November oppsummering

 

November kaktusene blomster i vinduskarmen og vinteren har kommet. 

       

Bøker jeg har blogget om i November:

 Jon Fosse, Nobelprisvinneren sin andre roman fra 1985. 

En sterk og rørende roman om en ung kvinne og hennes barn, og om psykisk helse. lydbok 

 Eufori En fin bok. Omhandler Sylvia Plath, om å være kunster og å leve sammen med en kunstner. Utfordringene i livet med mann, barn, hus, hage og ikke minst å få tid til å jobbe med det man helst vil. Vinner av Augustprisen 2021. 

 2. bok i "Serien Vargskinnet"  av Kerstin Ekman. En veldig god historisk romanserie fra livet ved grensa mellom Norge og Sverige.  

 1.ste bok i Septologien av Jon Fosse. Om kunstmaleren Asle.

2. bok "Eg er ein annan" i Septologien, Asle ser tilbake til ungdomstiden. 

 3 bok "Eit nytt navn", alle tre bøkene er lydbøker og veldig bra lest.

  Anne Enright «Sammenkomsten» Lest i "1001 bøker" En bok om en storfamilie i Dublin, en fortelling om tre generasjoner. 

Gjentakelsen av Vigdis Hjorth, en kort god historie om ei jente som ble kontrollert i alt hun gjorde av moren, lydbok. 

 

Diktlesersirkelen:  "EI NATT PÅ JORDA ", Eit Oratorium av Paal -Helge Haugen. Dette minner meg om dagens situasjon i en urolig verden, som vi har.

"Malma Stasjon" av Alex Schulman. En veldig god, en litt trist og tankevekkende bok.

November har vært en måned med opp og nedturer! 

Oppturene har vært utstillingene jeg har sett i Oslo, på Nationalmuseet og her på Hamar. 

Kari Steinhaug sine tekstiler, og  flere kunstnere i Kunstbanken, Hamar.

 

Et av hennes mest kjente bilder, og et bilde jeg aldri har sett før. 

Harriet var en som virkelig  kunne fange lyset.

Oslo, på Nationalmuseet, en fantastisk Harriet Backer utstilling

 

Alle fruktfat bildene imponerte meg, for det tema tok jeg tak i når jeg hedret henne i et smykke.

        Oslo, på Nationalmuseet, med årsutstillingen med Norske Kunsthåndverkere, mye spennende.     

 

Mange fine solnedganger i Furnes. Bildene er tatt, den ene vegen, hvor solnedgangen skinner i     vinduene på gården, og snudde meg og tok bilde av solnedgangen.

 Fått ferdig og satt inn restaurerte/nymalte vare-vinduer i den nye side-inngangen..

Ellers har november gått mye i grått. Spesielt har det vært deprimerende med et mord i huset rett nedenfor oss på Hamar, tragisk og trist. Håper krigen i Ukraina snart kan ta slutt og at de stakkars Palestinerne snart kan få ro til å leve i landet sitt, ikke bombet i hjel. Vi lever i en urolig tid!  

Snøen og kulda har kommet, men vakkert er det i Furnes-åsen!

Paal-Helge Haugen "Ei natt på jorda" i Diktlesersirkelen

 

Jeg har valgt meg ut en diktsamling som heter "Ei natt på jorda"

Sjå lyset kverv og mørkret sig

Or dagens sprekk og sprunger

I natt gror det syner fram

Og ljod frå alle tunger

Vi samlas her, frå aust til vest

Og leitar, kinn mot kinn

Vi skraper lysets restar opp

Og deler det vi finn

 

Vår veg var lang, vår møde stor

Vi hadde tungt å bere

Vi flydde frå vårt eige land

Der rettferd skulle vere

Der rådde svik, der flamma hat

Og krigen, bror mot bror

Vi flydde frå ein heim i brann

Og frå ei herja jord

 

Den djupe natta strøymer inn

Vi søker livd og gløyme

Ei lita stund sig augo att

For det vi helst vil gløyme

Men syner gir oss ikkje kvild

Når mørket dreg oss med

Og tanken er forvilla fugl

Som leitar etter fred

Hele diktsamlingen er et oratorium (dvs: et større musikalsk verk for orkester, sangsolister og kor). Det bygger fritt over tekstene fra Jesaja og ble fremført i regi av Norsk Kirkeakademiers Fellesråd, som et ledd i markeringa av Bokåret 1993. En flott bok, med små henvisninger til scenen, som i skuespill. 

