sier ofte det hun mener, uten å pakke det inn. Eks: "barnet ditt er for tykt eller dere er for gamle og har fem barn tilsammen allerede, dere trenger ikke et kjærlighetsbarn, alle kan ikke få alt hele tiden."slik blir det klager av.

Elin hadde det ikke så grei i barndommen, vokste opp med en kjærlighetsløs mor, som nå bor på gamlehjemmet og kjenner henne ikke igjen datteren mer. Elin føler seg egentlig utrolig ensom.

Ja, dette var litt av en legeroman utenom det vanlige. Elin bryter mange tabuer og jeg tror nok at jeg kommer til å humre og smile neste gang jeg er på et legekontor. He, He!
Denne boka kan jeg trygt anbefale alle som ikke er helt fornøyde med hverdagen og trenger noe å le og smile av for her er det mye ironi.
Men, hold deg langt unna om du er glad i Facbook!

Spilletid 7.37.52
Lytteeksemplar fra forlaget

torsdag 28. november 2019

KLEPPAN PROJEKT, musikk av Amund Kleppan

Kleppan
Bildet har jeg lånt fra Kulturhuset Banken, Lillehammer sin nett side, det samme med teksten under den røde linjen.

Det er et prosjekt Amund Kleppan, jeg er tanta hans . Jeg må bare skryte litt av han!

Amund studerer musikk i Berlin ved Jazz Institute Berlin og har vært/er nå på en omfattende turne i Norge og den fortsetter rundt i Europa. Det hele startet med konsert i hjembyen til Amund på Lillehammer 15. november på Kulturhuset Banken. (Jeg kom meg ikke dit for jeg var potte tett, skikkelig forkjøla., det var synd).

Kleppan Projekt er en internasjonal jazzkvintett med flere talentfulle unge jazzmusikere. Det er Amund som er bandleder, komponist og trommeslager. Det er hans egne  komposisjoner og arrangement. Dette er gruppas debutantalbum.


Amund vant Årets Danske Jazznavn i 2018 med bandet sitt Aloft Quartet .
Les mer om han på hans hjemmeside Amund Kleppan


.....

KLEPPAN PROJECT

VENTURE RELEASE TOUR


Bandmedlemmer:

Amund Kleppan - trommer / www.amundkleppan.com

Fra Lillehammer, 22 år gammel. Studerer ved Jazz Institute Berlin.

Tal Arditi - gitar / www.talarditi.com

Fra Israel, 20 år gammel. Freelancer i Berlin.

Julius Gawlik - tenorsaksofon

Fra Tyskland, 21 år gammel. Studerer på Jazz Institute Berlin.

Rasmus Sørensen - piano

Fra Danmark, 21 år gammel. Studerer på Manhattan School of Music.

Julian Haugland - kontrabass

Fra Evje, 25 år gammel. Freelancer i København.

Kleppan sine komposisjoner er som en sammensmeltning mellom den moderne jazzen med tilknytning til den nordiske scenen. Det kan beskrives som sterke melodier over kompleks harmoni med en sylskarp rytmeseksjon som både skaper spenning og tyngde. Bandet består av unge virtuose og dristige instrumentalister som hele tiden prøver å nå nye grenser.


15.11 Lillehammer - Kulturhuset Banken 16.11 Oslo - Herr Nilsen 17.11 London - The Empire Bar 18.11 Manchester - The Whiskey  20.11 Gothenburg - Unity 21.11 Copenhagen - Galathea kroen 22.11 Berlin - Peppi Guggenheim 23.11 Berlin - Donau, til Vilnius, Tallinn, Aarhus 30.11. se hjemmesiden hans.
Bildet er tatt av broren min Svein Tore Kleppan, faren til Amund på Lillehammer.
Det var mange folk og stor stemning på åpningskonserten på Lillehammer.
Amund med hele bandet sitt, han helt til høyere på bildet.

