Viser innlegg med etiketten Louis Edouard. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Louis Edouard. Vis alle innlegg

fredag 30. desember 2022

Louis Edouard,Ken Loach "Samtale om kunst og politikk"


Et innlegg hvor (jeg blander meg) litt inn i debatten. 

 En samtale mellom den unge forfatteren Edouard Louis, og filmskaperen Ken Loach på 85 år. De snakker sammen om mangt og meget. De har oppvokst i to ulike tidsperioder og i to ulike land. Men, mye av tematikken er den samme, og de har begge jobbet med for å få dette fram i politikken. Ken Loach er fransk og har en litt annen vinkling, men egentlig er de enige i hvordan de fattige i begge land forblir fattige og de rike blir rikere. De er svært enige at spesielt media har en viktig rolle i hvordan de fokuserer på materielle vilkår og undertrykking, men også i politikken. Der de fattige blir framstilt som farlige, voldelige og late. Men, det er en kjensgjerning at folk som sliter økonomisk, blir stress, blir utålmodige og lite forståelses fulle oven for sine nærmeste. 

Edouard som forteller om fabrikkene som sliter ut folk, blir de syke og blir man skadet må de etter en stund tilbake på jobb, ellers mister de all stønad. (dobbel undertrykkelse). Slik faren til Edouard opplevde i boka. "Hvem drepte faren min" . I boka "Voldens historier"  snakker det mye om å være homoseksuell og vokse opp på landsbygda, hvor vanskelig det var, men er det enklere i byer? 

«Hope not Hate», å bli med i en bevegelse tror jeg på også. Der man kan være åpen, ha felles skjebne, felles trøst og støtte om man er fattig, homo eller har plager av annen art. (Men man må ha litt rest-ressurser for å klare det.) Har man kommet så langt at man blir husløs, noe som kanskje er mer vanlig i andre land, er livet håpløst som vi ser mer og mer av på tv og når vi er ute og reiser. E.L. vil snakke om konfrontasjon, istedenfor empati. Det skjønner man godt når man har vokst opp i fattige kår som han skriver om i første boka si  "Farvel til Eddy Belleguelle"  og det er det han ønsker å få fram, ikke empatien. 

 Spennende at de snakker om folk som stemmer ytre høyre, osv. (Jeg opplever også her på berget at de med minst skolegang og har lavtlønnsyrker ofte tror uten å blunke på høyrepolitikken. Noe vi nå ser tydelig i N. med strømkablene som høyere-siden gikk inn for til utlandet osv., men som folk flest skyller på nåværende regjering for. Skremmende!) 

 Neste tema er hvordan man ser på kunst og kunstnere i dag, det er viktig at kunstnere engasjerer seg i vg. utdannelse osv., sier E. det er jeg enig i. (Estetiske fag på skolen er viktig, ikke en tilleggsaktivitet. Selv f.eks. en elektriker trenger å lære om form, farger, komposisjon for at anlegget skal se pent ut.)

 Tilgangen til kunst og kunstformidling er nok bedre i N. enn i England og Frankrike. Her har vi mange tilbud til både barnehager, ungd.sk. og vg. skoler, og de offentlige museene har mange gratistilbud om omvisninger og foredrag til barn og unge (jeg har jobbet mye med det). Det som er en «miss», er det at det er opp til skolene/lærerne å engasjere seg, der ser man store forskjeller på småsteder og i byene, det bør det gjøres noe med. 

 (Man må lære noe om kunst og kunstforståelse for at kunst kan nå ut til alle, om det er på film, i gallerier eller på teater, det må ligge i alle læreplaner. Vi har også teaterbilletter og kino stønad i N. så det koster ikke all verden, i forhold til mange andre land. Her går det mer på om man er oppvokst med å gå på f.eks. teater. Jeg har ofte hatt med elever i vg. skole på teater som aldri har vært på teater før, sjokk for meg.  Må legge til at moren min jobbet på systuen til Det Norske teater fra jeg gikk i tredje klasse, så jeg elsker teater, men er ikke flink nok, nå. Når ungene var små, var det en ofte bursdag gave.)

