tirsdag 31. desember 2019

Oppsummering Desember 2019 og litt om året

 Siste dagen i år 2019, julen er snart forbi og den har vært hyggelig og sosial.

Lest i desember;



Therese Bertheau, "Tindebestigerske og Lærerinde"(Kvinneskikkelser/prosjekt). Therese var den første kvinne som kom seg opp på toppen av Store Skagastølstind og kan regnes som Norges første kvinnelige fjellklatrer









Gileads døtre  av Margaret Atwood,en skremmende dystopi.
Dette er bok nr to om Gilead. Veldig fengende.





ENE barnet av Ida Hegazi Høyer. Dette er virkelig en tankevekkende bok!










Nobelprisvinneren 2018, Den polske kvinnen Olga Takarozuk har skrevet en helt spesiell roman. en mix mellom mange sjangere. En bok man ikke kjeder seg over, for der skjer det mye av alt. Janina er hovedpersonen en drifte dame.







Min søster Madonna Av Christopher Ciccone Schibsted 2008, Biografi om Christopher og Madonna, søskenforholdet deres.  En fin biografi, med en annen vinkling på Madonna, absolutt ikke bare negativ. (Kvinneskikkelser/prosjekt)










Jacobsen Roy "På randen av Vigeland", Utgitt Cappelen Damm 2019.
En vakker liten bok med barndomsminner om Roy Jacobsen og hvor Vigelandsanlegget var en sentral del.










Majid Shazia "Ut av skyggen - den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner"
En flott bok om innvandrer kvinnenes historie til Norge fra 70 tallet og frem til i dag.
En bok alle som har med mennesker av annen hudfarge, bør lese.
En viktig bok.
Den ble nominert til Brageprisen.








 Due og Drone av Kjartan Fløgstad. En fantastisk roman. Den er proppfull av fortellerglede i kjent Fløgstad stil.











"Vi er fem" av Matias Faldbakken, en bygde fortelling om  dårlige venner, leken med leire og ikke å skjønne konsekvensene av hva man driver med.











Dag Solstad "Roman 2019" et fyrverkeri og en utrolig fin roman.












 Marit Paaske  "Hannah Ryggen, en fri "  Biografi, Pax Forlag 2016.
Dette er boka om vår største politiske tekstil kunstner. Hun som vevde de flotte monumentale vevnadene. Hun var fra Skåne, traff en kjekk mann i studietiden i Dresden 1922. Det var maleren Hans Ryggen. De bosatte seg og levde et kunstnerliv sammen på Hans sitt hjemsted på Ørlandet.

Omtale kommer etterhvert, og smykket er snart ferdig som jeg skal hedre henne med på utstillingen som åpner i Kunstbanken 22. August 2020
(Kvinneskikkelser/prosjekt)



Jeg er godt fornøyd med leseåret 2019, og vil du se mine andre mnd.oversikter ligger de HER


Bunken jeg har liggende for lesning akkurat nå. 
Det blir nok ikke alle de biografiene i løpet av januar, men utover ettervinteren.
Om du vil se bøkene jeg har lest i år, ligger etter årstall: Bøker lest 2010-2019


Lyset kommer tilbake og jeg ser fram mot lysere tider.

ÅRET 2019
Det har vært diverse turer til utlandet: 
Vietnam uke 13 0g 14, med Marit. Hanoi, SaPa i Nord og Mekongelva i sør
Skottland uke 18, med mannen min: Glasgow, Sterling, Edinburg 
Italia, Piemonte uke 35, Reidun og flere: Rundt om i Piemonte og Milano 

Amsterdam i Oktober som jeg ikke har blogget om, men her noen få bilder:
En av modellen til Rembrant, i hans hus.