Andre innlegg jeg har med Amund 

tirsdag 26. november 2019

Gunvor Hofmo " Prosa", red. Jan Erik Vold


En fin samling av skole-stiler, brev og dagbok-tanker, redigert av Jan Erik Vold
Gunvor Hofmo 1921 - 1995

Allerede som ung pike like hun å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første fortellingen i boka en skolestil fra hun er 11 år og bor i en skjev murgård som hun er redd for skal falle ned. Denne murgården var i Ila-dalen en virkelig dal, hvor Lovisenberg sykehus lå på toppen. Gunvor forteller fra 30 tallet, stedet med små hytter og store mur-gårder. Hun skriver at det er de gamle som bor i hyttene, med hager. Gunvor var som jente fast bestemt på å bli gartner, men som 14 åring skjønner hun at det er litt slitsomt, så det ble handelsskole. (Litt morsomt å lese for bestemor bodde ikke langt unna Ila-dalen og vi var mye der. Litt nedenfor Sagene)
Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse. Fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter, og det ble hun.

Ungdomstiden og krigen nærmer seg. Det er et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land, skriver hun. Gunvor mener at de unge får ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, mange er bare opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens vi grublet over Øverlands dikt, sier Gunvor Hofmo. Øverland ble som en profet for henne.

Dagboksnotater fra 1941
Da fire venninner drar på trampen fra Oslo til Trondheim. Fire jenter mellom 18-21 år, det var Mary, Bjørg, Ruth og Gunvor. De drar 9. juni og Gunvor har 30 kr i lomma og ryggsekk. De kom seg fram ved å sitte på med lastebiler. Dette er en morsom historie.
Dag 1. kom de seg til Gjøvik, Vinstra og 3. dagen var de på Kvam, men da var pengene slutt og de måtte jobbe med gårdsarbeid. Etter 14 dager drar Ruth og Gunvor videre og får seg arbeid utenfor Trondheim med å tynne gulerøtter for kost- losji og 2 kr dagen. Etterpå jobber de i Trondheim noen måneder.

NB: Ruth Maier  var Gunvor sin" tvillingsjel», som hun sa. Ruth var jøde og boken om henne som Jan Erik Vold har skrevet er fantastisk flott. Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitch og sendt i gasskammer. De var sammen i 2 år det var Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth

Dagbok og brev fra Paris 1947.
Gunvor har jobbet på Eldorado kino som kontrolldame frem til hun dro til Paris 1947. Der hadde hun et langt opphold. Hun reise gjennom Tyskland og synes det var en trist opplevelse, det samme med all fattigdommen i gatene i Paris. Hun drømmer om Ruth, men ellers har hun det fint. Flott beretning fra etterkrigstiden i Paris og fra hun feirer julaften alene.

Hun brevveksler mye med Tarjei Vesaas og får diktsamlingen hans "Leiken og lynet", som hun likte så godt. De skriver mange brev til hverandre opp gjennom livet.

Astrid Tollefsen 1898 - 1973, var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De deler hus på Sørlandet et par år og de skriver begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor skriver mange brev til ulike personer, de hjem undertegnes med Lillemor. Gunvor og moren hadde et godt forhold. Faren hennes flyttet hjemmefra i 1930.
Brevene handlet stort sett om hva hun så og opplevde når hun var på tur. Flotte beskrivelser.

Hun er også svært opptatt av sin bror Thorolf (1916 - 1977) Han slet mye med nervene og var ut og inn av Dikemark var han mesteparten av 1942-54. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv.
Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt. Vardåsen Sanatorium for tuberkulose og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Gunvor var en kvinne som også var mye ut og inn av sykehus, hun hørte stemmer.
fra 53- 55 var hun innlagt på Ullevål og Gaustad i et og et halvt år. Fra 1960 til 1975 var det bare tre år hun ikke var pasient. Tilsammen 11år tilbrakte hun på sykehus og når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og lite ute blant folk.

Jan Erik Vold har skrevet og ordnet alle brev, artikler osv. kronologisk og oversiktlig. Inspirerende lesning.

Jeg har skrevet og vist et smykke jeg har laget for å hedre Gunvor Hofmo før. Det har jeg solgt, (til en blogg- venninne) så derfor har jeg laget et nytt smykke til henne. Denne gangen med et helt annet dikt og helt annen utforming, merket med Gunvor Hofmo nr.2. Jeg liker diktene hennes så godt, så hun må bare være med på utstillingen min på Hamar i august 2020. Ingen får se smykket før da.

Utgitt på Gyldendal 2018
254 sider
Leseeksemplar fra forlaget

søndag 24. november 2019

Raskolnikov av Fjodor Dostojevskij




En stor roman, man blir helt frustrert, overveldet og fanget av å lese. 
For en klassiker! Forbrytelse og straff.

