onsdag 30. september 2020

September oppsummering!

September har vært en svært varierende mnd, med mye flott vær og litt regn med flotte regnbuer!



Britt Karin Larsen," Som snøen faller", en bok om ikke å bli akseptert i samfunnet og forlatt at faren til barnet sitt. Ensomheten og folkesnakket om henne. 




Gaute Heivoll "Drøm om de levende " En veldig fin fortelling om farens oppvekst.
Lydbokforlaget. 






 En riktig stygg bok av Einar Stenseng , en bok som ikke falt helt i min smak



Spennende, godt fortalt og flott!

Julian Barnes "Fornemmelse for slutten" lest i 1001 bøker, mannlig forfatter. Veldig bra!

Renberg Tore " Ingen tid å miste"  fra 2019, en fin mor -datter historie



"Krypdyrmemoarer" av Silje  O. Ulstein. En psykologisk triller. Jeg må innrømme at jeg likte den, men til tider var den litt skummel for meg som ikke liker slanger.










Diktlesersirkelen til Anta i September ble: Å finne en skog av Britt Karin Larsen 




  September ble en utrolig spennende og fin måned: 
Jeg ble bestemor til en ny lite gutt og var i konfirmasjon til et annet barnebarn. 
                         
Hadde ca 350 elever fra 7, kl fra Hamar, dvs. alle syvendeklassingene på omvisning og foredrag. Det var morsomt, lærerikt og slitsomt!
 
Nå om dagen har jeg kost meg i høstværet, med nydelige farger på sykkelturer og i bil.

Utstillingen min "Hommage til 40 kvinner" har vært veldig bra besøkt og jeg har fått så mye positive tilbakemeldinger, det er fantastisk! De 40 kvinnen finner du her
Den står til 11.okt i Kunstbanken på Hamar.

    


tirsdag 29. september 2020

Britt Karin Moen " Å finne en skog" - Diktlesersirkelen



Anitas Diktlesersirkel i september - en Norsk Dikter: Jeg har valgt meg Britt Karin Larsen, fra Elverum. 

Denne diktsamlingen kom ut i 2000, før det har hun utgitt 5 diktsamlinger. Her har hun skrevet noen nære og fine dikt som alle mang kan kjenne seg igjen i. Mange av diktene har overskrifter som sier noe om ulike steder som det første diktet jeg viser som viser til der hun bor. 

  

RÅDYR, NORDSKOGBYGDA

Diktene var lenge borte

Nå kommer de fram

som rådyr fra skogen

og nærmer seg

hendene


Eller som dette diktet jeg valgte å fotografere , hvor hun har tenker seg inn i maleriet til Tore Hansen. Han har så mange skogsbilder med den tittelen jeg tenkte å legge ved, men er usikker hvilken hun henviser til og kutter ut det.


Eller om våre indre følelser:



Og når en tidsepoke og et arbeid er slutt!

 

Britt Karin Larsen (f .1945) er mest kjent for sine romaner om våre nasjonale minoriteter, om taterne, skogsfinner, de ensomme og svake i samfunnet løfter hun fram i sine bøker.

Hun har skrevet ca 40 bøker,- romaner, diktsamlinger og nå i disse dager en ny novellesamling. 

Teksten under skrev jeg da jeg laget et smykke til henne til Hommage til ... utstillingen. 

Se mer: ingunkleppan.blogspot.com 

Britt Karin har skrevet noen fantastiske bøker om romanifolket/ tatere og deres historie i Norge. Hvordan barn ble tatt fra foreldrene sine og plassert i barnehjem/fosterhjem og nærmest forfulgt. De har blitt behandlet og utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra norske styresmakter og det var lenge norsk politikk å utrydde egenarten, språket og livsførsel. Dette er skremmende historier om hvordan et folk har blitt behandlet i Norge.                                                                                                                                                                                     