 Trygghet i arbeid, bolig, trygd osv. er utrolig viktig. Det fant moren til Edouard i denne boka.  (Jeg kjenner alt for mange som har prøvd å leve som kunstnere/kunsthåndverker hele livet og blir minste pensjonister. Det er hard, man har ikke penger til innkjøp av materialer og drift mer. Jeg har heldigvis hatt jobb i skoleverket i mange, mange år og får ok pensjon).

Det blir et tøft år for mange i år, med økte pris på mat, strøm og alt annet vi trenger. Men, ikke for politikerne som ikke skjønner at vanlige folk, ikke tjener så  mye som dem. 

 Dette ble et langt innlegg (med innblandinger av mine påstander) på en ekstremt tynn og engasjerende bok.

Anbefales!

Sett den opp på pensumlista!

Lest den som bok i Book Bites, 62 sider. 

TIPS: Å være fattig i Frankrike, da er dette en spennende serie om: Veron Subutex, 3 bøker

Les også gjerne Tine sin omtale


søndag 15. mai 2022

Edouard Louis "En Kvinnes Frigjøring"

Forfatteren forteller om moren sin

Forsidebildet er av Edouard sin tjue år gamle mor. Hun var som 20-åring allerede mor til to og hadde en ektemann hun hatet.  Han var voldelig og en fordrukken mann. Hun klarte å gå fra han, og flyttet til søsteren sin. Moren hans var en stolt jente som kom fra arbeidersamfunnet, hun drømte om å bli kokk.

Det tok ikke langt tid før hun fant seg en ny mann, og Edouard er underveis. Denne mannen var ikke bedre enn hennes første mann, han var verre. De levde i stor fattigdom, særlig etter at det kom et tvillingpar. Moren var flink og fikset tiltak som kunne få dem ut av fattigdommen, faren til Edouard gjorde narr av henne. Hun foraktet mannen sin som ble hard skadet i en arbeidsulykke da Edouard var 12år. Faren ble en sofa-sliteren, tv var det eneste han ble opptatt av. 

Edouard sitt forhold til moren er veldig spesielt, han prøvde å skjulte sin homo side for henne. Lillebroren som kalte han for homo, slik at moren hørte det, glemmer han ikke aldri. Han ville ikke at moren skulle vite at han ble mobbet, og opplevde mye vondt. Som han sier: «En sønns kamp for ikke å bli sønn".

Moren klarer også å forlate mann nr. 2 og treffer en ny mann og flytter til Paris. Her forvandles hun og får et annet liv. 

Boka er for meg, en bok hvor han ønsker å hedre moren sin, og han får det godt fram ved å nevne både hennes positive og negative sider. Boka er skrevet som litt selv-terapi, ovenfor moren synes jeg. Han tok avstand fra henne, men skulte sine vonde opplevelser for henne, for innerst inne elsket han sin mor høyt. En ærlig bok om hvordan man som menneske endres i tanker og handlinger opp gjennom oppveksten. Et fint mors-portrett. 

BookBites 1t 24 min, utgitt på Ashehoug i  2022, 107 sider


Andre bøker jeg har lest av han: Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014, Voldens historie  fra 2016 og Hvem drepte faren min 2018

lørdag 13. juli 2019

Louis Edouard "Hvem drepte faren min"


Kan man skylle på andre for hvordan livet har blitt?

Denne boken bygger egentlig på hans første roman "Farvel til Eddy Bellegueule" som han gav ut i 2014, 22 år gammel. I denne boka forteller Edouard om sin oppvekst i nord-Frankrike, om sin familie som er industriarbeidere. Det er med mye vold og en familie uten tradisjon for utdanning og hat til alle homofile. 
Jeg opplever denne boka som en videreføring av hans første bok, hvor han her ser på faren med litt andre øyner. Her blir det nesten et forsvars skrift på hvorfor faren har blitt slik han ble og det som skjer i Frankrike nå..

