Viser innlegg med etiketten Wilhelmsen Cathrine. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Wilhelmsen Cathrine. Vis alle innlegg

mandag 31. juli 2017

Wilhelmsen Cathrine "Tusen ønsker"




Dette er en barnebok en fabel, som forklarer om det å være annerledes


En nydelig tegning som intro til historien.
Det handler om at langt nede i jorden finnes små lune rom og frøene som ligger der
Her ser vi tydelig røttene som graver seg ned og danner fine rom, humlene passer på frøene.
Frøene er morsomt tegnet som manngesmå barn som ligger flere senger på rekke og rad, og når de er våkne forteller humlene historier til frøene.

En dag når solen sprekker gjennom taket vil de utvikle seg til å bli ulike, noen blir lange og noen korte, men alle får hatter som er ulike.

Lucy lurer på hvordan hun vil bli og rundt henne strekker alle seg opp. Hun vokser opp i sol, vind og regn. Alle rundt henne blir plukket, men ikke hun......
En dag blir hun plukket og en varm vind gjør at hatten hennes letter fra hodet, se så vakker.....

Denne akvarellen var utrolig nydelig, men jeg synes tegningene ellers i boka har en høyere kvalitet enn akvarellene. Laget av Petter Winther

En skjønn liten bok!
Forlaget sier at: Den er beregnet for barn fra 3år og oppover. Alle er vi ulike og det kan være vanskelig, men kanskje kan det være bedre å bli elsket av noen enn likt av all?


Jeg leste for et år siden en av Cathrine Wilhelsen/Petter Winther andre bøker "Perleviskeren" .
Det var en bok beregnet på litt eldre barn, men med den samme tilnærmingen til å få i gang en god samtale med barna. Begge bøkene er godt pedagogisk bygget opp.

I denne lille billedboken kan man tolke tegningene og akvarellene på mange måter sammen med barnet og komme dypere inn i problematikken etterhvert, og som barnet får lest boka for seg. Den har stort potensiale og gode tråder man kan spinne videre på, om at vi er ulike men at alle trenger man å bli sett og få kjærlighet.  

Ikke bare det med at barnet skal være stolte av å være annerledes, eller å skille seg ut på en eller annen måte. Her er det fine tolkningsmuligheter. Det kan være hudfarge, klærne, leken man har som kosedyr eller noe annet. Problemer barnet sliter med som vi voksene har vanskelig for å oppdage og barnet har vanskeligheter med å formidle til oss. For det de har kanskje opplevd en sår situasjon de er kommet opp i, eller vil møte.

Det er ikke enkelt å være den siste som blir valgt, som her i boka. Dette er episoder alle barn kommer i og vil oppleve gang på gang, men som ofte ikke er så lett å snakke med et barn om når det f.eks kommer hjem fra barnehagen og føler seg som den sist valgte i en lek. 

Boka er utgitt på eget forlag: www. wilhelmsenwinther.no

Andre som har lest boka: Tine

søndag 26. juni 2016

Wilhelmsen Cathrine "Perlehviskeren"


.
En barnebok om å se det positive og lære seg til å drømme seg vekk i når livet blir vanskelig i hverdagen.

Her blir vi sammen med Julius tatt med på en vidunderlig reis for å finne Glemmeskrinet og finne fargekraften som gir livet mening og lykke selv om mor og far ikke skal bo sammen mer.

Julius har en stor familie og vi blir kjent med han når det er jul hos mormor og morfar. Av dem får han en magisk glasskule slik alle barna i familien får når de nærmer seg 7år. Han har lykkelige dager sammen med storfamilien i det store huset, sammen med alle onklene, tantene og søskenbarna sine.
Hjemme er det bare han, katten Iver og kosedyret Pappus pluss mor og far. Julius elsker å tegne, spesielt når han er lei seg. Så plutselig en dag vil ikke fargene sitte på papiret, da går han bort og rister på glasskulen og svooop så forsvinner han inn i dens magiske verden hvor han møter So.
En morsom historie folder seg ut.....