Akkurat som kvenene og sigøynerne, har romanifolket/tatere sitt eget språk: romani. Språket har en 500 år lang historie i Norden og er en viktig del av identiteten til romanifolket, på samme måte som samisk for samene og norsk for nordmenn.  Språket stammer fra et ur romani språk som ble snakket på Balkan for rundt 700 år siden og før 1300-tallet hadde det utvandret fra India. Derfor er det indiske innslaget i romani fortsatt tydelig. Mange romanibarn vokste opp uten å lære romani.  Den største forskjellen på fastboende og romanifolk i dag er jo selvfølgelig: Romanifolket reiser, har språket og de selger varene sine.                                                                                                                                                          

Om du søker opp ordet «tater» finner du ut at det betyr «fantepakk». De ordene tolker vi som kranglefanter og fyllebøtter. Det blir som å si at alle muslimer er terrorister, noe som selvfølgelig ikke blir riktig. Taterne regner seg som de mest troende/ kristne folkeslag i Norge og at de drev eller driver med avgudsdyrkelse er selvfølgelig noe tull.

Folket på Finnskogen, skogfinner har også Britt Karin Larsen skrevet en fantastisk bokserie om. Det folket har opplevd mye feiltolkninger og har mange myter som vi nordmenn har laget om dem.  Disse to folkeslagene blandes ofte sammen i vår dagligtale hverdag. Finnskogen regnes fra Aurskog til Trysil, men de vandret også innover mot Hadeland, Nordmarka og andre steder.  Det mest av innvandring var ca. på 1630- 40 fra Finland, de drev svedjebruk. Granskogområder med høy bonitet, trærne hugges, tørkes et år eller to, så brenner det ned og i asken såes det rug i askelaget.  Dette gav større avlinger en et tradisjonelt åkerbruk.                                                                                                                                                         

Skogfinnene tilhører språkstammen, finsk- ugriske. De ble oppfattet som om at de drev med trolldom, men det var bruk av magi i den sjamanisme tradisjon. Der naturoppfatninger besjeles, dvs. man kommuniserte med krefter i naturen, gjennom ulike ritualer. Kjente håndverkstradisjoner som fremdeles er i hevd av skogfinnene er Neverhåndverket. En fletteteknikk av never som de brukte til sko, konter og mye annet, før i tiden.                                      

Barnebøker har også Britt Karin skrevet. En forfatter som spiller på mange viktige strenger for de svake i vårt samfunn.  Hun har mottatt mange viktige og prestisjetunge priser for sitt forfatterskap.


mandag 28. september 2020

"Krypdyrmemoarer" av Silje O. Ulstein

 


En spennende og en litt ekkel historie om blant annet en slange! 

Mariam og datteren hennes den elleve år gamle jenta Iben blir uvenner på et kjøpesenter da de er ute på handletur. Iben løper vekk og forsvinner…..

Moren blir frustrert og handler helt irrasjonelt i forhold til vanlig oppførsel, hun setter seg i bilen og kjører langt avgårde fra hjemmet. 

Historien veksler mellom fortiden i 2003 i Ålesund og nåtid 2017, i Kristiansund. Det tok litt tid å skjønne at Mariam i nåtid var Liv som ung, den gang hun bodde hun i et kollektiv med to gutter og en liten tigerpyton slange med navn Nero, som vokser seg stor etterhvert.

Det er med utrolig mange navn i boka, de var det litt vanskelig å holde orden på i starten, men etter å ha notert dem ned gikk det greit! Det er også flere fortellere fire ulike mennesker, de er tydelig med navn og dato. Slangen, Nero er også forteller og vi får høre om hans syn på mat og menneskene rundt seg (morsomt og spesielt).

Her skjedde det utrolig mye, ikke et eneste dødpunkt i fortellingen, Etterhvert når alle navn og steder var plassert gikk alt sømløst i fortellingen som både sjokkerte meg, var til tider litt ekkel og med høy spenningsfaktor. 

Dette er en psykologisk triller. Den kommer inn på så mange plan, eks på det indre som går på identitet og seksuell adferd. Ensomheten eller opplevelsen om ikke å ha bli sett/tatt godt nok av i barndommen. Hvordan takler man verden, følelser og situasjoner når alt er ukjent? 

