Cora Sandel«Alberte og friheten»

Bok nr. 2 i Alberte trilogien, vi er i Paris i årene 1912-13.

I.ste boka i serien finner du Her 

 Det har gått mange år og Alberte har bodd syv år i Paris, og før det noen tid hos onkelen sin i Kristiania. Alberte snakker flytende fransk og underviser andre utlendinger i Fransk. Hun tjener også penger på å skrive artikler til noen norske aviser og er modell for enkelte malere. Hun lever et stille og sparsommelig liv på billige hotell. Hun kan være seg selv og styre livet som hun vil.

Alberte omgir seg med kunstnere av ulikt slag som holder til rundt Monterparnass. Hun elsker store kontraster, og å vandre gatelangs i Paris, det er noe annet enn turer i småby i Nord - Norge. Hun kjenner de ulike luktene, studerer folk og suge i seg inntrykk. Hennes store drøm er å skrive, så hun noterer seg mange stemninger og scener på papir lapper. Kanskje kan det bli til noe en dag ?

Noen ganger er det ikke så mye hun tjener, så da deler hun billige hotellrom med ulike venninner. En av dem er malerinnen Lisel. En dag dukker det opp en Norsk maler, Sivert Næss. Alberte liker ikke han noe særlig, han er ensom og trenger seg på og vil være med over alt. 

Den Danske mannen Veigård forelsker hun seg i. De opplever å bli låst inne i Versailles parken en natt, hun er forelsket. Han drar tilbake til Danmark, og hun hører aldri mer fra han. Det tar lang tid før hun tilfeldigvis får høre at han døde i en ulykke. Dette preget Alberte og hun ble syk av det og holdt på å gå til grunne. Heldigvis dukker Sivert opp og han redder henne fra sult, savnet, smertene og kulden. Sivert har ved ovn og mat. Han har orden på det meste, men snakker håpløst fransk. Hun skjønner at han har noe i seg og kjærlighet oppstår.

Hun får jevnlig brev fra broren Jacob som er sjømann, han blir iallfall et år til, skriver han. Vi hører også om ulykken som rammet foreldrene og mange med dem, i Nord Norge, trist.

 

Hva jeg liker med denne boka: Mange fine betraktninger fra Paris fra den tiden Cora Sandel bodde i Paris. Hun bodde der faktisk i 15 år, så man skjønner hun kjente byen. Hun levde et bohem liv der fra 1906. Akkurat nå tenker jeg veldig på Sigrid Undset sin bok «Jenny» fordi de tolker kunstnermiljøet og naturopplevelsene ganske likt. Men jeg opplever at skrivestilen deres er svært ulik,  det er spennende.

Denne boka kom ut i 1931 og er sterkt inspirert av hennes eget liv. Biografien om Cora Sandel, skrevet av Janneken Øverland har jeg faktisk ulest i bokhylla. En bok jeg har arvet etter mor, ser hun fikk den til jul 1995. Den biografien må jeg lese etter at triologien er ferdig. Har smugtittet i den alt.

Lest fantastisk bra av Gjertrud Jynge, utgitt på Storytel, spilletid 10.17 min.

"Den røde Adresseboka" av Sofia Lundberg

En adressebok som gir hukommelsen vinger, og om et omflakkende og spennende liv. 

Doris har blitt 98 år, bor i Stockholm. Hun sitter i sin leilighet gammel, ensom, barnløs og hjelpeløs, hvor ulike hjemme-hjelpere kommer kjappe turer innom med mat og rydder litt. Hennes eneste virkelige kontakt med omverden er grand-niesen Jenny som hun "skyper"  med ukentlig. Jenny bor i USA og har tre barn. 

Doris har sin Adressebok som hun fikk av faren sin i 1928.  Hun blar i den og minnes folk hun kjente, det er en strek over mesteparten av navnene i boka, overstrøket og død. Slik forteller Doris om sitt spennende og omflakkende liv, fra hun mistet faren sin som døde og moren som ble sittende som enke med to barn. 

Doris var fremdeles et barn når hun måtte ut i arbeid, som tjenestejente i et overklasse hus, men mye fester og folk. Der treffer hun mange spennende folk og lærer mye om kunst, kultur og stilarter. Gösta blir en god venn. En dag bestemmer Madamen seg for å flytte til Paris og Doris skal være med som tjenestejenta hennes. Paris ble et eventyr for Doris. 13 åringen ble Doris oppdaget som modell på gata i Paris og ble modell for flere motehus, hun ble nærmest et stil ikon. 

Etter mange år i Paris traff hun Alan, en amerikaner med fransk mor som studerte til Arkitekt. Det var kjærlighet og de hadde mange drømmer. En dag forsvant han..... 

Moren dør i Stockholm, det har gått syv år fra Doris dro fra Sverige. Søsteren Agnes kom til Paris for å bo hos henne, en lillesøster hun ikke kjente mer. Krigen kom til Paris i 1939 og Doris ble arbeidsledig, men en dag kom et brev fra Alan som bodde i USA. Doris selger alt de har og sammen tar de båten fra Frankrike til Amerika. Alan er ikke der for å møte dem, de får et brev i stedet .... Hva gjør vi nå?  Her skal jeg ikke røpe mer ....

Etter mange opplevelser dro Doris tilbake til Stockholm og var husholderske for kunstmaleren Gösta i over 20 år, til han døde. Han var en fargerik mann og Doris levde et godt liv som hans husholderske og venn.  

Nå 98 år gammel har hun blitt utsatt for en hjemmeulykke og er på sykehus. Hun nekter å selge leiligheten for å flytte på gamlehjem, hun vil hjem. Jenny dro fra Amerika og kommer til sykehuset i Stockholm, de hadde et helt spesielt forhold...

Doris har skrevet om minnene sine og livet sitt og vi høre mange triste og mange lykkelige historier. Sjarmerende og rørende fortalt. En god feelgod bok om gamle dager, som man kan drømme seg vekk i. Fra Stockholm, Paris, USA, England og tilslutt Sverige. Sofia Lundberg har skrevet om de medmenneskelige relasjoner, historiske hendelser og endringer i tiden, som går over nesten hundre års syn på folk og utvikling i samfunnet.   

Utgitt 2019, som lydbok i Storytel ca. 8 timer. Boka ble en bestselger når den kom ut i Sverige. 

Jeg har tidligere lest boka Eiketreet, og likte den godt. 

Modiano Patrick "Gater i mørke"

En spennende og morsom bok på søken etter egen identitet!

Paris på 70 tallet, vi møter Guy Roland, som er ansatt i et privat detektivbyrå. Han lider av hukommelsestap og prøver å finne ut av hvem han egentlig er og var. Hva har han opplevd og hva heter han egentlig?        (I boka "Usynelig blekk" jobbet han også i et detektivbyrå). 