Vi møter den usselt kledde og fattige, utsultede studenten Raskolnikov som ikke har spist på to dager. Han skjemmes over å ha slutte med studiene og gjør alt han kan for ikke å møte vertinnen eller venner, han skjemmes over sin fattigdom. 

Han går de 750 vanskelig skritt til et hus hvor han pantsetter sin klokke - får noen mynter og går ut for å drikke. Der treffer han en mann, en tidligere embetsmann med navn Marmelador. Han drikker opp alle pengene sine, til og med pengene til kona Katerina Ivanovna. Han har mistet sitt arbeid og har derfor kommet til St. Petersburg. Hans datter Sofia har tydd til en av verdens eldste yrker for å få inn penger, men det holder ikke.. Marmelador vil at Raskolnikov skal følge han hjem, for Katerina er så sint. Hun har tæring og de tre barna hennes sulter. Mye av romanen handler om og rundt hvordan det gikk med denne familien.

Han får brev fra moren "Kjære Rodja" Snart kan jeg sende penger og din søster Dunja skal gifte seg. Vi skal komme til St. Petersburg, det er tre år siden vi så deg sist, skriver moren. Paskolikov blir hysterisk sint og bestemmer seg for at søsteren sitt ekteskap skal han forhindre, det er morens og søsterens galskap om hun gifter seg med den mannen.

Han skjemmes over hvordan studiebøkene støves ned og at han lever slik han gjør. Hvordan skal han møte moren og Dunja? 

Hva gjør man når man er desperat nok....? Raskolnikov gjør noe han aldri skulle ha gjort, det blir fatalt for han. Jeg ønsker ikke å røpe hva som skjedde, men det er det boka handler om de neste sidene. Handlingen er spennende, litt utmattende og møtet med de mange usympatiske personene som skildres og om hva som skjedde, det var en forbrytelse og hvor han prøver å gå i selvforsvar.
Dette er på en måte et psykologisk drama som er som en feberfantasi, hvor han går ut og inn i ekstreme situasjoner, mange mennesker blir involvert og hvem kan man stole på. Vi følger hovedpersonen til han må skjønne hva som egentlig skjedde.

Utrolig gode beskrivelser av det psykiske sinn og av fattigdom, bolignøden og skammen.

Dette er en virkelig klassiker som tar pusten fra en. 
Spennende, litt mange vanskelige navn å holde rede på, men med en notatbok ved siden av går det greit. 
Absolutt en bok jeg vil anbefale! 

Boka utkom første gang i 1937
Gyldendal har gitt ut mange opplag. Denne boka er en Pocket fra 1978.
Egen bok fra bokhylla.
487 tettskrevne sider. 

fredag 22. november 2019

Levi Henriksen «Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor»


En sterk og fin novellesamling

Alle novellene handler om menn og familien. Vi møter ulike menn som forteller om det sjokket over å bli far, være far, eller hvordan en far er/var og hva man har lært av han. Alle gutter er sønner, men hvordan er man mot sine egne barn? 
Hvordan man noen ganger er bindeleddet mellom foreldrene og må ta vare på dem, eller seg selv.  En tankevekkende og god novellesamling.
  
Noen superkorte sammendrag:
Mamma som var så religiøs flytta fra oss, så jeg vokste opp med pappa. Om far som ville at sønnen skulle spille, jeg likte å spille piano, men min leveveg ble å snakke om musikk. Pappa har vært min beste venn, så det var trist å miste han.

Magnus, snekkeren som bruker sykkelen som terapi i fritiden over savnet etter kona og datteren som døde. Sove tablettene er lagt på hylla, og han holdt på å falle når Ali hilsen han velkommen over målstreken, han som har fikk nytt hjerte..... 

Snekker og gitarist, er skilt med to barn. De hadde hatt et fint familieliv, men alkoholen blir litt for heftig. Sønnen Levon har arvet noen av farens lidenskaper......men omsorgen kan den reddes?

Han som følger moren sin til Sørlandet, hun er dement og sønnen er hjelpeløs i situasjonen. Kan man egentlig klare å akseptere at han har tatt over morens liv.

