Viser innlegg med etiketten Dikt-lesesirkelen 2019. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dikt-lesesirkelen 2019. Vis alle innlegg

mandag 18. november 2019

Diktlesersirkelen: Tor Jonsson



NOVEMBER i diktlesersirkelen: Vi hedrer de døde.
Jeg har valgt meg Tor Jonsson fra Gudbrandsdalen f. 1916- 1951

Tor Jonsson vokste opp i stor fattigdom på en husmannsplass i Lom. Da han var 8 år gammel ble familien kastet ut av husmannsplassen. Dette fordi sønnen på bruket kom hjem fra Amerika og gjorde krav på plassen. Det hjalp lite at faren prøvde å gå rettens vei. Faren døde tidlig og Tor måtte stå på å jobbe som gårdsarbeider. Han kjente seg bundet av moren og den ene søsteren som også var syk.
Tor jobbet som journalist i Dølen Blad i 1945, og i 1946 hadde han et halvt års jobb som redaktør for Hallingdølen. Mesteparten av sitt liv bodde han sammen med mor og søster på et rom og kjøkken, som ble kalt "Stusslegstugu". Moren døde i 1950, da flyttet han til Oslo.

Det sies at Tor hadde et vanskelig og tungt sinn, han ble regnet som en einstøing allerede som barn. Hans oppvekst kom til å prege han resten av hans korte liv, han ble bare 34 år.
Diktene hans er preget av mye dysterhet og med et litt mørkt syn på livet, men noen har en optimistisk undertone også. Han var en litt sky mann, som var vanskelig å bli kjent med. De som lærte han å kjenne likte han veldig godt og etterhvert fikk han mange venner. 
Han søkte nærhet og kjærlighet, men der lykkes han ikke helt. Det falt han letter i tankene enn i virkeligheten.
Tarjei og Haldis Moren Vesaas, var nære venner. Det var Tarjei som fant han død i januar 1951 i Tor sitt bopel.

Hans dikt blir ofte beskrevet som bruks lyrikk, fordi diktene er uten et abstrakt språkbilde, men naturalistisk. Nesten alle diktene hans konsentrer seg om to hovedtemaer: Mellom individet og fellesskapet, eller bygdesamfunnet som han følte knugende og skildrer fattigdommen og slitet (heimstaddiktning) Eks:

Fattigmannsskigarg er lett å klyve.
Retten er lågmælt i fattigmanns hus.
og
Eg er grenda som vaknar,
vaknar til medvet for fyrste gong





Norsk Kjærleikssong

Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur. 
Eg er grana, mørk og stur

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blank og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.




DRAUM

Foten bryt frosne blad.
Kulden er nær,
stjernene langt borte.
Attstengd dør
møter ein tung lekam
med nådelaus ro.

Brått ligg eit barn og græt ved døra -
Og døra spring opp.
Det skin frå eit anna land
der alle stjerner er nær
og kulden langt borte.

Barnet reiser seg, 
veks til en mann, 
er eg.
Døra smell att.
Dørsmellen er som ein dom
over dei som må fødast på nytt.


Jeg har arvet disse to bøkene etter mor, hun var selv fra Gudbrandsdalen, Hundorp. Hun elsket diktene til Tor Jonsson.
Når jeg leser i disse bøkene blir jeg skikkelig rørt over hans dikt.

Prosa i samling fra 1960, men prisen innskrevet kr 11.30
Diktning fra 1963 med prisen kr 9.85

Tor Jonsson fikk heder etter sin død med (post mortem) : 
Kritikerprisen 1956 og Melsom prisen 1952

Mer om Diktlesersirkelen kan du lese om hos Artemisias

søndag 6. oktober 2019

Diktlesersirkelen, Rolf Jacobsen



Dikt- lesesirkelen for September hadde tema: Formens mestere.

Jeg måtte natuligvis velge meg Rolf Jacobsen. Han bodde mesteparten av livet sitt på Hamar. Vi har Rolf Jacobsen dagene, på ettervinteren her på Hamar og vi betegner han som en dikter fra Hamar.
Han ble født den 8. mars 1907 i Kristiania oppvokst på Flisa og døde i 1994, 20 februar.