Han bestemmer seg for å finne ut av hvem han er og hva som skjedde med han. Han leter i papirer finner noen navn han søker etter, men går feil. Han gir seg ikke og en dag får han et napp, det blir mange gåter å løse. Etter hvert har han fått samlet opp en del bilder og folk kjenner han igjen.

Guy er flink til å stille de rette spørsmålene til folk han møter, uten å avsløre at han ikke skjønner hvem de snakker om. Det blir mange rare møter og som i en labyrint går han fra sted til sted og oppsøker folk. De gir han foto og brev i ulike forpakninger. 

Plutselig skjer det en endring i Kapittel 21, der begynner han å huske at han og Dennis kjørte i hennes kabriolet. De dro til Porte de Saint-Cloud, det var sol og sommer og de kjørt inn på en eiendom, og hentet en ung jente. Hvem var den ca. ti år gamle jenta? Han husker som "et syn" glimt av jenta og Denise i radiobilen? Vi spaserte og rodde i Versailles-parken. 

Han gransket bildene han fikk av Mansoure, og til mer han ser på dem blir folkene levende for han, "Å ja, han som haltet". Guy husker mer og mer, og går i gatene, men finner ikke igjen restaurantene og annet han tror lå i den der. Så plutselig en dag gikk det opp for han. "Jeg gikk i mine egne fotspor fra fortiden". Han blir kontaktet av Andre Wilmer som kommer bort til bordet hans, da får vi vite mye om hva som skjedde. 

Hvorfor kan man noen ganger huskes som en video, men det eksisterer ikke mer i virkeligheten. Et meget spesielt tema og boka blir til tider veldig spennende. Fantastiske scener, som skildrer hans vonde virkelighet om ikke å vite hvem han er og de poetiske skildringer av gatene og stedene, vakkert! 

Utgitt på Norsk 1976, 150 sider. På fransk heter den Rue des boutiques obscures, utgitt på fransk i 1978, han fikk Goncourt- prisen for denne boka. Han mottok Nobelprisen i Litteratur i 2014. 

En leilighet i Paris av Kelly Bowen

Aurelia arver en leilighet i Paris, etter bestemoren sin. 

Aurelia var barnebarnet til Estelle Allard som bodde i Marseille, det viser seg at under krigen var hun en svært aktiv kvinne. Aurelia bodde hos bestemoren hver sommer, men hun fortalte aldri noe historier fra krigen eller at hun hadde en leilighet i Paris. 

Estelle var sanger på hotell Ritz og venn med  Herman Göring og vennen hans, de likte henne godt og gav henne flotte gaver. Der hørte Estelle mye og plukket informasjonen som hun gav videre til sine allierte. En morgen våkner hun av bråk nedenunder, der bor det jøder som skulle deporteres. Hun hadde også jøder rett over ganger, hun får reddet den 6 år gamle jenta Aviva, som hun skjuler. Hun skjulte ikke bare henne, men etter hvert mange soldater som trengte beskyttelse, i det skjulte rommet i leiligheten. Det viser seg at leiligheten er full av kunst og skjulte hemmeligheter.

2017. Da Aurelia blir låst inn i bestemorens leilighet får hun sjokk over all kunsten som er der. Hun tilkaller en kunstekspert Gabriel Seymore og de gjør enda større og flere merkelige funn i leiligheten. Den har stått urørt siden krigens dager, men alle utgifter har blitt betalt regelmessig. Aurelia. skjønner at egentlig kjente hun ikke bestemoren, for hvorfor skjule dette? Var hun nazist under krigen? Hvem var bestemor? All kunsten, alle de flotte kjolene?

Romanen handler også om en tredje kvinne Sophie som etter at mannen hennes døde, vervet seg som spion. Hun var skikkelig tøff, modig og en hard negl. Estelle og Sophie følger vi i perioden 1938-43, de ble venninner og prøver å gjennomføre et stort oppdrag.....

 2017. Aurelia og Gabriel sine funn, blir viktige historiske funn og slike funn har stor betydning for vår samtid. De fikk laget en stor utstilling i Paris. Der kommer en mann bort til Aurelia og sier til Aurelia at hun har et smykke på seg som han kjenner. Det ble et hjerteskjærende møte med en gammel kvinne som bestemoren hjalp under krigen.   

Er man historie og kunstinteressert var dette en fin og god roman fra krigens dager på mange vis. Den handlet og tre sterke kvinner som virkelig gjorde og har gjort en innsats, om historiske funn og hvor betydningsfulle det er for vår samtid og håndteringen av dette. Det var nok alt for mange som hadde opplevd traumatiske ting, eller gjort feil ting som de aldri fortalte om etter krigen til familie og venner. 

Jeg har hygget meg med denne lydbok,  og prøvd og ikke se og hørt alt det forferdelige som skjer i Ukraina, jeg er sjokkert over scenen vi ser på tv .Heldigvis fantes det kvinnelige helter under 2. verdenskrig, slik det sikkert finnes i dag også. 

Lyd bok fra Book Bites, spilletid 12t. 56 min. Utgitt på Cappelen Damm 2022

Linn Ullmann "Jente 1983"

 

En vakker og trist historie fra 1983, hva skjedde egentlig den gang? Hun sitter og ser på bilder og minnes.

En ung jente på 16 år har fått jobb som modell i Paris. Hun fikk ikke lov til å dra av moren, men hun klarer å overtale henne og fikk dra etter at de var blitt enige om en avtale. Hun ankommer Paris, blir hentet på flyplassen og kjørt til hotellet, der hun satt fra seg bagasjen og de dro vider til fotostudio, der A. skal ta bilder av henne. Det er i morgen jeg skal fotografere deg, sier A., en mann på 44år gamle. Det vrimler  av folk og hun føler seg oversett, hun var sulten og sliten.  Hun ble med to av jenter hjem til dem, de skulle pynte og sminke seg for å dra på byen, til et diskotek. Der møtte hun igjen A. og fikk adressen hans på en lapp, hun stakk den i lomma. 

Han åpner for henne midt på natten, han beskylder henne, men det er bare ord. Han har henne i sin makt.

Det handler om å prøve å huske fortiden, hva var det som skjedde, når hun gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. Hun husket ikke adressen til hotellet sitt, det skjedde så mye i hodet hennes når hun satt fra seg bagasjen. Hvorfor husket hun ikke hotellet, men hadde fotografens adresse i lomma? 

Moren som hun hadde lovet å ringe hver kveld kl.10, hva tenkte hun? Historien utspiller seg i Paris, Oslo og i New York. Hun leter febrilsk i hukommelsen sin og lag på lag av minner som dukker opp og dannes fortellingen. Det er de innerste tankene og opplevelsen av det aller hemmeligste hun vil fortelle om og angsten for ikke å være perfekt. Over makten som mennene hadde over henne og skammen over hva det drev henne til, og avmakten hun følte. 