Sjømannen som elsket livet og kvinner, men en dag orket ikke kona mer. Foreldrene har vært skilt i mange år, men en dag kommer faren i sin gamle amerikaner. Verdens fineste bil! Du må hjelpe meg til å treffe mamma! De siste 30 åra har jeg levd som en halv mann, jeg vil dø som en hel, sier faren.
Hvorfor skulle jeg ta tatoveringer, hva skulle stå der? Navnet på moren din, eller ditt, eller kanskje et anker? Nei! jeg viste hva jeg hadde hjemme.

Han skriver poetisk om savn. Daniel har blitt enkemann og det er julaften.
Vibeke var drømmen som han giftet seg med, men nå er hun død. Nå har jeg eneansvar for Andrea. Han føler seg så mislykket, maten, hvem skal være nisse og føler seg utilstrekkelig. Han gjør noe helt annet denne julekvelden...

Henrik besøker faren på gamlehjemmet, murere, kroppsarbeider som hygger seg hver fredag og var som en hengebjørk. Søstrene mine bryr seg bare om seg og sitt, mens jeg har ikke familie og bryr meg om han. Faren minnes kona, han savner henne hver dag....
Han synes faren blir dårlig behandlet på pleiehjemmet, og smugler han ut....
Henrik sitter i rullestol etter en ulykke, der faren reddet han, nå vil han redde faren....

Han liker å sy, og ble en god håndverker. Jeg ble mobbet som homo, men traff min kone.
Olivia og jeg bodde i USA, men så ble hun gravid og vi flyttet hjem. Tvillingene, en fryd som jeg elsket, Erik og Ruth.

Mannen har blitt skilt og savner henne som "vi". Mathilde er nye venninne, men ikke kone. Han bruker fritiden til å male bilder og har drømmer om å flytte til Italia.

Faren min hater stereo, det skulle bare være i mono og var skeptisk til mye. En dag ble jeg og kameraten tatt i å stjele et pornoblad, da tok far et litt uvant pedagogisk trekk. 
Isak og jeg kan nyte stillheten sammen, men nå har jeg truffet Catherine....nå skal vi ha barn og jeg gruer meg. Barnet kom til og ligner på en flådd hare og han stikker av til en Pub for å drikke seg til mot. Far på snart 80 år henter han og kjører han  tilbake til sykehuset. Det ble ei jente!

En rørende vakker bok! Så mange ulike menn som har sine og kan se muligheter!

Jeg har lest denne boka, med en novelle hver ettermiddag. Så ser jeg at den er ute på Lydbokforlaget. Jeg har fått lyttet til Ivar Nergaard sin opplesning, utrolig bra. Men,  ingenting er som å høre Levi selv lese på sin Kongsvingerdialekt.

Lydbokforlaget 
lytte eksemplar
spilletid 3. 35

Utgitt på Gyldendal, 2019, 
leseeksemplar
sider 187

mandag 18. november 2019

Diktlesersirkelen: Tor Jonsson



NOVEMBER i diktlesersirkelen: Vi hedrer de døde.
Jeg har valgt meg Tor Jonsson fra Gudbrandsdalen f. 1916- 1951

Tor Jonsson vokste opp i stor fattigdom på en husmannsplass i Lom. Da han var 8 år gammel ble familien kastet ut av husmannsplassen. Dette fordi sønnen på bruket kom hjem fra Amerika og gjorde krav på plassen. Det hjalp lite at faren prøvde å gå rettens vei. Faren døde tidlig og Tor måtte stå på å jobbe som gårdsarbeider. Han kjente seg bundet av moren og den ene søsteren som også var syk.
Tor jobbet som journalist i Dølen Blad i 1945, og i 1946 hadde han et halvt års jobb som redaktør for Hallingdølen. Mesteparten av sitt liv bodde han sammen med mor og søster på et rom og kjøkken, som ble kalt "Stusslegstugu". Moren døde i 1950, da flyttet han til Oslo.

Det sies at Tor hadde et vanskelig og tungt sinn, han ble regnet som en einstøing allerede som barn. Hans oppvekst kom til å prege han resten av hans korte liv, han ble bare 34 år.
Diktene hans er preget av mye dysterhet og med et litt mørkt syn på livet, men noen har en optimistisk undertone også. Han var en litt sky mann, som var vanskelig å bli kjent med. De som lærte han å kjenne likte han veldig godt og etterhvert fikk han mange venner. 
Han søkte nærhet og kjærlighet, men der lykkes han ikke helt. Det falt han letter i tankene enn i virkeligheten.
Tarjei og Haldis Moren Vesaas, var nære venner. Det var Tarjei som fant han død i januar 1951 i Tor sitt bopel.