I denne boka forteller han om sin far, mannen som er sterk, stor mann, med barnslig humor og hans hat til utlendinger, og hans homofobi. Louis skjemmes enda over ord faren har sagt til han, men forteller også om en far som har prøvde å vise han sin kjærlighet, bak masken han bar som familiens overhode. Faren ble utsatt for en arbeidsulykke og ble arbeidsudyktig, svekket, bitter og syk.

Louis bruker faren sin som eksempel på hvorfor Frankrike utsetter de svakeste i dagens samfunn. Han navngir mange av politikerne ved navn og redegjør for synet og sympatien til hvorfor "de gule vestene" har fått en så stor oppslutning i Frankrike.
Det har lenge vært begått urett i fransk politikk og da særlig mot de fattige.  Han viser med farens historie hvordan politikken i landet gjør de fattige enda fattigere, de som er uføre og arbeidsudyktige, mens de rike får skattelette.

En ekstrem liten og kort bok. Med ett er man inne i Louis sin fortellerstil og man blir grepet av hans historie, hvor han viser omtanke og vil se farens gode sider. Boka er i "du" form som et brevrettet til faren sin. En veldig  personlig og god historie.

En god, ærlig og informativ bok! Veldig bra!
ANBEFALES!





Dette er hans tredje bok, den første "Farvel til Eddy..referert til over. Hans andre bok var "Voldens historie".
Meget bra bøker!


Utgitt på fransk 2018
oversatt av Egil Halmøy
Aschehoug, 2019
sider 78
Kilde: leseeksemplar

tirsdag 18. oktober 2016

Louis Edouard "Voldens Historie"




Å bli voldtatt som mann eller kvinne, traumene, angsten og skammen er den samme....

Dette er en flott, skremmende og godt skrevet roman om hvordan en mann opplever å bli voldtatt og truet på livet. Alle kvalene og traumene han bærer med seg og all desperasjonen han har over hva han har opplevd, hva som kunne ha skjedd, hvor dum han var og skammen han bører på.
Dette er en selvbiografisk fortelling som Edouard selv opplevde julaften 2012, da han ble voldtatt og utsatt for mordforsøk av en mann han tok med hjem.

Mange kjenner kanskje hans første bok "Farvel til Eddy Bellegueule", der han tar et oppgjør og drar fra provinsen, familien og alt som hindrer han å leve ut sin homoseksualitet. Han vil være seg selv. Denne ble en bestselger og til og med satt opp på teater i Oslo i våres.

Dette er en sterk roman, som virkelig får en til å tenke. Den starter litt lett og fortellende også graver den seg mer og mer inn i sannheten og det han opplevde denne julenatten. Hans refleksjoner over hvordan han handlet og angsten han fikk etter overfallet, hvor alt måtte vaskes, ryddes og alle spor fjernes. Det var jo kanskje ikke så smart siden han gikk og anmeldte det til politiet dagen etter. Han lever i skyggeland et helt år etterpå.

Ja, det tok faktisk nesten et år før han reiser og besøker søsteren Klara og forteller henne dette. Hun er en viktig stemme i boka som liksom skal videreformidle dette til sin mann. Forklare hva som skjedde, på en litt kynisk måte. Slik at vi ser historien fortalt gjennom to stemmer. Hun videreformidler handlingen av hva som skjedde og kommer med tilleggsopplysninger fra barndommen og hjemtraktene. Dette syns jeg fungerer veldig godt og var et godt grep i fortellerkunsten. 

Rada er mannen han møter julaften på kvelden på vegen hjem fra kvelden han hadde tilbrakt med sine to nærmeste venner.  Rada lurer på hvorfor han går alene på julaften og tar kontakt. De begynner å samtale og det ender med at Rada blir med hjem til Edouard. Rada begynner å fortelle om sin far som kom til Frankrike, han tolererte alt når han kom til landet. Han forteller at han ikke er araber men Kabyl, noe som Edouard hadde lest mye om.

De har sin hyrdestund flere ganger og Rada vasker seg grundig mellom hver gang også sover de litt. Tidlig neste morgen får Rada for seg at han må dra- rørleggerjobb. Ja, han må nok tjene penger tenker Edouard, men tlf er vekk, i-paden er i frakkelommen hans og de kommer opp i diskusjon da Edouard vil ha dette tilbake, men det blir et basketak. I etterkant reflekterer han med det vi vil kalle "Stockholms-syndromet" han syns synd på han, dette har jeg gjort før og ser godhet og ser godheten i han.......angrer på at han politianmeldte han osv. Det er slik jeg oppfatter det.

