Gunnhild Øyehaug "Hjartet i skalkeskjulet"

En fascinerende liten bok med ulike essays!  

 Litt av en pangstart med Giacometti sine fantastiske skulpturer, og det minner meg om at det er alt for lenge siden jeg var på Louisiana Museum, en av mine yndlings museer i KBH.

 «Å lese» Det var morsomt å lese hvordan hun tenkte på å skrive fortellinger/romaner ut fra sitt eget hjerte som ung og da skulle man ikke kjenne til alle klassikerne, morsom og annerledes tenking enn alle andre folk har. Hun ble skremt da faren sa hun burde studere litteratur, for da måtte hun jo nettopp det. 

 Jeg synes hun har mange morsomme, spesielle tanker som er så befriende å lese. Særlig likte jeg tolkningen hvor hun snakker om Edvard Munchs bilde "Tre stadier" og sammenligner det med norrøne normer og Edith Södergrans sine dikt.

 Nikolay Astrup sine bilder skjønner man kanskje ikke med en gang (eller som svært ung) som hun her forteller om. men når man har lært litt om kunst og virkemidler ser men på bilder på en helt annen måte. Hvordan Astrup sitt bilde blir betrakter i henhold til Olav H. Hauge, synes jeg er fine tolkninger og kommentarer. Et essays som mange kunne lære noe av.

 Om pianotimen, harmonier og disharmonier skriver hun om i musikk, det finnes i alt mener jeg også. Drømmene hennes om å hente vann, og entusiasme, morsomt og får en til å undre seg, hva er hva? spennende tanker. 

 Hun skriver om hvor stor del det uferdige er, når man skrive en bok, det er det viktigste og ja det gjelder i alt skapende arbeid og for min del den mest spennende. For man vet hva man starter med og hva ønsket at slutt resultat vil bli, men prosessen i mellom dette er det som virkelig er spennende å jobbe med. Noe jeg ser vi begge hygger oss med. 

 Filmen "Speil" fra 1975, av Andrej Tarkovskijs ble jeg skikkelig gira på å se, den hørtes ut som noe jeg liker. Hvor han jobber med virkningene og mulighetene i films språket. Takk for tips!

 Skisporet som hun kaller siste del, hvor hun sier noe om skulte referanser. Det er noe vi alle har og bruker hele tiden, uten at vi kan kalle det kopi. For det kan noen ganger bare være et ord, en stemning osv. Her i denne korte boka er det mye å hygge seg med, av refleksjoner, unike tanker og helt til slutt det fine diktet. 

Veldig bra essaysamling, som jeg har storkost meg med.

Utgitt på Kolon Forlag 2022. Lese eksemplar fra forlaget, 106 sider

Olav H. Hauge "Vakraste Dikt" i Diktlesersirkelen.

Olav H. Hauge "Vakraste Dikt" er min utvalgte Klassiker, i 

Anita sin diktlesersirkel

Olav H. Hauge (1908-1994). Gartneren fra Ulvik i Hardanger. Han debuterte i 1946, 38 år gammel og gav ut 7 diktsamlinger. Han regnes som en av etterkrigstidens mest folkekjære og viktigste lyriker. Han skrev både i den klassiske stilen og i modernistiske stil, så han sjonglere mellom mange uttrykk, som f.eks: - med versemål, -lange ballader, -korte dikt osv. Hans dikt har blitt oversatt til over tjue språk.

Fra hjemmet sitt i Ulvik lærte han seg flere språk og gav ut flere samlinger med gjendiktninger av fransk, engelsk og tysk lyrikk. Det står skrevet om han i forordet til denne boka at han var opptatt av å skrive dagbøker, noe han gjorde fra han var 15 år til uka før han døde, dvs. i ca. 70 år. 

Jeg starter med et dikt hvor han minnes barndommen, klare enkle minner. Han starter beskjedent og underdriver før han sammenligner det forgjengelige ved å dikte med det og bygge hytter. Hans tilbakeblikk og refleksjoner over opplevelsene om å lage noe selv. Han skriver på dialekt og det passer så fint til diktet. 

Lauhyttor og snøhus

Det er ikke mykje med

desse versi, berre

nokre ord røysa samme

på slump.

Eg synes

likevel

det er gildt

                                                                          å laga dei, då                                                                                  

har eg som eit hus

ei liti stund.

Eg kjem i hug lauvhyttone

me bygde

då me var små:

krjupa inn i dei, sitja

og lyda etter regnet,

vita seg einsam i villmarki,

kjenna dropane på nasen

og i håret –

Eller snøhusi i joli,

krjupa inn og

stengja etter seg med en sekk,

kveikja ljos, verra der

i kalde kveldar.

Noen av diktene er søte, humoristiske og har en snert i seg:

KATTEN

Katten

Sit i tunet

Når du kjem

Snakk litt med katten.

Det er han som er varast i garden.

                         

Han var gartner og det er mange dikt om naturen, blomster, epler osv.  i boka.

VALMUE

Kva alv var det

Som gjesta deg i natt?

Raude silkeplagg

Ligg kasta på marki.

Er dei hans eller dine

Dei svarte augo?

Dette er en veldig fin samling av Olav H. Hauge sine dikt, og bilder. Mer på Wikipedia om Hauge  

Samlaget utgitt 2014, ca 150 sider, kjøpt selv.