Teksten ble skrevet vinteren 1992-93 da en tankbåt krasjet mot kysten av Shetland, brakk i to og det ble mengder med olje som flommet ut i vannet og inn mot land, og skapte kaos i landet. Samtidig pågikk krigen i Jugoslavia, med krig, drap og vold, blant annet fordi: religion, ur-gammelt hat og etniske motsetninger hadde bygd seg opp. 

Jeg synes disse linjene passer inn, nå i dagens kaotiske verden. Derfor fant jeg fram denne boka fra bokhylla mi. Utgitt på Cappelens Forlag 1993. 

Paal- Helge Haugen (fra Wikipedia) har skrevet veldig mye bra, han regnes kanskje ikke enda som en blant de store gamle "Klassiker", men for meg er han en klassiker. Han var en som var utrolig populær på 90 tallet og ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris på den tiden.

Lest i Diktlesersirkelen til Anita: Kat."Klassiker"

Vigdis Hjort "Gjentakelsen"

 En mor som vil styre datterens ungdomstid

En nydelig bok om hvordan man ble passet på av foreldrene, fordi man var jente. For en ung jente kunne komme ut for noe, slik at hun kom i et annet/feil lys. Mens broren kunne gjøre som han ville, der fantes det ingen grenser. Akkurat her, må jeg innrømme at jeg kjenner meg litt igjen. Jeg er noen få år eldre enn Vigdis Hjort, men med foreldre med litt av det samme syn, men ikke på den måten som denne moren var. Heldigvis hadde jeg to eldre brødre og de sa bestandig, til mor. "Slapp av mutteren, vi skal passe på Ingun".

Denne boka tar opp et mor- datter forhold, hvor mor er voldsomt kontrollerende, og vil skjerme datteren sin så lenge det er mulig. Hun virker svært styrende og skal vite alt om hvem hun er sammen med, hva de gjør og datteren får nærmest ikke et privatliv. Hun er 16 år og vil prøve ut alt fra å drikke til å finne ut av sexen sitt mysterium. Moren lukter og kontrollerer henne ved hver hjemkomst med venner. 

Datteren skriver dagbok, og når foreldrene kommer over den blir det brudd i kommunikasjonen mellom dem. Foreldrene tror på det hun har skrevet og stiller ikke henne spørsmål om det er sant, men er overbevist om at det har forekommet. 

Nå er det gått 48 år siden, men sinnet er der enda når hun tenker tilbake. 

Veldig bra skrevet og formidlet.

Book Bites, lydbok 2023. Flott lest av Vigdis Hjorth. 

Jon Fosse "Eit nytt navn" Septologien, 3 og siste bok.

Tredje lydboka, i serien  Septologien

Asle og Ales ble kjærester, med en gang etter at de traff hverandre på buss-kafeen. To timer etter kysser de, og Ales sier: "vi har møtes for resten av livet". Asle skal se på hybelen, Ales sier at det er best at han ser på hybelen alene.  Han fikk leie hybel hos Halldis Åsen, der kan han lage mat, dusje og vaske klær. Han blir invitert inn i stua, og stua er full av bilder. Hun ville bare ha studenter fra Hardanger, for hun likte liker så godt å høre nynorsk. Hun leier ut hybel ikke bare for pengenes skyld, men for hygge..... Hun åpner døra til et soverom, med fantastisk gamle rosemalte møbler. 

Alle bildene i stua har Halldis kjøpt av Beyer, han er svogeren hennes, sier hun. Halldis skal presentere Asle for Beyer, lover hun Asle. Beyer vil bli imponert over å få se bildene dine. 

 Asle sitter i stolen sin på Dyngja og ser utover sjøen, han tenker på den andre Asle som ligger på sykehuset. Han som har vært gift to ganger, og nå ligger på alene på sykehuset. Hadde ikke han funnet han hadde han død i snøen i fylla. Asle vil slutte å male eller, kanskje jeg vil male bilder bare jeg kommer til messe 1.juledag i Bjørgvin, tenker han. Tankene går tilbake til da han flyttet inn på hybelen, Alis likte ikke Halldis Åsen og sa at han ikke kan bo der, det stinket vin og sigaretter.  

 Alis kjenner også Beyer og sammen de besøker galleriet hans. Beyer husker Asle og forteller at han har de fem bildene han kjøpte av han for mange år siden, de har han hjemme, for han liker dem så godt. Alis og Asle går til den katolske kirka, der Alis er medlem. Asle som ikke er troende synes dette var et spesielt fint sted, med god atmosfære og ikke noe påtrengende. Var dette noe for han? 