Hva skjer når vi mister noen man er glad i, hvordan reagerer og handler vi i sorgen når den treffer oss. Her ser vi iallfall at folk har ulike reaksjons - mønster, hvordan skal man egentlig handle uten at det virker mistenkelig i ettertid?

Politiet er også en del av boka og vi blir kjent med den 60 år gamle Roe og Ronja som etterforsker hvor Iben har tatt vegen og hvordan de ser og tolker hverandre.

Slangen var absolutt et pluss, selv om jeg grøsser over slanger av alle slag og er livredde dem. Dette var her som krydder i fortellingen, grøss særlig når den ble stor!                    

Godt skrevet med god flyt og spenningskurver så det holder! 

En bok jeg likte godt og som var spennende!

  

Utgitt på Aschehoug 2020, 444 sider, Leseeksemplar

Lydbokforlaget, 11t, 32 min. Lytteeksemplar  


Andre som har lest boka, les gjerne deres omtaler: Tine, Bjørnebok

fredag 25. september 2020

Ingen tid å miste av Tore Renberg



En fin mor-datter historie 

Edel har blitt enke, en oppadgående kvinne på 84 år i 1998. Hun har pleiet sin syke mann over en lengre tids sykdomsperiode og har på en måte blitt fri. Nå føler hun virkelig på ensomheten og tomheten i huset, hun har bare TV som underholdning. Edel har en datter, Tove på 56år som aldri finner seg den helt rette mannen, men har en sønn Simon som hun ikke ser mye til. Tove og Edel har blitt enige om onsdag ettermiddag skal de gjøre noe sammen, slik at ikke tomheten og ensomheten tar over. 

Edel er en snakkesalig stilig eldre dame som er opptatt av å se ordentlig ut og holde figuren. Hun har sine bestemte oppfatninger og meninger om hvordan andre mennesker er og ter seg kjapt og bestemt. Tove er en stille forsagt datter som ikke bryr seg mye om utseende og bruker ikke engang leppestift, noe moren påpeker til stadighet. Nå må hun skjerpe seg for å få en mann mener moren. 

Den eldre damen er skeptisk for å gå på Kinarestaurant, men blir overveldet både av den og at Tove har fått seg en mannlig venn. Er det mulig at hun virkelig kunne oppleve dette, hun som har opplevd krig, sult og fattigdom. 

Vi følger disse to kvinnene gjennom noen år og Edel blir eldre og svakere etterhvert, men vil ikke høre snakk om gåstol og hjelp, hun skal klare seg selv. Edel blir tynnere og tynnere, spiser hun ikke? En onsdag de skal spise hos Tove får ikke Edel ned en eneste matbit...

En fin fortelling om å bli eldre og følge med i hva som skjer, for man har ingen tid å miste, det er sant. Dette er en enkel fortelling som forteller livets historie på en humørfylt og morsom måte, ved at vi får tilbakeblikk fra Edel sin ungdomstid, kjærligheten og oppvekst under krigen. En dame som hadde opplevd mye. 

Jeg fikk iallfall kost meg med denne lydboka på tur til min datter for å hilse på mitt nye barnebarn i går! Så jeg bruke tiden fornuftig og hygget meg med den på vegen til og fra besøket og rakk akkurat og bli ferdig i det jeg svingte inn i garasjen hjemme igjen. En hyggelig lydbok som jeg koste meg med på turen! 

Utgitt 2019, roman, lest av han selv Tore Renberg, han leser så bra!

Storytel 5.t og 6 min. 

 


onsdag 23. september 2020

"Fornemmelse for slutten" av Julian Barnes



Jeg fant denne vakre lille perlen i oversikten over 1001 bøker. September: Mannlig forfatter.