En vakker, poetisk, vond og sterk bok over temaet #me Too. Hun sier også noe om de mannlige eldre menn som omgav seg med, de unge vakre jenter som de hadde makt over og hvordan det endte med dem. 

Det er ikke alltid like enkelt å være barn av kjente folk, slik Linn Ullmann er med, moren Liv Ullmann og faren Ingmar Bergman. Hun skriver så vakkert om forholdet til moren sin, og hva de betyr for hverandre. Litt komisk, det med handlelistene, men det sier samtidig så mye om samholdet og kontakten, vakkert. Jeg har likt alle de bøkene jeg har lest av henne, hun skriver veldig bra.

Utgitt på oktober Forlag 2021, Book Bites 5t og 43 min

Veldig bra, bok som traff meg midt i hjertet! 

Mannen til Linn: Niels Fredrik Dahl har også skrevet fine bøker og favoritten min er "På veg til en venn".

Andre som har lest boka: Anita,Tine

Herbjørg Wassmo, "Mitt menneske"

En bok som virkelig var perfekt for meg akkurat nå, om kunstnerlivet og litteraturen.

Rut og Gorm, de to hadde møtt hverandre tilfeldig, mange ganger i barndommen, men aldri vært nære venner. Gorm Grande er disponent for handelshuset Grande &Co i byen, i Nord Norge. En jobb han som eldste sønn skulle overta, for slik var det, som far så sønn var kjøpmenn. Gorm har vært gift og har datteren Siri, som bor i Bærum. Han lar den nyskilte og deprimert søstera Marianne bo hos han, i Grande-villaen. 

En dag får han en invitasjon fra Rut Nesset, som skal åpne utstilling i Oslo. Hun vokste opp på øya, fikk sønnen Tor. Kom inn på Kunstakademiet og forlot øya og sønnen Tor, til sine foreldre. Hun var endelig blitt fri, særlig fra faren Emissæren, som hun hatet og aldri ville se mer. Hun hadde fått stort ry i kunstverden, og hadde bodd flere år i Berlin. Der galleristen August Gabe, AG, hadde tilbudt henne atelier og bolig. De ble også kjærester, men nå hadde hun brutt kontakten med AG. Han henger over henne psykisk som et mareritt, han hadde alt for stor makt over henne. 

Gorm har lyst til å treffe Rut og drar til Oslo. Det blir en inderlig kjærlighet og de er i lykkerus over hverandre. De har begge sine behov og i vareta, han handelsstedet med hus, 130 mil unna Oslo. Rut, har et stort hus i Oslo, med atelier og selger bra. Hun har store utstillinger på gang og jobber intenst med maleriene. Gorm bestemmer seg for å flytte til Oslo og leve ut sine drømmer, han føler at livet har mer å by på enn bare å drive forretninger. Han vil studere litteratur, han søker på universitet og kommer inn på Litteraturvitenskap. Slik kommer han også til å ha mer kontakt med datteren Siri, som han gjerne vil være en god far for.

Sønnen til Rut, Tor har blitt 22år og har store planer for fiskeribedrift på Øya. Siri flytter til Tor og mye familie, drømmer og problemer dukker opp. Rut vil ikke besøke Gorm på øya, hun vil ikke treffe faren sin. Det er først når faren er nær døden, og dør at hun drar opp dit. 

(Slik som det i virkeligheten var for Herbjørg, hun heiste flagget til topps, den dagen hennes far døde. Jeg ser også at hun har brukt mye selvopplevd i denne boka, men formidlet gjennom Gorm og hans drømmer, veldig bra.) 

 

Smykket som jeg laget til serien: Hommage til Herbjørg Wassmo.

Rut og Gorm, vil leve i en verden som kjennes sann for dem, det er ikke så enkelt. De går begge inn i sine verdener og fordyper seg i den. Forfatteren vil fortelle at man kan bryte med det som har kommet som arv og forpliktelser, og velge sin egen vei her i livet. Det kan by på omkostninger for familien og for seg selv, med mest av alt handler det om å treffe og leve livet sammen med den som betyr noe for en og er det viktigste i livet.  

Rammen på boka er inndelt i tre perioder 1984- 1988, 1989-2000 og 2000-2012. Jeg kommer ikke mer inn på dette og hva som skjer og skjedde, det må du lese selv. ....

Veldig spennende kunstnerisk, hvordan man kan jobbe eller bli utnyttet slik Rut ble av AG. Hvordan hun fikk ideer, så muligheter osv. Mange fine møter der Gorm forteller om sine møter med studenter og skriver. To personer som ble veldig levende for meg.

Slutten slet jeg litt med å skjønne underveis, men etter at boka er klappet sammen ser man dette veldig klart. 

På toppen av Viktoria-parken som ligger på den høyeste åsen i Berlin har man super-utsikt over hele Kreuzberg og kan orientere seg. Litt disig denne morgenen, men kanskje det var slik den dagen Rut var der også, mens det var åpning av utstillingen. 

Rut som reflekterer over at hun helt frivillig og uten vederlag har laget et minnesmerke over en mann som tok all ære over hva andre, hadde gjort av kunstneriske verk og vist i hans gallerier. En skikkelig tankevekker!

Denne boka begynte jeg å lese på lørdag, der Rut har drukket litt for mye på åpningen av utstillingen sin. Ok, der var jeg også etter en hyggelig tlf. på fredag, da jeg fikk beskjed om at Innlandet Fylkeskommune hadde kjøpt inn seks av mine Hommage smykker, Happy, for en lykke rus, og for denne boka.

 WOW for en roman, Herbjørg Wassmo skuffer ikke, jeg elsker romanene hennes, men har ikke lest forløperen til denne boka, som heter "Det sjuende møte" den har jeg bestilt. 

Jeg har drømt meg vekk i malerkunsten og  i litteraturen om å se, bli inspirert, lys og skygge, komposisjon, farger og ikke minst å vandre i Berlin, og i Paris sine gater. 

En litt rotete omtale, men med så mye som skjedde sier jeg bare. 

Les den, den er fantastisk bra! 

Boka er utgitt av Gyldendal, 463 sider, kjøpt selv.

Andre som har lest boka: Anita

Patrick Modiano " Så du ikke går deg bort"

 

En forfatter som ville glemme sin fortid.

Jean Dagarane har mistet adresseboka si, hvor vet han ikke, men antagelig på toget. En dag ringer telefonen og en mann sier han har funnet adresseboka hans, hvor navnet hans står som eier av boka. De avtales for å møtes, han, Jill som fant adresseboka vil gjerne kom hjem til han, men det nekter Jean på. De avtaler et møte på en kafe kl. 5, dagen etter, det er så varmt i Paris. Jill har med en ung kvinne, hun ringer til han dagen etter og ber om en samtale. Jan får mange kopier av kvinnen. Hvem er hun? 

