søndag 31. mars 2024

Asbjørn Jaklin "Svart frost"


         En Påske krim ble det hos meg i år også, men den handlet ikke om påske.

Boka starter med at står og bjeffer i ett sett, den må ha  «været» noe i det nedlagt fjøs,. Det viser seg at det er en død mann som henger der, drept på en grusom måte. Vi er i Botn, Saltdal i Nordland, like ved den jugoslaviske krigskirkegården hvor jugoslaviske  og tyske soldater ble gravlagt under 2. verdenskrig. Det er gravlagt 1657 personer der.

Aleksander Winter blir sendt på saken, han var tidligere militær (marinejeger) og har omskolert seg til journalist. Han jobber i avisa Nordlys og er på en av sine aller første oppdrag. 

Vi hører om leieren som tyskerne hadde under 2. verdens krig, der jugoslaviske fanger bygget den kjente Blodvegen. Alt det forferdelige som skjedde der og hvordan Tyskerne plaget og pinte fangene. De måtte f.eks. bade en gang i uka i vannet, som om vinteren hold ca. 3 grader. De var utsulta og hadde ingen motstandskraft i seg og ble syke av dette, slik Jovano 14 år gammel ble.  Om en ble syk, kunne man skyte mange menn som straff pga. smittefare, (en dag ble 77 menn skutt) for tyskerne var livredde sykdommer som kunne være smittsomme. 

Bak mange av disse kommandoene sto tyske Chiffer for. Vi hører også hvordan han rømte og skiftet identitet, når krigen sluttet. Men, før det hadde han et kjærlighetsforhold til den 21 år gamle norske jenta Gunvor. De fikk en datter under krigen.   

Aleks vil finne ut av hvem som har drept denne mannen og hvorfor? Han får medhold i avisa til å fortsette å grave i hva dette handler om fra krigens dager. Han får dra til Haag og treffe Henriette Lerke (han har tidligere vært og hørt et foredrag av henne), hun jobber med å jakte krigsforbrytere. Hun forteller at mye henger igjen også fra krigen. Det var saker som strakk seg også fra 1992, hva som skjedde på Balkan, mellom muslimer, bosniere og serbere. Vi hører en del om det. Henriette vil ikke svare når Aleks spør henne om personlige spørsmål ….

 Jeg synes slutten ikke var helt som forventet, skjønte ikke helt at man kan tenke slik? Aleks følte nok på seg at det lå noe i kortene på jaktturen, med faren.... 

Ellers var det en ok krim synes jeg, med flere spenningskurver og gode skildringer av natur, folk og omgivelser. Tematisk synes jeg det var fint med det historiske tilbakeblikket fra 2. verdenskrig og alt det forferdelige som skjedde ang Blodvegen osv. 

Aleksander som slet med PTS etter å ha vært militær i Afghanistan der han så og opplevd mye, som han sliter med. Ettervirkningene etter alt som skjedde på Balkan i 1992.  Faren forteller også om den kalde krigen, den gang da han var militær.  En roman som absolutt ikke har gått ut på dato, selv om det er mange år siden den kom ut, med spenn fra krigen til nå. 

Utgitt 2021 som lydbok i Storytel, lest av Geir Morstad.

Boka ble nominert til Brageprisen i 2006

fredag 29. mars 2024

Pam Jenoff "Jenta med blå stjerne"


En hyllest til vennskap og mot noen klarte å vise under krigen

 Krakow 1942, Polen. (Bygger delvis på en sann historie)

Sadie Gault, er bare 18 år gammel og jøde. Hun bor sammen med foreldrene sine i gettoen i Krakow, De måtte flytte, etter å ha måtte forlate huset de bodde i til tyskerne. De har fått høre at alle jødene skal flyttet igjen, ut av Krakow og til interneringsleirer. Foreldrene og en annen familie Rosenberg, har ved hjelp av en mostands-mann Pablo fått hjelp til å komme seg vekk. Fra byens overflate, til under byen, dvs. til kloakknettet under byen. En forferdelig opplevelse og vanskelig ferd. Faren hennes drukner i den strie elva de må over. Etter hver finner de seg til rette, i en tom avstengt side-gang i kloakksystemet. De får mat fra hjelperen sin, men en dag forsvinner han.