Tony Webster, forteller om ungdomstiden på 60 tallet og vennskapet med Adrian, Alex og Collin. Hans første kjæreste Veronica og besøket hjemme hos henne. Den merkelige faren som ler av kofferten hans og den skjødes løse moren til Veronica, Fru Ford.  Det ble slutt mellom Tony og Veronica. Hans beste venne Adrian Finn og Veronica blir et par.  Tony reiser og studerer videre. En dag får han vite at Adrian er død, selvmord.

Så møter vi igjen Tony, han har blitt en middelaldrende tørrvittig mann. Han har vært gift med Margareth som han fortsatt har et vennskapelig forhold til og datteren deres som er travelt opptatt med sine to sønner.

Han får et brev, der det står at han har arvet en pengesum etter Veronicas mor og Adrians dagbok, hun er død. Hans barndomsvenner dukker opp i tankene og alle tankene om vennen og ungdomstiden hadde han nesten glemt. 

Han begynner å minnes brevet han skrev til Adrian og Veronica, det var ikke pent. Men etter 40 år hvorfor bry han seg om Veronica og Adrian .....

Hvem var han egentlig som ung, hva skjønte han. Han sier: Jeg hadde mistet mine venner, og meg selv. Jeg har bare vært gjennomsnittlig i alt fra vennskapet, jobb, sex et gjennomsnittlig menneske i alt. Han forteller alt til sin separerte kone Margareth. En dag skal jeg overraske deg sier jeg til henne. Hun liker å være en lytter! Hvorfor forlot du meg egentlig?

Etter en stund får han kontakt via e-post med Veronica og prøver å få svar, men selv om de møtes sier hun lite. Hun tar han med på en biltur hvor de møter fem psykisk utviklingshemmede unge menn. En av dem er Adrian ca. 40 år. 

Gåten blir etterhvert løst, men den ville jeg aldri skjønt!                                  

Brilliant skrevet, spennende og fin!


Dette er min første bok av den engelske forfatteren Julian Barnes, det blir garantert ikke den siste.

Storytel, 5 timer og 5 min.

 Lest av Bernhard Ramstad 

«The Sense of an Ending, utgitt 2011 (fornemmelsen for slutten) vinner av Bookerprisen 2011.


tirsdag 22. september 2020

Den siste Vikingkongen - Fredens fiende , bok nr 4 av Jan Ove Ekeberg



Nå skjønner jeg hvorfor Harald Sigurdsson fikk navnet Hardråde, han var en skikkelig hardhaus! 

Dette er 4. boka i serien over den fantastiske historien til Norges siste vikingkonge. De tre første har jeg lest, se link med foto fra Konstantinopel nedenfor.

Til boka:

Harald Sigurdsson har vært høvding i den legendariske Væringgarden i Bysants i mange lange år, der han stod Keiser Mikael og spesielt Keiserinnen Zoe nær. Keiser Mikael døde i forrige bok og en ny keiser kommer. Harald må flykte og setter kursen mot Kiev. Mot hovedstaden Kiev i det mektige Gardarike, der venter fyrstedatteren Jelisaveta på han.

Harald overlever harde kamper mot Bulgarerne og opplever mange stygge og fryktelige kamper. Maria, som fikk et barn med sin far er Harald forelsket i og han prøvde å få henne med seg. Han havner i fangenskap, men kommer seg videre med Ulv og de andre fra Væringgarden, som dro fra Bysants.

De ankommer storfyrsten Jaroslav i Kiev, der Jelisaveta har ventet på han i 8 år, det ble giftemål tilslutt. Han og Jelisaveta har fått sønnen Olav.  Harald lengter etter å komme hjem, det er 15 vintre siden Harald var i Norge og nå vil han ikke vente lenger. Alle mener det var for tidlig å krysse Østersjøen, men det vil ikke Harald høre noe på, så de dro avgårde meg fem skip. Det gikk veldig galt…..

Det er Hellig Olav sin sønn Magnus Olavssønn, Haralds nevø som nå sitter som konge over Norge og Danmark. Harald vil ha sin rettmessige kongemakt og prøver å forhandle seg fram. Men den mektige Einar Tambarskjelve, trønderhøvdingen misliker at Harald har kommet hjem og setter mange kjepper i hjula for han.

