Viser innlegg med etiketten Jacobsen Roy. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jacobsen Roy. Vis alle innlegg

søndag 5. februar 2023

Roy Jacobsen "De Uverdige"


Fortelling om en guttegjeng som vokste opp under krigen i Oslo 

Boka har hoved handling fra tidsperioden 1939-1945. Der møter vi en gutte-gjeng som bor på Østkanten i Oslo. Alle familiene bor i ettroms leiligheter, i det okkuperte Norge. Carl gikk med avisa tidlig på morgen, og kom hjem med diverse varer som han stjal på vegen hjem. Moren sa ingen ting til dette, de er fattige og tok imot. Carl har storesøsteren Mona og lillesøster Agnes. 

Faren til Carl jobbet som hovmester på Hotel Continental og prøvde å være en god far. Han tok med seg det han lett kunne putte i lomma som såpe og etterlatenskaper som gjester har glemt, - parfyme, leppestift osv. til kona og Mona. På hotellet holdt Quisling mange møter og faren får naturligvis høre mye om hva som skjer i Oslo. 

Carl fikk en dag et kart over Oslo av faren, der ni adresser var merket av med et kryss. Faren sa at om det skjer noe med deg skal du si: Wo sind wir, om du kommer i trøbbel med tyskerne. Hva driver faren med, lurer Carl på?

Bare noen dager etter kom statspolitiet og hentet faren, i hjemmet. De ransaket hele leiligheten og tok med seg faren. Moren blir innkalt, for å se hva de har gjort med mannen hennes, han har fått gjennomgått mye og døde. Moren gikk nesten til grunne og ble psykisk knekt. Hun begynte å ta masse piller og fungerte ikke som mor mer. 

Bestevennen til Carl var Olav som gjerne vil bli til noe. De prøvde å tjene penger på å reparere sykler de stjal, og satte i stand, maler dem og solgte. Plutselig en dag var faren til Olav også borte. Hvor har han blitt av? Han heter Aron/Arne, men alle kaller han "Ikke jøden". Han drev med mye rart på loftet, der han tilbringer mye tid.

Tredjemann i venneflokken var Roar. De tre ungguttene prøvde å finne ut av hva som skjuler seg bak kryssene i kartet Carl hadde fått. Det ble en vanvittig lyssky virksomhet, de tømmer husene for verdisaker. Vi skjønner naturligvis hvem husene har tilhørt og alle de verdifulle gjenstandene de solgte til pantelånere. De kommer bort i svartebørs haier og pantelånere, men opptrer de rettferdig ovenfor guttene som bare rundt 16 år, mon tro. 

Olav fikk seg jobb på flyplassen på Fornebu. Carl på gummien, der jobbet han med regnskap og en dag gikk en bombe av, han blir skadet og havner på sykehus. Moren til Olav og de små tvilling søsknene er vekk...  Her er det mye dramatikk som skjer, trist og vondt. Det viser seg at Aron, ikke var død, men hadde rømt til Sverige, da han ble livredd om det skulle skje det sammen med han som med faren til Carl.  

Frigjøring kom. Blendings gardin blir brent og folk jublet. Noen ble sittende i fengsel og andre gikk fri. Atter andre tok affære på egen hånd, som ovenfor Politimannen Cleve.

Men, krigen satt nok dype spor i folk, som aldri kunne glemme hva de var med på. Noen glemte det aldri. Det kom veldig tydelig frem på slutten av boka. 

Å skrive en roman som dette må ha vært ganske spesielt for Roy Jacobsen, han har jo ikke opplevd dette selv. Fortellingen er dramatisk og tematisk spennende. Spesielt synes jeg hvordan skildringen av barna er beskrevet. Den er troverdige og bra. Alt blir framstilt i den vanskelig og kaotisk tid det må ha vært. Jeg kan skjønne at man ble fort voksen og tok ansvar for familien under slike omstendigheter som krig er.

Absolut en fin bok, som jeg likte (litt lang slutt). Krig gjør noe med mennesker. 

Utgitt 2022, hørt som lydbok i Book Bites, 10 timer 8 min. Lest av Lasse Kolsrud.


Andre som har lest boka, se  Tine sin omtale. 

fredag 8. januar 2021

"Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz


 En fortelling om mange års opplevelser i Sibir for over 100 år siden.

Vi følger den tyske naturvitenskapsmannen og eventyrere Fritz Dörries (1852 - 1953) på hans eventyrlige reiser i 22 år på flere turer til Øst- Sibir. Fritz var som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne, modig og dyktig. Vi kan takke han for mange etnografiske ting og kunnskaper han tok med seg til Europa, men aller mest alt han samlet og klassifisert i naturen fra Øst-Sibir. 

Fritz sin reise startet da han var 25 åring ved å gå til fots gjennom Japan i 1877, den gang var det krig i landet og han fikk derfor lite kontakt med folket. Han kom seg videre med båt til Øst-Sibir, hvor han kartla Suifun og områdene rundt elva Ussuri, øst og sør for Bajkal.

Sammen med vennen Wanka dro de til den (nesten) tropiske øya Askold, noe faren ville han skulle. Wanka ble hans følgesvenn, han snakket mange språk og var på samme alder som Fritz. Fritz var samler og gartner, hadde vært soldat og studert biologi. Han hadde vokst opp i en familie som var ekstremt opptatt av entomolog - læren om insekter. Hjemmet i Hamburg var fult av konserverte insekter og utstoppede dyr.