Han fikk jobb i en bokhandel på Hamar i 1949, etter å ha sonet en landssvik-dom i 1945.  Hamar Stiftstidende ansatte han som som journalist i 1961. Han og familien bodde i Skappelsgate , tett ved jernbanelinja.(og  Kulturhuset). Han bodde der til han døde, leiligheten er åpen under Rolf Jacobsen dagene og andre tilstellinger.

Rolf Jacobsen debuterte i 1933, med diktsamlingen Jord og Jern. Han ble omtalt som en ny stemme for en ny tid og hans diktsamling ble kaldt Norges første modernistiske diktsamling.

Jeg har jobbet veldig mye med Rolf Jacobsen sine dikt. Tok til og med eksamen på drama og  litteratur linjen på Lærerhøyskolen med flere av diktene som er med under.

Nå, leser jeg diktet "Tanker ved Ånestadkrysset" ved hver eneste åpning av kunstutstillingen som  Kunstnergruppa Taiga har. (Vi tre damene). Diktet er vår inspirasjon og mantra i gruppa.

Til diktene:
Om Rolf Jacobsen sies det at hovedmotivet i veldig mange av hans dikt er natur og teknikk. Han var veldig opptatt og fascinert for alt det nye, det være seg estetikken, kjærligheten, kreftene og alle mulighetene i framskrittene. Begeistringen kan fortolkes, for den finnes mest på overflaten. Det er uroen, tempoet, og fremmedheten han gjerne vil ha frem.



Et sterkt dikt! Fra Diktsamlingen - Hemmelig liv (1954)
Hadde han levd nå hadde han fått sjokk over alle gravmaskinene og  den ville verden 
med maskiner som bygger ut E6 forbi Hamar, nå. 



Dette diktet synes jeg er så rørende vakkert, for jeg vet at han var så glad i kona, Petra. 
Derfor måtte jeg ta med diktet under også. Det ble skrevet rett etter at hun døde., i 1983
Fra diktsamlingen Nattåpent (1985), alle tre diktene under er der fra. 

De hadde det nok trangt økonomisk, så Petra tjente penger på å si ved å sy.

Dette diktet er nok et av hans mest leste/brukte dikt.
Det sier så mye!

Jeg har for mange år siden illustrert "Tanker ved Ånestadkrysset" med bildesmykker 

Boka kom ut på Gyldendal i 1990
Vakkert illustrert av Anne-Lise Knoff, Hamar kunstner
Fra min bokhylle.

Mer om Diktleser-sirkelen kan du finner hos Artemisias

onsdag 10. juli 2019

Tikkanen Märta "Århundrets kjærlighetssaga"




Märta Tikkanen f 1935 - Märta Eleonora Cavonius født i Finland, hun  har skrevet århundrets vakreste kjærlighetshistorie. 
Om henne: forfatter, magistergrad i filosofi, rektor, journalist og feminist, skriver på svensk og finsk
Hun regnes som en av Nordens viktigste forfatterstemme, hun var gift med en av Finlands mest anerkjente forfatter og avistegner, Henrik Tikkanen. 

Märta Tikkanen falt pladask for denne litt eldre forfatteren, Henrik. Han var gift og hun ventet på han i flere år. Hun ble hans kone etterhvert og oppdaget at han var en skikkelig egoist, en konemishandler og periodedranker som så på seg selv som nesten hellig.

Del av diktet, men denne delen er mest kjent og brukt

Det er Märta sitt eget ekteskap med Henrik som skildres i  denne diktromanen. Hele boka er  som et langt dikt, hvor hennes kjærlighet til han er helt surrealistisk og vakkert skrevet.

Den voldsomme fortvilelsen over sin alkoholiserte ektemannens, kjærligheten og hatet til han kombinert med familieliv, barna som øyenvitner, hun som prøver å skjerme han, forfatterskap og i solidariteten med andre kvinner, hun har et eget liv å leve, ikke være Henrik sin mamma og skyllebøtte. (hun skilte seg fra han etter mange lange år)

 To av svært mange som handler om Henrik og fylla hans (Utsnitt av diktene fra boka)


Dette diktet er et dikt, ble bare to ulike farger.
Jeg er så enig med henne, derfor har jeg beholdt mitt etternavn Kleppan og ikke blitt fru Larsen.