Illustrasjonene i boka er akvareller av Petter Winter og denne sier noe om byen i glasskulen
  

Møte med So blir voldsomt både for han og Pappus som får liv. Her er det masse vis av magi og spennende ting som skjer for de må finne tre nøkler slik at fargekraften i fargeblyantene kan begynne å virke igjen.  So, leder dem gjennom Flammeskogen som er ganske så skummel. Mange fine ord skildringer og symbolbruk "Stolene til de som alltid mangler" likte jeg og er en fin døråpner for hva som videre skjer...
Vulcana er medhjelpere og redder dem videre  til Diamanens Hage. Det er den vakre hagen, som lukter mamma!
Hva var det pappa sa, hva har skjedd med mamma.."Bare deg og meg" hva mente pappa med det?....

So er stifinneren, men både hun og Pappus blir stående igjen bak smijernsporten som smalt igjen bak Julius. Diamanen er en vakker kvinne, men iskald og har en voldsom stank, hun har forhekser Julius..... mye spenning! Her er det uvanlige krefter og mye mystikk. Vi skjønner at livet er som en berg og dalbane og man må igjennom mange hindringer på vegen.

Perlefallet, er tredje del de må igjennom og her er de på en lang og kald vandring, der begynner Julius og gruble over faren ord. Faren som beskriver Julius og sier så mye pent til han om hvorfor han er så unik, vakkert. De får også her hjelp av Perlehviskeren og alt ender bra til slutt, for de finner fargekraften.

En bok som har mange veldig bra sider i tematikken og komposisjonen. Den klarer ved hjelp av eventyrstilen og fortelle at livet ikke er så helt grei. Man må igjennom vanskeligheter og problemer som må løses underveis. Derfor er det viktig at man kan mye, så det ligger en god oppdragerrolle i teksten. Hvordan man skal oppføre seg og ikke la seg lure, man må handle og ta beslutninger ikke bare gjøre som man selv vill.

Dette er skrevet inn i historien på en vakker måte som styrker barnet på trygghet og på en varm og kjærlig måte forteller at det er viktig og lære seg teknikker som f.eks å svømme, bruke kreativiteten sin og å se løsninger. Livet har så mange fasetter, så man må lære seg til å se muligheter og ikke problemer.

Den har med så mange fine momenter i fortellingen og den er godt komponert. Spenningen bygger seg opp parallelt med historien om mor. Så glemmer man henne for alt det magiske som skjer før det kommer som et stikk.... 

En veldig god fortelling, en bok jeg anbefaler !

Akvarellene er malt av Petter Winther og er enkle og litt barnslige i streken som passer godt i denne barneboka. De to som jeg viser her er flotte, men det var noen som ikke holdt mål rent faglig i henhold til proporsjoner, teknikk osv. Dette må jeg si siden jeg har vært og er tegnelærer i formgivingfag i vg. skole.
Det er ikke sikkert at det er meningen at de skal være perfekte, men "som om" det er Julius som har laget dem.
Flott, men mange illustrasjoner og  fine variasjon tematisk i dem. Jeg liker også godt at de har ulike formater  og kommer i tilfeldig rekkefølge.

En kraftig godt innbundet bok som tåler mye og hard bruk. Tykt fint papir og fint format, litt utenom det vanlige. Det er viktig med kraftige barnebok, for noen ganger får de litt hard medfart og faller de fra hverandre da er de ikke morsomme mer. Særlig om det blir yndlings boka, noe denne absolutt kan bli for mange barn.

Utkom på Kolofon Forlag i 2015
ca 150 sider.
Fikk den fra forfatteren Cathrine Wilhelmsen, Takk for lesereksemplar
Les mer om dem og boka på hjemmesiden: http://www.wilhelmsenwinther.no/

NB: jeg syns også at den var spennende og lurte på hvordan dette ville ende og jeg likte den veldig godt.
Jeg håper mange barn får lest denne boka, sammen med voksene. Det er en fin bok til å sette ord på  vanskelige situasjoner, sammen med barn. En døråpner for en god samtale!