Den fremmede begynner å mase om hvem Guy Torstel er/var og hvilket kjennskap han har til den mannen, han står nemlig i adresseboka di!  Jill hadde lest en bok av Daragane og der bruker han navnet til Guy Torstel og telefon-nummeret hans. Jean kan ikke huske hvem han er og begynner å tenke på barndommen og oppveksten.

Kvinnen tar kontakt med han, og Jean får med seg en hel del kopier fra saken, som hun sier. Det er også en kopi fra hans egen bok, side 47, der leser han navnet Torstel, noe som ikke får han til å huske.  Jean begynte å minnes stedet og boken han skrev, og sier: Navnet Torstel var det bare en fin klang i. Hvem var Jill? var han en pengeutpresser?

Jill har lest alle bøkene dine sier kvinnen, han trodde du kunne hjelpe han. For han skriver en bok og må finne ut av hvem Torstel var. Jill sier han kjenner deg gjennom bøkene du har skrevet.

Daragane begynner å lese saksmappen, om drapet på Corlett Norra i 1951. Jill og Toranill var for seint ute, dette skjedde for over et halvt århundre siden. Guy Torstel står nevn og moren og to andre navn. Han begynner å huske noe....oppsøker gamle steder og begynner å minnes hva som skjedde. Han hadde en ustabil mor og en far han ikke kjente, mens Annie tok hånd om han 

Bildet av den lille gutten, han drar kjensel på han og husker at Annie og han dro med toget, de skulle til Roma. De reiste langt og kom fram til et hus, en morgen hørte han bilen dro avsted...

En skikkelig fin bok av Modiano, litt merkelig og helt annerledes forfatter, som skriver i sin egen helt spesielle stil.  Boka er fengende, annerledes, mystisk, litt krim og spennende. 

Fra Book Bites, Lest av Anders Ribu. 3timer 41 min. Utgitt på fransk i 2014.

Jeg har lest tre andre bøker av han og de er spesielle alle sammen. Jeg liker stilen til denne Nobelprisvinneren fra 2014.

"En varig fest" av Ernest Hemingway

 

Hemingway sine første år i Paris

 

Dette er en selvbiografisk roman. Selve boka ble skrevet i 1960, men utgitt i 1964, etter hans død. Hendelsene er notater han skrev fra den tiden han bodde i Paris 1921 - 1926. Han var der som utenrikskorrespondent i Paris, men drømmen var å bli forfatter. 

Det er ikke lenge siden jeg leste boka om Gertrud Stein, der hun forteller om den unge nygifte mannen Ernest som hadde drømmen om å bli forfatter. (Derfor måtte jeg finne fram denne boka). Gertrud ville svært gjerne lese Ernest sine noveller og oppmuntret han både med positive og negative kritikk. Hun gav han fine tilbakemeldinger, selv om han ikke alltid var enig i hennes kritikk. Ernest skriver at Miss Gertrud snakket hele tiden, var svært tykk og gammeldags. Hun var eksentrisk og omgikk folk som bare gav henne gode omtaler av hva hun skrev, de andre som kritiserte henne ville hun ikke vite av i hjemmet sitt. Hennes hjem var en viktig møteplass for de unge kunstnerne den gangen.

Ernest sier etter hvert opp jobben sin som korrespondent og prøver å utgi noveller. Det ble ikke så lett, så han og den lille familien hadde det ganske tøft i perioder. Tross dette var han lykkelig og hadde en indre drive om at en dag skulle han lykkes. Vi møter flere av hans venner og spesielt en lang historie med forfattervennen  Scott Fritzgerald, (forfatteren bak The Great Gatsby, 1925) den beskrives godt. Scott bli vi ganske godt kjent med, og han var ingen enkel mann. En ganske selvopptatt, impulsiv og alkoholisert forfatter. Scott var stormforelsket i sin kone Selma som alltid var klar for en fest, og da kunne det vare i dagevis.

Ernest elsket sin kone og familie lykken sammen med sønnen Bombi. Han og kona var en tid besatt av veddeløp med hester. Der hadde de flere ganger hell og vant penger, men ofte ble det tap. Paret oppholdt seg ofte i Sveits om vinteren, der var det ikke så fuktig/kaldt som i Paris. 

Han omtaler flere folk og kritikeren som kaller han Ham, diskuterer han litteratur med. Som f.eks den dårlige oversettelsen av Dostojevskji, han som bare skrev om psykopater.....osv

Her er det mange gode observasjoner av tidens kunstnere og er en informativ god bok. 

Jeg synes dette var en fin, kort lydbok, spilletid ca. 4timer, lest av Anderz Eide (han leser veldig bra)

Dette er en link til de 7 andre bøkene jeg har lest av Ernest Hemingway

" Gertrude Stein" Alice B. Toklas selvbiografi

En litt gammeldags, men fin fortelling om kunstnere og livet i Paris på begynnelsen av 1900 tallet.

Dette er en biografi om Gertrud Stein, (Wikipedia)  nedskrevet av venninnen Alice B. Toklas som levde og arbeidet sammen med Gertrud i over 40 år. Gertrud Stein var født i USA i 1874, men flyttet til Paris i 1902. Der bodde hun i Rue de Fleurus, sammen med sin bror som var kunstkritiker. Dette ble et viktig møtested for mange kunstnere i flere tiår. Gertrud var selv forfatter og strevet med å skrive bøker, men var en bemidlet kvinne. Hun var en viktig mentor, formidler og oppkjøper av moderne kunst. 

Boka lar oss bli kjent med mange av de kjente kunstnerne og forfatterne som levde i Paris på den tiden. Det sies om denne boka: Denne "selvbiografien" er kalt "En av de rikeste, viktigste og mest respektløse som noen gang er skrevet (ref. William Troy). Vi får et litt annerledes bilde av en del av kunstnerne som jeg ikke kjente til. (Tross at jeg har undervist i kunsthistorie i mange år, og lest mye om dem).

Jeg synes nok at historiene rundt Picasso, Braque, Matisse og Juan Gris var mest spennende og givende for meg. Her skildres deres liv og arbeidsmetoder veldig godt, og hvordan de reagerer på hverandres bilder. Hvordan de har brukt Gertrud som modell, sponsor og velgjører på alle måter. Alice har også beskrevet vennskapet og uvennskapet på en levende og god måte. Hvordan Gertrud en dag hang opp bildene hun hadde kjøpt av hver enkelt kunstner og hengt det opp rett ovenfor dem, i et selskap med tilviste plasser. Morsomt!

Dette var jo svært betydningsfulle år for mange av kunstnerne, som var i en brytningsfase inne det kunstneriske uttrykket. De var ferske kunstnere, som strevet med stilen, økonomien og sitt selvbilde som unge og utviklingen deres frem til hva de skapte. Gertrud ble en god venn og hjelper for mange av disse unge kunstnerne, som stadig møttes i Rue De Fleurus, noen ganger bare for et måltid mat og litt støtte, til de frustrerte penge lense kunstnerne.

