Viser innlegg med etiketten Olafsdottir Audur Ava. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Olafsdottir Audur Ava. Vis alle innlegg

søndag 2. april 2023

"Svaner blir ikke skilt" av Auður Ava Ólafsdóttir

 


Noen ganger er ikke folk slik man tror...

 Nyttårsaften ved midnatt åpner Floke, en flaske champagne og sier til sin kone Maria. "Nå akter jeg å gå fra deg etter elleve år, fordi jeg er homofil og vil flytte sammen med elskeren min". Det kom som et sjokk på henne og hun blir naturligvis helt ute av seg. De har to barn sammen, tvillingene på to og et halvt år, en jente og en gutt.  

Maria våkner 1. nyttårsdag og Perla (en merkelig kvinne/dverg bor i etg. under henne) banker på døra. De har mye å snakke om.  Etterpå tar Maria med seg tvillingene ut i snøen og går til parken. Gutten søker trygghet i moren, mens jenta er den som leker fritt og finner på ting.

Maria, sliter med å forstå at mannen hennes har hatt en elsker, men så husker hun en episode der han snakket med en mann og ble  så underlig når hun kom. Sakte men sikkert begynner hun å legge sammen flere hendelser og innser at hun ikke har vært hans viktigste menneske her i livet. 

Hvordan snakker man med så små barn om at far har forlatt dem? Maria, får hevntanker og trosser værmeldingen og drar på hytta. Det ble litt spennende, men hun vant ikke noe på det trekket ovenfor mannen sin. 

Hennes biologiske far Albert, som hun aldri har truffet før, dukker opp. Maria vet ikke hvordan hun skal takle situasjonen, det ble litt mye merkelige følelser på en gang. Hvorfor har ikke moren fortalt henne om han? Ja, dette avsløres på slutten av boka og jeg skjønner hva hun mener med at svaner ikke skilles. Men røper ikke det....

Jeg synes boka startet litt langtekkelig, det var med en del uvesentlige scener, som man ikke kom tilbake til, og som jeg savnet. Men, totalt sett synes jeg at tematikken, det var mange temaer i boka som var ganske spennende. Boka tok først av over halvveis, synes jeg.  Forfatteren lar oss aldri bli helt kjent med hovedpersonen Marie, men vi skjønner at hun ligner sin mor i mangt og meget. 

Hvorfor omtaler Marie, barna bare med jenta og gutten, de har jo egne navn, det hadde vært enklere for leseren å forholde seg til navnene. Når dette brukes om hverandre blir det litt kaos i hodet mitt. Paula hadde ingen funksjon i boka, det var en morsom dame hun kunne skrevet en helt annen bok om. Adopsjonen, hmmm jeg har tre adoptivbarn selv og det er ikke slik det foregår.

Marie sin frustrasjon kommer tydelig fram, men ikke gleden over hva hun endte opp med til slutt. Den var kynisk litt tilbaketrukket og iskald synes jeg. Jeg ble sterkt berørt da hun kom inn i huset til faren og så hele livet sitt på veggene, jeg hadde gått i knus av en slik opplevelse. Men, man er ulik og handle ikke likt, og det er jo også fint. 

En absolutt en tankevekkende og merkelig roman. En bok man kan ha veldig mange ulike diskusjoner rundt. Likte nok Frøken Island og Arr mye bedre enn denne.     

Lese eksemplar fra Pax, utgitt 2022, 274 sider.

mandag 23. mars 2020

Frøken Island av Audor Ava Olafsdottir




Det å ha drømmer, lengsler, kjærlighet og om å få ro til å skrive bøker!

Ei jente med navn Hekla, drømmer om å bli forfatter. Vi er på Island i 1963 og Hekla pakker sine saker og drar fra bygda Dalir med bussen til Reykjavik. I Reykjavik skal hun bo hos sin homofile barndomsvenn Jon John, som har en leilighet der. 

Hekla må jobbe på dagen og tjene penger, hun serverer og rydder på et spisested. Om kvelden og natten skal hun skrive på sin medbrakte skrivemaskin. Ingen må få vite det, at hun skriver, det er en hemmelighet, for hun skriver ikke under eget navn. Man må ha et mannsnavn for å få gitt ut noe.

Jon John jobber på en båt og han blir mobbet fordi han er homofil og er dritt lei av jobben til sjøs.  Han er en motebevisst ung mann og i England kjøper han siste mote av klær til Hekla, som hun tar på seg da hun følger han til båten neste gang båten skal dra ut. De er bare venner, men føler begge at de er litt annerledes enn andre. Han med symaskin og hun med skrivemaskin.

Vi må tiden tilbake til -60 tallet, der handlingen er hentet fra. Det kommer veldig tydelig fram i kvinnesynet, den vakre jenta som ikke ville bli Frøken Island, men bruker sin tid ved  skrivemaskinen på nettene. En tid der menn er poeter og kvinner er husmødre og får dårlig betalte jobber og de kan iallfall ikke skrive.
Men hvor mye har egentlig endret seg? Ikke når man tenker på metoo.

Denne lydboka fenger og det blir sagt mye mellom linjene som man skjønner ut fra konteksten, om kvinnesyn, homofobi, de store kontrastene mellom by og alt det gamle på landet med skikker og toleranse om den nye tiden .....
Hvordan Starkadur, kjæresten er godtatt i de sære dikter kretser, hvor kvinner  blir betraktet som flotte damer. Hekla var en banebryter som ville fram og vise at hun også kunne.