Historien handler mye om hvordan vi dømmer folk, utifra utseende, opprinnelsesland, kultur, væremåte  osv
Denne boka var litt av en fortelling og den varte i bare 5 timer så jeg valgte faktisk å høre den to ganger for å skjønne og få med meg alt. Han har en fantastisk repeterende og fascinerende måte å fortelle på og den er virkelig godt lest og tolket av Espen Klouman Høiner.

En bok som virkelig anbefales på det varmeste!

Produsert av: LBF  Lytte eksemplar fra LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 22.09.2016
Originaltittel: Histoire de la violence
Spilletid: 05:41:39
Målform: Bokmål
Oversetter: Egil Halmøy
Sjanger: Roman


Andre som har skrevet om boka er Rose- Marie

tirsdag 30. juni 2015

Louise Edouard "Farvel til Eddy Bellegueule"



En bok om å være en annerledes gutt!

Eddy er en gutt som bor på landsbygda. Han er ikke som andre gutter og blir mobbet, særlig av to gutter på skolen og ingen voksene griper inn. Eddy er ingen tøffing og hardhaus slik faren ønsket sønnen skulle våre, han liker derimot å kle seg ut i søsterens kjoler og drømmer om å bli skuespiller. Han er ikke som forventet, - ikke barsk og tøff, - prater med pipestemme og gestikulerer som ei jente, han er feil på alle vis.

Han vokser opp i en fattig familie med mye vold og alkohol, noe de har slitt med i flere generasjoner som han sier. Det er et veldig kjønn og klassedelt samfunn og skikkelig rasister, særlig hater de arabere.

Faren har han veldig dårlig kontakt med, de skjønner ikke hverandre i det hele tatt og har aldri hatt den gode samtalen med hverandre. Moren forteller at faren stakk hjemme fra i noen mnd. som ung. Hans beste venn i sør Frankrike var en svart mann, og nå hater han svartinger og vil ikke si noe om den tiden.
Moren prøver å skåne Eddy mot all mobbing, men det er ikke like lett for han er slik han er.

Bestemoren som ikke har penger til ved om vinteren skaffer seg i stede hunder som er varme og selskap for henne, noe faren er forbannet på fordi det blir høyere matutgifter. Bestemoren sier de bare eter rester, men mange hunder kan ikke ete rester så det er heller hun som gjør det og blir tynnere for hver dag. Historien om Sylivan som vokste opp hos bestemoren.

Victor, storebroren (halvbroren) gir faren til Eddy skikkelig juling, så han blir liggende i ti dager hjemme.
Faren som etterhvert mister jobben pga av ryggsmerter og drikker og drikker.

Eddy prøver å debutere seksuelt, og sammen med noen gutter ser på porno og prøver....
Han har en drøm om å komme seg vekk og det var en dramalinje i annen by som reddet han, jeg sier ikke mer.
Språket i boka er veldig direkte og klar. Den er fengende komponert hvor han fokuserer fortellingen om seg selv, moren, faren osv i ulike kapitler slik at vi blir bedre kjent med de som personer. En lett fortalt, vakker og modig bok!
Fantastisk bra!


Dette var en spennende ungdomsbok hvor vi hører om forholdene i Nord- Frankrike slik de er i dag og det er så annerledes enn Norge. Egentlig et litt skremmende og gammeldags samfunn. Jeg viste at det var mye fattigdom i Frankrike pga at de ikke har alle støtteordninger vi har, men dette var langt verre enn jeg trodde det var ang klasseskiller og rasisme.

Om forfatteren:
Louise Edouard . Han er bare 22 år gammel og bor i Paris.
Boka heter på fransk" En finir avec Eddy Bellegueule" og utkom 2014.

Boka utkom på norsk i 2015 og har 173 sider 
Aschehaug forlag

Takk for lese eksemplar