Ernest Hemingway, var også innom Gertrud sitt hus, seinere. Gertrud veiledet han i mangt og meget angående skriving. Han jobbet som journalist i Paris, men Gertrud ment han måtte satse på å skrive bøker og var hans mentor. 

Bildet av Gertrud som Alice beskriver er om en meget spesiell kvinne. Jeg ser henne for meg, en amerikansk overklassekvinne som elsket å kjøre bil, men som var ganske så hjelpeløs i alt annet enn å skrive, administrer og hjelpe andre verbalt og pengemessig på sin veg. Hun hadde et stort hjerte for å trå til, men var ganske egosentrisk, selvsikker, forfengelig og sta på mange punkter. (eks i klær og hårmoten). En original, spennende, fascinerende og sjarmerende kvinne, må hun ha vært. 

Alice sin tekst kan noen ganger virke som dagboknotater, og er i en litt gammeldags stil, men sidekommentarer til hva hun mener. Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og spennende, den har jeg lest i små porsjoner og hygget meg med og sjekket bilder av de ulike kunstnerne som ble omtalt etter hver i Kunstleksikon.

En bok jeg ikke skjønner at jeg aldri har lest før, jeg har storkost meg med den. 

Denne boka har jeg lest i prosjektet "1001 bøker" med tema bok i desember: En bok utgitt mellom 1901-1960.

Utgitt første gang 1933, revidert 1961, norsk utgave 1977, sider 265, lånt på Biblioteket

Houellebecq Michel "Serotonin"

 

En høy aktuell bok, så akkurat på dagsrevyen om bøndenes kamp om frihandelsavtalen, så selv om boka er fra 2019 er den like aktuell.

Denne boka har veldig mange sider, siden jeg først har skrevet noe i overskriften, så må jeg ta med at hovedpersonen sier opp jobben sin i Landbruksdepartementet og drar til sin venn på landsbygda. Han er tilskuer til de første store sammenstøt mellom bøndene og politiet. Det som utartet seg til å bli «De gule vestene» i Frankrike. Det er en veldig spennende del av boka, synes jeg.  

Boka starter med at han (det er en jeg- historie) forteller om hvor misfornøyd han er med navnet sitt: Florent-Claude Labrouste, et alt for feminint navn synes han. Han er utdannet agronom og har hatt ulike administrative stillinger i faget. Han er 46 år og depressiv og får ingen ting til å funke mer.

Lei jobben sin og livet med samboeren, en 26 år gammel japansk kvinne. Ingenting fungerer mer. Hvordan skal han bli kvitt henne, han orker ikke å se henne mer? Han føler seg alene i verden for foreldrene hans begikk dobbelt selvmord for noen år siden.

Han gjør noen merkelige valg, sier opp jobben og forlater leiligheten og flytter inn på et hotell et helt annet sted i Paris, en frivillig forsvinning. Livet blir ensomt og han oppsøker sin gamle venn fra studietiden som bor på et gods med 300 melkekyr og sliter i jordbruket. Der har kona forlatt han og alt er på halv tolv. Bøndene i Frankrike sliter med å kunne leve av gården sin. Frankrike er ødelagt av globalisering og bøndene vil ta et oppgjør. De har møter og er aggressive. Florent-Claude og vennen drikker utrolige mengder med vin og sprit og det skjer mye. Florent-Claude vil lære seg til å skyte, han får opplæring.

Forfatteren er flink til og kobler sammen individet og ting som skjer i samfunnet rundt oss. Ganske skremmende og nært.

Dette er nok en bok man enten liker eller misliker tror jeg. Hvorfor jeg sier det er fordi jeg har vaklet veldig mellom disse to ytterpunktene i starten av boka, men heldigvis fortsatte jeg.

Jeg likte ikke hovedpersonen, han var en egosentrisk mann, som på grunn av at han spiste antidepressiv medisin, (Captorix) er kjønnsdriften død. Fra å være en mann med et voldsomt sexliv, har han blitt betrakteren. Han tenker tilbake på alle kvinnen han har hatt og sex-livet med dem. Han vil etter 20 år prøve å treffe igjen sin ungdomskjæreste Camille, kan man bli lykkelig? Dette var spennende, han hadde noen forferdelige tanker.   

Litt for mye manns sjåvinistisk og alt for opptatt av det seksuelle til tider. Kvinner var for han forbruksvarer. Han har sett og opplevd ganske så mye ekstremt, som vi får beskrevet ned til nesten minste detalj.

 Bokas tittel Serotonin: det er et stoff som finnes i kroppen og som regulerer humør, søvn, sex, appetitten og kroppstemperaturen. Mangler man dette kan man bli depressiv. (måtte slå det opp)

Det er en bok om selvvalgt ensomhet, frustrasjon, kjærlighet, lengsel etter noe nært og han er desillusjonert og ekstremt selvopptatt, en merkelig fyr. 

Boka er veldig godt skrevet, spennende og spesiell.

Den kan virkelig anbefales!

Utgitt på storytel, 9t. 59 min, lest av Håkon Ramstad, fra 2019

"Lilla Smycket" av Patrick Modiano

 

En ensom og trist oppvekst, på leting etter minner i Paris.

Den 18 år gamle Therese oppdager en kvinne i metroen i rushtiden på det endeløse rullebåndet, hun har på seg en gul frakk. Therese kjenner henne igjen. Det har gått tolv år siden hun så henne sist, det må være min mor? Hun følger etter henne for å se hvor hun bor, men gir seg ikke tilkjenne. Hun blir ganske forvirret for hun har i de siste 12 årene fått vite at moren er død, hun døde i Marokko. 

Moren som kalte henne mitt lille smykke, dro en dag fra henne og hvor ble hun av? Å bli forlatt av sin egen mor i seks års alderen er ganske spesielt og vi får etter hvert høre hennes historie. Hvordan moren var, hvem hun var og hvordan de to levde, uten en far.

Hennes barndom var uklar og hun hadde forsøkt å viske den ut. Så begynner hun å lete etter de stedene de to hadde bodd. Therese er ikke kjent i Paris, men finner og minnene strømmer på. Det store huset de bodde i, hunden som forsvant også moren som forsvant.

Therese får seg en jobb med å passe ei navnløs jente. Hun opplever at foreldrene er likeså fjerne for sin datter som moren hennes var. Er det mulig med to så like historier, undrer hun seg over. Hun er så ensom, men en dag inntreffer noe, så hun blir kjent med en kvinne som jobber på et apotek, de blir venner.  

Denne lille fortellingen sier mer enn ei tykk bok, det skal jeg love deg. Jeg hørte den i små porsjoner, for den var ganske spesiell og jeg følte at den måtte bearbeides, tolkes underveis.

Dette er min andre bok av forfatteren og han begge har tema fra Paris sine gater. Fantastisk flotte beskrivelser av folk, stemninger og følelser. Poetisk vakker. 