Øst Sibir, i Vladivostok møtte han på broren Henrik på 16 år som hadde klart å overtale foreldrene til å dra av sted. De to reiste rundt sammen i mange år og samlet inn ulike redskaper, husgeråd, våpen, dyr, slanger osv., men også sommerfugler. Alt dette sendte de til Europa og solgte til museer og institutter, slik at folk i Europa kunne bli kjent med hva som fantes ute i den store verden.

De opplevde utrolig mye spennende, farlige tigere og bjørner  som gikk stadig til angrep. Naturen var ikke til å spøke med, det var iskaldt og de kom flere ganger i skikkelig fare. De hadde ofte enormt store utfordringer og opplevde massakre og alt som skjer i et utrygt land. Særlig av bander og rømte fanger, som var sendt til fangeleirer i Sibir. For noen ufattelige historier og opplevelser, de må du lese selv. 

De fanget ikke bare sommerfugler, de fanget også en plagsom tiger som de solgte videre til et sirkus. Han fikk høre seinere at den levde i mange år. Etter hvert ble den tredje broren med på en reise til Sibir. Broren Edmund, han var utdannet preparant, det vi i dag kallet takserdermist. Han hadde reis mange år i Syd-Amerika og hadde sine erfaringer som ble nyttig lærdom på noen av flodene, de dro på.

Fritz ble 101 år gammel, fikk tre døtre. Hver av dem fikk et håndskrevet kopi over hans liv i Sibir. 
Dette skrev han ned under 2. verdenskrig ca 90 år gammel.

Boka har veldig mange fine illustrasjoner, som Fritz har tegnet av mennesker og dyr. De er fine og dyktig utført hvor vi ser ulike folkeraser, med deres særegenhet og alle mulige dyr.

Allerede som 4åring ble jeg forhekset inn i de øst sibirske ødemarker, ved synet av en sommerfugl med det magiske navnet Parnassius nomion.. fra boka. 

 Fritz var oldefaren til Randi Carelius Krogsveen. Han hadde håndskrevet et manus (tre likelydende) på 190 sider som ble med Thecla da hun flyttet til Norge på 30 tallet. Randi ville vite hva som sto i oldefarens skrifter og Roy Jacobsen sin kone Anneliese Pitz har klart å tyde hans skrift og de har oversatt dette sammen. Som endte i denne realistisk og kildenære romanen som Roy Jacobsen har skrevet, om Fritz Dörries sitt liv i Øst - Sibir. 

En fantastisk fascinerende bok, som jeg har kost meg sakte med. Drømt meg vekk og sett for meg strevet og hvor annerledes det må ha vært for over 100 år siden og ferdes i de områdene. For ikke å snakke om de lange reisene til og fra Hamburg til Øst-Sibir.

Jeg har virkelig kost meg og fulgt litt med på kartet. Denne boka har fått min drøm om å reise med den transibirske jernbanen til bare å ha blitt enda sterkere. Fritz tok den i 1898, da sto den ferdig et stykke. 

Men, en dag drar jeg....om jeg får med meg et reisefølge og pandemien gir seg.

Utgitt på Cappelen Damm 2019, 283 sider. Lånt på biblioteket


mandag 16. november 2020

Roy Jacobsen "Bare en mor"

Dette er fjerde boka i serien om Ingrid på Barrøy!

Denne boka forteller videre om hovedpersonen Ingrid som fikk et kjærlighetsforhold til russeren Aleksander, som drev i land fra slaveskipet Rigel- Katastrofen, Britenes feilaktige bombing som krevde over 2500 menneskeliv, vinteren 1944 på Helgelandskysten. Ingrid fikk datteren Kaja med russeren Aleksander. I forrige bok var hun på leting etter han, med Kaja på magen og sekk på ryggen. (Jeg måtte høre denne som lydbok, på nytt før jeg fortsatte med den nye boka) Det er mange navn og holde rede på, så det er smart å notere.

Denne Boka: Vi møter igjen Ingrid på Barrøy, Kaja har blitt fem år og krigen er slutt, men ikke folkesnakket! På Barrøy bor det nå mange, to familier i Karrvika og Ingrid, Barbro og Kaja i hovedhuset på Barrøy. Suzanne drar til Oslo for å jobbe, men sønnen Fredrik blir igjen på Barrøy, han har blitt en arbeidskar. 

Johannes Hartvigsen, som frakter melk og post er gift med Olivia Storm, et ekteskap mange synes var merkelig. Det viser seg at hun fikk sønnen Mathias med en tysker og pakker sakene sine og forsvinner sporløst en dag. Johannes forsvinner på havet og Mathias får bo hos Ingrid, der Johannes satte han igjen. Etter hvert får hun tillatelse av presten Samuel til å adoptere Mathias, han er jevngammel med Kaja og de er så gode venner. Hvor er Olivia? Det får vi vite etter hvert og det gir Ingrid store bekymringer, sier ikke mer.  

Ingrid blir kaldt dronningen av Barrøy og har mye å si der. Men hun har også sitt å stri med. Hun får brev fra Mariann, som hun traff i forrige bok på sin ferd. De hadde begge et forhold til Aleksander og Ingrid vet ikke om hun orker å lese brevene. Mariann har fått en datter og bor i Trondheim, der hun er lærer. Ingrid strever også med å få avgårde andre viktige brev......

Lofotfiske er en viktig del av innkomstene til folket på Barrøy. De har en stor hvalskute, med navn Salthammer. Når alle drar på Lofotfiske og skoler er det bare 1/3 av folket igjen til å stelle de fire kuene sauene og alt annet som skal gjøres. 

