mandag 26. mars 2018

Whitehead, Calson " Den underjordiske jernbanen"



Historien om slavejenta Cora som klarte å rømme fra slaveriet i Georgia, Sørstatene

Cora er 16 år, sort slave på farmen Randall i Georgia. Moren til Cora, Mabel har klart å flykte, uten å si ifra til henne. Cora arver en liten grønnsaksflekk, men hun er sint på moren som bare dro og lot henne ble værende alene igjen på plantasjen, et helvete med trakasseringer og tukt hver dag.

Vi hører historien om Cora sin bestemor, hvordan de svarte slavene ble "shippet" til Amerika på begynnelsen av 1800tallet. Alle ble de brennmerket av hver nye eier. Bestemoren var en slave som stadig byttet hender.  Hun ble solgt, byttet bort, solgt osv. mange ganger. Kvinnene fikk ofte mange barn, mange av de døde som små og de som overlevde ble ofte solgt vider når de ble gamle nok til å utføre et stykke arbeid.
Vi hører om sør- statenes menneskesyn og hvordan de blir behandlet gjennom mange generasjoner, dette har jeg jeg lest en del bøker om om det er like forferdelige historier hver gang.

En liten episode: Caesar skulle skjenke vin til en av Randall brødrene som eide farmen, han søler en dråpe vin og får juling. Cora vil hjelpe han og bryr seg, de får begge pryl med pisken - "den nihalede katten". 
Cora og Caesar bestemmer seg for rømme. Caesar har klart å få kontakt med en fluktveg: hem: den underjordiske jernbanen. Det er et begrep som ble brukt for det hemmelige nettverket med hemmelige ruter og trygge hus med folk man kunne stole på. The Underground Railroad). Så tidlig som i 1805 oppstod det en anti-slaveri bevegelseHistorien her er ca fra  1830- 40 tallet.
Her i denne boka har det blitt en reell jernbane, dette ble litt fantasifullt.

Ridgeway, er slavefanger som gjør alt for å fakke rømte fanger, han er litt bitter for ikke å ha klar å fange Mabel, Cora sin mor(det får vi svar på nesten på slutten av boka). Når han fant  rømte slaver, ble de fraktet hjem til gården de rømte fra og ble mishandlet med døden som utgang. En eier glemmer ikke eiendommen sin, sier Ridgeway. Hans medhjelper, indianeren bærer et kjede med avskårede menneske ører rund halsen. 

Etter en strabasiøs tur kommer Cora og Caesar til Sør- Carolina. Der ble de tatt imot, med mat, litt undervisning, en seng, nytt navn,-Bessy og jobb. Cora nekter å bli med i et forskningsprogram og nekter også på å bli sterilisert. Hun tror hun er i sikkerhet, men skjønner at hun er i fare.
Flukten går videre til Nord-Carolina, hun flykter alene.Der er borgervernet på jakt etter alle svart slaver, men hun får mat og skjul hos Martin, selv om kona ikke støtter han, men er lojal. Der bor hun i fire måneder og kan ikke stå oppreist under taket, men kan skue ned på fredags festlighetene, som ofte avsluttes med henging av svarte mennesker. Den irske tjenestejenta har tystet på dem og Ridgeway plukker henne opp.

Flukten blir en eventyrhistorie, men har mange historiske momenter i seg som sier noe om hvordan de svarte og indianerne som ble drevet vekk og sett ned på. Hvordan nybyggerne som kom fra Europa inntok landet. De overtok på en slavenes arbeid på marken, men med mer mekaniske og moderne hjelpemidler og kraft enn slaver.

Ridgeway og hans følge dukker opp igjen og han krever Cora. Hun blir fraktet gjenneo Tennessee der en redningsmann, en frigitt svart fange befrir henne og de kommer seg til friheten og Virginia gården i Indiana, Kan ikke røpe alle detaljer.

Dette blir en historie om hvordan andre delstater har begynt å se på slavehandel og menneskerettigheter. Hvordan de svart og hvite prøver å lage samfunn, hvor de kan gifte seg og ha like rettigheter osv.

Denne boka har et fint bakteppe, med å fortelle om slavehandelen og hvordan de svarte har blitt behandlet opp gjennom Amerikas historie. Man skjønner at det var ulike regler i de ulike delstatene og at man ble behandlet ulikt som svart etter hvor man opphold seg. Canada var friheten, der var det forbud mot slavehandel og slaver. 