Amsterdam , kvelds bilder

På høyskolebesøk

 Amsterdam, får sin nye bydel, med dansende arkitektur

Amsterdam er en vakker by å vandre rundt i

Mange fine steder å spise

På Riksmuseet var det skikkelig spennende å se på skjermer hvordan de studerte Nattevakten og bildet under.
Kule stoler

Ellers har jeg opplevd mye her i Norge.
Jeg hadde også et hyggelig møte med min blogg venninne Tove, med bloggen Fargene forteller.
Hun viste meg rundt på Stovner, hvor hun bor.
Det var absolutt et fint sted, men mange flotte aktiviteter

Stovnertårnet, som svinger seg i en lengde på 260 meter og er 15 meter høyt, flott

Tove viste meg biblioteket på Stovner, det var virkelig imponerende

Det var gjenbruk av materialer over alt og det skapte mange fine rom.
Stover er ikke det jeg trodde, en forferdelig drabantby, men et sted med mange muligheter.



 Til slutt to bilder fra Hovedstaden, det er mange fine veggmalerier rundt om

ØNSKER ALLE ET GODT NYTT ÅR!

Håper vi sees til neste år her på bloggen og at ingen flere faller av. Det er så hyggelig med kommentarer så bare et eller to ord er nok noen ganger.

.

mandag 30. desember 2019

Roman 2019 av Dag Solstad



En sprudlende, fantastisk god historie!

Dette er 3. boka om Bjørn Hansen. Jeg så Dag Solstad snakke om denne boka på tv og fikk lyst til å høre den. Nå har jeg ikke lest eller hørt de to første, så det var kanskje litt dumt, men den står seg fint alene også. Får ta de andre seinere.

Bjørn Hansen har nå blitt en eldre mann på 77år. Han bor på Grønland i Oslo, han er ensom på sin måte og lever sitt eget sære liv, med å ta trikken rundt om kring, gå på kafe og lese bøker.

Han har en sønn som han besøkte spontant for 9 år siden i 2009. Han fikk en ide om at han ville treffe sitt barnebarn Wiggo, som han aldri har truffet, de bor i Bø. Det eneste han så av sin 11årige sønnesønn var at han drev med hanggliding langt avgårde sammen med fem andre oppe i luften. Så besøket var mislykket og han dro hjem. 

Thea Nilsen, Bjørn Hansen sin svigerdatter står en dag i 2018 utenfor døren hans, med sønnen Wiggo på 20 år ved sin side. Hun har bestemt at Wiggo skal bo hos sin farfar for og studerer litteratur på Blindern. Bjørn bor i sin et-roms leilighet fylt til randen med bøker, så det blir fint.

Wiggo er en sær og spesiell type som sin farfar og en dag sier Wiggo: "Du er en slags opprører". Han ser opp til sin spesielle farfar og de blir ekstra nære når Wiggo sier at Bjørn bor i en tarvelig 1.roms dritt leilighet, overfylt med bøker. Men, de snakket ikke om litteratur sammen.

Etter et par mnd. forelsker Wiggo seg og det fører til ulike og uventede utspill og endringer.

Dette var et fyrverkeri av en Solberg roman, det beste jeg noen gang har lest/lyttet til av han. Hans uventede dreininger og sære personer som gjør mye rart og oppfører seg litt annerledes enn mange andre mennesker. 
Vi hører også om hvorfor det har vært brudd mellom far og sønn. 

Denne må bar leses eller lyttes til opplest av Kai Remlov som leser fantastisk bra!

ANBEFALES!

Utgitt på Lydbokforlaget
spilletid 3.02.47
Kilde: lytteeksemplar


lørdag 28. desember 2019

"Vi er fem" av Matias Faldbakken



 Hobbyrommet, med leira som ble rene horror fortellingen

Tormod Blystad og hans sprøe eksperiment med leire er hovedtemaet i denne boka.

Det er en typisk bygdefortelling og siden jeg kjenner godt til at Matias vokste opp i Vang (det er på bygda),  i Hamar Kommune. Det mange sted, person, bygdestiltrekk jeg kjenner igjen og det synes jeg er litt morsomt. Det handler om stedsnavn og plasser som lett gjenkjennelige som Svartelva, Ådalsbruk osv.
Derved er hodet mitt på hugget og jeg ser for meg landskapet hvor handlingen er fra. At han har valgt keramikk er nok heller ikke så underlig for oss som vet at hans mor er keramiker.

