søndag 13. juni 2021
"Stedene" Marguerite Duras og Michelle Porte
lørdag 22. mai 2021
"ti amo" av Hanne Ørstavik
En selvbiografisk historie om mannen sin, hans sykdom og død!
Dette høres ut som
en trist bok, men jeg opplevde den faktisk ikke slik.
Hanne Ørstavik
skriver så vakkert om mannen sin og deres felles opplevelser som de fikk sammen
i de fire åren de var kjærester og gifte. Hun minne først og fremst de fine
tingene, drar de fram og nyter dem, selv om vi skjønner at her har det vært
mange vanskelige studer.
Hun formidler den
dype kjærligheten til han på en så vakker og omsorgsfull måte. Samtidig som
denne tiden er opprivende for henne, for hun vet at han skal dø, men de snakker
ikke om døden. Det føler hun som en litt ensom opplevelse, for hun vet at bukspyttkjertel-kreft
bare har en utveg, men vet han det?
Det temaet tar de ikke tak i, men lever livet som om hver dag er ny, bare han får nok smertestillende medisiner, det kan til tider være en prøvelse. Alle pillene, smerten og morfinen, endrer han. Når han får nok morfin er det utrolig hvordan han reiser seg og går på jobben i forlaget, treffer venner osv.
Han var hennes forlegger i Italia og slik traff de hverandre. Var han syk allerede i 2018, da hun flyttet til Italia for å bo sammen med han. Han insisterer på at de skulle gifte seg.
Hennes mange reiser og opplevelser. Morsomt at hun skriver om turen til Vietnam, hun ville gå i Marguerite Duras sine fotspor og se stedene hun hadde vokst opp. Hanne har vært opptatt av Duras fra hun var en ung kvinne, og har faktisk oversatt boka "Stedene" som er en samtale mellom Marguerite og Michelle Porte, som også var filmskaper og regissør. (Jeg har funnet den som e-bok, men synes den er vanskelig å lese på mobilen. Boka har masse bilder fra livet til Marguerite, av henne, søsknene, foreldre, hus og landskap.)
Boka er skrevet som
en dagbok, med litt hopp frem og tilbake i fortellingen. Hun nevner ikke navnet
hans en eneste gang, omtaler han bare som du eller han. Men samtidig skaper hun
et bilde av en god mann og et lykkelig liv. Hun lar han ikke få lese det hun
skriver, for her får vi også vite noe annet .......
Jeg har gått på Wikipedia Luigi Spagnoli het han.
En veldig bra bok!
onsdag 12. mai 2021
" Det materielle livet" av Marguerite Duras
Dette er en bok, men det er ikke er en roman, det er mer en fortelling
om livet og skrivingen til M. Duras. Hva og hvorfor det ble slik, mer en
biografisk bok om Marguerites liv og historier, vil jeg si.
Det er ingen
begynnelse eller slutt, alt hun skriver er som en tankeflukt, står det bak på
boka og det stemmer.
Jeg synes dette var
en veldig fin bok, en bok hvor jeg fikk dannet meg et godt bilde av Marguerite
sitt liv og hennes tanker rundt det å skrive.
NB: Man bør absolutt ha lest en del av hennes bøker for å skjønne hva hun skriver om, fordi hun referer til sine bøker veldig ofte og forklarer hvorfor det ble slik. Hun forteller om livet sitt som er preget av hva hun opplevde sitt barn i Vietnam, men også hvordan hun opplevde alkoholen, kjærligheten osv.
Hun tar for seg spesielle punkter og forteller ut fra det, en av de første er om teateret. Der forteller hun, at siden 1900 har ingen kvinnelige forfattere, eller instruktører blitt brukt i teatersammenheng, før hun i 1970 ble den første kvinnelige som fikk noe vist på scenen i Frankrike. Det var et stykke hun skrev i 1965.
Alkoholen kommer hun
stadig tilbake til, det er avhengigheten, tørrleggingen og folks syn på
alkohol og folk som må drikke. Hun refererer til dette i bøkene sine og temaene i filmen hun har
laget.
Spesielt filmen Hiroshima, når den kom ble hun virkelig anerkjent (Jeg har sett den på video, nå. Den er sterk og utrolig sakte, med veldig mange visuelle scener som man ikke glemmer).
Når boka ble skrevet var hun 72 år og minnes byen, gatene fra barndommen, oppveksten i Vietnam. Der opplevde hun mye som skulle prege livet hennes. Scener som aldri forsvinner fra bevisstheten.
Hun skriver: "Å
skrive er ikke å fortelle. Det er det motsatte av å fortelle en historie, det
er å fortelle alt på en gang".