Selve  historien Cora var litt mye i eventyrverden, et fortellergrep jeg ikke likte så godt. Jeg synes også det var veldig mange navn å forholde seg til(for meg som hørte den på lydbok) og Cora ble jeg egentlig ikke så veldig godt kjent med, jeg kom aldri under huden hennes. Kanskje bortsett fra da hun jobbet som skuespiller på museet, da hun kastet blikk "Blikka" tilskuerne.

Jeg likte romanen tross dette! Den hadde mange fine sekvenser som var veldig bra. Det var en gripende historie om slavenes slit og deres historie. Sør-statene som misbrukte slavene som eiendeler, både psykisk og fysisk på alle måter, med å fortelle historien om Amerika. Noe de som har lest min blogg vet at jeg liker å lese om, det historiske og trekke linjer til hva som har skjedd.



Denne boka vant Pulitzer-prisen 2017

Helt til slutt: Jeg leste tidligere i år  "Himmelfall"om tsarens fall i Russland, der det også er også var en miks mellom historie og eventyr, den fungert egentlig mer troverdig, synes jeg

Utgitt på Lydbokforlaget i 2017
Lest av Fanny Vaager
Spilletid 9 t.40 min.
Oversatt av Knut Johansen
Lytteeksemplar fra forlaget

Andre som har lest boka, med ulike meninger: Tine, Beathes bokhjerter, Bokelskerinnen

onsdag 21. mars 2018

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Svermeren"




Litt av en svermer og egosentrisk drømmer!

Forfatteren Ingar Sletten Kolloen har skrevet et to bind-verk om Knut Hamsun. Dette er del 1 og som han sier bak i boka: Det er umulig å vite sannheten, men han har prøvd så godt han kan å vise til spenningsfeltet mellom vitenskap og kunst. Han har i liten grad gått inn i de litterære verkene, analysert dem, men sier mye om stil, holdninger, ramme for tilblivelsen av bøkene, tidsbildet, pengeverdi og hvordan han var ellers. 

Knud Pedersen ble født 4.august 1859. Faren var skredder fra stussligplassen Skultbakken,Vågå. Han giftet seg oppover i bygdesamfunnet med Tora Olsdatter Garmotræet. Knud var deres fjerde barn. Hele familien, far, mor og de fem barna og Tora sin nerve syke mor flytter nordover til Hamarøy i 1862. Der forpaktet de gården Hamsund.

I 1868 begynte Knud på skolen i nabogården, men han måtte hjelpe til mye hjemme og hos morbroren Hans i prestegården, dit han måtte flytte til når han var ni år. Hos den sterkt religiøse morbroren hadde han det ikke godt, morfaren hadde som mål å tukte arbeidsomhet og disiplin inn i Knut, og han blir tuktet mye og han prøver å rømme derfra mange ganger. 
Knut kom seg vekk i 1874, da han krevde å bli konfirmert i Garmokirka, Lom. Han fikk 252 dager på skolebenken før det lange livet begynte.
Han jobbet med mye forskjellig, visergutt, krambodgutt de første årene. Da han som 18 åring gav ut sin første bok og etter at boka Bjørger kom ut, ble han Handelsmannen Zahl sin yndling. Han lånte han penger og Knut dro til København.

Hans liv de første årene som voksen var ikke enkle, han jobbet hard, dro to ganger til Amerika. Fant ut at det ikke var noe drømmested og fikk mistro til Amerika. Han synes mer og mer å ha anarkistiske sympatier. Han slet med nerve og tuberkulose, men hadde enorme krav til seg selv. Han var nok en "besserwisser" om vi bruker dagens terminologi. Penger hadde han ingen forstand på, jeg ble litt irritert på at han var så ekstrem. Hadde han penger var han Gentleman, som når han holdt store foredrag, også var han lut fattig og måtte selge det han hadde for å overleve.

Kvinnene svermet rundt han når han var på topp, han uttalte: "Jo mer uoppnåelig en kvinne er jo mer opphisset var han". Anna Munch som i 1886 la seg etter han. Alle brevene hun skrev til han som ble mer og mer intense, hun forfølger han og han er ikke interessert. (Jeg har den i bokhylla, «hennes løgnaktige ytre" av Selma Lønning Aarø. Skal leses, den handler om denne kvinnen!)

Han gifter seg med Bergliot i 1889 og de får datteren Victoria. Han spiller bort nesten alle pengene hennes på rulett i utlandet og er ikke mye å tilstede i det ekteskapet. Sult var boken som ble hans gjennombrudd i 1890 og han burde ha mye penger selv? Han likte å spinne myter rundt seg selv som personene han hadde skrevet om i Sult og Mysterier, han er lunefull som Nagel.
I Drøbak bygger Knut huset Maurbakken, rett etter ryker ekteskapet med Bergliot. Litt av en drømmer, denne Knut Hamsun.