Tormod sine ungdomsår var ganske ville, med dop av alle slag. Heldigvis ble Siv, en reddende engel for han og siden hans kone. Tormod og Espen en tidligere dop kamerat de kuttet forholdet til hverandre. Tormod ble en trygg god familiemann, med to barn, Alf og Helene. Tormod bygger hus, garasjer og alt som skal til for at livet skal bli så standsmessig som mulig, og livet går sin gang.

En dag begynner barna og mase om at de ønsker seg hund, noe Siv som er frisørdame og TV-slave ikke vil ha i huset, hun misliker å gjøre reint. Men, etter mye mas og overtalelse kommer Snusken inn i familien og huset. 

Tormod er en god far og i verkstedet har han laget hobbyrom, så han og ungene kunne leke og eksperimenter med keramikk og hva de ellers ønsker å drive med av fritids aktiviteter. Tormod synes det er morsomt å prøve noe nytt og en dag blander han rødleire og kunstgjødsel......
Espen dukker opp i livet hans igjen og her skjer det mye som blir ganske så dramatisk. Mer har jeg ikke tenkt å si om innholdet. 

Boka sluttet litt kjapt og åpent, så hvordan det gikk med familien, stedet de bodde på og dem selv er ganske åpen.

Det er en humoristisk bok på mange måter, men har en tydelig undertone om hvor lite det skal til for at alt går dit høna sparker. Jeg savnet en tydeligere slutt, men alle fortellingene i romanen likte jeg, selv om eksperimentet var litt urealistisk, men morsomt på et eventyr nivå.

spilletid 4. 48.04
Lest av Ivar Nergaard
Kilde: lytteeksemplar


Andre som har lest boka : Tine, Beathe

onsdag 25. desember 2019

"Due og drone" av Kjartan Fløgstad




En eksplosjon av fortellerglede

Olav Sima er hovedpersonen i denne boka som omhandler utrolig mye. Dette er rene historietimen på mange plan om hva som har skjedd i industrien, media, krig og fred, levevilkår, klassereise, fattige og rike, kunst og litteratur. Ja og Olav H. Hauge er gjennomgangstema i boka, det er viktig. Og han Sima han kan rima, det blir nesten litt for mye.

Hvor skal man begynne å si noe fornuftig om denne boka, annet enn at den er utrolig fengende og godt skrevet. Handlingen er fra krigen og fram til i dag, den hopper fram og tilbake i fortellingen. Jeg har hørt den som lydbok lest av Anderz Eide og det har vært en opplevelse.

For å starte så begynner det med industriarbeideren Olav Sima "Elvekongen" fra Hardanger. Krigen bryter ut og han verver seg. Han ble sendt på oppdrag rundt omkring. I Finnmark møter han Cenia Nyslåttbuktmo, med sønnen Pøyken, baby. Huset hennes skal brennes, så hun må evakuere.

Olav farter rundt, flykter til England, blir lært opp til koding og fallskjermhopping og får opplevd mye. Etter krigen kommer han seg til USA, lærer seg sitt særegne engelsk og drar hjem igjen og blir ordenspoliti i Oslo. Der treffer han igjen Cenia, og det blir kjærlighet. Sønnen hennes Pøyken er en gutt som ikke kan oppføre seg, men tegne kan han. Han blir en skikkelig svindler, særlig etter å ha gått på rikmann-kostskole i utlandet. Olav tok han til seg som stesønn og hjalp han fram i verden. Olav selv har også kommet seg høyt på strå, etter å ha blitt advokat. Livet i Holmenkollåsen er fantastisk bra beskrevet.  

Oksana Starkopf, som hadde vokst opp i en hemmelig by i Russland. Da hun var mellom 5-7år bodde hun i et barne-kollektiv, et eksperiment i pedagogikk. Hun spiller piano(lærte å morse ved å spille piano) og arver et skrin med et manus i.  

Pøyken og Oksana, treffes og storpolitikken med dem. De får sønnen Stian som også får seg en fin utdanning og boka avsluttes med han, i dagens Finnmark overvåket av droner. 