 Sadie og sønnen i Rosenberg familien utforsker underverdenen. Sadie elsker å stå å kikke opp på himmelen, gjennom en rist der folk passerte. Tenk den dagen jeg kommer ut herfra, tenker hun.

En dag Sadie står ved risten, stopper en jente opp da de får øyenkontakt, hun stopper opp og de prater sammen. Denne jenta, Ella Stepanek, blir deres hjelper.  De er i under jorda i fire mnd., da moren til Sadie føder en datter. Da blir det mye babygråt og familien Rosenberg blir skikkelig sinte på moren og babyen. Moren tar med seg barnet og vil dra til sykehuset for å få satt barnet vekk, spennende ...Hvordan gikk det med moren og barnet?

 Ella kom fra en velstående familie og bodde sammen med stemoren sin, faren var død. Stemoren hygget seg med tyskerne, hun hadde stadig sammenkomster med tyskerne hjemme hos seg, og mat og drikke var det nok av.  Ella utnyttet denne situasjonen og stjal med seg mat hjemmefra, til de i kloakken. Ella var blitt ensom, fordi hennes tidligere venner ville ikke ha mer å gjøre med henne, pga. stemoren og tyskerne. Men, det blir mer og mer skummet å hjelpe Sadie, for så en dag skjer det en eksplosjoner i kloakknettet...... jeg røper ikke mer. 

En bok om vennskap, og om å hjelpe folk som gjemte seg under krigen, og ikke bry seg om konsekvensene av hva dette kunne bringe med seg, men går på og viser styrke mot tyskerne.  

Boka avsluttes med et møte med en fra som opplevde krigen i kloakken, og ei som ble født i kloakken. Rørende slutt. 

Denne historien har røtter i en sann fortelling, og det må ha vært skikkelig ille. (Jeg ble nesten kvalm bare ved tanken). En fin fortelling, men fortellerteknisk er den tydelig skrevet av en amerikaner, med alt for mange unødige beskrivelser av hvor ille de så ut og hvor vond det luktet der, de skjønner man jo uten at det behøver å fortelles igjen og igjen flere ganger. 

Lest av Hedda Munthe, storytel lydbok 10t 55min, Lydboka utgitt mars 2024, Cappelen Damm

søndag 24. mars 2024

Kjartan Fløgstad "Dalen Portland"

 


En roman jeg ikke skjønte helt, da jeg leste den første gang i 1977.

Etter å ha lest diverse andre bøker av samme forfatter,  og - jeg har blitt eldre og mer samfunn og politisk orientert, nå synes jeg denne boka var svært bra. Dette er en underholdningsroman, med politisk vinkling og mange fantastiske fortellinger. Jeg føler at  man er med i en drømme verden, hvor alt kan skje, samtidig som vi følger den industrielle utviklingen i Norge. Her er det så mye som skjer hele tiden og de mest utroligste hendelser skjer, noen lystige andre som om man er med i et mareritt.

Det er mange personer som nevnes, men det er to hovedpersoner som vi følger. Den en er sjømannen Rasmus Høysand, som drar ut i verden og opplever de mest utrolige ting fra båten og ulike land. Mest fokus er det nok på all galskapen som skjer i Colombia. Nå har jeg vært i det landet to ganger, og i flere av byene forfatteren nevner, så det er spennende for meg å lese om. De handler om alt han kom ut for: - å bli lurt, -jobbet med farlig ting, -ble robbet noen ganger og tatt som fange av ulike bander. Det høres kanskje litt vilt ut, men jeg som har vært opptatt av Colombia i over tretti år, synes ikke historiene er helt ville. Eks. tenk bare på hva Ingerid Bertancourt  opplevde, i de 6 og et halvt år hun var fange hos FARC.