Fine scener fra at Harald drar hjem til moren sin Åsta, en mektig kvinne som kaller den høygravide svigerdatteren Jelisaveta for Ellisiv. Hun føder tvillinger etter en hard fødsel,  to jenter ble det. De bosetter seg på Bønnes ved Randsfjorden.

Kongsmøtet på Åker var spesielt å høre om for meg som bor like ved. Røper ikke mer om det kongsmøtet…..Flotte skildringer av folk, klær,våpen, båtliv og ferdsel er gjennomgående nydelige beskrivelser gjennom hele denne boka.

Tora er en fristerinne som Harald faller for og Dronning Jelisaveta/Ellisiv blir ganske så forbannet og vil reise hjem til Kiev. En annen tid, med andre skikker. Jeg trodde det var slutt på å ha flere koner når Hvitekrist kom, men der tok jeg altså feil. Tora var en ganske så frekk og freidig ung jente, hun kunne tydeligvis gå igjennom ild og vann for å få sin vilje.

Her er det mye kriger, utroskap og løgner som avsløres. De jeg trodde var folk til å stole på var ikke alltid det, så allianser med sterke og mektige familier var nok det viktigste den gangen. Men noen ganger stemte ikke det heller....

Harald drepte mange menn også Einar Tambarskjelve så han ble ene-hersker tilslutt, med mange knep i jakkeermet for seg og sin slekt. Harald sier farvel til Ulv, Halldor og de andre Islendingene som har vært med han i mange år. De reiser tilbake til Island.

Harald er ikke fornøyd med å bli enehersker over bare Norge, han vil jage Svein Estridsson fra Danmark og Edvard fra England, så det blir en bok til. Vi vet jo at Harald falt ved Stamford Bride i 1066, så en bok til er sikkert. Jeg gleder meg allerede til den!

Veldig godt fortalt, masse spenning og flotte skildringer!


Utgitt på Gyldendal 2020, sider 345 + ord og begrep, grundig og bra! Leseeksemplar

Lydbokforlaget, spilletid 10.52, lest av Erik Hivju, veldig bra! Lytteeksemplar


Bøkene som har utkommet i denne serien er:

1. Krigens læregutt, utgitt 2016                                 

2. Djevelens rytter, utgitt 2018                                    

3. Keiserens leiesoldat, utgitt 2019

4. Fredens fiende, utgitt 2020

5. Venter i spenning på denne…..



torsdag 17. september 2020

En riktig stygg bok av Einar Stenseng

 

 Ja, dette var en stygg bok og ikke noen perle av en bok heller!

Han er arbeidsløs og kjeder seg på dagtid, etter å ha vært arbeidssøker i ca. fem år. Han har vært gift i 9 år etter at de to traff hverandre over en stripe amfetamin, på en fest i 2000. Hun var 24 år fra Bedehusmiljøet på Jæren og han 33 år..

Han er ut og går en tur på formiddagen i Oslo og observerer en som henger seg i parken uten at han blander seg inn i dette. Dette vil han skrive en bok om, men hvordan ..... 

 Dagene går og han bruker dagene totalt ufornuftig, han leser litt og drikker litt eller veldig mye og har i seg noe speed. Så er det kvinnfolk som står i hodet på han, få seg en dame eller en asiat mann, er det så nøye....men påstår at han elsker sin kone, men må ha noe mer.

 Kona blir vi ikke kjent med, bortsett fra at hun er deprimert. (Jeg hadde vært super deprimert hadde jeg hatt en slik drittsekk som mann, det er sikkert.)

 De drar til Syden og det er heller ikke noe lystig lesning. Der kan han jo sitte og se på damene og studere størrelsen på mennenes penis i badebuksa, men det er jo også kjedelig i lengden. 

Så da blir det fyll, fylla har skylla....og det ender dårlig.  

 En bok som ikke engasjerte meg i det hele tatt, men jeg tvang meg selv til å lese den ferdig, selv om jeg synes det var bortkasta tid. 