Dette er en diktroman som er skrevet  som dikt og som så etterpå har blitt egne dikt, selvstendige dikt. Denne diktromanen kom ut i 1978. 

Jeg synes den var fantastisk, forferdelig, tøff, åpen, krekende og så underbar , så jeg leste bare noen sider hver dag, første gang jeg leste den. Etter det er denne boka blitt ganske slitt, og aldri glemt. Jeg har tatt den ut av bokhylla for å lese noen dikt eller linjer fra et dikt som kunne passe i min situasjon på meg selv, eller at eleven på skolen skulle få illustrer noen dikt som vi etterpå diskuterte.

Märta fikk Nordiske kvinners litteraturpris for denne i 1979
Dette er Märta Tikkanens mest oversatte verk. Den har blitt dramatisert som teater og vist mange steder rundt i verden i ulike oppsetninger.



Jeg har hedret Märta og har akkurat laget et Hommage smykke til henne, viser detalj av smykket. Sølv, naturstein og koraller. 

Illustrasjonene på forsiden av boka er av Henrik Tikkanen
Utgitt på svensk 1978
Oversatt av Inger Elisabeth Hansen
Gyldendal Norsk Forlag, 1979, 185 sider, 
Kilde: Fra  min egen fra bokhylla

Diktlesersirkelen i juli har temaet:
Levende utenlandsk lyriker som profilerer seg på dikt innen for et eller flere av disse  temaene: Natur, Politikk, Kjærlighet eller sorg. Mitt valg ble denne boka, en diktroman!
Les mer om Anitas Diktlesersirkel 

fredag 31. mai 2019

Diktlesersirkelen, Arne Ruste



Diktlesersirkelen denne måneden er å trekke fram en levende norsk lyriker som profilerer seg på dikt innenfor et av disse temaene: Natur, Politikk, kjærlighet eller sorg.

NATUR: ble mitt tema og dikteren ble Arne Ruste:

Arne Ruste f. 1942, er nå 77 år gammel. Jeg har plukket fram en av hans diktsamlinger med navn  "Indre Krets" fra 1999, fra min bokhylle.(arvet og ulest før nå)

Han debuterte i 1973 med diktsamlingen "Askeladden". han har jobbet mye som oversetter og har skrevet mange diktsamlinger.
Jeg valgte Arne Rusten, fordi han stiller seg ofte på temaet/tingenes side og betrakter det fra ulike vinkler. (Slik den franske dikteren Francis Ponge gjorde, står det på Wikipedia)
Rusten ble tildelt Det Norske Akademis pris - 2014. for sin måte å skrive slike spesielle/særegne  diktsamlinger på.
Han har fått mange priser for sitt arbeid, se mer Wikipedia 


Om diktsamlingen : (fra cover)
"Indre krets" er komponert som en ny dyrekrets, der diktene tar utgangspunkt i dyr som er vært lite påaktet i kjente mytologier. "Indre krets" er slik sett en ny og mer nærgående dikterisk mytologi.

Han har skrevet dikt om dyr vi ikke tenker så mye på eller bryr oss så mye om. Dyr vi ikke tenker på  så veldig viktige eller som trenger  noe heder.
Diktene er inndelt i de ulike temaene, det er et par-tre dikt under hvert tema, noen lange og noen korte dikt: Metemark, Firfisle, Nebbdyr, Ørret, Rødstrupe, Skjære, Pinnsvin, Elg, Skarv, Oter, Bever, Vårulven, Mumie


1. Firfisle (lacerta vivipara)

Firfisle,
pilende raslefot
steinhjerte, rappfot.
Ristning på stein, urrerieff,
hieroglyf, avtrykk,
fossil,
skråstilt forbinding mellom
levende og hjerte i mitt urlegeme.
En pil
skutt ut av stein
blindt omriss fastbrent
et tusendelssekund.
Et smekkert hjerte
på rislefot,
fordunster
med stiplet raslelyd i fjorårets
lyngløv
på mosefot
i smuldret lav og mose
i elgtråkket, i orreleiken,
i ur.