Herlig beskrivelser av sommerturen til Træna, der de virkelig fikk napp og lykke på vegen. (Litt morsomt at de dro dit, bestemor vokste opp på Træna og jeg hørte så mange historier der i fra.) Bildet under har jeg tatt fra Lurøy og over Træna havet til Træna, med de karakteristiske Træna fjellene. (Trænastavene) 

Fryktelige ting skjer og alt er ikke rosenrødt for folket på Barrøy lenger. Vi følger dem gjennom mange år, gjennom 50 tallet og boka ender med at nesten alle drar avgårde. Kaja og Mathias for å gå på skole i Trondheim, og tvillingene til Oslo for å studere. 

Gleder meg til å lese mer... 

Roy Jacobsen skriver så levende og flott. Om utviklingen av Norge i etterkrigstiden og hvordan folk måtte forlate hjemstedet sitt for utdanning og arbeid.  Dette er realitetene slik det var på Helgelandskysten. Faren min kom fra øya Onøy i Lurøy kommune. Jeg har under fanen øverst på bloggen "Kleppan Historie", der er det skrev mye om dette, for jeg arvet et skap fult med dagbøker, tegninger og foto fra den tiden. Det var slik jeg begynte å blogge, den gang jeg arvet dette skapet fult med historier fra "Eventyrlandet der Nord". Du finner det  Her


EN FANTASTISK GOD BOK!

Bøkene i denne serien om Barrøy, serien om Helgelandskysten:

Bok nr 1: De usynlige, 2013, Se min bildereportasje fra Helgeland
Bok nr 2: Hvitt Hav , 2015, utrolig bra!
Bok nr 3: Rigels øyne, 2017, nydelig fortelling om når freden er kommet til Norge, 

Bok nr 4: Bare en mor, 2020, etterkrigstid og 50 tallet, kjøpt, sider 270,

Les gjerne andre blogg innlegg: Tine, Anita

onsdag 22. april 2020

Tommy av Roy Jacobsen



En spenningsroman fra Oslo sitt narko og kriminelle miljø på 80 tallet

Nå har jeg funnet fram en eldre bok av Roy Jacobsen, skrevet i 1985 og gjennom de 248 sider følger vi Tommy i Oslo sin underverden.

Tommy har hatt et omflakkende liv de ti siste årene, han har sin oppvekst fra Veitvet i Groruddalen der han og tre kamerater var en spleisa gjeng. Det var Roger, Fedo, Erik og Tommy, han ser enda for seg bilde av dem første skoledag.
De har alle levd et hardt liv, med dop og uærlig arbeid for å få penger for å klare seg i hverdagen. 

Tommy bor i Sveits og prøver å være selvstendig næringsdrivende, men det er vanskelig. En dag får Tommy beskjed om at kameraten Roger er død. Hans siste beskjed før de skilte lag i Amsterdam var at om noe skjedde han så kontakt broren min, sa han.
Tommy vil undersøke hva dette betyr og hvordan Roger døde? Han reiser til Oslo.
I Oslo er det lite som har forandret seg siden han forlot byen. Han oppsøker sin tidligere snuskete arbeidsgiver for og får et sted å bo av han.

Tommy tar kontakt med mora til Roger for å finne ut hva som skjedde, hun er helt vekk i piller og rus av alle slag. Søstera til Roger, Siv tjener penger på å trekke på gata og doper seg med sniffing og alt annet som kommer på hennes veg. Broren Johnny sitter i fengsel og han har ikke mye å formidle om Roger sin død.
Søstera gir Tommy det eneste som er igjen av Roger sine private eiendeler, det er en foto bag, med noe fotoutstyret. Der finner Tommy noen spor han kan gå etter.......
Hans andre barndomsvenn Fedo blir funnet død, hva skjer med alle hans gamle kamerater?
Hva gjør jeg nå, tenker Tommy. Han begynner å nøste opp "kokain" selgerne og leter desperat etter Danny. Dette blir et heftig, frekk og spennende jakt som utløser mye, både av tvang, triks, sykehus, fengsel og kjærlighet. 

Dette er en bok om det harde narko miljøet på begynnelsen av 1980 tallet i Oslo. Ikke bare narko, men bygge bransjen og mye annet snusk får gjennomgå. Bok er skrevet i en litt tøff, røff stil og Tommy lar seg ikke pille på nesa av noe.
En litt endimensjonal beskrivelse av miljøene og de tydelige samfunn skillene er svært bastante, litt naiv og moraliserende sett med dagens øyner, men absolutt en morsom fortelling.

Det jeg synes var veldig fascinerende med denne boka var beskrivelsene fra Oslo den gangen. Jeg synes det er morsomt å lese om Herregårdskroa, klubb 7 og alle de andre stedene man kjente i Oslo. Tidsbildet, det stemmer veldig bra, for jeg kjenner igjen mye av det tidsbildet, klærne, stilen, okkuperte hus og sjargongen stemmer også bra.