Til slutt kommer Rasmus seg hjem til Norge, utdanner seg som bibliotekar og treffer Ulla. Hun er ei over-klasse jente fra Eiksmarka.  Hun sier at faren er rik, reaksjonær og er en høyere mann, like vond som Ivan den Grusomme. Det i bryllup deres, Rasmus skjønner Rasmus, at årelang utdanning og makt er det folk streber etter, men han forventer noe annet. Rasmus mener at disse folka og særlig faren til Ulla er den mest uvitende og egosentriske menneske han noen gang hadde møtt. Rasmus forlater festen......

Den andre hovedpersonen er Arnold Høysang, han som finner seg i alt og lar seg dirigere i av de høye herrer i det sosialdemokratiske samfunnet Norge forlanger. Arnold er industriarbeideren og representerer Norge og utviklingen fra industristedet Lovra osv. Arnold var livredd for ikke gjør noe galt, en troskyldig, sjenert ung gutt. Ingunn ble forelsket i han og de ble gift og fikk fire barn. Vi følger dem gjennom flere år og kan danner oss et bildet av hvordan man etablerte seg fra 50tallet, med militærtjenesten, familieforøkelse, bilferier og husbygging osv. Arnold den stødige, sindige mannen som gikk på jobben som industriarbeider og fikk litt mer makt etter hvert.......

Forlaget sier om boka:  Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap. Han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne boka i 1977

Forlaget sier om boka: 

Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap.

Ellers har jeg lest: Boka Nordaustpassasjen den handler også om Colombia, der ligger det med bilder fra vi var der siste gangen og stedene som er omtalt i boka. 

Bøkene  Due og drone og Grand Manilla er også ganske så politiske og samfunnskritiske. En god forfatter, jeg liker forteller stilen til. Ganske sær og spesiell, men må være skjerpa. 

Etter å ha lest om Kjartan Fløgstad (fra wikipedia). Han har et enorme forfatterskap, det merkelig at jeg ikke har fått med meg flere bøker av han, (kun 4), for jeg har flere av denne karen i bokhylla som vi har fått, eller arvet. 

Utgitt på Samlaget 1977, 213 sider, nynorsk. Fra egen bokhylle. 

søndag 17. mars 2024

Katrine Marcal "Oppfinnelsens mor, hvordan gode ideer blir oversett i en verden bygget for menn"


En fantastisk humoristisk, opplysende bok om kvinner og menn sin status i samfunnet 

 

Dette er en bok som absolutt ønsker å fremme kvinners innsats i et mannsdominert samfunn. Hvordan verden menn har oppført seg ovenfor kvinnen og sett ned på deres kompetanse og innsats for menneskeheten.

Historien om trille-kofferten er den første, om mannen som fant opp trille-kofferten, men det var ingen som ville selge den i butikken, uinteressant oppfinnelse, så produsentene. Det var ingen menn som ville gå med trille-koffert, de er sterke og kan bære selv. Det var først på 1980 tallet at kvinner begynte å reise alene og de synes det var praktisk å trille koffertene, da ble et full fart i bransjen.

Tyskland 1888. Bertha Benz, kona til Karl Benz trillet ut fra garasjen med en hesteløs vogn. Hun hadde vært med å finansiere dette kjøretøyet og tok med seg sine to barn, uten å spørre mannen og dro avgårde. Familien bodde i Mannheim og hun ville dra til Pforzheim for å besøke sin mor, men moren var ikke hjemme. 

Den turen var på 194 km tur/ retur, hun hadde noen små problemer under veis, de noterte hun seg og fikk fikset. For eksempel: bremsene var ikke gode nok så hun fikk tak i en skomaker, til å kle skinn på bremseskoene. Hun vekket enorm oppsikt der hun kom i sin selvgående hestevogn.

Kvinner var ikke egnet som sjåfører, det var skadelig for livmoren osv., hevdet mennene. Klara Benz fikk i 1908 en elektrisk bil, en T- Ford som alle kunne kjøre. Hun fikk en med tak og blomsterkasser. Ingen menn ville kjøre slike stillegående rare hesteløse hestevogner, det var en kvinnebil. Mennene ville ha en bil som gikk på bensin, og bensin bilen overtok, som vi vet. 