En solcelle
på steinen, på mur,
en lavt pustende reaktor av angst
direktekoblet
til lemmene, på mikrovarsel
skutt ut og forduktet, går
i hulrom på en brøkdel
av sin størrelse, går i ett
med lyng og lav -
En forhekset kameleon.
Fratatt valg i sitt øgleliv,
usynlighetenskappen forstenet,
et stilbilde i levende liv.

Så, lille halehjerte,
er du her, er du der,
usynliggjort på vissent løv,
lav og mose, tørre pinner
bark og slunkne bær,
forvitret gneis, forstøvet
klode

Dine forstørrede fettere
traff jeg på, i andre egner
- i de sluknede vulkanenes land -
svovelgule, ildrøde flammetunger
brennende av en angst av ganske
annen dimisjon - varelfarget,
en remse, en flik av fanen
hvileløst synlig i åpent lende,
på søk etter en revne av rav, gull
og en pinjegren å klynge seg til,
glødende av harpiks.
Og ild, ild.

Kamelonen
i jordens fødselstund
ved foten av vulkanen. på vulkanens
skråning, farget av jordens placenta,
etterbyrden, elven av magma, brennende
stein. Farget av forbrenningen,
ildens elementer da forsteiningen,
forhekselsen inntraff

- firfisle monokrom -
en stille brann, en rest
mens asken slukner, jorden kjølner,
mørkner og blir tilholdssted
for frø, forplantning.
Øglen brenner
og leter etter brann, Brennende
hjerte, flammende angst
på glødende føtter
i solsvidde lende.

I knipetak kan den, for om mulig -
i det minste til en utsatt frist -
beholde livet - bevare
vekselvarmt
det vesle hodet,
kabelslyngen, livstrådenes
mikro-omformer - gi avkall
på sin sensor, sin livsforsikring,
den hypersensitive
stolte halen



2.Elg Møte:
Sette fot innenfor den åpne glennen

Bli sett
Bli var

Bli til. En sekundbrøk før
objektet lukkes

Iakttatt
Etterlatt

Forlatthet hinsides noe før. Eller siden


3.Meitemark, jordisk
Salige er de
som holder metemarken hellig

for deres lønn skal være
stor og ubemerket
på jorden


Dette var en litt spesiell diktsamling, men med mange tankevekkende ord om alt fra de minste små skapninger som bare er der til elgen, skogens konge!

Utgitt på Tiden Norsk Forlag , 1999
Omslagsbilde av: Tore Hansen
Fra min bokhylle.


Mer om Diktleser-sirkelen kan du finner hos Artemisias

fredag 22. mars 2019

Gunvor Hofmo , mars i diktlesersirkelen.


Tematikken i Diktlesersirkelen er for mars: En klassiker 1850 - 1950.
Gunvor Hofmo har jeg valgt meg, hun har skrevet så mange fine dikt.
Diktet under er fra krigens dager, et dikt jeg har visualisert i et smykke.



HOMMAGE TIL
GUNVOR HOFMO
Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker
1921 – 1995


    Kunne jeg nå deg
Kunne jeg nå deg, kjære
bare med dette ord,
at siden du dro fikk jeg lære
å stå på den faste jord.

Og mistet jeg av og til motet
da var det som svek jeg deg.
Du var den i det dypeste mørket
og mumlet: Se veien, vår vei.

Du lever i alt som ånder,
som ånder med bud til meg.
For styrken i onde dager
takker jeg, kjæreste, deg.



                                                                                                             
Dette er noe som preget Gunvor Hofmo hele hennes liv var da hennes «tvillingsjel» den jødiske 
venninnen Ruth Maier ble brakt om bord i fange-skipet Donau, den 26. november 1942 og 
fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitz og sendt i gasskammer. 
De hadde da tilbrakt 2 år sammen, de beste og lykkeligste årene i hennes liv. Hun satt tilbake med ensomheten og savnet etter Ruth, resten av livet.

Dette bildet er det jeg har visualisert i mitt smykke. Gunvor som sjokkert står tilbake på kaia og 
ser sin kjære Ruth dra av gårde.

Gunvor skrev mest dikt om sorgen, lidelsen, skyldfølelsen og menneskenes lengsler. Hennes
erfaringer som politisk aktiv, som lesbisk og som psykiatrisk pasient i etterkrigstiden preger 
hennes diktning. Hun vokste opp i Oslo.
         