NB: Roy Jacobsen er 1 mnd. eldre en meg, han fra østkanten og jeg fra Asker. Skillet var så tydelig i ungdomsgjengene den gang. Jeg husker da jeg flytta til Frogner i kollektiv, 1973, da snakket man eller omgikk vi ikke folk fra østkanten, selv om vi gikk på samme skole i Oslo og møttes på byen.
Jeg dro for å studere videre i København -75 og i min omgangskrets de årene jeg bodde der, opplevde ikke jeg det markerte skille. Der var man f.eks. på teater og konserter i Christiania, en miks av folk fra alle samfunnslag gikk der.
Ting har endret seg, heldigvis!


onsdag 18. desember 2019

" På randen av Vigeland" av Roy Jacobsen



En vakker fortelling fra Roy Jacobsen sine barndomsminner

Roy Jacobsen vokste opp i Oslo, sammen med faren og søsteren var de ofte i Vigelandsparken. Der fordrev de tiden mens mor var hos tannlegen, sa far. Sannheten var at mor ikke var hos tannlegen, men hos en kjent psykiater, Strømme han som Hamsun gikk hos. Noe Roy ikke fikk vite før etter at moren døde i en bilulykke i 1986. Moren til Roy gikk i årevis til psykiater for hva? Ja, da må du ta en kikk på denne boka og løse den gåten selv.

Faren til Roy var en arbeider, en sliter som hadde jobbet med slegge og spett i årevis, nå kjørte han gravemaskin og bulldoser. Hva må det ha kostet han og holde stille om sannheten for oss barna og hva med de økonomiske utgiftene alle disse besøkene kostet?

Vi får høre om oppveksten til mor og til far, det var vanskelige og fattige kår. Veldig morsomt å høre om Sigurd og hans historie som bodde på Årvoll. Han var gift med morens kusine.
Og ikke å forglemme det han forteller om Monolitten og Vigeland.
Den ble avduket sommeren 1944, et år etter Vigelands død. Da hadde tre menn hamret på denne kjempesteinen, Iddefjordsgranitten på 280 tonn i tre år.

Roy husker ikke så mye av parken bortsett fra Sinnataggen, for far fortalte ingenting om skulpturene, vi var bare der, lekte og matet endene. Nakenheten sa far var for da var de tidløse, alle figurene i parken. Det er bare Vigeland selv som står med klær på, en serk.
Det synes Roy er et stilbrudd, noe jeg ikke er enig i for det er jo å fremheve han som er skaperen av parken, Vigeland selv. Men jeg er enig at det er merkelig at den ikke har full størrelse.


En bok jeg virkelig kan anbefale, her får man innsikt i forfatterens barndom og hvorfor han skriver de så flott bøkene om øyboerne på Helgelandskysten osv. Dette er en liten men svært personlig vakker og rørende bok.



Cappelen Damm, 2019
60 sider +  mange fine bilder
Kilde : Biblioteket

onsdag 18. oktober 2017

Jackobsen Roy "Rigels øyne"



Riegels øyne er tredje bok om folket på Barrøy, Helgelandskysten.

Det er nok smart å ha lest de to første for å skjønne denne boka helt.
Ingrid fikk et kjærlighetsforhold til russeren som drev i land fraslaveskipet Rigel KatastrofenBritenes feilaktige bombing som krevde over 2500 menneskeliv, vinteren 1944, på Helgelandskysten.

Russeren Alexsander var en av svært få som overlevde, med helt forbrente hender. Ingrid fant han i fjæra på Barrøy, hun stelt han og fikk han på beina igjen etter noen uker krigsvinteren 1944. Hun bodde alene der ute og slet med at det fløt i land mange døde som hun samlet opp som tyskerne kom og hentet. Tyskerne ble mistenksomme og trodde at Ingrid skulte noen der ute for dem. Alexsander måtte flykte fra Barrøy, men kom han seg unna?

Denne boka:
Året er 1946, det er sommer og Ingrid er blitt 36 år, har født et kjærlighetsbarn og legger ut på en lang reise for å prøve å finne ut av hvordan det gikk med Alexsander, hennes store kjærlighet. Med seg har hun deres datter Kaja på 10 mnd. som hun bærere med seg i et sjal på magen og sekk på ryggen.

Hun har tenkt hele vinteren at hun vil dra på leting etter Alexsander og nå er det fult av folk på Barrøy, så da kan hun dra. Krigen er slutt og Hvalskuta "Salthammer" eies nå av Barrøyværinger som har blitt hvalfangere. Gode tider. Tante Barbro hadde et hjerneslag på vårparten, men kan nå snakke litt. Hun misliker at Ingrid skal dra. Ingrid hadde bestemt seg og danderer Kaja bakerst i færingen og ror avgårde.
Hun ror først til Malvika. Der blir hun tatt godt imot, får mat og hvile. Det var de som skulte Alexsander den første uka etter at han dro fra Barrøy og fikk han videre. Adolf forteller at Alexsander tok vegen til Kongsmoen og videre til Sverige.

Malvik folket sier at alle vet at du, Ingrid har fått barn, men ingen vet at det er russeren som er faren. Adolf sier det er meningsløst å følge i hans fotspor, men det vil ikke Ingrid høre på. Hun og Kaja går over Skaret til Rørvik, videre med båtskyss. Skipperen på den båten sier han husker russere og hun føler at det alt går rette vegen for henne.

Ingrid møter mange folk på sin vei og spør om de har sett russeren. Hans ødelagte hender er et godt kjennetegn. Selv om det har blitt fred i Norge er ikke folk åpne som før, de bærer på en frykt og de skjuler det de vet for de vill ikke blandes opp i noe. Alle vil stort sett glemme, ikke huske,  men heldigvis er det folk som vil hjelpe. 
Noen vil gjerne snakke  med henne  på tomannshånd så ikke andre ser dem, som Lilli. Hennes sønn Carl følger dem et stykke på vegen. Han har selv vært i krigen og har sterke krigsopplevelser. Han er ikke mye til oppmuntring og sier at ingen overlevde slike forlis og han har ingen tro på at Alexsander kan ha klart seg, for det var snøstorm den natten han gikk her, men mat hadde, sier han.