Han er på kant med Ibsen og Bjørnson. Georg Brandes synes han er stormannsgal og plukker han fjær etter flær da han har holdt et foredrag. Hamsun er sjalu og vil være den store mester hele tiden. Alle må ta hensyn til han, svært selvopptatt og egosentrisk, synes jeg.

Knut Hamsun er utrolig produktiv og på 28 år utgir han 26 bøker. Han endrer stil fra å være i boka/ speilkabinettet, som i Sult og Mysterier, der han er outsideren.
Pan og Victoria, gjenspeiler hans eget liv som nygift med Bergliot, i nyromantikk stil og hvordan hans dikting blir mer realistisk og folkelivsskildringer som i Rosa og Benoni bøkene. Der bruker han stoff han kjenner fra livet i handelsbodene, som kramkar og draperer det utover landskapet og livet i nordnorge. 
Etter at han gifter seg med Marie og blir bonde er det ekteskapet og jord-dyrking som blir viktig og hans syn på den nye tid. 


I 1908 han treffer Marie Lavik, skuespillerinnen som brøt med foreldrene sine for å bli skuespiller. Hun het egentlig Marie Andersen og ble etterhvert hans kone, de giftet juni 1909. Marie 27 år og Knut 49 år. 
Hvordan kunne en ung kvinne finne seg i å bli hesjet og styrt over på den måten, undrer jeg meg på. Han var skikkelig egosentrisk mann og styrte over andre mennesker? Han nektet henne å være med venner og utøve sitt skuespiller yrke. Han bor borte mye av tiden på hotell eller pensjonat for å kunne skrive, han tengte ro. 

De bosetter seg i Elverum, men etter en stund er det Nord Norge som kaller og de  flytter til Hamarøy, men han følger ikke Marie så hun får hilse på hans gamle mor. Dit må hun drar  alene, det gjør hun gravid med sitt første barn.
Plutselig en dag legger Knut ut eiendommen Skogheim på Hamarøy til salgs, uten å spørre henne. Hun flytter lydig med til Larvik og bor der et års tid før Knut finner ut av at han og fam. skal bli bønder igjen og han kjøper Nørholm. Der blir de boende og hun føder tilsammen fire barn, er hans sekretær når han er hjemme. Hun bestyrer alt og skriver til og med egne bøker, for et arbeidsjern...
Denne kvinnen må jeg finne ut mer om, hun skal med i kvinneprosjektet mitt "Hommage til..."

Dette er en tykk bok, hvor det skjer utrolig mye. Mange morsomme episoder der skreddersønnen Knut syr på kjolen til Marie som skal brukes i Nobelprisutdelingen i 1920 og mange brutale omveltninger man som familie må finne seg i. 
Knut Hamsun vil ikke ha noe mer med datteren Victoria og gjøre når hun traff en engelskmann og bosatte seg i Frankrike. Han hadde ekstremt strenge regler og hvordan man skulle forholde seg til han, og han var tysklandsvennlig. 
Nørholm og gårdsdrift blir veldig viktig for han og han går til rettsak mot broren som også kaller seg Hamsun, uten d. Han tjener sinnsykt mye penger og forbruker utrolig mye på gården, lengselen tilbake til fortiden og jordlengsel. Han skriver om samfunnet som utvikler seg feil veg i Segelfoss by og Markens grøde blir en bok hvor han hyller bonden.

En veldig bra bok, morsom og informativ godt skrevet!
                                       


 Bergliot, Knut sin 1.ste kone og datteren Victoria

 1909 Marie og Knut gifter seg. 2017 fam
NB: alle bildene er fra boka


Biografi De1. Svermer    Del 2. Erobrer,  Den handler tiden fra 1925.
Utgitt på Gyldendal 2003
Sider 448 + mye annen info 495s
Min bok, endelig lest.

tirsdag 20. mars 2018

Vårjevndøgn!


Nå silder det og renner over alt! 

Mjøsa har lagt seg og det er spor på kryss og tvers fra Koigen til Sandvika.
 Hovinsholmen synes midt på bildet, tatt fra Espern.

Vårjevndøgn eller Vårjamndøgn som det heter fra gammelt av sier noe om at natt og dag er like lang.
Det er den 20 mars hvert år, det var noe ikke jeg tenkte på for 37 år siden da jeg sa ja, til min mann i Bærum Rådhus.

HERLIG, nå kommer våren!

