Viser innlegg med etiketten Whitehead Calson. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Whitehead Calson. Vis alle innlegg

mandag 26. mars 2018

Whitehead, Calson " Den underjordiske jernbanen"



Historien om slavejenta Cora som klarte å rømme fra slaveriet i Georgia, Sørstatene

Cora er 16 år, sort slave på farmen Randall i Georgia. Moren til Cora, Mabel har klart å flykte, uten å si ifra til henne. Cora arver en liten grønnsaksflekk, men hun er sint på moren som bare dro og lot henne ble værende alene igjen på plantasjen, et helvete med trakasseringer og tukt hver dag.

Vi hører historien om Cora sin bestemor, hvordan de svarte slavene ble "shippet" til Amerika på begynnelsen av 1800tallet. Alle ble de brennmerket av hver nye eier. Bestemoren var en slave som stadig byttet hender.  Hun ble solgt, byttet bort, solgt osv. mange ganger. Kvinnene fikk ofte mange barn, mange av de døde som små og de som overlevde ble ofte solgt vider når de ble gamle nok til å utføre et stykke arbeid.
Vi hører om sør- statenes menneskesyn og hvordan de blir behandlet gjennom mange generasjoner, dette har jeg jeg lest en del bøker om om det er like forferdelige historier hver gang.

En liten episode: Caesar skulle skjenke vin til en av Randall brødrene som eide farmen, han søler en dråpe vin og får juling. Cora vil hjelpe han og bryr seg, de får begge pryl med pisken - "den nihalede katten". 
Cora og Caesar bestemmer seg for rømme. Caesar har klart å få kontakt med en fluktveg: hem: den underjordiske jernbanen. Det er et begrep som ble brukt for det hemmelige nettverket med hemmelige ruter og trygge hus med folk man kunne stole på. The Underground Railroad). Så tidlig som i 1805 oppstod det en anti-slaveri bevegelseHistorien her er ca fra  1830- 40 tallet.
Her i denne boka har det blitt en reell jernbane, dette ble litt fantasifullt.

Ridgeway, er slavefanger som gjør alt for å fakke rømte fanger, han er litt bitter for ikke å ha klar å fange Mabel, Cora sin mor(det får vi svar på nesten på slutten av boka). Når han fant  rømte slaver, ble de fraktet hjem til gården de rømte fra og ble mishandlet med døden som utgang. En eier glemmer ikke eiendommen sin, sier Ridgeway. Hans medhjelper, indianeren bærer et kjede med avskårede menneske ører rund halsen. 

Etter en strabasiøs tur kommer Cora og Caesar til Sør- Carolina. Der ble de tatt imot, med mat, litt undervisning, en seng, nytt navn,-Bessy og jobb. Cora nekter å bli med i et forskningsprogram og nekter også på å bli sterilisert. Hun tror hun er i sikkerhet, men skjønner at hun er i fare.
Flukten går videre til Nord-Carolina, hun flykter alene.Der er borgervernet på jakt etter alle svart slaver, men hun får mat og skjul hos Martin, selv om kona ikke støtter han, men er lojal. Der bor hun i fire måneder og kan ikke stå oppreist under taket, men kan skue ned på fredags festlighetene, som ofte avsluttes med henging av svarte mennesker. Den irske tjenestejenta har tystet på dem og Ridgeway plukker henne opp.

Flukten blir en eventyrhistorie, men har mange historiske momenter i seg som sier noe om hvordan de svarte og indianerne som ble drevet vekk og sett ned på. Hvordan nybyggerne som kom fra Europa inntok landet. De overtok på en slavenes arbeid på marken, men med mer mekaniske og moderne hjelpemidler og kraft enn slaver.

Ridgeway og hans følge dukker opp igjen og han krever Cora. Hun blir fraktet gjenneo Tennessee der en redningsmann, en frigitt svart fange befrir henne og de kommer seg til friheten og Virginia gården i Indiana, Kan ikke røpe alle detaljer.

Dette blir en historie om hvordan andre delstater har begynt å se på slavehandel og menneskerettigheter. Hvordan de svart og hvite prøver å lage samfunn, hvor de kan gifte seg og ha like rettigheter osv.

Denne boka har et fint bakteppe, med å fortelle om slavehandelen og hvordan de svarte har blitt behandlet opp gjennom Amerikas historie. Man skjønner at det var ulike regler i de ulike delstatene og at man ble behandlet ulikt som svart etter hvor man opphold seg. Canada var friheten, der var det forbud mot slavehandel og slaver. 

Selve  historien Cora var litt mye i eventyrverden, et fortellergrep jeg ikke likte så godt. Jeg synes også det var veldig mange navn å forholde seg til(for meg som hørte den på lydbok) og Cora ble jeg egentlig ikke så veldig godt kjent med, jeg kom aldri under huden hennes. Kanskje bortsett fra da hun jobbet som skuespiller på museet, da hun kastet blikk "Blikka" tilskuerne.

Jeg likte romanen tross dette! Den hadde mange fine sekvenser som var veldig bra. Det var en gripende historie om slavenes slit og deres historie. Sør-statene som misbrukte slavene som eiendeler, både psykisk og fysisk på alle måter, med å fortelle historien om Amerika. Noe de som har lest min blogg vet at jeg liker å lese om, det historiske og trekke linjer til hva som har skjedd.



Denne boka vant Pulitzer-prisen 2017

Helt til slutt: Jeg leste tidligere i år  "Himmelfall"om tsarens fall i Russland, der det også er også var en miks mellom historie og eventyr, den fungert egentlig mer troverdig, synes jeg

Utgitt på Lydbokforlaget i 2017
Lest av Fanny Vaager
Spilletid 9 t.40 min.
Oversatt av Knut Johansen
Lytteeksemplar fra forlaget

Andre som har lest boka, med ulike meninger: Tine, Beathes bokhjerter, Bokelskerinnen