Når han kom tilbake til hybelen, da inviterte Halldis Asle på vin og kake, hun vil at han skal male et portrett av henne. Hun vil at han skal begynne allerede i morgen. Han gjør korses tegn og blir fylt av noe underlig. Asle konverterer til den katolske tro og Alis og Asle flyttet sammen. Beyer fikk se bildene til Asle, og ble imponert. Det blir nok til to utstillinger, men du må ikke drikke så mye, det må du slutte med, sier Beyer til Asle. 

 Asle har bestemt seg for å slutte å male, drar inn til Bjørgvin og leverer de ni siste bildene sine til Beyer. Det er lille julaften og han går til messe, han føler at Alis er med han. Han ber for de to vennene sine. I morgen skal jeg dra med Åsleik til søsteren hans. Han kommer seg hjem og de drar med Åsleik sin båt til Guro for å feire jul, Asle har med seg hunden sin Brage.

Der treffer han Guro som har huset fult av hans bilder, hun er litt pågående mot Asle. Ble det romanse? 

 Denne siste boka synes jeg var litt mye repetisjon av hva vi har hørt før, det er jo en skrivemåte Jon Fosse bruker, men noen ganger blir det litt mye. Han tar opp mange vesentlige punkter som går på det med/mellom menneskelige som er viktige for oss alle. F.eks. det å se hverandre, hjelpe hverandre, takle andres svakheter, akseptere folk som de er, uansett tro og levemåte osv. 

De første bøkene i septologien:

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Boka "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Denne "Eit nytt namn" utgitt 2021

Utgitt 2021, Lydbok lest av Anderz Eide 6t.30 min, storytel

Jon Fosse "Eg er ein annan" bok 2 i Septologien

Bok 2 i Septologien av Nobelprisvinneren 2023    

Den andre boka fortsetter der den første sluttet. Her følger vi Asles barndomsminner og ungdomstiden kommer tydelig fram. Foreldrene som ikke likte at han skulle gå på Kunstskole, for det var en umulig drøm, det kunne man ikke leve av. Foreldrene hadde ikke tro på at han ville kommer inn, så han måtte først gå engelsk-linja på gymnaset i Aga. Han er lykkelig over å komme hjemmefra, får egen hybel og treffer andre folk, på godt og vondt.

Asle tenker mye når han kjører bil til Bjørgvin, nå ser han tilbake på ungdomstiden:                    Hodet til Asle var fult av bilde, den gang også. Søstera, Alida døde plutselig, og han må male søsteren og så henne for seg. Foreldrene vill at han skal male hjemmet deres, men det vil han ikke, han var lei av å male hus etter foto, svarte han. 

Nå må du klippe deg, det er en skam at du går slik, sa moren. Hvorfor var hun så opptatt av hans utseende. Han ville som alle andre ungdommer drømte om, å spille i band. Men samme hvor mye han øvde fikk han det ikke til å spille gitar. De andre i bandet ble sinte, når han ikke vil bli med mer. Vennen Sigve som han spilte med, traff ha igjen når han flytta til Aga. Sigve som drakk og røykte for mye. Sigve hadde en ugrei oppvekst i et naust og oppdaget at han var tyskerunge, faren var en tysk soldat. Sigve treffer Asle i Aga og introduserer Asle, for  kunstneren Asle, på Stranda Hotel. Begge Aslene drikker sammen og blir venner. De blir som sjele-venner og begge har drømmen om å bli kunstnere…, de to ble som dobbeltgjengere..   

Asle sitter og kjører forbi huset til Åsleik sin søster Guro. Han undrer over at han kanskje skal feire jul sammen med Åsleik, så han kan se igjen bilda sine igjen. Åsleik får et bilde av Asle hver jul som takk for alt han gir av han fisk, kjøtt og andre tjenester. Egentlig plukker Åsleik ut det fineste bilde hans hvert år, det skulle vært morsomt å se samlingen med bildene til Guro igjen. 

Men, ganske tilfeldig at hun som hjalp meg i Bjørgvin het Guro, hun også. Hun kjente meg fra før, da jeg drakk, hvem var hun?