Nilssen, Olaug "Tung tids tale"




 Opplevelsene foreldrene hadde om hvordan et friskt barn blir autist og hjelpen!

De får en sønn, de er lykkelige som alle foreldre. De ser barnet som utvikler seg helt normalt og oppfatter alt, et hundre prosent normal lite barn.  Da David er to år kan han utrolig mye, sanger, setninger og til og med ord på engelsk, en oppvakt liten gutt. 
Moren sier, han var som alle andre barn når han var to år, som treåring kunne han leke og tulle. Allerede som fireåring har han mistet så mye av språket sitt og er svært utagerende, for han finner ikke ordene.
Da han var fire år et, eks: Han kunne springe til heisen i et kjøpesenter og ta den, forsvinne for oss og komme tilbake som om ingenting hadde skjedd, nevner dette heller ikke selv, for har nesten ikke noe språk mer.

Møte med hjelpeapparatet er vanskelig, både psykisk og fysisk å få den hjelp man ønsker. Barnepsykologen sier: Du vet innerst inne at han var psykisk utviklingshemmet, når han gjorde slik? sier hun og noterte bare de ekstreme tilfellene.
Innerst inne visste du det! for hva er vanlig og hva er uvanlig? "han var vårt første barn og vi viste ikke hva vi skulle se etter", sier dere. Noen teorier kommer opp...

En rystende bok, men en viktig bok. Noen tror at bare man vifter med et papir er hjelpen der, slik er det ikke. Hvorfor skal det ta fem mnd. å få et barnesete fra hjelpemiddelsentralen, det er jo viktig sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet i slike situasjoner, i verdens rikeste land. Man oppsøker hjelp for å få det, ikke får bli satt i en kø.


Dette har vært en vanskelig bok for meg å lese, minnene strømmer på. Jeg har selv sloss mot vindmøllene. Å komme hjem til Norge med en søskengruppe adoptivbarn i ulik alder visste vi ikke ville gå på skinner. Eks: Vi stilte krav om morsmål-undervisning for vår 1.klassing, det gikk ikke! Da måtte man være asylsøker, for å få det. Dette var på skille 80-90 tallet. Språkopplæring er faktisk ganske viktig prøvde vi å argumentere med og etter et halvt år kom det en sør amerikaner noen timer på skolen. Han var imot adopsjon og understreket det. 
At det til tider ble et helvete når et barn gjorde ting ikke alle andre barn naturlig gjør, ble dette vanskeligheter av , -stjeling av mat, ting, klær osv. Vi satt i mange slike/lignende situasjoner som nevnes i denne boka. 
Når vi ba om råd hos barnevernet ble vi mistrodd og vi måtte til observasjon og fylle ut psykiske skjema-tester. Fylle ut slekts kart over psykiske lidelser i familien og andre diagnoser. Sikker veldig vesentlig for dem, når ungene ikke var av vårt kjøtt og blod engang?
Mye bortkastet tull og møtevirksomhet som kunne vært utnyttet bedre, pga. uvitenhet hos hjelperne, de viste ingenting om nyere forskning og ville ikke ha stoff om det når vi gav dem det i hånda.
At vi var ressurssterke ble brukt mot oss, hele tiden. For ikke å snakke om alle referatene som vi ikke kjente oss igjen i, hverken hva som hadde blitt sagt av dem eller oss. Et kaos, som vokste oss over hodet til tider. 
Men vi holdt ut, holdt hodet kaldt og overlevde.....det er mange år siden, men det ligger i underbevisstheten min. De laget storm i et vannglass uten mening, med normale unger som ikke kunne alle de norske kodene, den gang!

Jeg er også en av de som undres hvorfor dette er en roman? 
Knausgård kaller sine biografiske bøker for romaner også, tja, det er en trend...
Men, boka er like viktig! Egentlig likegyldig hvilken sjanger den er i, det er innholdet som teller!
Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2017, det er egentlig ganske sjokkerende!


Boka fikk Brageprisen i 2017. 
Nå blir romanen teater , det er Riksteateret som setter det opp. Den 30.oktober spilles det på Hamar.

Nominert til Bokbloggerprisen 2017
Utgitt på Samlaget 2017
156 sider

Les andre innlegg om boka : BBP

fredag 16. mars 2018

Olafsdottir, Audur Ava "ARR"


Noen ganger må man bort for å finne seg selv!