Historien om datamaskiner er utrolig morsom. Hva skal vi med den maskinen lurte man på? Det ble en kvinnejobb å programmere disse, en jobb som ble omtalte som lavtlønnet og slavearbeid, og i 1946 ble det utbetalt lønn i «Jenteår» hva er det?  Det røper jeg ikke, for det er en utrolig forklaring, les boka selv.

Det sier seg selv at det var ingen menn som ville ha en slik jobb. Det var først i 1960 at menn skjønte at denne bransjen kunne være smart. Da lærte kvinnen dem opp, og mennene fikk dobbelt lønn og ble sjefene deres.  

Når kvinner handler er de ute på shopping, når menn er ute og handler er det i et nødvendig onde, eller at samlergenet har slått inn, da er de på viktige og nødvendige handleturer til seg selv eller samlingen sin. 

Dette var noen fortellinger i ekstrem kortform, det er mange morsomme historier til virkelig å le av, eller grine av.

 På slutten oppsummering forfatteren at vi nå har kommet til den «2, maskinalderen». Nå skal vi ikke se bort fra at det er menn som blir arbeidsløse, når alt med førerløse busser, robotter osv. overtar mennene sine arbeidsplasser. Ja, da må de kanskje se seg om etter annet arbeid……

Kanskje de tradisjonelle lav-status yrkene blir overtatt av menn, som omsorgsarbeidere, sykepleiere, barnehageansatt osv. og blir høy-statusjobber?

For over 100 år siden var der bare kvinne som kjørte el-biler, hvorfor stoppet menn den utviklingen for det var ikke mannlig nok? Kanskje samfunnet må begynne å tenke nytt.

En fullpakka lydbok fra storytel, på 7 t 33min,  morsom og spennende. Lest av Reidun Berntsen. Tips: ta den i små drypp, for den er virkelig til å bli more seg over eller bli sjokkert over. 


lørdag 16. mars 2024

Maria Navarro Skarange "Jeg plystrer i den mørke vinden »


    En bok om tre generasjoner kvinner, og deres relasjoner til hverandre. 


En kvinne, Sidsel 60 år klarte og kollidere to ganger på en dag. Hun bor i en blokk i Groruddalen, har en datter som hun har vært alenemor for i alle år. Datteren heter Emilie, men kalles bare Em. Hun bor ikke så langt fra moren og er også alenemor med en liten sønn som hun fikk 19 år gammel. 

 Sidsel har ikke mange venner, men står på og hjelper Em når det trengs. De to kommer ikke så godt overens og har sine feider. Derfor blir det for Sidsel mye sitting i godstolen foran tv hvor hun hekler og hekler. Bjørg er den eneste hun omgås, men de har også lett for å bli uvenner. Sidsel skal i bursdagen hennes, men hva kjøper man til henne? Hun roter rund på storsenteret og går fra butikk til butikk. Vi får høre om da hun og Bjørg var sammen med døtrene sine på tur til Hellas, en hendelse hun aldri glemmer. Men hvilken oppgang var det Bjørg bodde i, hun glemmer mer og mer. 

 Hverken Sidsel eller Em har noen utdannelse, de fikk barn tidlig og kom seg ikke lenger. Em forteller en dag at hun vil bli flyvertinne, men hva med sønnen Liam, da svarer Sidsel.

Begge disse to har møtt menn som bare ble tilfeldige fedre til deres barn. Sidsel ringte til faren til Em og fortalte at han skulle bli bestefar, da svarte han « så hyggelig for dere». Han hadde prøvd å ta kontakt med Em da hun var ung, men da hadde hun avvist han, så han var skuffa over det. Alle er så brå og lette å såre, de tåler ikke motgang.  

 Dette er en sår, men samtidig en bok med varme følelser som man ikke klarer og takler og akseptere ovenfor hverandre. Handlingen dreier seg mye om utenforskap, gode tanker om samvær, men det blir med det. De ser på hverandre som påtrengende eller føler ofte at de er det, for de har så få andre å støte seg på.