Minnene om da faren kjøpte seg bil, morsomt. Asle flyttet på hybel for å få artium, snart skulle han fylle 16 år. Faren støtte han i valget, dette skal de nok klare, sa faren. Asle gleder seg til å komme hjemmefra, særlig mora som maser slik på han, om det langt hår osv. Nå vill han bli en annen, melde meg ut av statskirka og bli fri, for mora hadde trua han til å konfirmere seg, selv om han ikke ville. Søster Alida da hun døde, hvorfor døde hun? Dette var vanskelige tanker. Han fant trøst og gikk over til den katolske tro da han traff Alis. (kanskje litt mye fokus på det?, synes jeg)

Asle husker episoden da han møter den andre Asle i male-butikken, han forteller at han og Liv skal ha barn og eier ingen ting, men Asle har kommet inn på kunstskolen i Bjørgvin og skal flytte. Mens han selv går bare på gymnaset i Aga. Han vil også ta med seg noen bilder og dra til Kunstskolen i Bjørgvin og søke plass. Han liker seg ikke på gymnaset og kommer han inn, da kan han slutte på gymnaset. Klarte han andre Asle det, kan nok han også, mener han. Asle pakker en koffert med bilder og  drar til Bjørgvin. Rektoren godkjenner Asle. Han får seg husrom i Bjørgvin og endelig kan han  slutte gymnaset. Vi følger han til Bjørgvin der han møter sin store kjærlighet.   

Mens han kjører er det ungdomstiden som svirrer i hodet hans. Hvor ble det av Sigve? Asle har hørt at han satt i fengsel og at han nå er død. Hva med de andre kammeratene Geir, Terje og Olve, hvor ble de av?....

Asle kommer til Bjørgvin, venter på galleristen, for han vil så gjerne få levert de 13 bildene sine, det får han gjort. Vennen Asle på sykehuset får han ikke besøke, enda. Han går på Heimen og der treffer han igjen Guro.... hvem er hun, undrer han seg over?

Når han kjører hjem er han innstilt på at han vil slutte å male, men vil han egentlig det? Jo, nå har han malt sitt siste bilde, sier han til seg selv på hjemturen .....han er så sliten. Åsleik vekker Asle og inviterer han på pinnekjøtt?  Åsleik lurer på hvorfor Asle drar til Bjørgvin hver eneste dag, hva plager deg, spør Åsleik? 

Hva jeg liker ved boka: En ganske spesiell fortelling, som sier mye på mange plan, den vandrer fra nåtid til før tid hele tiden, men det er enkelt å følge med. Fortellingen om Asle og hans liv og det å jobbe med kunst, hvordan man ofte kan tenke og undre seg over hvordan ting ble og blir. (her kjenner jeg meg godt igjen). Den kontakten han har med likesinnede, og hvordan man blir sett på i bygda. Omsorgen han har for den andre Asle, Brage og Åsleik som nabo, og savnet etter kona. En god fortelling man vil høre mer, og mer om...hvordan gikk det ... 

Takk Jon Fosse for innsiktsfull og fin bok!   

Utgitt 2020, Lydbok lest av Anderz Eide 8t min, storytel

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Denne "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Boka "Eit nytt namn" utgitt 2021

Anne Enright «Sammenkomsten»

Historie fra en storfamilie i Irland,

 "1001 bok" Kategori 3, kvinnelig forfatter. 

Veronica kommer hjem til moren for å fortelle at broren hennes Liam er død, i London. Moren reagere med å slå til henne, i fortvilelsen over sjokkbeskjeden hun fikk. Veronica Heagarty er 39 år, gift med Tom og mor til to døtre. Hun drar fra Irland til England for å skjønne hva som har skjedd med hennes et år yngre bror Liam. Liam var hennes høyt elskede bror, de var så tette, og nå har han tatt selvmord, og hun må ordne med å begravelses-byrået om ulike ting, som kiste, transport osv. 

Via Veronica bli vi kjent med familien og hun er fortelleren i boka. Historien strekker seg over tre generasjoner, hvor fortid og nåtid veves sammen til et ganske godt bilde av en litt lurvete familie.

Bestemoren Ada og Carlie Spillane, deres første møte er beskrevet så flott, så levende som om det skulle vært en filmsnutt. De er besteforeldrene i boka, og et forbilde for Veronica tror jeg.

Moren og faren fikk en drøss med unger, det ble tolv fødsler for moren. Alle små hint som kommer innimellom i boka skjønner jeg var viktige puslespill brikker, som man får mer kunnskap om seinere i boka. Veronica, husker mer og mer fra barndommen og om alle de dramatiske episodene fra barndommen, som hun hørte om og opplevde selv. Mange av de hadde hun egentlig fortrengt, men kommer opp i minnet hennes på turen til London.

Boka veksles mellom nåtid og fortid hele tiden, man må være fokusert for å få med seg alle brikkene i historien. Veronica beskriver begjæret hos folket sitt, det må ha vært mye sex, kjærlighet og livsglede, tross alt? Alle barna som kom som perler på en snor, må ha vært slitsomt. (NB: prevensjon og abort var jo ulovlig i Irland).