Denne anbefaler jeg virkelig! Jeg ble helt gira av den, mens jeg drev med julebaksten (den ble ikke helt som den skulle). Hege, er også en viktig person i boka, mer sier jeg ikke.

Liker man Fløgstad sin måte å skrive på faller denne i smak. 
Den er som en eksplosjon, fantastisk godt skrevet!

Utgitt av LYDBOKFORLAGET, 2019
spilletid: 15.43
Lytteeksemplar, 
Lest av Anderz Eide, utrolig bra!

mandag 23. desember 2019

Så ble det jul i år også!





Nissene har kommet opp fra kjelleren og engler svever i flere vinduene, da er det ikke lenge til hyggen starter. Kakene er i boks og maten i kjøleskapet, så litt mer julepynt skal fram!

GOD JUL!

Ønsker jeg alle mine bloggvenner og bekjente som kommer innom. 
Hilsen Ingun

fredag 20. desember 2019

Nå snur sola og vi går mot lysere tider!



Mine stokkroser ble sådd alt for seint i år, derfor ble det ingen blomster på dem ute i år.
 Jeg tok denne inn og nå står den og blomstrer i stua i Furnes.(hytta)
Utrolig, hvordan naturen får det til!

Noe av svaret kan være at den gamle varmepumpa streiket og blåste bare kaldt. Det tok sin tid før ny kom på plass og nå er det godt og varmt der hele tiden. Det må være svaret for at denne har kommet seg, er godt fornøyd og gir oss blomster. Den har mange knopper så vi får se hva det blir.
Morsomt er det iallfall!

Hygg dere med Vintersolverv!



onsdag 18. desember 2019

" På randen av Vigeland" av Roy Jacobsen



En vakker fortelling fra Roy Jacobsen sine barndomsminner

Roy Jacobsen vokste opp i Oslo, sammen med faren og søsteren var de ofte i Vigelandsparken. Der fordrev de tiden mens mor var hos tannlegen, sa far. Sannheten var at mor ikke var hos tannlegen, men hos en kjent psykiater, Strømme han som Hamsun gikk hos. Noe Roy ikke fikk vite før etter at moren døde i en bilulykke i 1986. Moren til Roy gikk i årevis til psykiater for hva? Ja, da må du ta en kikk på denne boka og løse den gåten selv.

Faren til Roy var en arbeider, en sliter som hadde jobbet med slegge og spett i årevis, nå kjørte han gravemaskin og bulldoser. Hva må det ha kostet han og holde stille om sannheten for oss barna og hva med de økonomiske utgiftene alle disse besøkene kostet?

Vi får høre om oppveksten til mor og til far, det var vanskelige og fattige kår. Veldig morsomt å høre om Sigurd og hans historie som bodde på Årvoll. Han var gift med morens kusine.
Og ikke å forglemme det han forteller om Monolitten og Vigeland.
Den ble avduket sommeren 1944, et år etter Vigelands død. Da hadde tre menn hamret på denne kjempesteinen, Iddefjordsgranitten på 280 tonn i tre år.

Roy husker ikke så mye av parken bortsett fra Sinnataggen, for far fortalte ingenting om skulpturene, vi var bare der, lekte og matet endene. Nakenheten sa far var for da var de tidløse, alle figurene i parken. Det er bare Vigeland selv som står med klær på, en serk.
Det synes Roy er et stilbrudd, noe jeg ikke er enig i for det er jo å fremheve han som er skaperen av parken, Vigeland selv. Men jeg er enig at det er merkelig at den ikke har full størrelse.


En bok jeg virkelig kan anbefale, her får man innsikt i forfatterens barndom og hvorfor han skriver de så flott bøkene om øyboerne på Helgelandskysten osv. Dette er en liten men svært personlig vakker og rørende bok.



Cappelen Damm, 2019
60 sider +  mange fine bilder
Kilde : Biblioteket

mandag 16. desember 2019

"Ut av skyggene" av Shazia Majid





En flott bok om kvinnenes historie som innvandrere til Norge og deres etterkommere.