Fra Storytel på svensk i 3t26 min. Boka 128 sider. Utgitt 2014 Original tittel er: Le Petite Bijou

"Vernon Subutex 3" av Despentes Virginie

 

Tredje og siste boka om Vernon og vennene hans!

En svært spesiell og fengende samfunnsskildring fra Paris, kort resume:

Vernon Subutex 1,  var platebutikkinnehaveren som gikk konkurs og mistet alt. Han havnet på gata, blant dopere, horer, junkies, høyere ekstreme, fallene muslimer og uteliggere. Jakten på å finne Vernon begynner, for han har noe andre vil ha tak i. Dette er en spenningsroman

Vernon Subutex 2, Vernon spiller musikk på et møtested for alle mulige folk med ulike bakgrunner. De får et fellesskap i musikken, som gjør dem til en slags sekt, med felles stevner hvor alle møtes i Vernons DJ musikk. Denne boka vokser med et stort persongalleri.

Til boka nr 3, avslutningen:

Vernon Subutex har nå bodd i leieren og blitt lederen, de har flyttet rund og er nå i Bordeaux. Bortimot to år har de holdt sammen og han blir sett opp til som en guru i gruppa. Han samler folk som danser og hygger seg i fellesskap i naturlig rus på stevner, med den avdøde vennen Alex Bleach sin musikk som Vernon mikser. 

Det er hemmelig hvor dette er og for å være med må være invitert, men kan ta med seg gjester. Dette har vokst seg fram til et fenomen mange blir tiltrukket av. Men de har mange strenge regler, f.eks. man får ikke ha med mobiltelefon eller datautstyr inn i leieren.

Vernon sitter på toget til Paris og drømmer seg vekk. Han har sluttet med alt dop, men har nå så tannverk at han har tatt smertestillende. Han er på veg til tannlegen i Paris. Der han og hans unge kjæreste Mariana  skal få bo i Kiko sin leilighet, den er skremmende full av luxus og overdådighet. Paris skremmer han, alt for mye trafikk og støy.

Vernon lurer på hvor Charles har blitt av, han oppsøker stedet der han og samboeren Vero bor. Charles den drittsekken har død, sier Vero. Hun var nærmest i sjokk, men ikke over at han var død, men over alle pengene han hadde vunnet og ikke sagt et ord til henne om. Han hadde ordnet med samboerkontrakt, men ikke fortalt om gevinsten. Vernon skjønner at hun snakker om arven, for hun skal dele med han og gjengen også! 50.000 euro skal han og vennene få, ufattelig!

Vero vil se leieren og blir med, hun er en tidligere lærer, men ble kastet ut av skoleverket og er bare en fyllik. I leieren går alt sin vante gang, med Olga som ordner og rydder, hun har syv hunder nå. Vernon liker ikke hunde. Ting begynner å skjære seg når gjengen får vite om arven, alle har en mening om hvordan pengene skal brukes. 

Filmskaperen Dopalet, en mann i femtiåra, ble mishandlet og tatovert på ryggen av to jenter Aicha og Celeste i bok 2. Han lider nå over at den blir fjernet og får en ny over som skjuler de gamle arrene. Han vil ha hevn over disse jentene og det de gjorde mot han! Dette ble dramatikk!

Naturligvis blir terroren i Paris et viktig tema, for alle er redde for at det skal skade dem. De undrer seg på om fellesskap er mulig mer? Hvem kan man egentlig stole på når Vernon hører hva Dopalet og Max driver med?

Jeg sier ikke mer om hvordan dette gikk, men dette er en sterk samfunnssatire. Bøkene er en fortelling om dagens Paris, som man ikke kan lukke øynene for, mye er som tatt ut av dagens virkelighet og dagens nyheter.

Slutten har en fremtidsvisjon som kanskje var litt heftig, men hvem vet? 

Anbefaler serien!

Fantastisk språk og tydelig innsikt i ulike miljøer hun beskriver veldig godt, som om man er der selv. En eksplosjon av fortellerglede og spenning!

Fortellingen er iallfall en hyllest til musikken og dens påvirkning på oss.

Utgitt på  Lydbokforlaget,2020 
Fanny Vaager leser kjempebra.
spilletid: 12.45
Lytteeksemplar



Utgitt på Gyldendal 2020
oversatt av Gøril Eldøen
Sider 384
Leseeksemplar


Heldigvis begynner boka som jeg har fått i PDF format fra Gyldendal, med en oversikt over alle personene som er med. Det var bra for det er så mange folk med at man går helt i surr. Når jeg fikk printa ut den oversikten og gjort mine notater. Så, da gikk det bra, når jeg kunne kikke og repetere hvem de ulike folkene var fra bok 1 og bok 2. Veldig godt å ha boka å kikke i, sammen med lydboka.

For dette er heftige saker!

Subutex Vernon nr 2 av Virginie Despentes

Historien fra Paris sin ukjente side

Den første boka i trilogien om Vernon Subotex, var en heftig bok som endte med at vennen Xavier ble banket opp og Vernon fortsetter livet som uteligger. Dette er andre boka i serien. Denne bok er mer rolig, med flere ulike fortellinger som er både triste, grusomme og morsomme om livet til og rundt Vernon.

Vernon bodde hos en tid hos Eline, men hun orket han ikke mer og Vernon dro. Han fikk sette igjen en bag der, som Eline sa hun skulle passe på. En dag ringer det på døra og Eline får besøk av Pamela Kant, filmstjerna og sier at hun skal hente baggen til Vernon. Hun får ikke den og dagen etter er det innbrudd, hvor baggen ble stjålet. Den inneholder filmen til rockestjerna Alex Beach. Et bånd hvor han snakker om livet han har levd, rusen og politikken i Frankrike.Vi får høre en del av innholdet i filmen, sterke saker....

Vernon vil ikke bo tilfeldig hos folk mer, han vil bo i Parken Buttes- Chaumont, sammen med uteligger vennene sine. Vernon har funnet et fint sted, men en dag sier Charles: "Hvorfor er det så mange som vil ha tak i deg, Vernon? Det kan ikke Vernon svare på.

Det kommer mange og besøker Vernon i parken, alle har ulike historier å fortelle.

Aicha sin historie er svært lang og tar mye av boka. Hun vokste opp med faren i trygge omgivelser, før moren dro sin veg. Vi får høre om hvem moren var og ble, etterhvert. Dette endret Aicha......

Hyena og Celest sine drømmer og Pamela som alle vet hvem er. De svermer rundt Vernon og ser på han nærmest som en helt, eller konge....????

Mange morsomme personligheter, med både tragisk og morsomme historier bak seg. 

Eks: Charles, en gammel snåling som har tak over hodet, men lever som en arbeidsløs boms. En dag vinner han mye penger i et lotteri. Hva skal bruke pengene til? Jeg vil ikke kjøpe fint hus, og han sier ingen ting til sin samboer Vero som han har levd med gjennom 20 år. Han fortsetter å leve sitt liv, men sjekker ikke mer hva ting koster og kjøper ett par dyre joggesko hver mnd.