En fascinerende roman om Jonas 49 år, på Island. Han er frustrert etter at kona Gudrunhar flyttet fra han og samtidig fortalte hun at datteren deres Gudrun Vatnalilja, på 26 år ikke er hans barn. Moren hans, Gudrun er dement og han har blitt er ensom mann, føler han. 
Alle de tre kvinnen han hadde og brydde seg om, alle med navn Gudrun, er ikke hans nære mer?  
Han ser negativt på fremtiden, kall det en midtlivskrise og han ønsker desperat å ta sitt eget liv, men hvordan gjør man det?
Tenk om datteren min finner meg, nei. Han finner ut at han skal reiser vekk, til et farlig land, et krigsherjet land. Der ingen kjenner han,.....

Han pakker, tar med seg noen få ting i en koffert og verktøykassa. Han ankommer Hotell Silence, sammen med en kvinne, hum kom med samme fly som han. Når de ankommer er de tilsammen tre gjester på hotellet, til et hotell som hadde sett bedre dager, et shabby hotell.  Fifi i resepsjonen og søsteren hans Mai, ordner rommene.  Det er en tante som eier stedet, men hvor hun er vet ingen?
Det har vært krig og det merker etter den over alt. De prøver å drive dette stedet og få penger ut av driften. Ingenting fungerer som det skal der, hverken strøm, vann eller møbler er i topp stand. Jonas er en "handyman" og setter i gang, med små reparasjoner av hotellrommene, med sitt skrujern og drill fra verktøykassa. 

 Mai har en liten sønn som tydelig bærer preg av å være krigsskadet over hva han har opplevd. Sjarmerende hvordan Jonas bruker tegneterapi for å få han på gli, hva han tegner og fargebruken, spennende. Vi får også høre hvor ille det har vært i landet, alle er såret eller berørt på et eller annet vis, men har en indre drift til å stå på og gå videre, komme igang igjen.

Jonas skjønner seg på praktiske ting og hans drill, blir noe alle vet om etterhvert, han blir etterspurt, her er det mange som trenger meg...... 
Noen blir sjalu på han, men han er en sterk kar innerst inne og gjør som han vil. Han blir i et overfall ganske skadet, men han kommer til hektene igjen og treffer mannen som gjør gode tjenester for han. 
Den tredje gjesten, er litt skummel og vi får vite hva han driver med etter hvert. 
Kvinnen, som han kom sammen med på flyet var derifra, hun drar til hjemplassen sin, han liker henne...Sier ikke mer

Det som slår meg er at jeg den 22.februar var å så Riksteateret sin oppsetning av "En mann med navn Ove", med Sven Nordin. Det var en knall bra forestilling, monolog! 
Det stykket/boka handler også om en mann som vil ta livet sitt, men som hele tiden får en god unnskyldning til å leve videre. 
Dette er rammen i begge fortellingene, ellers er de svært ulike. Ove var en sur gammel grinebiter, som ble hele nabolagets helt. Jonas var en ensom, forlatt mann, hvor han ikke så noen fremtid mer, han måtte bort for å finne seg selv, og få tilbake livsgnisten.

Tross disse to likhetspunktene likte jeg boka veldig godt. Det er et godt driv i boka og den har masse humor i alt  kaoset. Morsomt å følge Jonas sin utvikling og det han bedriver av nye energi på stedet han kommer til, noe som også setter de andre igang.

Jeg likte Jonas og synes han var en flott fyr!
Han hadde så mye godhet, kjærlighet og så mennesker på en fin måte. Han var så ærlig og likefrem type. 
Han var blitt skuffet spesielt over eks-kona. Når datteren sier at hun ikke vil ha noen ny pappa etter 26 år, skjønner vi at de har et godt forhold. For hva betyr det at man blir likt, respektert og satt pris på? 
Alt!

Tittelen arr er en meget god tittel på denne boka! Her får vi en videre syn på dette fra et krigsherjet land. Vi har vell alle våre egne arr etterhvert, hvor noen gror fortere enn andre.

Veldig bra bok!

Nominert til Nordisk råds litteraturpris.

 Audur Ava Olafsdottir, født 1958 er en kjent Islandsk forfatter. Dette er hennes tredje bok.   Jeg er imponert over hvor bra hun skriver om en mann.

Utgitt på PAX, 2018
Utkom på Island 2016
boka har 209 sider
Oversatt av Tone Myklebost
Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka:  Tine, Atremisias Verden, Beates bokhjerte

onsdag 14. mars 2018

Gardam, Jane "Venner til sist"



Den siste boka om advokatene som styrte det engelske imperiet, hvem var de egentlig?