Dette er historien Shazia skriver om sin mors, den gang hun kom til sitt nye hjemland Norge på begynnelsen av 70 tallet. Hvordan de bodde, jobbet og etterhvert fikk barn. Hvordan de ble sett på i samfunnet og hvilken rettighet de aldri fikk vite noe om, som f.eks. når de fikk barn, var syke osv. Mange av kvinnene levde bortgjemt i dårlige hus og var veldig ensomme. De fikk ikke opplæring i Norsk og følte seg som sommerfugler i Vinterland. 

Hvorfor var ikke vi rike når mamma vasket hus og pappa vasket biler og hadde både dag-jobb og kveldsjobb? Shazia var barn nr. to i en søskenflokk bestående av fem jenter. Hun forteller at de var mye hjemme alene som små barn, fordi foreldrene jobbet døgnet rundt. Hvorfor gjorde de det kan vi spørre? Pakistanere hadde helt andre regler og plikt ovenfor stor familien i Pakistan og sendte alt for mange penger hjem til familien, sier Shazia.

Noen av historiene som fortelles er utrolig triste. Historien om den unge kvinnen Nazim som kom til Norge, nygift. Paret bodde hos svogeren og etter fire dager i Norge var det bare å jobbe, jobbe og leverer lønnen sin til svogeren som styrte livet deres. De fikk to barn som ble sendt til besteforeldrene i Pakistan. Først etter ti år klare de å komme seg vekk fra svogeren og hentet barna og kunne begynne å leve et liv. Så dette er ikke en bok om hvordan bare vi behandlet folk, men også hvordan kulturen fra hjemlandet ble tatt med hit.

Shazia forteller at de flyttet tilbake til Pakistan da hun var barn, men da søsteren ble skadet dro moren med døtrene tilbake til Norge. Shazia var ni år når hun kom tilbake til en to roms på Vestli og hun kunne begynne på Rommen skole.

Hun skriver mye om skoleverket og hvor viktig morsmålsopplæringen er. Hun var en flink elev og har høy utdanning fra Bi og jobber i dag som kommentator i VG.
  
Jeg er så enig med henne at morsmålsundervisning er viktig. Jeg opplevde i 1989 da vi kom hjem fra Colombia, med vår adoptivdatter som var syv år, ikke hadde rett på morsmålsundervisning. Det var det bare innvandrer og asylsøkere som hadde rett til det, dengang. Jeg fikk kranglet meg til noen timer i uka etterhvert. Man lærer ikke ordentlig et språk, når man ikke har et språk å bygge/referere til. 

Mange av de pakistanske arbeiderne som kom til Norge, hadde høy utdannelse i hjemlandet- men kunne ikke språket og fikk lavstatus-yrker.

Dette er en bok som forteller mye om tvangsekteskap, og at hun selv giftet seg frivillig med fetteren, 18 år gammel. Hun giftet seg av kjærlighet til han, men han døde kort tid etter ankomsten til Norge av kreft. Da var hun enke og startet på høyere utdannelse, noe moren støttet henne i isteden for å være kassadame.

Alle diskusjonene om hidsjab er ting jeg ikke har tenkt så mye over, spennende å høre historien om hvorfor det skautet har blitt så viktig. Dette er en bok som tar opp veldig mange ting jeg bare har tenkt halve tanker om, og blir egentlig litt flau over meg selv over at jeg ikke har satt meg inn i ting. 

DET ER SINTE KVINNER SOM HAR ENDRET KVINNENES KÅR, sier hun og sammenligner de kvinnene som innvandret sin situasjon, med fakta som Camilla Collett sloss for. Nå har vi mange andregenerasjons innvandrere som sloss mot skamkulturen og patrikatet, sier hun. Forteller mange fine om historier vi i dag kjenner til som politikk, stand up, media osv.

Denne boka ble nominert til Brageprisen. 
Den forteller minoritetskvinnenes historie fra innsiden og det er utrolig godt lagt fram og dokumentert.

Jeg har hørt den som lydbok, der Shazia leser selv boka. Hun er flere steder tydelig rørt og sint og det er så bra, det blir så levende. 