 Gunvor og Ruth.                     Min prosess av smykket, 

 Mange endringer underveis, skriften falt ut og ble bølger.
Smykket er i sølv, med en rød granat i gullfatning til høyre.
Svart marmor, strandstein og lær snorer i vinrød farge.

Les om Ruth Maiers dagbok, som du finner på min blogg Kleppanrova Her


                                                                                                          Jeg leser nå denne boka om Gunvor Hofmo, utgitt  2018.  Det er Jan Erik Vold som har redigert tre bøker om henne:
Bok 1. Samlede dikt- 94
Bok 2. Etterlatte dikt - 97
Bok 3. Prosa - 2018
Jeg hadde ment å få lest den ferdig, men rakk det ikke, men jeg fikk lest de første 50 sidene. Der hun allerede som 14 åring skrev fantastisk flotte beretninger fra Oslo østkant der hun vokste opp. Hun skriver om dagligdags ting som å sylte bær, drømmen om å bli gartner, fine skildringer av dyr, Deichmanske bibliotek og ungdomstiden hvor et gufs av hat strømmer mot henne, før krigen.
Jan Erik Vold har  kaldt dette "Norsk stil", er antagelig skolearbeid og "På trampen", der hun og Ruth arbeidet seg fra Oslo til Trondheim i noen mnd. sommeren-41.

Omtalen kommer etterhvert!

Jeg måtte ta noe jeg har, for jeg står på farten og pakker skal til Vietnam i to uker og er der i hodet! 
Anita org. Diklesersirkelen:http://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktlesesirkel-2019.html

mandag 21. januar 2019

Dahle, Gro "Karneval" Diktlesersirkelen





Diktlesersirkelen som Artemisias Verden organiserer er i gang igjen. 
Nå i januar er det  humor og glede som er temaet. 

Gro Dahle sin diktsamling "Karneval", bare tittelen sier noe om dette er humor, glede og hverdagslige episoder  fine formet som dikt.  Noen er svært enkle dikt, andre må man gruble litt over før man letter på smilebåndet og skjønner hva hun mener.

Si at du stapper moren din 
opp i en koffert. 
Hva får du da?

En håndbagasje

du må slite med opp trappene
inn gatene
over plassene
gjennom byene

Kanskje du vil sette kofferten din igjen

gjemme den på flyplassen
låse den vekk i oppbevaringen
Som om du virkelig skulle gjøre det
Som om det ville være nok
Ta en buss eller løpe
Bytte navn
Skifte adresse
Som om det ville hjelpe

Moren din er der

Moren din ser deg
Du trodde du la henne igjen
med kofferten
men hun er fortsatt med
halvt skjult
mellom øyenbrynene dine

Dette diktet liker jeg spesielt godt. Ja, hvorfor det?
Jo fordi dette kunne vært meg. Jeg synes moren min var helt håpløs, gammeldags og streng, for umoderne og jeg var i voldsom opposisjon til henne en periode da jeg var tenåring. Jeg var ikke snill og kastet de verste beskyldninger og trussler til henne.
Men, dette endret seg heldigvis når jeg ble eldre. Jeg har blitt som henne, hennes verdier og holdninger er blant annet noe som er utrolig viktige for meg den dag i dag. Så hun sitter der mellom øyenbrynene mine.
Jeg tar meg i å møte folk på samme måten som hun gjorde, plapprer i veg. Har den samme kroppsholdningen, elsker å jobbe i hagen, reise og oppleve nye ting. Men, utvendig ligner jeg på far.

Hvem er det som plystre ned veien
klokken seks om morgenen?

Det er ikke avisbudet
på den blå sykkelen
Gjenkjennelig på kjedet
og grusen som singler i oppkjørselen

Det er den gamle maskinisten
du hører
Det er han som plystrer alltid freidig
når du går
på sin tredje siste tur
langs gjerdene

Genseren bak fram
Hendene i lomma


Jeg liker veldig godt Gro Dahle sine dikt, de er litt undrende og fine. Skrevet i en kortform som gir en tid til tanker og tolkninger.

Dette er en diktsamling med utvalgte dikt fra 1987- 1997
Boka ble utgitt 1998, av Den norske Lyrikklubben. 


Mer om Diktleser-sirkelen kan du finner hos Artemisias