Hans dikt blir ofte beskrevet som bruks lyrikk, fordi diktene er uten et abstrakt språkbilde, men naturalistisk. Nesten alle diktene hans konsentrer seg om to hovedtemaer: Mellom individet og fellesskapet, eller bygdesamfunnet som han følte knugende og skildrer fattigdommen og slitet (heimstaddiktning) Eks:

Fattigmannsskigarg er lett å klyve.
Retten er lågmælt i fattigmanns hus.
og
Eg er grenda som vaknar,
vaknar til medvet for fyrste gong





Norsk Kjærleikssong

Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur. 
Eg er grana, mørk og stur

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blank og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.




DRAUM

Foten bryt frosne blad.
Kulden er nær,
stjernene langt borte.
Attstengd dør
møter ein tung lekam
med nådelaus ro.

Brått ligg eit barn og græt ved døra -
Og døra spring opp.
Det skin frå eit anna land
der alle stjerner er nær
og kulden langt borte.

Barnet reiser seg, 
veks til en mann, 
er eg.
Døra smell att.
Dørsmellen er som ein dom
over dei som må fødast på nytt.


Jeg har arvet disse to bøkene etter mor, hun var selv fra Gudbrandsdalen, Hundorp. Hun elsket diktene til Tor Jonsson.
Når jeg leser i disse bøkene blir jeg skikkelig rørt over hans dikt.

Prosa i samling fra 1960, men prisen innskrevet kr 11.30
Diktning fra 1963 med prisen kr 9.85

Tor Jonsson fikk heder etter sin død med (post mortem) : 
Kritikerprisen 1956 og Melsom prisen 1952

Mer om Diktlesersirkelen kan du lese om hos Artemisias

fredag 15. november 2019

"Vi skal ikke våkne" av Heine Bakkeid




En fin krim fra Island

Thorkild Aske, den tidligere avhørslederen i politiet er via Nav på arbeid og utredningsmidler, på en vanvittig sløv og intetsigende aktivitet som går ut på lysstøping. Telefonen hans ringer, det er søsteren i Tromsø: "Thorkild du må hjelpe meg! Arvid, er skadet, han må ha en ambulanse og det er jeg som har skadet han" sier Liz.  
Du skal være med meg til Island, så kom deg til Gardermoen, vi møtes der. Vi skal besøke far på Island, far er syk!
Faren sitter i fengsel på Island beskylt for å ha drept en ung nederlandsk kvinne, som også er hans kjæreste, Femre.. Han er kreftsyk og har ikke lenge igjen, og er uskyldig dømt hevder han. Faren heter Ulfur og er den brysomme, karismatiske miljøaktivisten som stadig lager uro på sagaøya.  


Thorkild har stukket av fra Nav og psykologen hans mener at det er fint at han og søsteren hans vil ta farvel med sin syke far, men så må han komme hjem. Thorkild lover å komme hjem til Stavanger i morgen. (At Nav er i søkelyset her er litt morsomt, sett med dagens øyner og hvordan de handler.)

Liz, Thorkild og moren forlot Island i 1982, etter at de hadde vært på en camp sammen med faren, der skjedde det noe spesielt, slik at moren tok barna med til Norge og ble der. Fortellingen er i nåtid, men noen hopp tilbake til minner fra 1982, slik at vi får vite hvorfor moren, Liz og Thorkild flyttet til Norge.

Thorkild har jobbet i politietaten og har tydeligvis gjort noe han ikke skulle ha gjort, for han er suspendert fra jobben som politi.  Liz er storesøstera, litt naiv, men har handlingskraft når det gjelder. 
Thorkild skjønner snart at her er det ugler i mosen, og at faren ikke har drept Femre. Hva med den sorte Volvo-en som følger etter dem, og hvorfor blir alle han oppsøker drept etterhvert.....
Kristen, politikvinnen, vil gjerne snakke med han og bli kjent med han. Hun er alltid parat og klar, når han vil vite noe...