Eller på slutten av boka der vi møter Olga i nattkjolen, mens hun håndterer motorsaga.

Alle menneskene er folk som er litt annerledes, folk med dop, arbeidsløse, kunstnerdrømmer osv. Eks: Xavier har hatt et gjennombrudd som filmskaper og det var det. Utrolig morsomt å høre hvordan kona snakker om Xavier. Overklasse jenta som forelsket seg og giftet seg under sin stand og som foreldrene advarte mot. Orker hun mer?

Vennegjengen vokser og vokser rundt Vernon, de bygget et fristed, det flyttes rundt og ingen vet hvor de er. Det blitt nesten litt religiøst over det, på en sær måte... 

Folk søker etter noe i fellesskap, noe å stå opp for. All urettferdighet i samfunnet. Som et forspill til det vi har sett nå. Folket med de gule vestene som ikke vil finne seg i all urettferdigheten i Frankrike? 

Vennene i parken er folk som har levd og lever på kanten av det normale for å overleve. Så man kan si at her er det egentlig mye politisk stoff, men det ligger litt skjult. Hatet mot rikmanns diktaturet skinner igjennom og voldelige ting skjer.

Gjengen prøvde å etablere en fristad, så jeg gleder meg til neste bok for å henge med dem og høre hva de foretar seg. Dette skal bli en trilogi, så håper tredje boka tar kaka! Denne var underholdene, en svært spesiell og sær historie som virkelig kan by på store utfordringer, med tanke på slutten. Hvordan vil dette gå i lengden?

Den første romanen var som en eksplosjon om Vernon, denne er mest om "Bli kjent med folka rundt Vernon". 

Det blir ikke kjedelig for her skjer mye, mange merkelige personer som tiltrekkes Vernons og hans plett på jord, han blir et samlingspunkt et kollektiv hvor man finner nye venner, lytter til musikk og drikker. Hva er det med den mannen Vernon?

Fanny Vaager leser boka utrolig bra, jeg har faktisk hørt den to ganger for å få med meg alt. Det er så mye som skjer og så mange folk og temaer, så her må man notere litt underveis, det er min anbefaling. 

Spilletid 13 timer. 13 minutter.

Kilde Leseeksemplar: Lydbokforlaget, 2019

Utgitt som bok på Gyldendal

Despentes Virginie "Vernon Subutex"

Paris, sett fra en litt annen vinkel enn fra turistbrosjyrer!

Dette er første boka i en serie på tre om Vernon og undergrunns livet i Paris. Et brutalt møte med baksiden av byen med porno, film, narko, uteligger og artist miljøet i Paris.

Vernon er ca. femti år og har vært en viktig person å kjenne i Paris, han kan alt om musikk. Han har drevet en platebutikk "Revolver" i alle år. Men, ingen kjøpte  CD-plater mer og han gikk konkurs. Vinylplatene solgte han på eBay etter at butikken ble vekk.

Alt tar slutte av midler en dag og når sosialstønaden også tar slutt er det hans venn, rockestjerne Alex Bleach som hjelper han med husleia i et par år.

De har begge levd i et punkmiljø, med masse festing og dop. En dag finner de Alex på et hotell, død av overdose i et badekar.

Vooopps, der forsvant Vernon sin støttespiller og han blir kastet på gata, når ikke husleia blir betalt. Han har noen video-opptak av Alex, som Alex selv har tatt opp. De tar han med når han forlater leiligheten.

Hva gjør han nå, med en bag i hånden forlater han leiligheten?

Så begynner en reise rundt til ulike kamerater og venninner. Dette er som en i en film hvor vi følger han, møter ulike personer som han havner hos. Det handler om alle hans tidligere kunder fra sjappa og det innebærer veldig forskjellige folk, med ulik status og klassebakgrunn.

Vi blir kjent med disse personene og fortellingen om han, de ulike miljøene og folka kommer vi tett inn på og får høre deres historier.

Vernon har diktet opp en historie om at han er bare på besøk i Paris, for egentlig bor han i Canada og spør om å få sofa-surfe hos gamle venner. Det første sted hvor han får overnatte er hos Emilie. Hos henne får han deponert Alex sine bånd, mot en Mac og så han kan surfe på facebook etter steder å bo og å finne gamle venner.

Xavier og Vernon er barndomsvenner.  Xavier sin kone er en overklasse jente og misliker Vernon og hans livsstil. De skal til Roma en helg, mot at han passer hunden. Det er herlige betraktninger om hvordan de bor, kles-stil og Xavier som er en mann med høyrevridde tanker. Xavier er manusforfatter og hatet Alex og glad han er død.

Vernon farter fra den ene sofaen/senga til den annen og er innom utrolig mange ulike folk. Mange fantasifulle personligheter som kan oppfattes som svært rå. Litt av en reise i Paris sin underverden. Han snakker om Alex og forteller om opptakene han har.

Vi møter folk fra filmbransjen En tidligere narkoman, Sylvie. Hun elsket Alex og lærte han mye om livet sier hun. Vernon er helt pengeløs og stjeler noen ting fra henne, det blir hets av Vernon på face book.

Vi møter mange ulike folk, eks: Hyena, nett-troll som gjør alt for penger og har massevis av identiteter og kan bruke dem til positiv og negativ omtale. Hun blir med i jakten på finne ut hvem som sitter på video båndene

Lydia Bazooka som jobber med en biografi om Alex har hørt....

Kiko, med kjempeleiligheten som digger Vernon når han er DJ på kveldens fest.

Marcia, den brasilianske dame, hun var en manne-kvinne, ei transe med pikk.

Den voldelige Patrice som har to barn med Cecile, men hun har gått fra han. Vernon kan ikke skjønne hvorfor han gjør det, da svarer Patrice "Jeg banker kona mi og du puler menn i skjørt."

Alex og bilde av han kommer på tv skjermen. Alle damene likte han og vil minnes han!

 Alle er ute etter opptakene av Alex, det blir en jakt etter Vernon. Hvor er han?

Moren til Xavier ser på Vernon at han har problemer, der han sitter på en benk. Hun gir han hundre euro. Hun husker han og vil hjelpe han, men da hun tilbyr seg at han kan sove hos henne, vil han ikke det. Han stikker...

Livet på gata i Paris er tøft.

Vinter, kaldt og de andre uteliggerne i Paris blir skildret. Noen kommer med gode råd, andre er bare ensomme ulver. Etter tre dager begynner han å tigge. Han skjønte ikke at dette kunne ramme han.

Laurent, har bodd nitten år på gata. Han lærer bort noen triks og følger han til suppekjøkkenet.

Det er så mange hjemløse i Paris og han observer dem. Det går dagevis og han endrer synet på så mye, livet, mulighetene.