Boka Lol V. Stein er en bok for seg selv, mener hun. Alle kvinnene i mine bøker mine utgår fra den boka, uansett alder. De har alle lyse øyner, er uforutsigbare og uten evne for å kunne forutse ting, og hennes galskap.
Hun er opptatt av
hvor ulikt menn og kvinner leser en bok, forklarer dette ut fra boka
elskeren.
Hun er en kvinnesakskvinne, som vil at kvinnfolkarbeid skal verdsettes av mannen, det er fjell mellom menn og kvinner ang, arbeid i hjemmet, skriver hun. Barndomsopplevelsen formet henne og alle barn, mener hun. Hun nevner er forferdelig historien om vann-verksmannen og flere andre historier som preger menneskenes sinn.
I 1980 var hun 62
år, da ble hun kjent med Yann, en yngre homofil mann, som har betydd mye
for. Han forlot alt og ble hos henne, og hjalp henne mye. Han drakk også,
men fikk henne på et sykehus til "Cold turkey" som det heter, -
avrusning.
Dette var noen få ord om boka!
Les minst Elskeren og Lol V. Stein, også kan du lese denne. Jeg synes den var fin. Hun har mange fine tanker og meninger.
Bok har 150 sider, utgitt på norsk i 2019, kom ut på fransk i 1987. Oversatt av Silje Aanes Fagerlund.
Bøker jeg har lest av: Marguerite Duras f. 1914-1996.
lørdag 10. april 2021
"Lol Valerie Stein" av Marguerite Duras
Lola Valerie, en ung pike fra
småbyen S, Tahla. Hun som ble sveket av sin kjære forlovede Michael Richardson
på ballet som ble holdt på Kasinoet i T. Beach. Han ble forført av en mystisk
kvinne, Anne - Marie Stretter. Dette førte til at Lol fikk et nervøst
sammenbrudd.
Tiden går og Lol (som hun kaller seg) gifter seg med Jean Bedford og får tre barn med han. De har bodd i U. Bridge i ti år, men så overtar Lol sitt foreldrehjem i T. Beach og flytter tilbake til hjembyen. Lol virker helt ok, hun er en kvinne som liker å styre i hus og hage hvor alt skal være helt korrekt, helt mekanisk og hun har blitt en følelseskald kvinne. En dag ser hun at det er et par som går forbi, er det han?
Hun begynner å gå lange turer,
men kjenner ingen i byen mer og er ekstremt alene og ensom. Så en dag observere
hun Michael, eller det det ikke han? Hun går etter han og skygger ham, spionerer
på hvor han skal. Han møter en kvinne, det er Tatjana. De går til hotellet der
hun en gang var sammen med han. Hun legger seg i kornåkeren nedenfor
vinduet på hotellet og registrer hva som skjer der på hotellrommet. Hun blir en
utenforstående i en erotisk trekant.
Lol bestemmer seg for at hun vil kontakter sin venninne fra college, Tatjana. Hun skjønner ikke helt hvorfor Lol vil oppta vennskapet igjen. Men, de var jo så gode venninner sier Lol. Hun blir kjent med Tatjana sin mann Pierre og en annen mann som bor i huset Jacques. Han er elskeren til Tatjana, får Lol vite. Tatjana er svært reservert og stille.
Plutselig er det Jacques som er fortelleren, og Duras filmeffekter med henvisninger, som en «voice over» forteller han resten av hva som hendte. Mer, sier jeg ikke om handlingen, det må du lese selv!
En ganske så spesiell roman, en bok jeg tror jeg må lese på nytt igjen, om en stund.
onsdag 24. februar 2021
"Elskeren" av Marguerite Duras
En intim bekjennelse og fortelling som rørte meg!
Dette var en fantastisk bok, jeg skjønner at den laget mye
oppstyr den kom ut i 1984. Vi var nok ikke helt klare for å høre om den
fantastiske kjærligheten om en ung pike og hennes 12 år eldre elsker den gang da.
Hun er en 15 og et halvt år gammel skolejente. Hun er en hvit europeer
i et fremmede land. Hun kler seg spesielt, som hun selv vil i mors gamle silkekjoler,
gull-lame sko og herrehatt. Hun treffer en dag en mann på fergen som krysser
Mekongelva på veg hjem. Han er en styrtrik kineser med en stor sort bil og sjåfør.
Han er 12 år eldre enn henne, han er en følsom, sjenert ung mann og de blir bunnløst
forelsket i hverandre. Dette er hennes første møte med kjærligheten.
Fortelleren er navnløs, hun ser tilbake på sitt liv med den Kinesiske elskeren som varte i et og et halvt år. Livet og oppveksten hun hadde sammen med moren og de to brødrene i Vietnam (tidl. Indokina). Alt blir på en finurlig måte flettet inn i historien, og vi skjønner at her er det ikke bare et motiv, for at det får fortsette.