Veronica og Tom (ektemannen) sklir fra hverandre etter begravelsen, hun betrakter han og hans grånende hår, hun fastslår for seg selv at han jobber for mye. Hun avstands forelsket seg i begravelsesagenten, den unge mannen i London, og tenker tilbake på studietiden med kjæresten hun hadde da, uff det var 17 år siden. 

Hennes erindringer fra den tiden og barndommen med Liam, og skildringene av bestemor Ada, osv. Det er mange nydelige fortellinger, for jeg skjønner at bestemor Ada var en kvinne som så Veronica, mye mer enn foreldrene. Fordi hun fikk være mye hos bestemor Ada i oppveksten, bare sammen med to søsken av gangen, og  alltid med Liam. Hun og Liam hadde et helt spesielt søsken-forhold, det hadde moren lagt merke til og kommenterte i begravelsen. 

Tidlig falt Liam ut i alkoholens verden, når han drakk gjorde han mye ondskapsfullt mot andre, da forlot Veronica han. Å drikke ble også hans død, selv om han druknet, noe som Veronica ikke helt klarte å takle.    

Noen ganger synes jeg boka er litt kjedelig, for så å gløde opp i nye historier. Da må jeg gå tilbake for å se, overså jeg noe viktig? Det er noen langdryge sekvenser, så kommer noen humoristiske og avslørende sekvenser. Jeg føler at jeg aldri blir helt kjent med noen av personene i boka, det er noe som ligger under i fremstillingen av familien Heagarty jeg aldri får helt tak i, noe vagt som ikke kommer helt tydelig fram. Kanskje det er det irske lynnet jeg ikke har nok kunnskaper om..., men hyggelig at de fikk treffe lille Rowan, han med Heagarty øynene.

 

Jeg må innrømme at denne boka aldri vil bli en av mine favoritter. Jeg har slitt meg gjennom den og er litt flaut,  lånetiden har gått ut for tredje gang på biblioteket, så nå kan jeg ikke låne den flere ganger synes jeg. Egentlig litt rart at denne ikke falt i smak, for jeg har lest en bok av forfatteren før som jeg likte veldig godt, det var Veien til Boolavaum. Den handlet også om en storfamilie.   

Den boka vant Booker-prisen i 2007. Utgitt i 2007, utkom på norsk i 2008, 302 sider. Cappelen Dam.

Lest som 1001 bøker i Elidas lesesirkel Kategori 3: kvinnelig forfatter. På engelsk heter den "The Gathering", fra  2007.

"Det andre namnet" Jon Fosse, Nobelprisvinneren 2023 1. bok Septologien

Bok en i Trilogien av Jon Fosse

Asle er kunstmaler og har vært i Bjørgvin for å kjøpe inn materiell, og andre varere han trenger, han skal ha jule-utstilling i galleri Breyer og trenger flere lerreter.  Kona. Alis er død, så han bor alene i huset deres på Dygja nord for Bjørgvin. Det tar han ca. to timer å kjøre hver vei. Han stopper på hjemvegen og observerer et par på en lekeplass. Han ser for seg maleriene han kan male av dette paret, der de leker seg i huska, på dump-huska og tilslutt i sandkassa, der han blir usikker på om han drømmer, eller var det minnet om Alis, meg og den svarte frakken, tenker han?

Han kom seg hjem, der står Åsleik ved inngangen og venter på han. Åsleik, en underlig mann, også han aleneboer, ungkar og fisker og hans eneste venn på stedet.

Brått kommer det over han at vennen Asle, glemte han å hilse på denne gangen. Tankene og Asle blir så sterke at han må dra inn til Bjørgvin igjen for å hilse på han, for han drikker så mye. Det snør og snør, det ble en slitsom tur.  Han finner maler-kollegaen og vennen full og nesten livløs på ei trapp. Asle får han opp, og inn på et vertshus, der han kollapset så ferden går videre til legevakta og innleggelse på sykehus. 

Veldig fin beskrivelse av hva som skjedde da Asle skulle inn i leiligheten og hente hunden til vennen. Ganske så firkanta, som mange slike regler kan være. 

Vi hører om hans barndomsminner, hvor han og søstera gjorde noe de ikke fikk lov til. Han kommer hjem og finner ut at han er lykkelig hjemme, og fått seg hund Brage. Åsleik som har brøyta vegen og står og tar han imot. Han vil ha han med på julefeiring søstera si Guro og feire jul.  Guro der også...?

