En fin fortelling om flukten fra Chile
Jeg må innrømme at jeg har begynt på denne boka tre ganger, for den er så
flytende i starten at jeg ikke klarte å fange den på de to først gangene jeg
forsøkte å høre den som lydbok. (Det var ikke teksten men, jeg som hadde tusen andre tanker i hodet,
så jeg ikke klarte å konsentrere meg på lydboka). Jeg fikk fanget fortellingen
ved tredje forsøk, da jeg skjønner at landet han skrev om hadde problemer og at
de skal/måtte flykte, det var noe poetisk vakkert i tekstene, så jeg gav meg
ikke, og kom inn i fortellingen.
Pedro Carmona -Alvares (F. 1972) måtte sammen med familien sin som 10 åring flykte fra Chile. Til Argentina og endte opp i Norge/Bergen. Jeg synes det er fantastisk at han lar hovedpersonen være ei ung jente, det funka bra. Å fortelle sine traumer og livet som asylsøker var veldig bra.
Til Boka: Marisol ser tilbake på livet sitt, som liten var hun senge-veter, noe hun skammet seg over. Hun bodde for det meste hos bestemoren, hun følte seg skamfull og alene, hva drev foreldrene egentlig med???
Hun var 8 år og de må rømme fra landet, vi hører om forferdelige historier. Eks, når poeten blir drept og vanlige folk blir hentet til avhør, mishandlet, torturert osv. Forferdelige, kroppen husker alt! Hun søker trøst hos dukken sin, men en dag mister hun den.
De er i transitt og faren lytter på radioen om hva
som skjer i hjemlandet om natten (eller er hos en annen kvinne, Rachel). Moren
er deprimert og takler dette livet ganske dårlig. Faren selger morens smykker
for å få mat osv...
Det fortelles om flukten over fjellene, og om
tiden i nabolandet. De kommer til en ambassade og får hjelp, moren blir sett på
som litt spesiell av de andre emigrantene. De sitter som stive, redde pinner og venter og
venter, mens tiden går sakte og livet går sin vante gang. Hva med de som ble
igjen, hvor skal vi? Mange traumer og volds-opplevelser er de vitner til og ser
skader etter på de andre som har rømt landet.
Den lille familien komme med fly til Norge, det tok sin tid før de blir integrert, men det går seg til og Marit som hun ble kalt greide seg fint. Det er en voldsom bok, med mange triste historier, men også det gode håpet om et annet liv i Norge.
For meg som adoptivmor kjenner jeg igjen en del av hvordan nordmenn tok imot folk med et annet utseende, på den tiden. Det var ikke like enkelt å bli godtatt i Norge.
Veldig bra bok, jeg vil ikke nevne for mye, men denne bok er absolutt verd å lese eller høre som lydbok slik jeg har gjort. Lest veldig bra av Gisken Arman, men mye innlevelse.
Utgitt 2023, fra Kolon forlag, lydbok fra Book-bites. spilletid 4t 48 min.
Boka fikk: Riksmålsforbundets litteraturpris 2023.