Moren som forgudet den eldste sønnen sin og lot han få den beste maten, som takk nærmest robbet han henne. Hun og den to år eldre broren var så usynlige at hun gjerne kunne drept sin eldste bror. Moren er lærerinne, men datteren bor på en statelig pensjonatskole og tar fergen hver dag inn til Saigon for å gå på det franske gymnaset. Det er på denne fergen de møtes første gang. Hun blir hans elskerinne og venn, hun sier ikke at det er elskeren hennes. Han inviterer moren og brødrene med ut på middag. Hun skammer seg over hvordan de hiver seg over maten og snakker ikke med Kineseren, sier heller ikke takk, når han betaler.
Hver dag henter han henne utenfor skolen, med sjåføren i den
store bilen. Dette skaper naturligvis skandale i kolonien. En så ung jente som
er sammen med en voksen mann hver kveld og att på til er han Kineser. Moren
sliter psykisk, hun led av fortvilelse over at mannen døde og at de måtte
flytte. At hun ble alene forsørger og måtte ta alt ansvaret og ble fattig.
Datteren skammet seg over moren, usselt kledd og gammeldags «Min elskede mor, -
som jeg hatet».
Hun blir utstøtt av sine medelever, de ansatte og alle i kolonien.
De betraktet henne som barneprostituert. Moren snakker med de på internatskolen
at hun må få gå og komme som hun vil. Du kan aldri gifte seg, det kan aldri bli
noe mellom dem, advarte folk. Faren hans nekter sønnen å gifte seg med henne,
han vil heller se sønnen dø. Hans feighet for faren. Han hadde egen leilighet
i byen hvor de var alene.
Denne boka sier jeg ikke mer om bortsett fra at den er
enormt følelsesladet, den er sanselig og vakkert skrevet og slutten var fantastisk
vakker. Oppbygningen av boka, fortellerteknisk, og vekslingen mellom livet som
endres, stedene ,synsvinkelen og hvordan den veksler mellom fortid og nåtid er noe av magien tror
jeg. Det er en bok på bare 129 sider og jeg klarte ikke å legge den fra meg i
går kveld.
Jeg anbefaler alle å lese boka! Selv om det er 37 år siden
denne eldre forfatterinnen skrev denne boka som omhandlet 30 tallet, så er boka
likeså aktuell i dag. Mor-datter forhold, om det å frigjøre seg finne sin egen
stil og arena, forhold til søsken..osv
Utgitt i 1984 første gang i Frankrike, skjønner at den
skapte ballade. I min lille grå bok står det at dette er en selvbiografisk
roman. Men, egentlig er det en hybrid mellom det hun husker- har opplevd og slik
det kunne ha vært om....som ble romanen. Dette er noe vi ikke vet og hun selv kalte
denne boka for et dikt.
Den ble hedret med Goncourt-prisen, Frankrikes gjeveste
litterære utmerkelse i 1984.
Utgitt 1984, på norsk 1985, Gyldendal, 129 sider, lånt på biblioteket.
Denne boka var så sanselig at jeg fikk så lyst til å legge ved noen bilder fra Mekongdeltaet, jeg var der for 2 år siden i mars og husker, varmen, luktene og lyset så godt. Jeg hadde alle bildene mine i hodet hver gang hun nevnte varmen, fuktigheten, luktene, hundene osv.
fredag 19. februar 2021
"Emily L." av Marguerite Duras
lørdag 13. februar 2021
"Moderato Cantabile" av Marguerite Duras
Boken begynner med at piano-lærerinnen, frk. Giraud blir så forvirret over eleven som er totalt uinteressert i å lære å spille piano, han svarer ikke og er trassig stum. Moren hans, Anne Desbaresdes er litt flau over han og bekrefter at han er en vanskelig gutt.
Utenfor beskrives solnedgangen og den lille båten som glir forbi. Plutselig hører de gjennom vinduet som er åpent, en kvinne som hyler i smerte, hva er det? Anne og gutten er ferdig med pianotimen og ser en mann blir ført vekk av politiet, de ser kvinnen ligge der på bakken, død.
Jeg ser hele
beskrivelsen så tydelig som en i en film inne i hodet mitt.
Anne er
en rikmannshustru, gift med en direktør på støperiet og sammen med sønnen bor de på Strandpromenaden. Hun og sønnen vender hver dag tilbake til kafeen for å få
vite hva som skjedde, hun blir besatt av hva som hendte, denne episoden har
påvirket henne veldig og hun vil vite eksakt hva som skjedde.