Denne boka handler om mange av de menneskene de treffer på veien. Det er slutt på krigen, noen er utrolig generøse og andre hadde dobbelt-roller under krigen og er sky. Selv om en far var grenselos opplevde Ingrid å bli lurt av sønnen, men hun kom seg videre. Noen var å stole på mens andre var ikke det. 
Hovedpersonen Ingrid og hennes omsorg for Kaja, en flott skildring av en vilje sterk kvinne. Vi møter også mange bipersoner som vi opplever som hele, trofaste, troverdige og sterke personer, men skjuler noe allikevel, som Mariann Vollheim.

Ingrid synes det var merkelig at ingen på hennes veg hadde hørt om skipet Rigel. Hun kommer seg til Sverige, der møter hun flere som skammet seg over at de ikke hjalp flere nordmenn under krigen. Det blir noen underlige møter, der Ingrid må spørre om alle lurer henne?
Ferden går tilbake til Norge med Kaja på magen og sekk på ryggen.

En skrekkens historie får vi høre om av Hans Kvåle som betjener jernbanestasjonen, hvor hun sitter å venter på toget. Han har vonde minner og mareritt fra da han drev fanger på Blodvegen, alle traumene han sliter med og den fine gesten han gjorde mot Ingrid og Kaja, når de dro. 
Det er så mye historiske fakta som kommer frem i lyset, derfor fenger den meg ekstra. 

De kommer seg til Trondheim og Røros og får vite mye av Henrik. Han og Alexsander var lenge sammen på flukt. Henrik forteller mange sannheter til Ingrid som hun blir glad for å høre og andre som hun blir sjokkert over.  Henrik er en flott fyr, vil jeg gjerne høre mer om i bok nr fire..

Ingrid fikk vite at Alexsander dro til Mysen, til den tidligere konsentrasjonsleiren Sonderlager , Mysen. Dit drar Ingrid og Kaja, på vegen til toget får de sitte på kjerra til Bernhard, nabogutten som skal hente moren sin på toget. Hun var tyskervennlig under krigen og hun får spott-ord og rop kastet etter seg, når de kjører hjemmover. Det var mange skjebner som måtte tåle mye etter krigen, hvilken side hadde man tatt? Det var ikke glemt selv om krigen var over.

Mysen, hun får bo hos noen fantastiske mennesker. Hjerteskjærende at man hadde så omtanke for hverandre, selv etter krigen. I leieren bor det mange utlendinger, som det norske samfunn ikke vet helt hva de skal gjøre med. De vil ikke hjem, eller oppgir ikke  hjemland, pga at de kan få straffer når de kommer hjem. Ingrid får vite det hun trenger og drar hjem til Barrøy.

Epilogen sier litt om hva som skjedde noen mnd. etter, men jeg håper på en bok til...

En fantastisk flott bok!
ANBEFALES, LES DENNE SERIEN!

Jeg liker veldig godt komposisjonen i boka, den har en behagelig god flyt. Det er en fin mix med spenning, historiske fakta, geografi, samfunnet i endring og det er ikke mange dødpunkter. Alle de kjente og mindre kjente historiene som trekkes frem eks: Rigel, blodvegen, om de man kunne stole på og de man ikke kunne. Krigen var slutt, men hva man gjorde under krigen bar folk med seg på godt og vondt. Dette er vår nære historie og den skildres fantastisk bra, hvordan vanlige folk hadde det.
Kjærlig beskrives Ingrid og hennes forhold til Kaja. Alle bipersonene, blir beskrevet veldig sannferdig og flott.

Imponerende hvordan Ingrid og Kaja gikk og gikk. De treffer folk og får mat og tak overhodet, slik hadde det ikke vært i dag, vi er mistenksomme mot alle. En liten påminnelse om at samfunnet og holdninger til andre virkelig har endret seg. En sterk bok, spekket med tankevekkende stoff.

   

Bøkene i denne serien om Barrøy, serien om Helgelandskysten:


Bok nr 1: De usynlige, 2013, Se min bildereportasje fra Helgeland
Bok nr 2: Hvitt Hav , 2015, utrolig bra!
Bok nr 3: Rigels bok, 2017



Bilde av Roy Jacobsen, fra omslaget
Boka har 231sider
Kjøpt selv!


Link: Bokbloggberit, Rose-Marie, Tine, 

lørdag 10. oktober 2015

Jacobsen Roy, "Hvitt Hav"



Det er krig og året er 1944, bok nr 2 om folket på Barrøy


Hvitt hav er oppfølgeren til suksessromanen "De Usynlige" Du kan kikke på den omtalen, som er stort sett bilder fra samme området som  moren til Roy kom fra og hvor han tilbringer mye tid nå, selv om Barrøy er oppdiktet er det i dette landskapet det skjer.
Fra mitt innlegg dengang, desember 2013: Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.
                    Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Siden jeg har røtter og lest alle dagbøkenen til Arnold og brevvekslingen mellom pappa og fam. vet jeg akkurat hvordan det var i denne tidsperioden der oppe på Helgelandskysten. Denne boka er utrolig realistisk for meg, (Arnold døde januar 1945), så jeg fikk aldri møtt min onkel.