 Vi får vite at Asle som bor i Dygja, også har vært svært alkoholisert, slik som vennen. Men, han hadde heldigvis kona Alis som reddet han og han har ikke smakt en dråpe alkohol på årevis. Jeg undrer meg underveis om den andre er en dobbeltgjenger eller er det hans forhistorie han blandet sammen? 

Her er det også mye repetisjon av hendelser så man kan undre på....  Jon Fosse må være glad i navnet Asle, for i Trilogien var det også Asle som var hovedpersonen.  

Lydboka fra Storytel, 10t. 31 min og ble lest av Andrez Eide, veldig godt lest på dialekt. Boka utgitt 2019.   

Kerstin Ekman "Vargskinnet, Morgen kommer" bok 2 .

 

Denne boka forteller om livet til Elis, Myrten og Kristin (Risten)1940-1970

1. ste boka i serien heter Vargskinnet, guds barmhjertighet.   

                                   

Oslo, 9 april 1940:  Elis bor i Oslo og sitter og ser på lerretene sin, som ingen vil ha nå når krigen er på vei til Norge, han holder seg for seg selv, han er en einstøing. Han prøver å leve av kunsten sin, men det er ikke lett. Han møter en dag Dagmar og tankene hans går til gamledager, det er gått mange år siden han dro hjemmefra.  

Hvor hører han til? Han vil til Trondhjem kanskje det er bedre der, han har med bilder og det blir utstilling, og salg. Han føler at det er uttrykt å være i Trondheim, han går nordover mot Grong. 

 Elis fant den fisker-hytta han bodde i som for over 25 år siden. Vinteren 1941 hadde han kravler seg ut av Norge og over grensa til Sverige. Til fisker-hytta kommer en gamling og to fille fanter. De to var rømte fanger fra gruvene i Norge. Baltere, slite utsultede karer i dårlige klær. De var i svært dårlig forfatning, men sakte og sikkert fikk han og gamlingen dem til Svartvattnet, i sikkerhet. 

Kristin eller Risten som hun ble kaldt, opplevd selv mye under krigen, Hun hadde vært fosterdatteren til Hillevi og Trond, i Svartvatten. Hun, same-jenta som kom til familien Halvarsson tre år gammel. Hun giftet seg med samegutten Nila.  De bodde i Langvasslia på norskesiden og drev med rein. De hadde sønnen Mats, og forteller om turen hun opplevde under krigen når hun skulle født Klement. Her hører vi hvordan tyskeren behandlet samene og reinen deres, de kom med stadig nye forandringer om rein beite osv. Svigermoren Nanna lærte henne mye, men Risten følte seg aldri helt akseptert hos samene. Mannen hennes Nila døde, hun ble alene med de to sønnene. 

 Livet er ikke enkelt for folkene i Svartvattnet i Jemtland, selv om dette stedet ligger i Sverige. Krigen påvirker alle i grenseområdet. Hillevi og Trond sin datter Myrten har blitt 20 år i februar 1942, da var det -45 grader i Svartvattnet. Hun hadde fått seg en kjæreste, men opplevde en forferdelig handling han gjorde.

Elis er tilbake etter krigen, han har truffet Myrten. Elis forteller ikke Myrten hvem han egentlig er, hvor gammel han er og hvor han kommer fra. Moren hennes Hillevi liker ikke at Myrten er sammen med den mange år eldre mannen. Hun vil snakke med han om barnet som døde, i 1919 (1.boka). og forlangte at han må forsvinne. 

Elis hadde jobbet på et glassverk og drar tilbake i bransjen som designer. Myrten drar hjemmefra til Stockholm med sin hemmelighet, som ingen får vite noe om. Heller ikke Kristin (foster-søstera) får vite noe. Myrten får jobb i et vaskeri, hun har blitt med barn, men røper ikke barnefarens navn. Hun forteller ikke dette til moren, som vil komme og besøke henne. Myrten juger og dikter opp en historie, om at hun skulle reist til Frankrike. Hun mister jobben, kommer til et mødrehjem "Ludderkåken", der er det flere gravide jenter, men hun vil ikke føde der. Hun kommer seg tilbake til Stockholm, får datteren Ingefrid, som hun etter en vanskelig tid skjønner at hun ikke kan ta vare på. 

Kristin flyttet hjem, fosterfaren Trond blir syk, død. Hillevi i sjokk. De selger butikken, for broren Tore er ikke i stand til å ta hånd om den.

