En god, ryddig og lærerik fortelling om okkupasjonsåret 1940
Jeg har lest veldig mange bøker om
krigen og dette temaet spesielt i disse to bøkene:
Alf
Jacobsen Kongens NEI! og Sivertsen
G. Aage "9.april 1940, et historisk bedrag" så
temaet var ikke nytt.
Ingar Sletten Kolloen har lagt til noe som
de andre bøkene bare skildrer i nøkterne tall og hendelser, her får vi hele
gode historier om hva vanlige folk opplevde personlig etter som krigen nærmet
seg, de ulike stedene i Norge.
Hva de trodde skulle skje, hva de snakket om osv. og plutselig var landet
okkupert!
Hva nå?
Hvordan de taklet det den gangen,
både kongen, regjeringen og alle nordmenn rundt i landet. Det blir mange personlige
inntrykk som er sterke og vanskelige for oss som ikke har opplevd krig til å
skjønne helt.
Det er god flyt i de historiske fortellingen,
hvor enkeltpersoner blir trukket fram og fortalt om, det er som vi ser dette for
oss og alt blir et troverdig dokumentasjon.
Å omtale denne boka på en fornuftig
måte er vanskelig. Kongefamilien og hva politikerne gjorde ble godt dokumentert i filmen "Kongens Nei!
Mine valg blir naturligvis å trekke fram noen historiene til folk og
steder man kjenner godt til. Jeg velger å vise til noen små eksempler om
hvordan de vanlige menneskene hadde det:
Hanna Hansen var tretten år og
bodde i Harstad. Hun var den fattige jenta som bodde i kjelleren under
Sangerhallen, sammen med mor. De betalte husleia ved å vaske det 150 kvadratmeter store gulvet
etter alle sammenkomstene og Hanna måtte hugge ved og bære koks til oppvarming
etter skoletid. Hennes fortelling om forelskelse og drømmen om å bli
sykepleierske er fine skildringer. Denne Hanna ble Hanna Kvanmo.
For meg som bor på Hamar, ser jeg
for meg alle stedene Kongen og Stortings folkene var og oppholdt seg. Historien
om de 22 sivilistene som ble drept i Ringsaker har jeg ikke hørt før, grusom.
Det var mange fryktelige historier om folk som fikk voldsomme lidelser da de
ble skadet.
En historie om flyet som ble skutt
ned, der Kyllingmark og Eggen ble hard skadet. Hvordan i all verden klarte de å kom de seg
til folk og fikk hjelp. For så å bli satt i hver sin halve likkiste for å
stabilisere bruddene i en fiskeskøyte til Tromsø. Det er vanvittig
hvordan noen måtte lide.
Andre historier er så vakre at tårene
trillet. Horst Karl Götz
sin historie. Han var tysk bombeflyger som skulle bombe Bodø. Han var en farløs
fattiggutt som i fire sommere på rad var blitt send til familien Heggelund på
Andøya for å bli foret opp etter 1.verdenskrig, han elsket Norge og nordmenn. Han og kona hadde vært der året
før på besøk, nå skulle han bombe byen!
Han slapp de åtte bombene i Vestfjorden
i sted. Tenk om dette hadde blitt oppdaget?
Sensuren av aviser, bøker og ukeblader
var også ganske vanvittig! Avisfolket som ble fengslet. Særlig var Sigrid Undset sine bøker
spesielt farlige...
Rolf Jacobsen som brente alle sin
kommunistiske bøker og meldte seg inn i NS (han holdt det hemmelig),slik at han ble
redaktør som takk for medlemskapet. Hmmmm..
Han fikk sin Petra og sjarmerende
at han tok med diktet om dagen de giftet seg, det er så fint!
.
Jeg sier LES BOKA!
Gi den til den oppvoksende
generasjonen!
Til slutt vil jeg si:
Boka er virkelig godt organisert og
dokumentert. På side 435 starter etterord, ærlig og bra.
Viktige datoer er kronologisk satt
opp med viktige hendelser. Det er 30 sider med Noter og en lang Litteraturliste
som bekrefter hans leting og dokumentasjon av hendelser.
Personregister til slutt. En ryddig
bok, som et oppslagsverk over hendelsene. Takk for flott utført arbeid, gleder meg til neste bok !
Utgitt på Gyldendal 2019
sider 434 + div = 493
Kilde: Leseeksemplar