     
TIL BOKA:
Ingrid har blitt 35 år gammel, hun har jobbet på et fiskmottak/fabrikken, til hun en vakker dag plutselig vil tilbake til Barrøy. Året er 1944 og det er krig og uttrykt over alt. Hun kommer tilbake til øya i november, det isende kaldt og alt er så lite, smått og innestengt,  hun føler stilheten og blir overmannet av den.

I bok en, ble vi kjent med Tante Barbro som nå har blitt 59 år er på sykehuset etter et lårbensbrudd og sønnen hennes Lars som skulle overta Barrøy, er reist til Lofoten. Dit dro han sammen med Felix for mange år siden. Susanne dro fra øya bare 14år gammel, med alle øyas sparepenger og lite har de hørt fra henne i ettertid. Foreldrene er døde, så Ingrid er helt alene. Hun fisker, setter garn og er ikke redd.

En dag ser hun klær drive i land, ørner, måker, ravn og kråker over alt. Et lik driver i land med tysk uniform og en halvdød mann finner hun plutselig, hun får han inn i varmen, tiner han opp, vasker han, gir han mat og steller med alle sårene hans. Men, hvor kommer han fra, for han snakker ikke tysk?
Hun skyter fuglene som spiser på likene som kommer som små bevegelige holmer "hun redder døde"og samler de opp, sier hun til og om seg selv. Skipet Rigel  (les her om skipet) har blitt bombet.

Aleksander viser seg å være russisk, hun får han på beina og hun hørte han gråte om natta. ... dette er et veldig poetisk og en usedvanlig vakker del av boka.... jeg sier ikke mer om det.

Folk driver med svartebørshandel og tusler og lurer hverandre over alt, man kan egentlig ikke stole på noen. Ingrid drar og varsler Lensmann Henriksen og den tyske Løytnant Hargel kommer og henter likene. De tror ikke hun er alene der ute men skjuler noe......det får store følger for henne.

Hun kommer på sykehuset og opplever litt av hvert. Hun møter mange Finnmarkinger som er blitt evakuert og skal tvangsinterneres hos folk, også hos henne. Hun tar tak i alt og handler selvstendig.
Ingrid er ei skikkelig stolt, stri og handlekraftig kvinne, man blir imponert. Boka skildrer så mye om håndverk, fisketeknikker, hvordan menneskene oppførte seg og var medmenneskelige i denne vanskelige situasjonen. Barn, hvordan de måtte tidlig krøkes og ble satt i arbeid, der var det ingen kjære mor, alle måtte trå til. Veldig reelt beskrevet.

Jeg vil ikke røpe for mye av innholdet, men den er spekket av små og store fortellinger om livet, slik det var under krigen og frigjøringen. Vi følger Ingrid et år i denne boka.
Ingrid får også oppleve kjærligheten, men det må komme flere bøker for hvordan gikk det med ingeniøren fra Leningrad? Alt folket som kom til Barrøy osv

Jeg føler at jeg får skikkelig nordlands sug når jeg hører denne lydboka!
UTROLIG Flott bok!
Det er ikke lang, men sier så mye. Håper ikke jeg har røpet for mye!

De Usynlige ble nominert til Brageprisen 2013, men han fikk den ikke.
Håper han når opp med denne!

Fantastisk godt innlest av Nils Johnson
Tid 6 timer og 7 minutter, utkom på Lydbokforlaget 2015
Lånt på biblioteket

fredag 9. oktober 2015

Jacobsen Roy " Fugler og soldater"

Noveller!

15 veldig forskjellige noveller som man må fordøye en etter en. Svært korte, men innholdsrike fortellinger.

Historien om lærerer som skulle prøve seg som aksjemegler syns jeg tross alt gikk hel til topps. Den måtte jeg høre to ganger for den var så imponerende. Litt som "spillerne" av Dostovjevski, men i moderne stil.

En annen heter "sigøynerne", en historie om fremmedfrykt og inngrodd mistanke mot et folkeslag som bare vill deg ondt. Egentlig ganske dagsaktuell, nå med alle flyktningene som kommer til Norge.

To ble nå nevn og betyr derved at de 13 andre ikke var dårlige. Jeg har bare ikke  tid til å skrive mer.
Les eller hør den selv.

Noveller er fantastisk noen ganger, når man har litt mye på agendaen slik jeg har for tiden.

Opplest av Wenche Medbøe, nydelig lest.
utkom i 2001 på Cappelen forlag
Spilletid 4t og 30 min.

fredag 24. januar 2014

Jacobsen Roy "Hoggerne"


En varm fortelling fra et kaldt helvete, under krigen i Finland 1939-45

Vi er i Finland i 1939, russerne er på vei mot det karelske nes og byen Suomussalmi hvor Timmo Vatanen bor. Finnene brenner selv ned husene slik at russerne ikke kan bo der, men ved huggeren Timmo nekter å dra. Han vil være der og ta vare på huset til Rosa og Lukas.

Romanen handler om 7 menn som treffer hverandre under vanskelige forhold på mange plan. De er hoggere og hugger ved for russerne, slik at de kan få varmet seg da kulda kryper under 40kuldegrader. Hvordan de tar omsorg for hverandre og hvordan de drar lasset i sammen om vedhugsten, hvordan de klarer å holde varmen og vennskapet som oppstår mellom dem. Flukten.... spennende!
.
Uvissheten som Timmo har når han blir berget og gjensynet med Antonio som er er russisk fange er sterkt!
Hans enorme lykke over å få komme hjem til foreldrenes hus der de etter flukten kan få noe ro, kan bake brød, drikke og få hvile.
De 7 er en underlig sammensatt gruppe mennesker, men de respekterer hverandre og kan si takk, noe Timmo setter pris på. Timmo er en svært enkel sjel og kansje det vi ville kalle litt naiv, dum?