Elias Elv, skal ha utstilling i Stockholm. Myrten er nysgjerrig på han, men tørr ikke gå dit, er redd for å møte han, selv om hun har lyst. Han har i mange år jobbet med design av glass. En spennende og fin historie om glassindustrien. Eldbjørg var 19 år og satt lam i rullestol. Hun var datteren til eieren av glassverket Elias var blitt 43 år, han frir til henne og de gifter seg. Vi hører litt om livet hans og følger han helt fram til 1970 da han og Eldbjørg er på bilferie i Europa.

Siste fortellingen om Hillevi er at hun gifter seg med forfatteren, så ble hun altså gift til slutt....

En god historieforteller er Kerstin Ekman, det skal være sikkert. Jeg liker godt henne skrive og fortellerstil, men det tar meg ofte litt tid å skjønne hvem som forteller hva, når det blir nytt avsnitt. Boka var spennende og voldsom, men flotte historiske tilbakeblikk på hvordan samfunnet har endret seg. Denne historien handler om grenselandet Norge-Sverige og noen havner i Norge og andre i Sverige. Elis eller Elias blir man ikke helt klok på, for hvor gammel er han egentlig?

En litt lang omtale, men dette blir som en huskeliste for meg, ser fram til at siste boka blir ledig på biblioteket.

Kerstin Ekman er en Svensk forfatter som har blitt 90 år.

Utgitt på svensk og på norsk i 2002, Aschehoug 409 sider.   

"Eufori" av Elin Cullhed

En roman som forteller om Sylvia Plath. 

Boken handler om Sylvia Plath, men den er ikke en biografisk skildring. Sylvia forelsker seg i engelskmannen og forfatteren Ted Hugdes , de giftet seg i 1956 og fikk etterhvert to barn, Frieda og Nicholas. 

Sylvia forteller om svangerskapet med barnet, hun har i magen, det er Nicholas. Hun føler seg ubekvem som en flodhest og synes alt er slitsomt. Ted synes hans arbeid er viktigst, hun er jo gravid og fått ukeblader fra moren sin i Amerika, om hus og alle mulige hus mor sysler. Sylvia elsker og lengter etter å skrive, men barna tar all hennes tid. 

De har kjøpt det huset de ønsket seg, et stort hus på landet med fire mål tomt. Sylvia er amerikansk og engelsmannen Ted har mange drømmer om hagen. De kommer fra to ulike kulturer og det blir ofte krangel om små ting. Ted, som liker det litt sluskete og halv-slitte stilen, mens hun er elsker orden, det nye og moderne. 

De blir invitert bort til naboen, Ted blir svært opptatt av datteren i huset som er i tenårene. Sylvia føler at hun bli veldig sjalu, hun følte seg utenfor og var bare en kone som lekte med deres barn på gulvet. Hvorfor var Ted så opptatt av den unge jenta? Hun var bare ekkel og gravid. Hun hadde i ungdommen vært depressiv og innlagt, nå følte hun at depresjonen kom over henne og det ble ikke bedre når noen dikt hun hadde skrevet kom i retur. Hun ble motløs.

De giftet seg bare 3 mnd. etter at de møttes. Nå lurer hun på hva hun så i Ted. Moren hennes likte ikke Ted. Hun er høygravid og savner Ted når han er borte, føler seg ensom. Rett før fødselen er i gang drar Ted på fisketur, hun føder barn nr. to en sønn. Heldigvis har hun en god jordmor.

To forfattere som kjempet om å få alenetid til å skrive, det er nok ikke lett for noen med to små barn. Ted kommer seg hele tiden unna med det han skal, noe hun er forvirret over.... "Hun skal amme og være den gode kone og mor". Dette sliter på forholdet, men kjærligheten til barna var viktig for henne.

Så en dag får hun telegram om at boka, Glassklokken har blir antatt og skal utgis, stor lykke for henne. Hva vill moren i Amerika si? Hun var på en måte knyttet til moren. Var innholdet klarert? spurte forlaget. Ted mente hun burde gi boka ut under pseudonym,...., noe hun absolutt ikke ville. Men røper ikke hvordan det gikk.

Paret får forfatter besøk fra London, Ted blir forgapt i Asia, den billedskjønne kvinnen. Sylvia ble sjalu til opp gjennom ørene. Det blir krangling og Ted sin hemmelighet blir avslørt. Uff, så nedsettende han er, og hvordan han angriper henne verbalt. Moren er på besøk, og hun støtter ikke Silvia, for hun hadde skjønt hvordan han var før de giftet seg. Sylvia strever med psyken, og Ted forsvinner til London. 