Her skjer det mye.. mange drap og harde sloss kamper, men boka beskriver ikke alt ned til minste detalj og derfor likte jeg den. Når ting blir gnidd ut beskrevet i minste detalj er ikke det noe for meg.

Søskenparet Liz og Thorkild og den gode relasjonen mellom dem, er spesiell i en krim bok og det likte jeg også godt ved boka.
Nydelige beskrivelser av Island, med natur, folk, lynne og motstanden som faren kjemper mot, skjønner jeg. Det handler om å ta vare på landet og ikke å demme opp, selge naturressursene og industrialisere landet. 


Dette var en fengslende og god krim. Godt komponert med spenningskurver og medmenneskelig personer. (ikke alle, men) 
Ivar Nergaard har en stemme som passer utmerket til å lese denne krimboka og han leser veldig bra.
Jeg har skjønt at det er to bøker jeg har gått glipp av i denne serien, kanskje jeg tar for meg de en dag.

Lydbokforlaget
Spilletid 8.41
Lytteeksemplar

Aschehoug 2019
sider 477
Leseeksemplar

 
Fikk meg til å minnes Island, et vakkert land!


Andre som har lest boka: Tine

tirsdag 12. november 2019

"Soloppgang" av Victoria Hislop



Historien om to familier, de ble da bombene faller over byen Famagusta på Kypros 1972

Boka handler om Kypros og alt det forferdelige som har skjedd der. Et super forkortet resyme:
Et historisk kort beretning fra 1878, da den britiske alliansen med Tyrkia og britene overtar kontrollen over Kypros.
1925 blir det britisk koloni og videre til Londonavtalen i 1959, da Makarios ble valgt som president, han ville ha endringer i den kypriotiske grunnloven i 1963. Da Nikosia ble delt, og britiske soldater passet grensen.
Da brøt det ut kamper mellom gresk-kyprioter og tyrkiske-kyprioter. Kamper fortsetter og i 1972 vender Georgios Grivas tilbake fra Hellas (en gresk-kypriotisk væpnet frigjøringsorganisasjon). Mange kamper, Tyrkia okkuperte Kypros i 1974.

Til boka, Famagusta august 1972: 
Famagusta var Kypros sitt mest ettertraktede feriested, en skikkelig ferieby som hadde mange turister, dyre forretninger og høg standard.
Vi blir kjent med ekteparet Aphroditi og Savvas Papacosta, de har bygget og skal åpne øyas ny flotteste hotell.
På dette stedet jobber familier som er kyprioter men med opphav i gresk og tyrkisk sammen.
Aphrodite liker ikke Marko som har fått styre og fått bestemme navnet på nattklubben, men ting kan endre seg…

Et gresk militærkupp snur hverdagen på hodet. Tyrkia invaderer øya for å beskytte den tyrkisk-kypriotiske minoriteten.
Førti tusen mennesker flykter i panikk mens bombene faller over feriebyen Famagusta. Stor dramatikk og uhygge. Kun to familier blir igjen i den forlatte byen. Familien Georgiou er gresk-kypriotiske og familien Ôzkan som er tyrker-kyprioter, er innflytter til byen og hadde håper på et godt liv der. Med trygge arbeidsplasser for barna og barnebarna som kommer etterhvert. Plutselig må to familier fra hver sin side bli kjent og hjelper hverandre. Kvinnene søker sammen, mens mennene i familien ser konflikten mer personlig i starten, men folk kan endre mening.....
De flykter til Hotellet til Papacosta, det har ikke blitt bombet, men Tyrkerne har gjerdet det inn. Marko, jobbet der og hadde nøkler og viste hvordan de skulle skjule seg der. 

Det er krig, svik, kjærlighet og en historisk beretning mikset sammen på en flott og spennende måte. Fine betraktninger av kvinner, smykker og deres kvinnesyn.
Det er driv i fortellingen og til tider ganske spennende.

En historien, om et folk på ei øy som har opplever utrolig mye vondt. Jeg har selv vært i Nikosia på begynnelsen av 90 tallet og opplevde grensa, midt i byen, ganske brutalt og surrealistisk og alle de utbomba husene..
Jeg likte boka, og skjønner nå hvorfor så mange fra Kypros kunne bosette seg i England. 