Utgitt på Lydbokforlaget 2019
spilletid 12. 54 minutter
Boka 334s utgitt på Aschehoug

søndag 15. desember 2019

Min søster Madonna av Christopher Ciccone



Brorens fortelling om livet med og uten Madonna

Madonna sin to år yngre bror har skrevet denne boka om seg selv og hans forhold til søsteren sin Madonna. De har holdt sammen i tykt og tynt fra barnsben av og vært hverandres styrke i mange, mange år.  Dette er også en biografi om han selv og hans turbulente liv. Hvordan han ble skjøvet fram som broren til Madonna, livet han fikk oppleve av triumf og styrken hun gav han. 
Tross alt det gode forholdet de har hatt opp gjennom livet, endrer dette seg etterhvert.  Begge mistet de på en måte det naturlige fotfeste og kontrollen over seg selv, sine gjerninger, sitt misbruk andre partnere og livet som endret seg totalt for begge.

Madonna var pappas bortskjemte lille jente og Christopher er hennes homofile bror, som faren aldri helt klarte å takle. De var begge opptatt av dans og musikk, det var noe av limet mellom dem, og det å ta vare på hverandre. De hadde i barndommen mistet moren sin og fikk raskt en stemor og halvsøsken.

Jeg har lest en annen biografi om Madonna, så det var faktisk ganske morsomt å lese denne boka. Christopher og Madonna har jobbet sammen i mange, mange år. Han var også danser i showene hennes i begynnelsen, men fikk mer og mer å si ang. kostymer, Han var påklederen hennes, han hadde ofte regien og design av scenene. Han ordnet alt med husene og leilighetene hennes, alt av innredning, "stailet" med møbler, kunst, tekstiler, farger osv. (totalt åtte av hennes hjem). Han var rett og slett en utstrakt arm som viste alt om henne og viste hva hun likte og ikke likte. De stolte 100 % på hverandre.

Det var i 1984, da det virkelig tok av for madonna under "The Virgin Tours" at Christopher kom på lønningslista, til Madonna. Han hadde før det utdannet seg som danser, jobbet med å lage musikkvideoer og malte bilder. Han flyttet til L. A og det turbulente liv startet. Hans verden ble Madonnas fortrolige venn og aller nærmeste medarbeider. Dette ble et annet liv omgitt av luksus, med kjendiser og muligheter han ikke hadde drømt om.

Livet med Madonna var ikke lett, skjønner jeg. Myten hun selv har skapt ved å fortelle at hun kom til New York med 25 dollar i lomma og ingen steder og bo er bare tull, hevder han. Hun hadde mange venner der og de fikset bosted og jobb for henne. De kom heller ikke fra en fattig familie, men fra en middelklasse familie. Madonna. Hun likte å sette ting på spissen. 
Madonna blir mer og mer ustabil ettersom årene gikk og hun blir en større og større stjerne og begynner å behandle folk dårlig, også han. Hun tenker bare penger, men gir bort utrolig mye også.

Årene går og Madonna sin "pappajakt", begynner hun ønsker seg barn, det blir intenst med mange menn og korte forhold. Hennes forhold/ekteskap varte ikke mer en max to år, sier han.

Christopher høster på sin side annerkjennelse og har flere kunst utstillinger i årene som går, selger bra. Er det fordi jeg er Madonna sin bror? Mange kjendiser kommer på utstillingsåpningene og høyt doping nivå. Dette medfører at Christofer begynner med kokain, sammen med Ingrid, Madonna sin partner i mye og gode venninne. De tre var en trio i 15 år. 

Han var Madonnas mentor i alt og han kjøpte blant annet inn kunst for henne. Men en dag da de hadde blitt enige om å kjøpe inn tre malerier, og han kom med dem. Så hun ikke på dem før hun sa at de ville hun ikke ha dem. Der sto han med disse tre bildene han hadde kjøpt for 65.000 dollar (-95) og hun ville ha dem. Han ble skikkelig forbanna, men etter et halvt år fikk han solgt dem. 
Dette og at Madonna ble gravid, hvor all festing tok slutt, da begynte hun virkelig å ta avstand fra fest og dop. Kalte han narkomisbruk er osv. de blir venner igjen, men det han ikke vet er at under Oscar utdelingen i 1999, blir min siste dans med Madonna. «Vi det perfekte dans-par!» 