Dette er andre boka, om denne lille familien. Jeg likte den, men hadde nok burde lest den første boka først. 

Denne var en av de seks bøkene som var nominert i Lytternes bokpris i 2023.
Hørt 
som lydbok i Book Bites

onsdag 13. mars 2024

August Strindberg «Hemsøboerne» En bok i Elidas «1001 bøker»


En «1001 bøker» i Elidas lesesirkel. Kategori 9, mannlig forfatter.

 Carlsson har fått seg jobb som gårdsarbeider på en gård i skjærgården, i Sverige. Han blir møtt av de to tjenestejentene Clara og Lotten, på Dalarnø. De hadde ventet seg en kjekkas, men så var det en firkantet bonde fra Värmland som ikke kunne noe om båt og seiling. Alt var helt ukjent for han, det var som å komme til en ny verden, med garn, fisking og alt som har med havet og øyboere og gjøre.

 Madam Anna Eva Flod, var enke og sønnen Gusten var det ikke noe tak i. Gusten mislikte Carlsson fra første øyeblikk. Men, Carlsson tok alt med sinnsro og bestemte seg for at her var det mye som ikke var på stell, med husdyr, enger og alt som hadde med hus og vedlikehold av alt dette.

Alt av dyrehold var helt forsømt og kuene hadde nesten ikke mat og drikke. Han satte i gang og kommanderte dyr til slakt, og forlangte ordentlig for til dyra som var igjen. For og dyr måtte naturligvis stå i forhold til hverandre, påpekte han. 

 Carlsson gikk videre og fikk øye på hovedhuset som bare sto tomt, fult møblert og ikke rengjort på lenge. Der ble det vasket, ryddet og satte stand og leid ut til sommergjester. Carlsson elsket å administrere og fikk fart på sakene, og folkene ble imponert over hvor effektiv han var. Familien som er sommergjester har en skjønn datter og Carlsson forelsker seg i henne….men var det gjensidig?

 Hva med husfruen, hun var så imponert over han så hun ville gifte seg med han, noe sønnen Gusten ikke likte. Gusten fant ut at Carlsson ikke var guds beste barn, han hadde både vært rallar, drevet med slagsmål, blir vist bort fra tre ulike arbeidsplasser, og han hadde sneket til seg div. som han hadde under senga. Gusten var imot at moren skulle gifte seg, så han truet med å gå til kongen for å få stans på denne galskapen. Giftemålet ble utsatt 6 mnd. 

 Gift ble han med Madam Flod, og Carlsson ble ekstremt høy på seg selv og brydde seg ikke så mye om å imponere mer, han var blitt storkar. Han gjorde mye rart som jeg ikke sier mer om….

Anna Eva fant ut at Carlsson gikk etter en av tjenestejentene, hun fulgte sporene og falt i vannet, ble syk og døde. det var et fryktelig uvær, men de måtte få kista med fruen til kirkegården. Oi, oi, på den turen skjer det mye…. 

Den som ler sist ler best, er det et ordtak man ofte bruker, og her stemte det. En litt gammeldags historie, men jeg måtte mang en gang dra på smilebåndet av hva Carlsson fant på. 

Etter at boka kom ut i år 1887. Ble Strindberg nektet, å gå i land på Kymmendø. Fordi, det var der han hadde vært en sommer og han hadde hentet inspirasjon til boka der i fra. 

 Denne boka fant jeg igjen i bokhylla mi, kjøpt i 1995 da jeg tok norsk GF. Vi måtte lese noen skandinaviske bøker og dette var en av dem, på svensk, 197 sider.

søndag 10. mars 2024

Om muser og menn av Marta Breen

 

Dette var en fin bok å lytte til På kvinnedagen 8. mars. 

Marte Breen skriver morsom og med god innsikt i tematikken om hvordan kvinner har sloss for å oppnå det som kreves for å jobbe med kunst eller litterært opp gjennom tidene. Man må ha et eget rom som er det viktigste, men også fred og ro til å fordype seg i det man jobber med. For ikke å glemme det aller viktigste, at man blir respektert for det man gjør og ikke bare sett på som en som er hjemmeværende fruer, og eller sløver rundt på kjente og ukjente steder midt på dagen. 

