Viser innlegg med etiketten Smith Zadie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Smith Zadie. Vis alle innlegg

lørdag 9. april 2022

"Hvite tenner" av Zadie Smith

En bok om mennesker med ulik kulturbakgrunn, de veves inn i hverandres familier.


 Tre familier, Jones, Iqbal og Chalfen og deres barn er det denne boka handler om, og den starter med historien fra 1975 fram til 2000, da boka kom ut. Alle familiene er engelske på et vis, men de har røtter i fra mange andre land. De har forskjellig hudfarge, røtter og religion. Det de har felles er bydelen Villestone i London. De tre familiene blir involvert i hverandre, når deres barn krysser hverandre i interesser, venner, som kjærester osv.   

Hovedfokuset starter med fortellingene om foreldrene. Den første er Archibald Jones, han har bestemt seg for å begå selvmord 1. januar 1975. Han var frustrert over at kona Ophelia, en italienerinne hadde skilt seg fra han. De hadde vært gift i mange, han møtte henne rett etter krigens slutt i 1946, et feilgrep. Men, selvmordet ble det ikke noe av, fordi han hadde parkert feil, og ble avbrutt. 

Under 2.verdenskrig, traff den engelske antihelten Archibald (Archie), Samad Iqbal, en muslim med røtter fra India. Samad ble truffet i hånden, på russisk land i en stridsvogn. De hjalp hverandre og avtaler at de skal holde sammen, etter krige også. Samad jobber som kelner med bare en brukbar arm.  Det er først når deres døtre og sønner blir venner og kjærester at rasemotsetningene kommer fram.

Den tredje familien er Chalfen- familien, de er en svært spesiell familie, litt overklasse folk i forhold til de to andre familiene. Faren Marcus er genteknolog og kona Joyce som er så opptatt av å være kul mot ungdommene, selv har paret fire barn. 

Archie treffer Clara med røtter fra Jamaica, de blir foreldre til datteren Irie. Samad og Alsana, er foreldre til tvillingene Millat og Magid. Så her er det mye ulike religioner, politiske meninger og historiske bakgrunner som foreldrene prøver å holde på, men som barna ikke har det samme synet på. 

Noe som skaper store motsetninger i familiene, både hva angår rasemotsetninger, klasseforskjellen, synene de har på hverandre og det religiøse synet. De unge bryr seg ikke noe om alt dette, de tar helt andre valg og er opptatt av helt andre interessegrupper, som dyrevelferd osv.   

Tematikken er veldig spennende og her splittes søsken og syn på kryss og tvers på en humoristisk måte, som er ganske så aktuelle over alt der ulike folkegrupper møtes. Mange morsomme scener hvor Irie sliter med kruse-håret sitt og moren til Magid som tror det har tørna for han, når han ligger i badekaret med buksene på (husker godt dette, det var dusj i Levis butikkene, men funka det? Nei).

Det var litt for mange navn og holde styr på, så jeg falt ofte av, og slutten synes jeg ikke noe om. En bok til ettertanke, selv om det er 22 år siden den kom ut, tror jeg ikke så mye har endret seg.                                                                                                                                                                                                                            Lest som bok i Elidas Lesesirkel "1001 bøker" Tema i Mars: Kvinnelig forfatter. Britisk, utgitt i 2000. 

Boka utgitt på norsk 2002 Aschehoug, sider 491, lånt på biblioteket og lydbok storytel.

 



  

mandag 5. februar 2018

Smith Zadie "Swing Time"


                    
Kan man bli sin egen lykkes smed?

Vi er i England, i et arbeiderstrøk hvor to jenter ca. ti år, med brun hudfarge møtes på et balletkurs. Det er fortellerstemmen, jeg og Tracy. 
Moren min følger meg dit, hun liker ikke at jeg og Tracy blir bedre og bedre venner, og henger sammen hele tiden. Tracy bor sammen med moren sin, faren hennes sitter i fengsel.
Det var alltid Tracy, og jeg, en gang ble vi buden i bursdag til Lilly, hun var så barnslig, og vi kledde oss ut, med klær vi fant i morens skuffer. Lilly var hvit, det var de andre barna også, så stygge ord om svarte kom ...…

Tracy hadde takt og rytme, jeg hadde ingenting på dansegulvet å gjøre. Vi danset og så på dansefilmer og musikaler, hver dag hjemme hos henne etter skolen, moren var på jobb.
 Så dette handler mye om identitet, dans, musikk,  rase og samfunnsklasse som de vokser opp i.

Hver lørdag måtte jeg og faren min, som var engelsk ut av huset. Mor skulle lese seg opp, hun skulle bli til noe, fordi det hadde hun ikke fått muligheter for på Jamaica, der hun vokste opp. Da dro vi ofte til onkel Lambert, mors bror. Der satt de to gamle vennene og røyka hasj og man skulle man tro at vi var på Jamaica med alle plantene rund over alt.