Det er  sikkert like mye som har endret seg på Island, siden den tid som her. Historien om venninnen som ble gravid og venter nr. to når hun var 22. var jo normalen.  Hekla var en moderne kvinne som viste hva hun ville, men hvorfor hun ville utgi boka under gamle kjæresten sitt navn, er litt vanskelig å skjønne for oss i dag.

Dette er beskrevet veldig bra, en bok som får en til å tenke. Den er humoristisk, ærlig og sier mye om holdninger fra 1963. Har det medmenneskelig og synet på mange ting endret seg så veldig?

Boka ble vinner av Prix Medicis etranger 2019

Utgitt på Lydbokforlaget 
utgitt første gang 2019
spilletid 5.22.53
Innlest av Katrine Thorborg Johansen   

Jeg har tidligere lest boka "Arr" den var bra! Den fikk Nordisk råds litteraturpris

fredag 16. mars 2018

Olafsdottir, Audur Ava "ARR"


Noen ganger må man bort for å finne seg selv!

En fascinerende roman om Jonas 49 år, på Island. Han er frustrert etter at kona Gudrunhar flyttet fra han og samtidig fortalte hun at datteren deres Gudrun Vatnalilja, på 26 år ikke er hans barn. Moren hans, Gudrun er dement og han har blitt er ensom mann, føler han. 
Alle de tre kvinnen han hadde og brydde seg om, alle med navn Gudrun, er ikke hans nære mer?  
Han ser negativt på fremtiden, kall det en midtlivskrise og han ønsker desperat å ta sitt eget liv, men hvordan gjør man det?
Tenk om datteren min finner meg, nei. Han finner ut at han skal reiser vekk, til et farlig land, et krigsherjet land. Der ingen kjenner han,.....

Han pakker, tar med seg noen få ting i en koffert og verktøykassa. Han ankommer Hotell Silence, sammen med en kvinne, hum kom med samme fly som han. Når de ankommer er de tilsammen tre gjester på hotellet, til et hotell som hadde sett bedre dager, et shabby hotell.  Fifi i resepsjonen og søsteren hans Mai, ordner rommene.  Det er en tante som eier stedet, men hvor hun er vet ingen?
Det har vært krig og det merker etter den over alt. De prøver å drive dette stedet og få penger ut av driften. Ingenting fungerer som det skal der, hverken strøm, vann eller møbler er i topp stand. Jonas er en "handyman" og setter i gang, med små reparasjoner av hotellrommene, med sitt skrujern og drill fra verktøykassa. 

 Mai har en liten sønn som tydelig bærer preg av å være krigsskadet over hva han har opplevd. Sjarmerende hvordan Jonas bruker tegneterapi for å få han på gli, hva han tegner og fargebruken, spennende. Vi får også høre hvor ille det har vært i landet, alle er såret eller berørt på et eller annet vis, men har en indre drift til å stå på og gå videre, komme igang igjen.

Jonas skjønner seg på praktiske ting og hans drill, blir noe alle vet om etterhvert, han blir etterspurt, her er det mange som trenger meg...... 
Noen blir sjalu på han, men han er en sterk kar innerst inne og gjør som han vil. Han blir i et overfall ganske skadet, men han kommer til hektene igjen og treffer mannen som gjør gode tjenester for han. 
Den tredje gjesten, er litt skummel og vi får vite hva han driver med etter hvert. 
Kvinnen, som han kom sammen med på flyet var derifra, hun drar til hjemplassen sin, han liker henne...Sier ikke mer

Det som slår meg er at jeg den 22.februar var å så Riksteateret sin oppsetning av "En mann med navn Ove", med Sven Nordin. Det var en knall bra forestilling, monolog! 
Det stykket/boka handler også om en mann som vil ta livet sitt, men som hele tiden får en god unnskyldning til å leve videre. 
Dette er rammen i begge fortellingene, ellers er de svært ulike. Ove var en sur gammel grinebiter, som ble hele nabolagets helt. Jonas var en ensom, forlatt mann, hvor han ikke så noen fremtid mer, han måtte bort for å finne seg selv, og få tilbake livsgnisten.

Tross disse to likhetspunktene likte jeg boka veldig godt. Det er et godt driv i boka og den har masse humor i alt  kaoset. Morsomt å følge Jonas sin utvikling og det han bedriver av nye energi på stedet han kommer til, noe som også setter de andre igang.

Jeg likte Jonas og synes han var en flott fyr!
Han hadde så mye godhet, kjærlighet og så mennesker på en fin måte. Han var så ærlig og likefrem type. 
Han var blitt skuffet spesielt over eks-kona. Når datteren sier at hun ikke vil ha noen ny pappa etter 26 år, skjønner vi at de har et godt forhold. For hva betyr det at man blir likt, respektert og satt pris på? 
Alt!

Tittelen arr er en meget god tittel på denne boka! Her får vi en videre syn på dette fra et krigsherjet land. Vi har vell alle våre egne arr etterhvert, hvor noen gror fortere enn andre.

Veldig bra bok!

Nominert til Nordisk råds litteraturpris.

 Audur Ava Olafsdottir, født 1958 er en kjent Islandsk forfatter. Dette er hennes tredje bok.   Jeg er imponert over hvor bra hun skriver om en mann.

Utgitt på PAX, 2018
Utkom på Island 2016
boka har 209 sider
Oversatt av Tone Myklebost
Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka:  Tine, Atremisias Verden, Beates bokhjerte