Inspirasjon er viktig og det skjønner kanskje ikke alle hvor viktig det er. (Nå jobber jeg hjemme på mitt verksted, og er en slik som kan vandrer en tur gatelangs på formiddagen, så jeg vet hva det handler om.) 

 Breen tar for seg mange kjente forfattere, som skriver om menn. Noen ser ned på menn, mens andre forfattere blir sett ned for de har skrevet bøker som er for intime. Mange har skrevet bøker om den forgapte kjærligheten til menn som de aldri oppnår å få, hvorfor ser kvinner opp til menn?

Hvordan menn ser på kvinner som muser er ganske beskrivende, hvor egosentriske og hvor store krav de hadde til dem. De skulle både være vakre, unge og helst villige til det meste. 

 Noen kvinner har klart å ta kontroll over egen rolle, og hva de ville, både i film og andre kunstretninger. Andre likte å bli drømme kvinne, slik Oda Krogh ble for mange kunstnere. Atter andre gjorde som Frida Kahlo, hun brukte seg selv som modell. Å bruke seg selv blir mer og mer vanlig nå har jeg registret…   

 Forfatteren beskriver også mange andre kvinner og menn, som har blitt kjent gjennom historier om dem. Eks: Dagny Juel, pianisten fra Kongsvinger som kledde seg annerledes, drakk og røyka. Selma Lagerlöf som ikke likte journalister, hadde stort sett omgang med kvinner. Ja, det har vært mange lesbiske utøvere innen kunstsjangeren. Andre har vært bunnløst forelsket eller engasjert i sin mann og gikk på tærne for han, som Martha Tikkanen. (hun brøt ut til slutt). Her nevner hun mange.

 Hvordan man ser ut som kvinne har ofte vært viktigere for presse og annen medium, hvor menn har omtalt dem. Da er det ofte hva de virkelig har gjort, utført blitt sekunder opplysning. Drikking og hva en kvinne tåler og hvor mye det er akseptert at hun drikker, skriver hun morsomt om. 

Dette er kun en smakebit fra boka som har mang navngitt, både Norske og Svenske utøvende kunstnere, musikere, forfattere osv. de har får sitt navn utlevert som sterk og svake, tyranner og tøyelige osv….. 

 Mange av historiene kjenner jeg godt til siden jeg har jobbet med mitt kvinneprosjekt over mange år, og lest mye biografier, men det var også mange fine nye beskrivelser. Morsom og kunnskapsrik bok. 

 

En lydbok jeg storkoste meg med under arbeidet mitt på verkstedet, lest av Emma Rowena Hansen, 6t. 22min. 

torsdag 7. mars 2024

Maggie O`Farrell "Jeg er, jeg er, jeg er ett hjerteslag fra døden."

 


Hvor tilfeldig er det at vi blir reddet og innser at noe vil skjer med oss?

 Dette er en roman bestående av mange små fortellinger eller hendelser som forfatteren selv har opplevd. Bygger på virkelige hendelser fra Maggie og hennes familie. Maggie er en britisk forfatter som har gitt ut mange bøker, romaner. Men denne er altså selvbiografisk roman. Mange av hennes nær-døden er ganske så utrolige. 

 Maggie opplever og nesten å bli overkjørt av en bil som lita jente, da hun løp ut i veien og det var millimeter unna at hun ikke ble kjørt ned. Når Maggie var 8 år, fikk hun en virussykdom, som utvikler seg til hjernebetennelse. Det gjord at hun ikke kunne gå, og det ble mye sykehus. Dette er en ganske lang fortelling som blir fortalt på en humoristisk og frisk måte, med minner fra den gang på godt og vondt. Hun møte andre som også var skadet. Maggie satt i rullestol og det sammen gjord en unge mann. Han hadde kjørt villmann på motorsykkel, og han advarte henne når hun ble frisk ung kvinne om aldri sette seg på en motorsykkel.  Hun har aldri sittet på en motorsykkel i hele sitt liv etter møte med han. For hun kunne ble frisk, noe han kunne aldri ville bli. 

