Viser innlegg med etiketten Marques. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Marques. Vis alle innlegg

søndag 21. februar 2016

Garsia Marquez Gabriel "Hundre års ensomhet"



En eventyrfortelling som er både surrealistisk og magisk på samme tid...


Jose Arcadio Buendia, er initiativtaker, foregangsmann og pådriver for å dra og finner drømmestedet som de kaller Macondo langt inne i urskogen i Colombia. De er en delegasjon på en del unge folk som bygger opp landsbyen med ca 20 hus. Han er gift med Ursula og hun har arvet noen gullpenger. 

Så en dag dukker sigøyneren Melchiades opp og fortryller Jose Arcadio ca en gang i året med nye ting som går på lurerier om magiske stenger, forstørrelsesglass og forskning av ulike slag osv. Han går helt inn i denne verden og ofrer seg, totalt. Ursula må streve med barn, hus og landbruk.

Sønnen Jose forelsker seg i en sigøynerjente og drar av sted ut i verden, mens Rebeka en fjern slektning dukker opp og har  en sykdom som gjør at hun ikke sover. Den er smittsom så alle får den. Det høres helt vilt ut men er skrevet utrolig morsomt og fengene. De finner på så mye rart. Dette er som i en eventyr- drømmeverden, eller fantasy vill vi kalle det i dagens termoligi!

Ursula bygger på huset og ønsker at dette skal bli et felles bosted for barn og barnebarn, hele storfamilien.
Sønn nr to Aurelino, lever sitt liv på sitt gullsmed veksted og forelsker seg først som voksen i et barn som ha får giftet seg med etter mange år, det er Remidos, men det ender ikke bra når hun skal føde tvillingene.

Begge brødrene har barn med den lettsindige kvinnen Pilar som flytter inn hos Ursula etterhvert.
Far selv tørner ganske gal og bor i hagen, som en fange mens livet går sin gang, på en svært unorsk måte som er ganske impulsiv.

 En dag dukker også en stor mann som er heltatovert over hele seg, det er den eldste sønnen som har vært på de syv hav og blitt stor og sterk. Han har et lem har forguder og bedårer alle kvinner med, Rebeka og han blir gift.
Det skjer så mye merkelig i denne boka, men alt dette er jo storryen, en fantastisk gripende fortelling. Det er litt vanskelig å følge med siden sønnene enten får Jose pluss farens navn, foran eller bak sitt navn. Så det går litt i surr av og til, masse navn, familie og merkelig fantasier og historier skjer.
Ursula, moren er den sterkeste og en dag tar hun over styringen av hele byen, da sønnen sitter fengslet og skal henrettes, etter krigsrett uffff. Mye krig om land og eiendom, men jeg sier ikke mer....

Drømmen om fristaden/ drømmestedet Macondo ender med noe annet enn de forventet, men slik er det noen ganger når for mange skal leve ut sine drømmer på samme sted...

Boka er som små noveller som bør leses pasjonsvis, det er mitt tips.

Her kunne beretes i det lange og brede, men jeg stopper her og har bare en utfordring, Les den selv!
Den er fantastisk, han vant Nobelprisen på denne boka og det sier ikke så lite.

Til Slutt:
Totalt er dette en fantastisk drømmebok, om en familie som er svært spesiell. Landsbyen og drømmene deres! Den kan ikke refereres til for det er så mye som skjer og på alle nivåer, litt hippiaktig og avhengig av tid i liv du leser boka og hva du ser i den.
Det er som Sigrid Undset sin romanserie om Kristin Lavransdatter. Første gang men leser den som ung ser man noe og fenger seg ved det. Neste gang man tar den opp og man har fått familie og er midt i livet ser man andre ting. Så jeg må se og lese den serien igjen om noen år for da er det bare kanskje Kransen som er fantastisk??? (Jeg har illustrert denne boka i hatten)

Dette var egentlig min drivhusbok, dvs boka som ligger i drivhuset som jeg leste litt i når jeg slappet av der. Det passet den egentlig veldig bra til for det er som små noveller, men har et romanforløp. Det som ikke var så enkelt var alle navnene som er de samme bare i ulik rekkefølge i familien, men pytt det er småting.
Det er jo en skikkelig eventyrbok som jeg har lest før, første gang på 70 tallet. Den andre gang da denne kom ut i 1998 fordi jeg er opptatt av Colombia og har tre adoptivbarn derfra og har vært der et par ganger.
Ok, jeg ble ferdig tilslutt, men det gikk lang tid (for jeg hadde rotet den vekk, forlagt den)det gikk høst og vinter før jeg ble ferdig

Utgitt 1967 første gang og kom  på norsk 1970.
Denne boka utkom på Den Norske bokklubbens i 1998, Århundrets bibliotek, 366sider.
Min egen bok fra bokhylla

søndag 20. april 2014

Colombias store dikter døde 18 april!


