Oppsummering okt . 2024

                                 Oktober har vært en fargerik, arbeidsom, fin og opplevelsesrik mnd.                                                                      

Anne -Britt Harsem "Din vilje skje"

Dette var en sterk og heftig bok, en biografi om omsorgssvikt fra en dominerende religiøs far, som styrte hele familien. Bygger på en sann historie. Heftig, troverdig og opplysende. Absolutt en opplysende bok om hvor farlig noen eksteme religiøse folk kan bli. 

Pappi av Mimir Kristjansson er absolutt en god bok, som sier litt om hvorfor folk drikker, og slår i hjel en del myter om fedre som drikker. Mimir hadde en god, snill, morsom far. 

 Kyrre Andreassen "Ikke mennesker jeg kan regne med". Litt av en skildring fra et ekteskap i bygdesamfunnet, tatt på kornet!

 Allende " Vinden kjenner mitt navn" en bok om to barn som pga av uroligheter må flykte. Det er 80 år mellom hendelsene, men de bindes sammen på et magisk vis. 

  En fin krim bok jeg likte godt :Alle lyver

 En historie i skrift og tegninger, flott laget. Boka ble Vinner av Nordisk råds pris 2023. Tematikken med  beskrivelsene av familien over flere kontinent, var ok. 

Men passet det seg at den ble Nordisk Råds prisvinner i 2023. Med tanke på hva som skjer i Palestina.... NB:  jeg leste den i slutten av 2024, da Israel har drept over 43 000 mennesker i Palestina, så les gjerne hva jeg mener.

 "Fra Far" Av Lene Berg. Her forteller hun om, Arnojot Berg som var forfatter, filmregissøren og forfatterens datter. Om hans liv, og hennes forhold til han. En svært god bok, som bygger på minner, brev, avisartikler osv. 

Det ble syv bøker denne mnd. Har ikke rukket og skrive om alle, men kanskje kommer det etter hvert. Jeg har hatt en travel og nydelig oktober.  

Kunstfestivalen i  3dager, Kunstbanken, senter for samtidskunst på Hamer. Var vi ca 50 kunstnere som deltok på den. Det var morsom, hyggelig og veldig sosial. Litt lite salg, men pytt!

 Denne nydelige konserten på Hamar fikk jeg med meg siste dagen i oktober. En forestilling hvor de tolket og hedret 4 kvinner fra Innlandet med sang, og musikk. Den gikk tematisk og flott rett inn i mitt hjerte. 

Ellers har det gått i et, med alt annet. I hodet mitt har jeg hatt tusen ting og ordne. Ikke minst fått bestilt familietur til Colombia, hvor fly og hotell i Bogota nå er i boks. Vi reiser hele familien (5) i to uker til våren. Så nå er det søramerikanske bøker som ligger klare på bordet mitt, så får vi se hvor vi drar videre. 

 

Mimir Kristjansson «Pappi»

                                            En troverdig, vond og kjærlig bok om sin egen far.

Dette var en sterk bok, som handler forholdet Mimir hadde til faren sin.  Mimir hadde en god oppvekst, selv om faren var alkoholiker og moren mye syk. Faren ble så skuffet over at det sto så lite om han i boka Mimir skrev om moren sin, Mamma er trygda. Derfor måtte faren også få en bok som omhandlet helt andre ting enn morens sykdom. Dette er en bok som på ingen måte er trist og kjedelig, men ærlig og modig skrevet av en som selv har arvet et alkoholproblem, eller han han det?

Boka startet med at Mimir må dra ned til Spania, fordi faren hans har død. På flyet ned til Malaga må han styrke seg på noen små flasker Underberg. Mimir forteller om barndomsminner, faren var en god far, morsom og snill far. Han var ingen dårlig mann selv om han drakk, svært mye.

Hytteboka er en sentral kilde som Mimir ofte går tilbake til for å minnes. Faren er fra Island og har nok arvet drikkingen etter sine forfedre, sier han. Drukkenskapen har gått i arv, mener Mimir. Han sier selv at han ofte skal ut å ta seg en øl eller to, men det ender både med ti og flere.  Hvorfor lyve om at man drikker. ....

Jeg skjønner at både mor og far til Mimir var glad i en fest, men det er først på Pappis 50 årsdag at moren får nok av farens drikking. Da avtalte de at de begge skulle ha noen hvite mnd. Det ble tre mnd. fra jul til påske uten drikking. Mimir ble ikke blandet inn i kranglene eller diskusjonen foreldrene hadde, for da snakket de kinesisk og det skjønte ikke Mimir et ord av. 

Når moren ble syk overtok faren morens jobb. Hun fikk kreft og Pappi var livredd for å bli enkemann. Hunden Backus, var hans gode venn. Han var flink til å gå turer med han, men en hund har ikke evig liv, så det ble trist når hunden døde. Det tok ikke lang tid før han fikk seg ny hund med samme navn.   

Jeg har hørt denne boka som lydbok, der Mimir selv leser. Det gjør han meget bra og det er fantastisk flott å høre hvordan han hjerteskjærende forteller om sitt og farens liv.

 Anbefales, den sier mye om drikking, og man kan undre seg over at noen må drikke så mye. Her får man kanskje noen svar på det man lurer på...... 

Lydbok 3timer15 min, Book bites, 2024

"Mamma er trygda" av Mimir Kristjansson

. 

NAV, et system som ikke følger med i tiden og ......

Dette var en bok som jeg håper de ansvarlige i NAV leser. Jeg er helt sjokkert over hvordan moren til Mimir ble behandlet og man vet at hun ikke er noe unntak. Når han også forteller om folk som ble hard skadet under angrepet på Utøya og de må dokumentere i bøtter og spann for ikke å miste alt mann har. Ja, da viser det hvordan de som sliter har det i klassesamfunnet NORGE.

Forfatterens historie er ærlig, noen ganger humoristisk. Eks når han forteller om hunden Baktus så satt man der med smilet. Plutselig i neste sekund blir man forbannet over historien han så personlig og fint forteller om sin kreftsyke mor og om Nav og systemet der. 

Skjønner godt at moren til Mimir "stailet" seg i det peneste og mest verdifull hun hadde for å holde på fasaden, med perlekjede, pels og ørepynt. 

Vond å høre om Mimir som barn ikke torde å gå hjem, for tenk om mamma var død. Han ventet fil faren kom hjem slik at de kunne gå inn sammen. Slike opplevelser skal jo ikke et barn behøve å ha.

Hvorfor skal Nav etterprøve alt? Jeg ble skikkelig irritert.

En VIKTIG bok! Opplysende og bra! 

Nominert til Bok blogger prisen!

Opplevde selv plutselig å få et krav på nesten 60 000 kr fra NAV( ang AFP). Da jeg ringte dem, tror jeg det var en datamaskin som svarte. De sa det sammen om igjen og om igjen samme hva jeg spurte om.

Heldigvis hjalp Utdanningsforbundet meg, jeg sendte inn et brev. Snakk om jeg var stressa! Så var det ingenting, ikke et ord til unnskyld om at de hadde gjort en feil.