Hun skriver at det er opplevelsene hun opplevd i sitt liv som har vært bestemmende for retningen på hennes eget liv.

Maggie kom seg på beina og ble en ungdom med stor opprørstrang mot foreldre og alt rundt seg. Hun dro på vågale turer alene og utsatte seg for mye og havnet i mange skremmende situasjoner, som vekket henne.  F.eks: hun jobbet på et pensjonat og gikk turer for seg selv i skogen på fritiden. En dag møtte hun en mann og følte en voldsom følelse av at han var skummel. Han var påtrengende og hun følte at dette var farlig. Hun anmeldte mannen til politiet og fortalte hva som skjedde. Så fikk hun vite kort tid etterpå at han hadde drept ei ung jente, og blitt tatt.

Maggie og kjæreste var på ferie i sør - Afrika, der ble de frastjålet alle pengene sine, med mansjetten mot halsen, hun burde vist at å gå på avsides steder ikke er smart.

Da hun ble gravid krevde hun å få keisersnitt, pga. virussykdommen hun hadde hatt som barn. Legen ville ikke akseptere det, hun ble mistrodd, og legen kalte keisersnitt et moderne og populært påfunn. Det ble naturligvis komplikasjoner, men hun fikk en sønn Det ble flere historier om div spontanaborter, skylden, skammen og osv. som vi kvinner skyver under teppet. Hvorfor? Hun opp flere kvinnetemaer som er aktuelle her i landet også. Maggie får en datter, et kronisk sykt barn. Hun sier mye om hvordan man blir sett på og snakket til med et barn som ikke er som andre barn. En nybakt mor og om barnet hun vil verne, fra alt det farlige hun ikke tåler. Tankevekkende.

Dette var en litt spesiell bok, litt rotete fortellerteknisk siden den bygger på egne historier. Nå har jeg skrevet dette som om det er en lineær fortelling, det er det ikke i boka. Her er det hopp og sprett i de ulike fortellingene som er som små noveller hver for seg. 

Litt morsomt at hun har skrevet på slutten om amming, og problemene rundt det. Jeg satt akkurat da og produserte en ny bestilling på de små smykkene (symbolet) for ammehjelpen, noe jeg har gjort i over 40 år. Veldig mange jordmødre i Norge og i utlandet bærer slike små smykker, som jeg lager. :)


Lydbok fra Storytel, lest av Anne Ryg 6t. 10 min. Utgitt 2021.

tirsdag 5. mars 2024

Cora Sandel « Bare Alberte»


                                                    3 og siste bok i trilogien om Alberte,

I denne boka følger vi Alberte til Bretagne i begynnelsen av boka, hun og flere venner hadde tilflukt der, rett etter 1. verdenskrig. Det er til sammen tre par, med to barn, som kommer og går i huset. Alberte og sønnen «småen» på 5 år, Sivert kom på korte besøk.  Elli ell og Lissel som sliter i parforholdet og Chan og Pierre, med datteren Marte på 8 år. 

Pierre har vært i krigen og blitt skadet i en sverd duell. Store skader i ansiktet og armen, noe fingre er borte også. Han har endret seg totalt, men prøver å skrive historier, men er ikke inspirert nok. Han har utgitt en bok, og får ikke til mer. Han er nærmest psykisk ustabil. Det er regn i dagevis og alt blir ganske ubehagelig, for alle. 

Krigen generelt snakkes det nærmest ikke om, men det skinner igjennom mange opplevelser som drypp gjennom hele boka, særlig fra Pierre, og seiner da Alberte og Sivert flytter tilbake til Norge. Elli ell hadde fått en kasse med bøker. De er alle opptatt av ulike filosofer og kaster nytt liv over sjelelivet og psykoterapien. Diktere er overflødig mener Pierre. Etter hvert som tiden går de hverandre litt på nervene, blir sjalu på hverandre og sjalusi blir det også blant kvinnene..