Jeg har lest 5 andre bøker hun har skrevet. Klikk her

Boka ble utgitt 2014,
sider 380
Lånt på biblioteket


lørdag 9. november 2019

"Bli hos meg" av Marianne Storberg




En rystende familie historie, om  hvordan psykiske problemer kunne splitter en familie.

Forfatteren forteller at faren kom i 2015 med noen gamle bilder.  Blant annet av et bilde av min oldemor, fars mormor. Bildet er av Boel tatt i Chicago i 1908, hun er ca. 20 år, en ung dame med fin kjole og oppsatt hår. 
Jeg ble så fascinert av bilde, men hvem er Boel og hvorfor er hun i Chicago? spør hun faren sin. Han svarer at det vet han ikke, mormor sa så lite, det var først etter at mor var død jeg kom på alt jeg skulle spurt om.  Var noe skamfullt, så hold man det hemmelig, før i tiden. 
Marianne minnes sin farmor Ellinor hun var en god kvinne, men med triste øyne. 


Østlandet 1947:
Ellinor får et brev, hun var en gift kvinne med to voksne sønner. I brevet sto det: "Din mor Boel Larsen er død. født...." Brevet var fra Valen psykiatriske sykehus, Kvinnherad, sør for Bergen. Hun skjønner ingen ting, heller ikke mannen hennes, det er nok feil, det må være feil. Jeg var tre år gammel når jeg ble adoptert av tante Olava og Jens, sier Ellinor til mannen sin. Jeg må reise til Vestlandet for å finne ut av dette.....

Ellinor skjønner når hun kommer til Valen Psykiatriske sykehus at Boel, var moren hennes og at hun har levd på det psykiatriske sykehus så lenge, gjemt bort og glemt. Dette kom som et sjokk på Ellinor, og hun får en eske med hennes eiendeler. Hun drar videre til Osterøy, til tanten Fina , men hun var nylig død. Der får hun mange overraskelser, både av negative og positive art.

Moren til Boel døde når hun ble født og tre år etter døde faren. Søsteren Olava, var 15 år eldre enn Boel, hun var som en mor for de yngre søsknene sine. Olava giftet seg etterhvert med Jens skolemester, de fikk aldri barn. Boel var en villstyring og egenrådig ung pike. Boel vil vekk fra Fotlandsvåg på Osterøy, og tanten Olava, som hun ikke likte.  

Boel og søsteren Fina får hjelp av kusinen Bertina som bor i Amerika og kommer seg til Amerika, 1907. De har hver sin drøm, Boel vil bli fotograf og Fina vil åpne systue....men er det så enkelt?
Boel er en impulsiv, livsglad og en ustyrlig ung dame. Noen ganger går alt galt og hun roter det til for begge, Fina føler hun må passe på henne. De opplever og ser mye i Amerika, kommer hjem etter et år.
  
Boel gifter seg med, Jørgen. Han kom fra fattige kår i Ålesund, han jobber seg opp på fabrikken, er en flink og målbevisst mann som forelsker seg hodestups i Boel. Boel og Jørgen har alle muligheter, alt ser så lyst ut, men livet går ikke alltid den vegen man ønsker.... 
Boel har mange drømmer som hun ikke er så lett gjennomførbare i den vesle samfunnet på Vestlandet. Hun har ingen anstendighet og selvkontroll, hun tar seg til rette og blir et uromoment og samtaletema i bygda.
Boel blir mye alene og drømmene, livet og fortvilelsen tar overhånd....  

Jørgen hadde bare to utveger i 1912, -skammen han ikke kunne klarte å leve i ved å bli,
 - eller dra langt vekk.


Boka forteller en rystende familiehistorie, men den har så mange fine betraktninger av mennesker, natur, arkitektur og historiske bilder. Medisin, behandlingsmåtene og skammen over å være psykiatrisk syk, det var hardt og hjerteløst. Dette er en trist fortelling om hvordan livet ble, med familien som ble splittet på alle kanter. Men, fortalt på en fin måte, med mange flotte lyspunkt underveis og som på nytt skjer etter mange år. Ellinor finner tilbake til sine røtter, en nydelig avslutning.

Boka er komponert veldig godt, men årstall og tydelige overganger i fortellingen som går sømløst over i hverandre. Den var så spennende til tider at jeg klarte ikke stoppe. Anne Ryg leste fantastisk bra. 