Bilde fra Cartagena, Colombiaturen 2001

Gabriel Garsia Marquez er en stor forfatter og nobelprisvinner i litteratur fra 1982,  fra Colombia. Jeg hørte dette at han var død på radioen på hytta, hvor jeg har mesteparten av mine romaner. Der fant jeg igjen hans fantastiske bok "Hundre års ensomhet" og startet å lese den på ny.

Cartagena, bybilde

Colombia har ikke så mange kjente forfattere, eller det som er mer rett å si: Vi kjenner ikke så mange forfattere derfra, eller de er ikke oversatt fra spansk til norsk.  Men, Gabriel Garsia Marquez er som et nasjonalsymbol og regne i Colombia og med det erklærte de landesorg i tre dager. Fantastisk!

På standa ved Barranquilla, der han gikk på skole, 
dette er mannen og datteren min i 2001

Jeg var utrolig opptatt av han for 25 år siden, for da gikk vi å ventet på å hente adoptivbarn i fra Colombia. Så jeg prøvde å sette meg inn i alt mulig fra dette landet og historiene hans fenget meg. Til sommeren er det 25 år siden vi dro langt oppe i Andelsfjellene, Manizales og hentet tre barn/søsken med oss hjem. De er nå voksene og vell etablerte men, vi planlegger nå en tur tilbake dit for å kikke oss litt mer rundt omkring sammen med barna? Vi får se.
Bildene er hentet fra turen vi var på til Cartagena, helt nord i Colombia i 2001. I Cartagena og nabo byene/ områdene bodde og levde Gabriel Garsia Marques i mange år av sitt liv.

Utenfor havnebyen Cartagens, vakre karibien

Litt fakta om han hentet fra faktaheftet til "århundrets bibliotek":
Gabriel Garsia Marquez, ble født 6. mars, men om det var i 1927 som faren hevdet eller i 1928 strides de lærde om. Han var sønn av Luisa som var en kvinne fra god familie og en landarbeider. Hennes familie likte ikke dette, men vesle Gabito kom til å vokste opp hos sine besteforeldre og levde sine først åtte å sammen med dem. Hjemme hos oberst Nicolas Marquez og Tranquilina i deres stor villa "full av spøkelser".

Bestemoren var en stor forteller og var åpen for overtro. Hun skilte lite på det  levende, døde eller de hinsidige. Når hun fortalte, lød det fantastisk, selv om hun ikke skilte så mye mellom det hverdagslig og den magisk fantasien. Gabriel sier at "Alt jeg har skrevet om, skjedde før jeg fylte åtte år", en fantastisk påstand!

Han studerer til jurist men gir opp dette og blir spaltist og journalist i ulike aviser og magasiner. Han giftet seg med Mercedes og fikk to sønner med henne. Hun var hans støtt og stabilitet hele livet hans. Da han i 1967 utga "Hundre års ensomhet" ble den en enorm salgssuksses over hele det spansktalende Amerika og Spania.
Ingen andre har oppnådd slike salgstall og det fra en nesten ukjent forfatter fra Colombia. Det var denne boka han fikk nobelprisen i litteratur for i 1982. Han skrev mange filmmanus jobbet i colombiansk tv og var svært mangesidig. De bodde både i Venezuela og Europa innimellom at de levde i Colombia.

Tradisjonell billedkunst i tekstil fra Colombia

Så nå skal det bli morsomt å lese denne boka på ny, med nye øyner og erfaringer.
Men, jeg åpner utstilling på lørdag, sammen med broren min Geir, så det må nok vente litt til åpningen er over.  Kommer mer fra boka i seinere innlegg...