En vakker varm beretning som man blir glad for å høre om fordi: Kan man virkelig se så mye ondskap, men allikavel behandle sine motstandere på en så vakker og omsorgfull måte som Timmo gjør.

Det skjer en endring i Timmo, da de fire første eldre menn vender tilbake og Timmo føler skammen komme da de hentyder at han har bedrevet med tyveriet av klokka.  Dette får han til å begynne å tenke, han føler seg som en sviker. Han har hjulpet russerne eller har han ikke? Har er jo bare idioten - ved hoggeren, hva er sant mange år etter når historien kommer for en dag?

Forferdelig mange russere som falt der i  denne krigen i Finland......ca 5000 mann bare der på neset!

En utrolig vakker liten lydbok på bare 4timer som absolutt er verdt å få med seg. Jacobsen skriver så poetisk vakkert om kulden, vedhogsten og alt det rare de driver med på en enkel, men alikavel beskrivende måte. Man blir bare sittene og tenke på disse menneskene i kulden, men det er gjort så vakkert.  Den tar deg med på en uventet reise inn i et kaldt helvete som heter krig og kulde.
En bok jeg absolutt anbefaler.

Den fikk ungdommens kritikerpris 2006

Boka utkom i 2005, Opplest av Stig Henrik Hoff i 4t og 8min.

lørdag 21. desember 2013

Jacobsen Roy "De usynlige"


En eventyrlig vakker bok, om menneskenes kraft til å overleve ute i havgapet .

Vi møter en liten familie som lever på ei lita øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Dette er en veldig parallell historie som jeg og min familie har/kommer ifra. Boka sin historie spenner fra 1913 til 1928 og fortellingen om deres beinharde liv og slit for å overleve. Men samtidig den trassen og optimismen som disse menneskene har over livet, slitet men også gledene som de har ved å bo der. 

Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.
     
               Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Langt ut i havgapet finner vi øya Barrøy, der Ingrid som hovedpersonen i boka vokser opp
med mor Maria,  far Hans og den enfoldige tanta Barbro, hennes sønn Lars og deres gamle far.

Et hardt og karrig liv, men så vakkert på en sommernatt.
Barrøy er et fiktivt navn, så jeg vet ikke nøyaktig hvor den øya er. Historien skal vistnok bygge på morens sanne historie og den er så troverdig og parallell med min familie sin historie, så det er skremmende.

men fine bukter med lang grunn srandt

Barrøya er en grønn vakker øy, hvor dyra kan beite ute store deler av året og kvinnene går i fjøset og mennene er ute på fiske. Det var slik det somregel var.

 Det er ikke mange husdyr de hadde, og alle husene var umalte dengang.
De herset høyet og ga dyra tang og tare som tilleggsfor på vinteren.

Fra samme periode som boka.
Her ser man hvordan klær og redskap man brukte dengang under arbeid.
Bildet er fra onøya der far vokste opp.

Også fra samme periode. 
Dette er bestemor i midten som lite jente med stor krave. Hun var født i 1900.
Bestemor vokste opp langt uti havgapet på Træna

 Dette er hvite strender som i Hellas og når man kan bade må det være fantastisk. Det er ikke ofte det blir så varmt, så strendene ligger der til ingen nytte.
 Vi hører om  Ingrid og medelevene som  måtte lære å svømme når de begynte på skolen. Det var ingen nåde, tøft og brutalt!

Etter stormene kunne man finne alt mulig rart som fløt i land, stokker, materialer, flasker...

Nordlandsbåter av ulikt slag. Det var antakelig slike de hadde i boka?


Var det en slik brygge som Hans bygde?
og slike gjeld de satte opp for å tørke fisk?

Dette bildet er fra 1937, da de drar på fiske fra Onøya som er ligger i Lurøy kommune

Et tradisjonelt handelssted som kunne være slikt som de dro å handlet på

og et nord landshus hvor feks. presten kunne ha bodd.
(fra Lurøy)

Langt nord ut i havgapet finner du Træna og Trænahavet.
Dit dro de i boka og fisket når de ikke dro til Lofoten.
Bildet er tatt fra Onøya

Træne er to øygrupper som man ser her. Bestemor Ester, var oppvokst der ute på Træna og faren hennes bodde der til han døde. Bestemor elsket å fortelle meg historier om hvor værhardt det var der ute. Noen ganger når hun skulle til skolen måtte de krype på alle fire for å komme seg fram. Broren hennes Andreas, rømte hjemmefra som 15åring, for han hatet fiske og ville ikke omkomme eller slite seg ut på havet.

Ingrid blir som ung pike "Mor" for Susanne og Felix.
Hun finner Susanne som leker med skjell, slik hun gjorde som liten.

Et annet handelssted på Helgelandskysten som kunne vært fra den tid

Det er så mange vakre stemninger i boka, så du må lese den selv..
så dette ble en annen bok-variant!

Kart over området. 

Finnes det noe vakrere på jord, en solnedgangen i nord?
Tenk i dag snur sola og vi går mot lysere tider!

Kjære Roy Jacobsen! 
Jeg venter nå på oppfølgingen av boka....
eller må jeg skrive den selv???       (he,he!)