Regissøren Guy Ritchie har kommet inn i Madonna sitt liv, han er har homofobi og jeg er ikke velkommen mer. Det ble nakkeskuddet for mitt forhold til søsteren min, sier han. Guy (Chris. fikk komme i bryllupet) og Kabbala religionen splittet oss. Oy, her kunne jeg skrive mye, men dette får holde.

Christopher har alltid holdt seg i bakgrunnen og holdt seg unna pressen, aldri uttalt seg om Madonna i media, men her forteller han mange sannheter om livet sitt og Madonna. Og hvorfor dette skar seg, men at det er på bedringens vei, håper han.

Absolutt en fin biografi, som hyller Madonna på mange måter, men også på en forståelig måte klarer å fortelle bruddene. Og være Madonna sin bror har gitt han mye, et liv han aldri hadde drømt om.  
Det stemmer utrolig bra, overskriften i mitt forrige innlegg om Madonna: " En dame med store krav til seg selv og vet å utnytte andre til sin fordel".


  


 Madonna og Sean

Utgitt på Schibsted forlag 2008.
sider 358, + mange sider med bilder
Lånt på biblioteket 


onsdag 11. desember 2019

Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarozuk



Nobelprisvinneren i litteratur 2018, gikk til denne polske kvinnen!

Janina Duszejkos en av de få beboerne i den lille byen på den polske landsbygda, tett inntil den tsjekkiske grensa. Hun har blitt en eldre kvinne med en bred arbeids-bakgrunn, hun har jobbet som bro-ingeniør, lærer og nå bruker hun dagene sine til å oversette bøker av William Blake sammen med en tidligere student. Hun studerer astrologi og passer på/ er vaktmester til en del sommerhus til rikingene som bor i Warszawa. Hun er en enslig merkelig kvinne som er imot jakt og liker seg sammen med dyr, bedre enn mennesker. Hun betraktes som en litt sær kjærring. 

Det er kald vinternatt og hun vekkes av at naboen Duglaus knakker på døra hennes. Hun har tatt sovemedisin og er litt utenfor, men kommer seg på beina da han sier at Store Fot er død.
Dett blir bare et av dødsfallene på det lille stedet Luftcug, det oppdages stadig nye mennesker som er tatt av dage og hennes egne hunder- jentene mine som hun kaller dem. Det må være jegere som har gjort dette.
Politiet er trege og Janina begynner og utforske drapene på egen hånd. Hun har sin egen teori, hun er sikker på at det er dyrene som tar igjen og dreper menneskene. De ville dyrene vil ta igjen, er hennes hypoteser.  Hun ser spor som ikke politiet bryr seg om og hun skriver lange brev til politiet og forklarer, men det skjer ingenting.

Hun likte egentlig ikke Store Fot, så at han døde sjenerer ikke henne, hun har tidligere anmeldt han til politiet for dårlig hundehold. Dessuten driver han med krypskyting og ulovlig jakt, hevder hun Hun har sin egen lille kirkegård i hagen, med mange rare ting.  Janina er selv vegetarianer og hater folk som spiser kjøtt. Man kan si at romanen har en del samfunnskritiske momenter i seg.

Ja, er hun bare gal? Bor alene og leker astrolog? Mener moren som er død for lene siden er i kjelleren, osv. Hun er en svært original kvinne i småbyen. Hun har et spesielt syn på naturen og dens mystikk. Den er litt trolls med dyr som kikker på henne gjennom vinduet. Men man kan også si at romanen er samfunnskritisk, en god mix av mange sjangere. 