Bok nr.3 begynner med begravelsen til Old Filth, Edward Feather. Dette til tross, er dette den morsomste og mest rørende av bøkene.  
Det er spennende å høre hva de tenker om hverandre og hvordan de har sett på hverandre. De var en gjeng med engelske advokater i Hong Kong, men de viste egentlig ikke noe særlig om hverandre. De var bare fiender og strebet seg fram, mot høyere og høyere karriere og heder i det engelske imperiets storhetstid. 
Hvordan de har strebet seg fram, med massevis av intriger og mye baksnakkelse om hverandre. Alt dette blir skildret på en fantastisk flott og humoristisk måte. Hun har tydelig en god innsikt om alderdom (forfatteren er selv født i 1928) og ser ironien i de ulike personene også etter deres død.

Den første  boka handler mest om Edward Feather, født i Malaysia. Moren døde og han flytter til ammen og han snakker bare malayisk. Faren sender den stammende gutten til England, for skolegang og han utdanner seg vider til advokat. Edward giftet seg med Betty og de bodde i Hongkong, til de var nær 70 år gamle, flytter de hjem til England.
Bok to handler mest om Betty. Hun levde et barnløst liv med tørrpinnen Edward. 
Det var Edward sin argeste motstander, den kjekke og utadvendte Terence Veneering, som vant Betty sitt hjerte. Betty forgudet hans sønn Harry, som sitt barn.

I denne boka handler det mest om Terence (Terry) Veneering. Hvem var han egentlig?
Vi får vite om hans oppvekst, hvem han var, og mulighetene han fikk. Vi blir også kjent med Edward sin forlover, advokat Fred Fiscal-Smith. Han kjente godt til Veneering sin historie, - den sanne historien om han, for de har kjent hverandre fra de var barn. Noe han ikke gikk rundt og plapret om, men forholdt seg trofast til sin venn Terry Veneering.

Terry ble betraktet som et usedvanlig oppvakt barn, da han vokste opp i Nord England under svært fattige forhold. Moren var kullselger, med hest og vogn. Faren var en russer som brakk ryggen og var sengeliggende mye av tiden. 
Men, Terry med sitt lyse hår var en selvstendig gutt og et viljesterkt barn, som gjennom sin mor hadde fått mye selvtillit og gjennom sin far hadde han arvet et godt hode. 
Terry, snakket russisk med sin far og faren snakket mange språk. 
Som vi skjønner så opplevde Terry litt av en klassereise i sitt liv. Han hadde store ambisjoner fra barnsben av, men å komme fra en slik oppvekst og fram i livet har man også hatt gode medhjelpere på sin veg. 

Fred Fiscal-Smith, kom fra samme sted som Terry.  Han var sønn av rektoren på skolen, litt yngere enn Terry, en flink elev og student.  Han har jobbet mange år i Singapore som advokat. Slik Edward og Terry også gjorde. 
Når de vender nesa hjem kommer de alle i samme situasjon, de hadde tjent mange penger, men penger er ikke alt. Fred ble aldri helt aksepter som nær venn hverken av Edward eller Terry, og er blitt en ensom gammel mann.

Ingen av disse tre har barn, Terry hadde sønnen Harry, han døde i bok to. Så spørsmål rundt arv og streben etter å bli rik er ganske ironisk. Hvem skal arve oss? 
De bosetter seg i nærheten av hverandre i Dorset, alle bortsett fra Fred som flytter tilbake til Nord England. 

Et annet advokat ektepar som også var i Singapore, sammen med Fred var  Dalsy og Willy (død).
Fred blir med Dalsy hjem til Dorset, etter begravelsen til Edward. Fred vil så gjerne snakke om gamle dager. Alle er ikke like klare i hodet og det skjer mye merkelig og morsomt pga dette. Fred blir nærmest skysset på dør og blir veldig skuffet, noe Dalsy angrer på, så det blir forsoning tilslutt.

En fantastisk god serie, jeg har storkost meg med!
Jane Gardam skriver veldig bra, med masse ironi, menneske kunnskap og humor. Veldig gode beskrivelser av folk, klær, stil. Boka er skrevet i og om den tradisjonelle overklassen i stil og form, men konsekvensene av det kan være noe annet...

Dette er en bokserie om vennskap, lidenskap, kjærlighet, lojalitet, uvennskap, svik, mishandling, klassereise, penger, stil, arv osv...
Den har en fin fortellerstruktur og er spennende både historisk og i klasse skildringene. 

Denne serien anbefaler jeg, den er veldig bra! 
Kunne skrevet mye om denne boka, men vil ikke røpe alt for mye.