Sylvia prøver på gjenforening, de drar sammen til Irland, men det blir et nytt nederlag. Hun vil skape seg et liv i London med barna. Hvorfor sitte her alene med 72 epletrær og stor hage?

London er heller ikke greit, så det ender som vi sikkert alle kjenner til.....    

En fantastisk fin fortelling over det å være mor, kone og kunstner. Om ikke å få tid til alt man ønsker å få tid til når skaper trangen er så stor og omverden ikke er der som støtte, men som en konkurrent ....    

De var gift fra 1956-63, til hun begikk selvmord

Dette var en bok jeg lånte lenge siden på biblioteket, men kom ikke i mål med boka før den skulle leveres. Heldigvis har jeg behold bilde av boka og notatene jeg hadde så langt, nesten ferdig. Nå fikk jeg en fin repetisjon i lydbok fra Storytel. 

Vinner av Augustprisen 2021. 

Jon Fosse "Stengd gitar"

 

                             En skremmende historie om en mor og psykisk helse

Liv er 20år og bor alene sammen med sin et år gamle sønn. En dag skal hun kaste søppelet i søppelsjakta og døra smekker til bak henne. Hun blir helt forvirra og hva gjør hun nå? Den vesle gutten som ligger igjen og sover i leiligheten. En fryktelig situasjon, hun klarer ikke takle den. Hun kjenner ingen, og hvor bor vaktmesteren? Det blir nærmest et schizofrent sjokk for henne og vi hører at hun har vært innlagt på psykiatrisk avdeling før. 

Liv klarer ikke ta å ta kontakt med noen, alt bare svirrer rundt i hodet hennes og det ender med at hun gjør mye rart, litt surrealistisk for meg.  Samtidig med marerittet hun er i, så får vi høre om hennes fortid. Med den voldelige kjæresten Geir, som er far til barnet hennes. Foreldrene hennes og broren. Også hva hun drev med sammen med Geir, han som sitter i fengsel nå. Det dreide seg om ulike former for dop.

Liv  ville bort fra bygda og familien, hun vil ta utdanning og bli en god mor. Men, hun ble en hjelpeløs skremt fugl i storbyen Oslo. En fryktelig vond historie. Jeg klarte ikke høre denne lydboka i lange perioder av gangen, som ble veldig godt lest av Anderz Eide. Det tok noen dager. Alle gjentakelsen kom om og om igjen, det ble til tanker som svirret i hitt hode også, hvordan skal dette gå.......? (skulle ønske det ikke var så mange gjentakelser) noen ganger måtte jeg sette meg å holde puste, så nervepirrende ble det for meg. Glad jeg hørte den ferdig, trodde nesten ikke jeg skulle klare det.   

Dette var  Jon Fosse sin andre roman. Den kom ut i 1985. Leste at den har blitt omarbeidet til teater, det teaterstykket hadde vært spennende å se, hvordan de har/hadde løst det visuelt.

Dette ble tredje roman fra Nobelprisvinneren for 2023, på rappen. Nå skjønner jeg hvorfor han fikk prisen, så variert, så med-menneskelig, tankevekkende og godt skrevet, nydelig . Det skal nok bli noen flere romaner fra Fosse.

Utgitt som lydbok i Book Bites, lest av Anderz Eide. 5t 22 min.

Jon Fosse "Kvitleik"

En liten kort roman om å gå seg vill...

Han kjører  tilfeldig rundt i et skogs landskap. Han tar av til høyere og venstre, helt utifra det blå. Da skjer det som ikke skal skje inn i skogen, han kjører seg fast og kommer ingen vei. Han går ut av bilen for å få hjelp. Men hvilken vei skal han gå...? 

Han går og går, det begynner å snø, det er kaldt og mørkt og hvem møter han der, er det ikke..... Det blir som en vond drøm og verre og verre blir det. Han blir irritert på seg selv og gjør helt irrasjonelle vald og ser syner, hører stemmer og er helt utslitt.  

Hvordan kunne han finne på å kjøre slik og gå ut av den varme bilen.. ..ubentksomt!  eller dumskap? Tenker der jeg sitter og hygger meg med fortellingen. 

Denne fortellingen ble som et mareritt, for meg også. En fortelling som sier noe om hvor lite som skiller grensa mellom liv og død, når vi blir helt utmatta.

Dette var en nervepirrende liten bok, men bra. Kan det være han bygger på egne opplevelser i skogen? jeg tenker ikke på Jon Fosse som en skogskar akkurat!

Lydbok fra bookbites lest av Anders Eide. Utgitt 2023, fortelling.