Ballet i soppforeningen var morsomt og beskrivelsene av naturen rundt henne enestående. Dyrelivet og av sommer- gjestene var også spesielt fine. Jeg hadde en magefølelse om hvordan den skulle ende, og min magefølelse fikk rett. Boka har mange fine tolkninger og var spennende nok til tider. Den var på ingen måte kjedelig og slutten var helt spesiell. 
Kult!   
oversatt til Norsk, 2019
sider 290.
Leseeksemplar fra forlaget.

Nobelprisen i Litteratur 2018

Andre som har lest den. BeatheAnita, og sikkert flere

søndag 8. desember 2019

Gileads døtre av Margareth Atwood



Andre boka!

Denne boka er fortsettelsen av boka Tjenerinnens beretning, Det har gått 15 år i den dystopiske republikken Gilead, samfunnet er hardt, brutalt og fastlåst. Det er en fundamentalistisk republikk i USA, med konservative holdninger som vi hørte om i første boka. Men, dette samfunnet begynner å rakne, for det viser tegn på at det å sitte på toppen ikke er en enkel sak, så det råtner innenfra. 

Tre kvinner forteller sine historier, som danner en helhet:
Agnes har vokst som privilegert datter av en høytstående førere i Gilead. Hun har et godt forhold til sin mor Tabita, men hun er syk og døende. Faren ser hun lite til og de har ingen tjenerinner med rød kappe, det har hun bare i leke sakene sine. Agnes blir vi ganske godt kjent med og da moren dør får vi vite at Agnes er nok giftemoden snart, hun er bare 13 år. Skal hun virkelig kaste sin rosa skoleuniform alt? Alle de merkelige lekene de hadde i skolegården. 
Faren gifter seg med Paula og da får hun vite at hun er en skamflekk for det er tjenerinnen Ofkyle som har båret henne fram.
Agnes opplever en skremmende opplevelse hos tannlegen Grove, og får en rosa tannbørste når hun går. Agnes får tre mannlige kandidater hun kan gifte seg med og får grønn uniform. Egentlig får hun ikke noe valg for det er Føreren Judd, en eldre mann som skal ha henne. Agnes vet at hennes venninne Becka har blitt Tanta i Ardua Hall, det vil hun også prøve på....

Tante Lydia er en av de høye herskerne i Ardua Hall, hun har blitt en aldrende kvinne. Hun er avbildet over alt og laget skulptur av. Hun anvender makt og frykt hvor hen hun går. Hennes metoder gjennom hensynsløs innsamling av samtaler via skulte kameraer og høyttalere. Denne informasjonen bruker hun videre i sitt styresett. 
Vi får bakgrunnen til denne legendariske kvinnen. Hun var før Gilead en familierettsdommer og hun ble tvunget til mye i opplæringstiden av hvordan Gilead skulle styres. Hun fikk selv en tøff start, men klarte prøvelsene. Hun har mye blod på hendene, men viser nå i alderdommen at hun kan har medfølelse og angrer på at hun ikke har rømt, hun også slik stadig flere gjør. 
Hun har blitt gammel og skjønner og støtter Agnes på at den grusomme Judd ikke skal bli hennes mann. Sakte men sikkert skjønner vi at hun kan vise godhet og gir Agnes, som har blitt Tante Victoria hemmeligstemplet informasjon.   

Daisy fyller 16 år og livet hennes blir snudd på hodet da foreldrene hennes blir drept i en eksplosjon etter at hun har vært med i en protestmarsj mot Gilead, og blitt filmet på tv. Daisy var adoptert og het egentlig Nicole, noe hun fikk vite etter eksplosjonen. Her skjer det mye og det blir utrolig dramatisk.
Det får du lese selv...

Dette er en skremmende fortelling om det dystopiske samfunnet Gilead. Det som er skremmende er at man kan se tendenser til dette rundt om i verden.

Symposiet på slutten av boka fra år 2197 var en flott avrunding av boka

Man er sliten etter å ha lest denne boka, for den er skikkelig spennende og tankevekkende. Jeg anbefaler alle å lese disse to bøkene, for de skildrer mye som kan være på trappene om vi ikke holder stand.

utgitt 2019.
450 sider
Kilde: Leseeksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine , medbokogpalett og sikkert mange flere