Pam Jenoff "Jenta med blå stjerne"

En hyllest til vennskap og mot noen klarte å vise under krigen. 

 Krakow 1942, Polen. (Bygger delvis på en sann historie)

Sadie Gault, er bare 18 år gammel og jøde. Hun bor sammen med foreldrene sine i gettoen i Krakow, De måtte flytte, etter å ha måtte forlate huset de bodde i til tyskerne. De har fått høre at alle jødene skal flyttet igjen, ut av Krakow og til interneringsleirer. Foreldrene og en annen familie Rosenberg, har ved hjelp av en mostands-mann Pablo fått hjelp til å komme seg vekk. Fra byens overflate, til under byen, dvs. til kloakknettet under byen. En forferdelig opplevelse og vanskelig ferd. Faren hennes drukner i den strie elva de må over. Etter hver finner de seg til rette, i en tom avstengt side-gang i kloakksystemet. De får mat fra hjelperen sin, men en dag forsvinner han.

 Sadie og sønnen i Rosenberg familien utforsker underverdenen. Sadie elsker å stå å kikke opp på himmelen, gjennom en rist der folk passerte. Tenk den dagen jeg kommer ut herfra, tenker hun.

En dag Sadie står ved risten, stopper en jente opp da de får øyenkontakt, hun stopper opp og de prater sammen. Denne jenta, Ella Stepanek, blir deres hjelper.  De er i under jorda i fire mnd., da moren til Sadie føder en datter. Da blir det mye babygråt og familien Rosenberg blir skikkelig sinte på moren og babyen. Moren tar med seg barnet og vil dra til sykehuset for å få satt barnet vekk, spennende ...Hvordan gikk det med moren og barnet?

 Ella kom fra en velstående familie og bodde sammen med stemoren sin, faren var død. Stemoren hygget seg med tyskerne, hun hadde stadig sammenkomster med tyskerne hjemme hos seg, og mat og drikke var det nok av.  Ella utnyttet denne situasjonen og stjal med seg mat hjemmefra, til de i kloakken. Ella var blitt ensom, fordi hennes tidligere venner ville ikke ha mer å gjøre med henne, pga. stemoren og tyskerne. Men, det blir mer og mer skummet å hjelpe Sadie, for så en dag skjer det en eksplosjoner i kloakknettet...... jeg røper ikke mer. 

En bok om vennskap, og om å hjelpe folk som gjemte seg under krigen, og ikke bry seg om konsekvensene av hva dette kunne bringe med seg, men går på og viser styrke mot tyskerne.  

Boka avsluttes med et møte med en fra som opplevde krigen i kloakken, og ei som ble født i kloakken. Rørende slutt. 

Denne historien har røtter i en sann fortelling, og det må ha vært skikkelig ille. (Jeg ble nesten kvalm bare ved tanken). En fin fortelling, men fortellerteknisk er den tydelig skrevet av en amerikaner, med alt for mange unødige beskrivelser av hvor ille de så ut og hvor vond det luktet der, de skjønner man jo uten at det behøver å fortelles igjen og igjen flere ganger. 

Lest av Hedda Munthe, storytel lydbok 10t 55min, Lydboka utgitt mars 2024, Cappelen Damm