Viser innlegg med etiketten Jonsson Tor. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jonsson Tor. Vis alle innlegg

mandag 18. november 2019

Diktlesersirkelen: Tor Jonsson



NOVEMBER i diktlesersirkelen: Vi hedrer de døde.
Jeg har valgt meg Tor Jonsson fra Gudbrandsdalen f. 1916- 1951

Tor Jonsson vokste opp i stor fattigdom på en husmannsplass i Lom. Da han var 8 år gammel ble familien kastet ut av husmannsplassen. Dette fordi sønnen på bruket kom hjem fra Amerika og gjorde krav på plassen. Det hjalp lite at faren prøvde å gå rettens vei. Faren døde tidlig og Tor måtte stå på å jobbe som gårdsarbeider. Han kjente seg bundet av moren og den ene søsteren som også var syk.
Tor jobbet som journalist i Dølen Blad i 1945, og i 1946 hadde han et halvt års jobb som redaktør for Hallingdølen. Mesteparten av sitt liv bodde han sammen med mor og søster på et rom og kjøkken, som ble kalt "Stusslegstugu". Moren døde i 1950, da flyttet han til Oslo.

Det sies at Tor hadde et vanskelig og tungt sinn, han ble regnet som en einstøing allerede som barn. Hans oppvekst kom til å prege han resten av hans korte liv, han ble bare 34 år.
Diktene hans er preget av mye dysterhet og med et litt mørkt syn på livet, men noen har en optimistisk undertone også. Han var en litt sky mann, som var vanskelig å bli kjent med. De som lærte han å kjenne likte han veldig godt og etterhvert fikk han mange venner. 
Han søkte nærhet og kjærlighet, men der lykkes han ikke helt. Det falt han letter i tankene enn i virkeligheten.
Tarjei og Haldis Moren Vesaas, var nære venner. Det var Tarjei som fant han død i januar 1951 i Tor sitt bopel.

Hans dikt blir ofte beskrevet som bruks lyrikk, fordi diktene er uten et abstrakt språkbilde, men naturalistisk. Nesten alle diktene hans konsentrer seg om to hovedtemaer: Mellom individet og fellesskapet, eller bygdesamfunnet som han følte knugende og skildrer fattigdommen og slitet (heimstaddiktning) Eks:

Fattigmannsskigarg er lett å klyve.
Retten er lågmælt i fattigmanns hus.
og
Eg er grenda som vaknar,
vaknar til medvet for fyrste gong





Norsk Kjærleikssong

Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur. 
Eg er grana, mørk og stur

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blank og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.




DRAUM

Foten bryt frosne blad.
Kulden er nær,
stjernene langt borte.
Attstengd dør
møter ein tung lekam
med nådelaus ro.

Brått ligg eit barn og græt ved døra -
Og døra spring opp.
Det skin frå eit anna land
der alle stjerner er nær
og kulden langt borte.

Barnet reiser seg, 
veks til en mann, 
er eg.
Døra smell att.
Dørsmellen er som ein dom
over dei som må fødast på nytt.


Jeg har arvet disse to bøkene etter mor, hun var selv fra Gudbrandsdalen, Hundorp. Hun elsket diktene til Tor Jonsson.
Når jeg leser i disse bøkene blir jeg skikkelig rørt over hans dikt.

Prosa i samling fra 1960, men prisen innskrevet kr 11.30
Diktning fra 1963 med prisen kr 9.85

Tor Jonsson fikk heder etter sin død med (post mortem) : 
Kritikerprisen 1956 og Melsom prisen 1952

Mer om Diktlesersirkelen kan du lese om hos Artemisias