Anders Ribu er fantastisk god til å tolke teksten. Stemmen hans passer så perfekt og han leser så levende og tydelig, veldig bra! 
Takk, Anders Ribu du gjør lydboka til en kjempeopplevelse!

Bilderesultat for gardam jane

1. bok: En ulatelig mann
2. bok: En trofast hustru
3. bok: Venner for livet

Utgitt på LYDBOKFORLAGET
Oversatt fra engelsk: Ragnhild Eikli
spilletid; 6t 50 min
orginal tittel: Last Friends  
Lytteeksemplar fra forlaget


Jane Gardam f 1928, engelsk og har gitt ut mange barnebøker, romaner og noveller. Fra Wikipedia.

Andre som har lest den: 

mandag 12. mars 2018

Poesifestival og utstillings åpnig i Kunstbanken på Hamar


Nordisk Poesifestival – Rolf Jacobsen dagene på Hamar, 8-11 mars.
 Jeg hadde store planer om å komme meg avgårde på mange av tilbudene. 
Men, jeg fikk bare med meg noen. 

Truls Horvei , fra Stord hadde et flott forestilling på Vinyl&Kaffe på lørdag.
Han leste dikt og spilte sin favoritt musikk innimellom, som Frank Zappa, Pink Floyd osv.
Han har også gitt ut CDer med dikt og musikk som vi fikk høre kutt fra. 
Veldig hyggelig og bra!


Cecilie Løveidnå bosatt i Bergen var på Kunstbanken og hadde opplesning under åpningen av den nye utstillingen. Hun leste fra sin diktsamling "Vandreutstillinger" som hun både fikk Brageprisen,  Ibsen-prisen og Kritikerprisen 2017. 
Sterke og følsomme dikt som røsker i en. 
Veldig fin å se en forfatter tolke sine egne dikt!

KUNSTBANKEN
 I Kunstbanken åpnet det to utstillinger denne lørdagen "Leire i banken" og Morten Juvet "Cover" 
Direktør for Kunstbanken, Ingrid Blekastad startet

Det er nok første gang 4 kvinner som jobber med keramikk stiller ut i salen i Kunstbanken.
Hanne Heuch, som selv er keramiker hadde en morsom presentasjon av sine kunstner kollegaer, som her vandrer mellom krukkene til Elisabeth von Krogh. 

Beth Wyller, Elisabeth von Krogh, Nina Malterud og Elisa Helland-Hansen.
En liten smakebit på hva man kan finne på utstillingen

Beth Wyller har jobbet med mange dekorative værk som man finner i Lille sal: disse abstrakt form-tematikk

Elisa Helland-Hansen, hadde med utrolig mange flotte kopper, og kar (ikke avbildet). 
Det ble mange røde merker etterhvert.

Nina Malterud, hadde disse brikkene som man må se og studere hver enkelt på nært hold 

I Hvelvet var det en femte utstiller. Morten Juvet "Cover"
Han illustrert cover til kjente sanger som har kanin-tema i seg.

Det er uventet store malerier, morsomme!

 Elisabeth von Krogh sin krukke i kjelleren må oppleves, den endrer seg hele tiden.

Utstillingen skal stå til 13 mai.

lørdag 10. mars 2018

Brænne, Kari F. "Himmelfall"


  

Historien om den russiske tsarfamiliens fall i 1918, med ny vri! 

Et litt morsomt konsept for å fortelle en kjent historisk hendelse fra Russland.
Da jeg ikke fikk åpnet døra inn til leiligheten jeg hadde lånte av Norsk Dramatikeres Forbund, hvor jeg arbeidet med et filmmanus, satte jeg meg ned utenfor døra. En eldre kvinne dukket opp, denne kvinnen hadde litt av en fortelling å fortelle meg.
Det var den 113 år gamle Maria Nikolajevna Romanova, jeg hadde møtt. Hun forteller meg historien om den russiske revolusjonen og tsarfamilien fall i 1917 og utslettingen av Romanova familien i 1918 og tiden før og etter i Russland 

Det som skjedde i 1918 var at hele tsarfamilien skulle drepes. Den 19 år gamle Maria Nikolajevna Romanova og hennes familie ble fraktet ned i kjelleren midt på natten for å bli henrettet 16. juli 1918 i Jekaterinburg, øst for Ural fjellene. Der de hadde sittet i husarrest etter at tsaren fall i 1917. Det var Bolsjevikene som stod for drapene.
De som ble fraktet ned i kjellerne var oss OTMA, vi fire søstrene: Olga f. 1895, Tatjana f. 1897, Maria - kalt Maska, f. 1899 og Anastasia f 1901. 
Lillebroren vår Aleksej f. 1904, máma Aleksandra Feodorovna Romanova, pápa tsar Nikolaj 11, noen tjenere og legen.