Lydboka jeg hørte ble opplest av Nils Johnson og varte i 6 og en halv time.
Fantastisk! Fantastisk! Fantastisk!
Behøver ikke si mer!

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, (men den prisen fikk den ikke).

GOD JUL 
ønskes alle venner og bekjente og andre lesere av bloggen min
Hilsen Ingun


torsdag 12. april 2012

Jacobsen Roy "Anger"



En fantastisk flott roman om mennesker som sliter og gjør mye dumt, men som tittelen sier - anger.

Boka har to forteller stemmer. Den en er faren Hans Larsen  som vi møter, han er 72 år idet han kommer ut fra fengselet etter å ha sonet en dom på 10år. Han får ut sine eiendeler og han finner igjen et brev fra datteren. Dette brevet ville han ikke åpne og lese før friløsningsdagen. Brevet fra datteren og er 9år gammelt. Der får han vite at kona er død og hun (datteren) vil ikke tilgi han.
Utrolig mange flotte tanker og refleksjoner som Hans har over alt som har endret seg på 10år. Boka griper meg fra første stund. Hvordan han oppsøker sitt gamle miljø, hvor går man når man har sittet inne i ti år?

Hans blir påkjørt og havner på sykehus. Der blir han kjent med Arthur Amlie som ligger der og kona hans,  Agnes.
Det blir en spennende endring i hans tilværelse og boka dreier tematisk og vi blir kjent med en annen side av Hans. Dette kan jeg ikke si mer om her.....noe av storryen

Marianne er den andre stemmen, hun er en datteren på 30 år, med et barn Gretha på 6år. Hun roter seg bort i en motorsykkelgutt på 22år og finner litt ro i han, men han er heller ikke til å stole på. Hun stoler ikke på noen, selv ikke sin beste venninne. Hun tester ut og er utrygg på alt. En dag tar hun mot til seg å forteller venninnen at hun har vitnet falskt mot faren, det blir en dreining i hennes liv. Forholdet mellom far og datter har vært helt perfekt, og hun forgudet nesten sin far inntil rettsaken. Hvorfor gjør man slikt?
 Egentlig er det et vakkert portrett av et far-datter forhold.

Jacobsen er en stor kunstner med ord, jeg elsker måten han forteller en historie på.
Mange vakre poetiske setninger, situasjoner og uttrykk i teksten.
En vond og vakker historie!
En knallgod og spennende bok.

Lest av Helge Winter -Larsen. Han leser med en utrolig innlevelse og det er veldig bra, ca 8timer
Lydboka er fra 2011

torsdag 9. juni 2011

Jacobsen, Roy "Frost"

Dette er en bok med handling fra middelalderen. Hovedpersonen er Torgest Tordhaldason fra Jorva på Island, år 993 e.kr. 
Hvem er du? spurte faren da han ble født. Det får vi vite i boka og det er en vakker fortelling som er godt fortalt i en eventyrform . Det er vakre billedstemninger og naturskildringer, mot alt det grusomme som skildres fra vikingetiden med drap, ran og mye mer.
Vi følger Gest fra han var veldig liten, han var så liten så navnet Torges ble også kortet inn til Gest.
Han har en voldsom god hukommelse og husker alt som blir sagt og fortalt.
Som7 åring får han Odinkniven av faren, Torhald som var smed. Faren var så opptatt av Balder og den norrønne tro, men som 9 åring bor Erik hos dem en vinter, han er kristen og forteller mange historier om kvitekrist. Gest undrer seg mye over dette, og er svært opptatt av å finne utav hva er riktig tro.

Faren blir drept av Vigastyr, fordi han hadde skult Einar hos dem. Gest tar hevn og dreper Vigastyr som er en av Islands mektigste mann. Derfor må Gest rømme landet og drar til Norge med Teiter, en sterk villmann. De kommer til Norge, Lade og Gest er mektig imponert. Bor store deler av tiden hos Knut prest og lager utrolig flotte utskjæringer til han. Kirken hans ønsker han også og ferdigstille, men vil ikke døpes.
Han må rømme videre og han har hjelpere som sender med han en Arabisk mynt og ber han dra til enken Ingebjørg, etter mange dagers vandring nordover opplever han mye og etter lenger og lang tid kommer han frem til Ingebjørg som er ca 40år. Hun sier han er ikke til å stole på,........med der blir det søt musikk.

Det skjer mye, men det er morsomt når han skal til mjosen og ser dette innlandshavet. Gest er på Hov under Ingolv og vi hører om han og Rørek på Hedemarken. Han treffer også en vakker kvinne der Åsa.

 Før han drar til York og alle kampene rundt om. Noen helt fantastiske beskrivelser av York. Jeg har vært der og kjente meg igjen. Men han sitter nå der i York og har to sønner i norge med to kvinner, han kan ikke dra tilbake....les selv eller hør den som lydbok.
Men han skifter tro, den er godt og fengslende fortalt og varer i 16t og 22min så det skjer mye i boka.Lest av Oddvar Hellan, bra og med god flyt i boka.

Boka ble nominert til Nordiskrådspris i 2004, men fikk den ikke.
Han fikk Riksmålsprisen for boka i 2003
  
Da er jeg klar for Middelalderfestivalen på Hamar til helgen, nå har jeg litt middelalder under huden.
Kostymen ligger klar fra i vinter da vi var på vinterblot! 
Vikingebåten har vi ikke fått på Mjøsa enda, da den er til reprasjon hos en spesialist.
Les mer her: Vikinger