Boka hopper mellom fortid i oppveksten, ungdomstid og om årene hun var hos Aimee. Barndom og ungdomsminner kommer i en god miks med historier eks: uventede halvsøsken faren aldri har snakket om, ungdomsfyll, vennskap, dop, tjuveri, utprøving av sex og livet hun har levd de siste ti årene. Noen ganger må man konsentrer seg virkelig for å få med alle sprangene.

Aimee, er en kjent sanger fra Australia. Jeg stemmen sier: jeg fikk jobb hos henne, som 30 åring, ble head-huntet som personlig assistent. Aimee er spesielt kjent som videoartist, og det hadde jeg jobbet med. Aimee var 42 år, men så ut som hun var 26 år, hun brukte mange timer hver dag til trening og mye tid for å bli kjent med meg.

Moren min synes jeg var for besatt og ble styrt av Aimee, og som foreldre forventet moren min at hun snart skulle få barnebarn, noe jeg selv ikke var opptatt av, jeg så bare alle fordelene med å kunne reise rundt og ha det fint.              

Tracy og jeg kommer vekk fra hverandre i mange år, forteller hun Aimee. Tracy kom inn på skole og ble danser, men jeg ble «gotter», inntil jeg fant ut at jeg måtte studere. Moren ble ikke imponert da jeg dro for å gå på høyskole i tre år, vi kranglet og ble uvenner. Moren fikk en høy utdannelse, det hun jobbet hard med som voksen. For henne var det en selvfølge at jeg utdannet meg.

Aimee skal starte skole for piker i Afrika ,i Senegal «Det rosa huset», hun ordner lokaler og lærere ved hjelp av folk der nede. Hun pøser på med penger, det er fint så setter vi folk i arbeid, - utdanning for jentene, mente hun. Jeg drar ned dit mange ganger, og registrerer at ting ikke alltid blir slik man trodde. Midlene forsvinner på vegen og man kan ikke styre et folk. Det er også uro i folket som ikke har de samme forventningene og tradisjonene som vi har.
Afrika, og åpning av skolen, med den merkeligste barne-paraden jeg noen gang har hørt om....mye refleksjoner over u-hjelp, de som drar over havet- båtflyktninger osv.

Men da Aimee adopterer et lite nyfødt barn, blir det en skikkelig kontrast i fortellingen. Dette liker ikke fortelleren …..det må du finne ut av selv, hva som skjedde, les boka!
 (Mange likhetstrekk hele vegen mellom Aimee og Madonna, tenker jeg.)

Moren ligger for døden på et hospits, hun har vært den pågående lokalpolitiker og feminist hele sitt voksne liv. Men, nå har hun ingen som støtter henne, når hun ligger nede, folk forlanger og forlanger at hun skal ordne opp. Mobilen har hun gjemt.

Dette er en lydbok på ca.13 timer og det er de basale ting i livet som kommer opp gjennom hele boka. Vi ønsker alle å skaffe oss utdanning, penger, leilighet, familie og ha det godt. 

Er det de samme kravene like over alt i alle klassesamfunn og land? 
Kan vi dytte penger, datamaskiner til Afrika og tro at alt ordner seg? 
Religion, kan vi knipse med hendene og si se her…..

Forfatteren peker på utrolig mye viktig, den handler om de store linjene i verden. Hvordan vi kan omgås og hva er lykke, og vellykkethet? 
Handler det om man er hvit, brun eller svart?
Kan vi endre andre folk, ved og ikke akseptere andres form for levesett.
Mye spennende og aktuell tematikk blir tatt opp.

Fortellerteknisk, litt mye hopp og sprette, som blir en bagatell etterhvert når man kommer inn i stilen.

 Jeg fikk absolutt lyst til å lese mer fra denne forfatteren, spennende dame!

Om forfatteren:
Denne boka er ganske så selvbiografisk når man går å ser på Wikipedia: Zadie Smith, født 1975 er født Sadie, i England oppvokst i et arbeiderstrøk. Moren hennes er fra Jamaica og kom til England i 1969, Faren er engelsk, med et ekteskap bak seg, så hun har to halvsøsken, en søster og en bror. Som barn var hun begeistrer for dans, særlig steppdans, som i boka.
Hun har skrevet en rekke betydningsfulle romaner; særlig  hennes debut, "Hvite tenner"  (2000). I 2003 ble hun inkludert i det britiske litterære tidsskriftet Grantas liste over de tyve beste unge forfattere. (Hentet fra Wikipedia)

Lest av Fanny Vaager, bra!

Utgitt på Lydbokforlaget, 2018
Oversatt fra engelsk av Hilde  Stubhaug
Spilletid ca. 13 timer
Lytteeksemplar

Andre som har lest boka: Tine 


Tre bilder jeg har tatt i Tanzania.
Rytme og glede lyste det av disse!

 
 Hun må passe lillebroren på dagen, tatt på Zanzibar. 

Unge jenter, lurer på hvilken  krav og drømmer de har.....