En bok jeg anbefaler alle som er liker historiske familie fortellinger!  

Hvordan kunne man gjemme og glemme bort Boel? Hvorfor kunne ikke to voksne mennesker, være venner og snakke sammen. Den grusomme adskillelsen fra slekt og venner, det var for brutalt. Heldigvis har vi kommet lenger nå 100 år etter, håper jeg!
Romanen er ekstra fin fordi man vet at den bygger på en sann historie


Slutten på boka var så rørende og etterordet også. Hvor hun skriver om farens liv som ebber ut, i barndomshjemmet på Nesøya. Hennes naturbeskrivelser derfra, det ble sterk for meg som har vokst opp på samme sted og minnes, det ble så intenst og nært ..... (NB: jeg kjente ikke familien hennes)


Jeg var så heldig å få et innblikk i denne boka da jeg var på Aschehougs høstmøte. Denne måtte jeg få med meg, bestemte jeg meg for. 

Jeg har likt de to andre bøkene Marianne Storberg har skrevet, veldig godt. Hun har doktorgrad i historie og det gjenspeiler seg i de flotte beskrivelsene av folk, hus, levesett osv. 

Lydbokforlaget, lytteeksemplar
Spilletid 12.36
Fantastisk flott lest av Anne Ryg

Boka utgitt på Aschehoug

Andre som har blogget om den Tine

fredag 1. november 2019

Oppsummering Oktober



Høsten kom med stormskritt, men litt hygge skaper den også. 
Bildet tok jeg på en Susi Restaurant i Amsterdam i midten av oktober.
Var  med 17 fantastiske KDA, 3kl elever + en kollega (tidligere) til Amsterdam.
Jeg har ikke rukket å se på bildene der fra enda.... kommer sikkert noen etterhvert



Tjenerinnens berettelse av Margaret Atwood,
En fin, skremmende og fascinerende bok om at samfunn hvor alt styres ut fra herskerklassen og religion











"Mr. Woolf" av Jan Kjærstad Dette er en morsom, leken og utrolig spesiell roman. Den er en mix av biografi sjanger, detektivroman og hopp og sprett med historier fra barndommens rike.
Hva og hvem gjør oss til den vi blir, ja si det!









Rolf Jacobsen "Alle mine dikt" Dikt- lesersirkelen

"Den siste viking" av Johan Bojer sin fantastiske fortelling fra Lofotfiske på slutten av 1800 tallet











Datteren av Anne B. Ragde, den 6 og siste boka om familien Neshov. Torunn har overtatt begravelses - byrået og gården. Hun har blitt en voksen kvinne, men er stadig uvenner med moren. Når danskene kommer endres det mye i holdninger og i livet til Torunn. Vist nok den siste sier Ragde.










"Miss Marie" av Ellen Vahr. Dette skal bli er trilogi som handler om Ellen sin Bestemor Thea Marie som måtte dra til Amerika under 1. verdenskrig for å tjene penger. Der møtte hun på en helt annen verden enn hun hadde forventet. Hun hadde hørt om friheten i Amerika, men der var det forskjell på alt og alle.
Veldig fin historisk roman, godt skildret!





 Maja Lunde " Przewalskis hest" en vakker fortelling med tre ulike stemmer fra tre tidsperioder snakker de om vern av hesten, villheten fra Mongolia som fraktes hit og dit. Om kjønn og utvikling ang. åpenhet, tvang- ekteskap, foreldre og barn og ikke minst om jordkloden vår som endres av alle påvirkningene.









 Bjørn Andreas Bull-Hansen " Jomsviking, Danehæren" 
Dette er tredje boka og vi har kommet til år 1007. Torstein Knarresmed sitter som herse i Vingulmork. Det rike kystområdet øst i Viken.
Det er mye krig og ufred, men en knallgod fortelling. Kan fortellergleden bli bedre?







= 8 bøker av ganske så ulik sjanger og innhold. Jeg likte best:
Jomsviking den beste og Atwood nr 2. deretter utrolig mange bra og på siste plass Ragde.

Det har blitt mange Woolf i det siste.
Virginia forrige mnd, har laget et smykke til henne/hedret henne.
Woolf i  Kjærstad sin bok og Wollf i Maya Lunde sin bok


Håper du har fått  med deg lyset og fargene som har vært nå i oktober.