Anne oppsøker kafeen der kvinnen ble myrdet, dagen etter. Hun får vite at mannen som ble hentet av politiet skjøt kvinnen i hjertet, hun var gift og hadde tre barn. Sønnen er med hver dag og han finner en lekekamerat og hun blir kjent med en mann, han kan fortelle henne hva som skjedde den kvelden kvinnen ble drept. De drikker vin og han vil vite hvor hun bor og hun forteller ivrig. Vertinnen misliker det hun ser.
Dette gjentar seg dag etter dag. Anne går til kafeen og møter mannen, han heter Chauvin. Han var ansatt på støperiet og har vært hjemme hos dem på en personalsammenkomst i hjemmet deres, sier han. Nå har han mistet jobben. De drikker masse vin og det oppstår søt musikk mellom dem. De blir totalt besatte av hverandre.
En nydelig roman hvor landskap og scener er som et manus til en film, med nydelig beskrivelser av hvordan personenes indre liv oppleves og beskrives på en særegen måte.
Denne
boka ble et stort gjennombrudd for M. Duras og hun har tilegnet boka til sin 9 år yngre kjæreste, forfatteren Gerard Jalot. På den tiden, gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Noe denne boka tydelig er preget av, så vakkert gjort at jeg ser for meg alt.
Utgitt første gang i 1958. 79 sider. Fra bokhylla mi, utgitt 1997.
Les mer om Duras i mitt innlegg her, biografisk stoff
torsdag 4. februar 2021
Marguerite Duras "Å Skrive" og litt biografi stoff
"Å være forfatter er
merkelig, sier hun. Å skrive fram en person som beveger seg, med
tanker og sinn og noen ganger på grunn av seg selv blir stående i fare for å
miste livet. Samtidig som man skal holde fast på sin annerledes het."
Noen tanker jeg sitter igjen med etter å ha lest denne grønne, skjønn liten fortelling hun skrev tre år før hun døde.
Det militærgrønne Heftet: En flott biografisk
oppsummering av hennes liv, med bilder på 23 sider.
«Å skrive er den
helligste gjerning som finnes, en måte å skape orden og kaos på, en
kjærlighetsakt»; sier Marguerite Duras.
Sør Vietnam – ble hennes skjebne, menneskelig så vel som
litterært. Marguerite Donnadieu ble født i Saigon, 4 april 1914. I den franske
kolonien bodde hun med mor, far og sine to søsken, hun var den yngst av barna.
Foreldrene var relativt velstående, det var idealismen som hadde brakt den
franske familien til Vietnam (eller fransk Indokina som det het den gangen).
Faren var matematikklektor og skrev lærebøker og kom seg
høyt opp i skoleverket. Moren var lærer i grunnskolen. De jobber seinere i 1918,
Kambodsja, der foreldrene blir syk, faren ble sendes tilbake til Frankrike, døde.
Moren går inn i depresjon og galskap. Moren mister all status og de måtte lever et
fattig liv i Vietnam.
Marguerite, sa at hun aldri hadde
hatt noen far. Noe som er synlig i hennes negative farsbilde eller helt vekk,
står det. Hun var vitner til overklassen som levde i sus og dus, mens
Vietnameserne døde av sult. Moren forgudet hennes ene bror og selv ble
Marguerite familien sorte får som oppførte seg lite dannet og utsatte familien
for folkesnakk. I 1931 flytter mor og barna tilbake til Frankrike, betalt av Marguerite,
sin kinesiske elsker. Marguerite drar aldri tilbake til Vietnam, mens moren og
en bror flytter tilbake dit. Hun følte
seg sviktet av moren.
Marguerite, studerte jus og statsvitenskap i Paris. 1939
gifter hun seg med Robert Antelme, hun mister sitt første barn og Robert blir
satt i konsentrasjonsleir under krigen, overlevde. Hun skiller seg fra han og
gifter seg med forfatteren Dionys Mascolo, de får sønnen Jean. Det varer til
1957, det året moren dør. Hun frasier seg all arv for å bli kvitt familien for
alltid. Duras navnet tok hun som psevdonym og seinere som forfatternavn, farens
hjemby het Duras.
Hun levde i et forhold med en ni år yngre forfatter, Gerard Jalot. Gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Til han dediserte hun romanen «Moderato Cantibile» fra 1958. Den har jeg og skal lese.
Hun har skrevet utrolig mye, imponerende mye av bøker, filmmanus,
skuespill og filmarbeid. Hun levde et svært hardt liv, med alt for mye alkohol
og sigaretter som ødela helsen hennes. Hun levde tross dette, med mye sykdom
til 3, mars 1996.
Vil du se bildene jeg tok i Sør og Nord Vietnam på Marit og min andre tur til Vietnam våren 2019
Vår første tur til Vietnam 2014 var Hanoi, Hoi An og Da Nang