En stor rødhåret kvinne, vil hjelpe han da fire snauskaller kommer og skal prate. Guttene blir forvirret og går, men kommer tilbake da Xavier endelig har funnet han, Xavier blir banka opp!

Vernon har blitt som en zombie.....ja, hva skjer med han?

Jeg ser fram til bok 2, det er tre bøker totalt.  Det er et enormt persongalleri vi ble kjent med i denne boka og regner med at vi blir bedre kjent med dem i de to neste bøkene.

Veldig bra!

Spennende skildring av Paris underverden Det er en verden forfatteren selv kjenner godt til. En så direkte og skarp bok om et miljø i forfall, skal man lete lenge etter. Den sjokkerer og provoserer en!

(sitat fra boksiden)1. bok i en trilogi som har rystet fransk samtidslitteratur og oppnådd kultstatus på rekordtid .

Lydbokforlaget 2018,10 timer 18 min  Fanny Vaage leser veldig bra!

lytteeksemplar,

Utgitt på fransk 2015, Gyldendal 2018  
360 sider, Lånt på biblioteket.

Dette bilde tok jeg av en uteligger i Paris. Han gikk rett inn i en butikk og tok det han skulle og gikk ut med en hylende ekspeditrise bak seg. Han satte seg ned litt lenger borte og spiste.  Se, han har ikke sko og dette var  høstferien da jeg tok bilde. For et liv!

Andre som har lest boka: Artemisiaverden, Bjørnebok

Doerr Anthony "Alt lyset vi ikke ser"

En veldig spesiell historie om den blinde jenta Marie-Laure fra krigens dager ...

Dette er en vakker beretning fra krigens dager. Vi blir kjent med Marie-Laure som mister synet sitt som seksåring. Hun bor sammen med faren som jobber på Naturhistorisk museum i Paris som låsesmed. Moren er død og det er bare de to.

Faren er en god pedagog og lærer Marie-Laure å finne frem i byen, han har laget en naturtro kopi av området de bor i form av hus, gater, trær osv. Han trener med henne hver dag ute i gatene. Hun kan memorere med hendene på den lille modellen hjemme. Faren legger også små feller for å teste henne ut, rørende hvordan hun tar seg frem. Jeg synes også hans små fødselsdagspresanger til henne er fantastiske ting, så små enkle gaver, men allikevel så betydningsfulle.

Parallelt blir vi kjent med Werner som bor på et barnehjem, sammen med søsteren Jutta. De bor i en gruveby i Tyskland,(er de halve jøder?) Werner er veldig interessert i radioer og blir beryktet i byen som radaroperatøren allerede som gutt, hans drøm er å bli radioteknikker.

Han reparerer en radio for en militær og får tilbud om å gå inn i Hitlers ungdomsorganisasjon.(Hitlerjugent). Dermed slipper han det harde livet i grua, noe han ikke ville.

Hans liv blir ikke akkurat det han drømte om i Hitlerjugent. Hans venn Fredrik som elsket fugler og deres forhold er sjarmerende. Det er en stor opplevelse å bli med han hjem til Fredrik sitt hjem i Berlin, på permisjon. Fredrik opplever voldsom mobbing og det er et trist møte Werner møter når han drar på besøk hjem til han et år etter, uff!

Noen år går og Paris okkuperes av nazistene, det går ingen tog, men Marie- Laurel og faren skal tar seg frem til Saint-Malo i juni 1940.  De har et viktig oppdrag. Museumsdirektøren har en verdifull juvel og tre kopier, de blir fraktet ut til hver sin kant av Frankrike, faren til Marie-Laure er et av sendebudene. Ingen av de som var sendebud vet hvem som har den ekte, eller kopien.

Da de endelig kommer frem brenner huset, på adressen de skulle til i Saint-Malo og noen gutter robber huset for verdisaker. Marie-Laure og faren bestemmer seg for å dra til farens onkel, Etienne. Han regnes som litt gal og har ikke vært ute av huset på mange år, der de blir hjertelig mottatt av Madame Manec, husholdersken.

Marie-Laurel lærer seg å tolke krigens faser gjennom lukt, lyder og berøring, nydelig beskrevet!

Nazistene vet om den dyrebare steinen og Reinhard Von Rumpel, diamantkjenneren er på jakt etter den.  Morsomt med en bok som tar for seg mineralriket på den måten, men skummelt blir det for Reinhard bruker alle midler for å få tak i diamanten!

Werner synes alt blir mer og mer forferdelig, han tenker så mye på søsteren Jutta, men blir nektet permisjon for å besøke henne. Han er en dyktig radiospesialist og han må ut i felten....

Etienne Le Blanc, onkelen må går ut etter 20 år. Det er morsomt å følge hans utvikling fra en stakkar til at han tar tak i livet igjen, bra trekk i romanen.

Mannen som halter, Reinhard Von Rumpel fikk som fortjent. Utrolig bra at Marie- Laure ikke trodde på parfymehandleren, men ble værende i huset.

8.august 1944, 12 bombefly over Saint-Malo. Byen ble bombet..(klikk på lenken å se bilder derfra)

Werner er fanget i kjelleren som har rast sammen med Volkheimer. Werner har mistet hørselen på det ene øret, men der er det signaler i radiosenderen.....

Her skjer mye spennende.....røper ikke mer.

Utrolig trist at Werner, den gutten jeg hadde fått så mye sympati med, ender slik. Selv om han var vitne til mye ondskap og var tvunget til å avsløre mange i krigens faser, som måtte dø. Uff, forferdelige scener.

Hans omtanke til søsteren Jutta er utrolig rørende, snakk om søskenkjærlighet.

Jeg likte også slutten godt hvor vi hører fra 1974 hva Marie-Laure utdanner seg til og tilslutt 2014, veldig bra! Boka har så mange lag, den omhandler utrolig mye, men så er den jo tykk!

Denne boka er veldig godt komponert, men de gode mennesker på jorden som vil alle vell. All ondskapen og dritt som mennesker kan finne på i en krig og hatet de legger til grunn. Hvordan mennesker blir mishandler og forblir skadet etter å ha vært med på alle grusomheter som en krig er. At det finnes godhet og kjærlighet som folk klarer å skape midt i en krig. Utrolig mange vakre scener og bilder man får i hodet av denne boka.

Jeg fikk lyst til å reise til Bretagne, det er så vakkert der, var der i forrige århundre en gang på biltur.

Fantastisk flott bok, god drive i den og mange flotte beskrivelser av folk, 2. verdenskrig og mye, mye mer.

Boka vant Pulitzer-prisen 2015, kåret til årets beste roman i USA

Utgitt 2014, norsk 2015.

sider 634

Denne boka startet jeg å lese for noen år siden, men rakk ikke å lese den ferdig. Etter å ha lånt den to ganger, kjøpte jeg den tilslutt for jeg måtte lese den ferdig.