Viser innlegg med etiketten Espedal Tomas. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Espedal Tomas. Vis alle innlegg

lørdag 11. februar 2012

Espedal Tomas "i mot naturen"


En fantastisk vakker og brutal bok om umulig kjærlighet.
Vi møter Tomas 48 år som har mistet sin kone og fått et forhold til en kvinne på 24 år. Han reflekterer mye over det og ruller opp andres fortellinger fra litteraturen (les det selv). Hva er naturlig, ja hva er nå det?

Han hopper frem og tilbake i tid. Det er noe av spenningen i boka, fortid og nåtid om hverandre og hans refleksjoner. Veldig direkte fortellerstil som fra en dagbok. Han sier han gjør det samme hver dag, men han gjør jo ikke det skjønner vi ut av konteksten.

Forteller om sitt forhold til Agnete som han fikk et barn med. Hun var ganske så spesiell kvinne som styrte mye av livet hans på en måte, eller lot han seg styre?
Herlig når han forteller fra Managua, hvordan han så gjerne vil være seg selv. Hvordan han vil styre sitt liv og være en god far for datteren. Stillheten mellom de to som var  alene i et fremmed land, men snakket ikke med hverandre. Da han bestemmer seg for å flytte tilbake til Bergen,.....herlig!

Hvordan finner man kjærligheten, eller arbeidet  som ligger i et kjærlighets forhold. Det er som skrivearbeid, må holdes vedlike. Han forteller om hvor mye arbeid det er å skrive, det er interessant. Hvordan han jobber med dagbøkene, romanene og oversettelsene.

Så var det Janne som drar fra han og datteren flytter ut og han sitter der alene. Snakk om kjærlighetssorg!
Det tar helt av, men slik er det kansje? Dette er sterk lesning, her overgår han Knausgård synes jeg.
Håper han har kommet over det nå.

Trond Brænne leser og det gjør han så bra. Tror denne boka egner seg ekstra godt som lydbok. Dette fordi det er så mange repetisjoner, refleksjoner over setninger og detaljer. Når en profesjonell skuespiller leser dette med mye patos, så blir det nydelig poesi i mine ører.

Det er en bok om kjærlighet uten at den blir patetisk, kjedelig, trivielt, banal eller på noen som helst måte vanlig. Dette er stor forteller kunst, denne lille lydboka tar bare 4timer og 9min.
Unn deg denne opplevelsen!

Boka kom i 2011 og han fikk Brageprisen for den.

Boka" imot kunsten" var også en fantastisk bok, les mer om den :her
For den boka fikk ha i 2009 Kritikerprisen og Gyldendalprisen

torsdag 27. januar 2011

Espedal , Tomas "I mot kunsten"

Dette er en fantastisk kort liten bok. Som lydbok varer den bare 4. 47 min. Den var så utrolig vakker og poetisk at jeg har skjelden vært borti noe så flott. Trond Brænne er oppleser av boka og hans dype røst er så  nær og følsom. 
Den er så kort, så da jeg var ferdig med den satte jeg den på en gang til.(Da  går tiden fort på når man jobber på ateliet) 
Nydelig, en flyt man sjelden opplever!

Boka handler om en gutt som vil bli forfatter og blir det. Er den selvbiografisk? Den er skrevet i en selvbiografisk stil og vi får høre om slekt , arv, forandringer om bevegelse og ro.
Ensomheten er sentral, hvordan han er ensom og ønsker å være det, men samtidig frykten for å bli alene.
Han bor på Askøy med to jenter som har mistet sin mor, hvordan han gjerne vil bli en god mor.........  

Hvordan hans forhold til sin mor og mormor var. Vi hører om deres liv, hans oppvekst om det å bli elsket og det å elske.  Hvordan genrasjoner setter sitt avtrykk i deg, hvordan dine holdninger skapes selv om du strider imot. Man arver holdninger og redsler, slik som i boka: redselen for hunder.

Han seg på seg selv at en forfatter, det er bare et yrke enn jobb. Skriver med fast arbeidstid og rutiner, slik en som arbeider på fabrikk.Det å produsere ord, setninger og tekst, det er trykking av sorte tegn på et hvit papir, sier han.  
Er det noen skille å være det ene eller det andre? forfatter eller.......
Han har funnet sin maskin, sin plass..... Det er flotte refleksjoner som jeg har tenkt mye på!

Den ene historien griper i den andre, tid og sted er uvesentlig, men stemningen og alle repitisjonene gjør den underfundig og vakker. Den griper deg!

Håper denne boka vil få en pris, det er den verdt! 
Den ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2009.