Denne utrolige historien handler om Maria, som var forelsket i tjeneren Ivan. De hadde et forhold og han klarte å redde henne, ved at hun simulerte død, etter at han ikke skjøt på henne, men over henne. De skutte skulle fraktes vekk og brennes, men Ivan hjalp Maria av lastebilen, ved hjelp av et simulert uhell underveis. Slik fikk hun friheten og kom seg vekk.
Rene eventyrfortellingen, hvor de mest utrolige ting skjer, samtidig som vi hører historien, historisk sett. Og historien til folket som sultet og frøs, om revolusjonen som oppsto og skylden som ble lagt på tsarfamilien, og den politiske uro som både var under første verdenskrig og innad i Russland. 

Moren, Alexandra hadde organisert og tenkt over hvordan de skulle få med seg verdier, når de skulle flykte. Maria hadde på seg et korsett som var to korsetter sydd sammen og mellom dem lå det fult av smykker og edelsteiner som hun brukte som betalingsmiddel for å komme seg frem. Litt av et eventyrgrep! 
Noen ganger gjorde hun noen dumme grep som jeg ikke hang sammen, eks da hun i Sibir gir en tiara, til noen halvdøde mennesker. En tiara får man ikke sydd inn i et korsett, den er stiv, og ikke flat. (Boka er skrevet med akkurat slike sidespor hele tiden.) 

Maria kommer seg på et tog, der hun treffer den revolusjonære Fanja. Maria sitt mål er å dra tilbake til hjemmet sitt Aleksanderpalasset,Tsarskoje Selo, Petrograd. For lillebroren og Ivan de kom seg også vekk og hun skal møte dem der.
I det store palasset med 1000 rom bodde hun i flere mnd., men en dag måtte hun videre. Hun er helt naiv på alt som skjer i gatene, folk hun treffer og penger osv. Dette blir en fantasifull og morsom fortelling om hennes flukt som ender i Vladivostok.

Samtidig får vi høre historien om søsknene hennes, deres forhold, oppvekst, rikdom osv. Moren som var den sterke og som tsaren lyttet til, men hun var utskjelt av folket pga. av mange ting. Faren som var den lekne og snille far som ville alle vell. Hvordan de endret seg psykisk og fysisk i fangenskapet

Den tredje historien som smetter seg inni mellom de to andre historiene er det historiske som egentlig skjedde og lå bak revolusjonen. Så man kan også betrakte boka som ei litt annerledes historiebok, bare man skjønner hva som er fiksjon og hva som er fakta.

En morsom historie, jeg gjerne skulle ha sett filmet!

Lydboka er lest av Nina Woxholt. Hun leser bra, med god innlevelse og lager ulike stemmer i dialogene, det gjør den mer hørbar, når den varer i så mange timer. Flott utført!

Lydboka utgitt 2018 på Lydbokforlaget
Den varte 24 timer og 20 minutter
Lytte eksemplar fra forlaget.

Jeg startet å lese denne boka i 2015, men den ble lagt til side på grunn av at den var så tykk da jeg hadde lest 1/4 av den. Jeg hadde så mye å gjøre akkurat da, og la den til side. Nå har den kommet ut på lydbok og derfor har jeg endelig fått hørt den.                                                                                                                          Boka kom ut i 2015 på Aschehoug, den er på 719 sider. Leseeksemplar fra forlaget.   
  Dette er absolutt en fin historisk fortelling, som var komponert ganske spennende og hadde mange sidespor hele tiden. Både om historiske hendelser og om eventyrhistorien til Maria på hennes vei, både før og etter Revolusjonen..
Den kunne kanskje vært kuttet ned litt, for noen ganger ble det drar ut litt langt synes jeg. Men, den hadde egnet seg fantastisk bra som film. 
Etter at boka kom ut, fikk den mye positiv blest. Forfatteren, Kari Brænne var på TV og der fortalte hun om at hun jobbet med bok to. Ja, det håper jeg for den sluttet veldig brått. Hvordan kom hun seg til Amerika, barnet osv?.... jeg vil gjerne lese den også.                                                                                                                                                             

    Grand Duchess Maria nikolaevna.png 
Tsar Nikolaj 11                         Familien i 1913                          Storhertuginnen Maria, Ca 1914 
alle disse bildene er fra Wikipedia


Andre som har lest den:Tine, bøker&bokhyller og sikkert mange flere