Sivert kommer etter et langt fravær, han har tjent mye penger på maleriene sine, kjøpt seg ny garderobe osv. Han tar tak i sønnens oppdragelse, han synes Alberte duller for mye med han. Dessuten må det bli slutt for å kalle sønnen «Småen» han har faktisk et navn, sier Sivert. 

Noe har skjedd i vennegjengen, Alberte og Sivert glir fra hverandre. De er tilbake i Paris, og livet er ikke enkelt. Sivert bestemmer seg for å dra hjem til Norge, og han skal ta med seg sønnen, forteller han. Alberte hva med henne?

Hun blir med Sivert hjem til hans foreldre, til Sørlandet. Sivert sine foreldre har gamle holdninger, er religiøse og Alberte føler at hun ikke er velkommen der, hun passer ikke inn og det ble en vanskelig tid for henne. En litt trist slutt, som kom litt uventet. Jeg hadde nok trodd at Alberte vil stå opp litt mer for sine rettigheter.  

En liten tankevekker er at denne triologien ligger vist nok svært nært opptil hennes eget liv. Hun skrev jo under pseudonym Cora Sandel, men het Sara Cecillia Gørvel Fabricius 1880- 1974. Jeg har biografien om henne i bokhylla,  så den skal jeg lese nærmere til sommeren.

Denne boka kom ut i 1941, da ble noen av sidene sensurert vekk, fordi de var antitysk. I denne lydboka er disse med igjen. Denne var nok den svakeste i trilogien, litt mye prat, men tok seg  opp på slutten.

Lydbok 12 timer. Utgitt: 6. aug. 2023 Forlag: Gyldendal Norsk Forlag


fredag 1. mars 2024

Februar oppsummering 2024

 


                               Onsdag var det kaffe og kos på terrassen i Furnes, herlig å kjenne sola.


Vinterhagen" av Kristin Hannah. En feelgood roman, som det er mye bra i, men slutten skuffet. Fra Amerika, Russland og Alaska

 Frode Grytten "Den dagen Nils Vik Døde" En fantastisk vakker bok. Brageprisvinner skjønnlitteratur 2023. Roman fra Vestlandet.


Sylvia Plath "Glassklokken" en bok i Elidas Boksirkel 1001 bøker. Kat 4, Amerikansk forfatter.  


 Leo Tolstoy "Anna Karenina" en bok i Elidas Boksirkel 1001 bøker. Kat 5.Wild card. Så den siste filmen om igjen, den var ikke så imponerende denne gangen på pc.
.
Felefeber av Elin Hansson, en fin og ærlig ungdoms bok om å være homofil på bygda.


 På høye hæler over Grønland, en morsom og sprudlende feelgood roman


 Hanne Ørstadvik, en fortsettelse av boka ""Ti amo"  om hennes live som enke.
Ikke helt ferdig lest, mangler noen sider...omtale kommer.

 Anka Ryall "Hanna Resvold -Holmsen" biografi om Hanna fra Vågå, som ble en artisk pioner, botanikker og en viktig naturvernkjemper. Kvinneprosjektet mitt, jobber med dette smykket nå og tror jeg får det til. . . 


Alberte og Jacob, En bok i Elinas Boksirkel , 1001 bøker. Kategori 12. 
I bok i trilogien, en nydelig bok.

 2. boka i Alberte-serien, det har gått noen noen år og handlingen er fra Paris og fra kunstnerlivet der. 

Februar har vært en fin jobbe måned på verkstedet, og jeg har fått laget en del smykker til Pop Up utstillingen i Elverum i morgen lørdag og til Kvinneprosjektet mitt. Har kost meg med noe feelgood romaner som lydbøker under jobbing, og div andre bøker. 

Cora Sandel bøkene om Alberte trodde jeg at jeg hadde,lest, men det var kun Kranes konditori jeg hadde lest for mange år siden. Cora Sandel imponerte meg, driver med den siste lydboka nå. Hun skal jeg nok ta en nærmere kikk på, har biografien om henne i bokhylla.