Et trist ekteskap, i et kjærlighetsløst liv, hvor han hadde helt andre drifter enn kona!


Utgitt 2020 på Kolon forlag, 117 sider, Leseeksemplar

onsdag 9. september 2020

Heivoll Gaute "Drøm om de levende"



Dette er en sjelden, nydelig fortelling om farens oppvekst i etterkrigs Norge!

Vi blir kjent med denne unge gutten (det er faren til forfatteren) som i 1947, fire år gammel får høre om Laura Anderssen som bor i forpleining hos Gjertrud, mot betaling. Laura har bodd på asyl og hun har en sønn som hun har mistet. Laura slo ned Jesus med en hesjestaur fra himmelen, sies det og hun er fortapt. 
Gjertrud klarer ikke å ha henne i huset mer. Hun vil levere Laura tilbake til asylet på Eeg i Kristiansand, men der er det ikke plass. Hun får plass langt unna, hun må til Gaustad Sykehus i Oslo. 

Faren hans skal kjører Laura til Oslo, han har egen bil og moren og gutten blir med den førti mil lange turen til hovedstaden. Faren er en litt spesiell mann, som bygde en alt for liten garasje til bilen han kjøpte. Folk ler av faren hans bak ryggen på han, men han elsker faren sin. 

Sverre var farens aller beste barndomsvenn, han var så frimodig og alltid den støttende gode vennen. Vi blir kjent med mange av beboerne i den lille bygda og om barndoms drømmer og hva, hvor og hvordan de lekte. Mange morsomme historier.
Klaus har en sprekk i beinet som ikke vil gro, men hva feiler han egentlig. Det kan ikke være fallet i hoppbakken? Klaus som er en frekk og freidig gutt som får alt han peker på. Det som skjedde med Klaus blir et mareritt for den unge gutten.

Han er en litt beskjeden gutt og legger merke til alt og er litt redd for moren som kan se alt han gjør, hun ser tvers igjennom han. Hans varhet og følsomhet er sterk, han føler ofte sårbarheten i det som skjer rundt han. Han vil så mye, han vil iallfall glede sine foreldre. Det greier han for han er skoleflink og klarer seg fint selv et år på internat, der han forelsker seg i Anita. 
Han vet ikke hva han vil, men militæret er kanskje ikke så dumt, han starter på befalsskolen. Kravene til seg selv om å bli den aller beste og klare seg og komme opp og fram. Han gjør det ikke så godt som han trodde, men får etterhvert tittelen Sersjant. Det skal fullføres med et pliktår i Nord Norge.
Han får ansvaret for en gruppe med 15 rekrutter på turen fra Oslo til Nord Norge, men tre av ung guttene saboterer han hele tiden, han mister søvnen og troen på seg selv etterhvert. Blir sykemeldt og drar hjem, får brevet midlertidig tjeneste udyktig. 
Hans frustrasjon over at han ikke er psykisk sterk nok til å takle ansvar er han skamfull over, han føler seg som en gammel mann der han tilbringer tiden hjemme. Men han bruker tiden godt å tar brevskole og avlegger fire eksamener i drømmer om å bli herredsskogmester. 

Han er forlover i Ragnars bryllup og begynner på politiskolen i Oslo, der han får overta Ragnar sin hybel i Thomas Heftes gate (Litt morsomt for i den gata har jeg også bodd). 
Det er sommer og han har jobb hver natt, han er i natt-patrulje. 
Å sove blir et slitt etter nattens opplevelser. Han skaffer seg medikamenter og holder ut, for skammen å komme hjem en gang til, det vil han ikke… 

Hva som skjedde med han videre må du lese selv. 
Det ble en vond og vanskelig tid, men så kom den fine og lærerike opplevelsen som løftet han videre i livet. Mer røper jeg ikke. 

Det var et ekstra pluss at Even Rasmussen leste boka på Sørlandsdialekt, da ble historien enda mer troverdig og nær. Særlig når man leser i omtalen at det er et portrett av forfatteren egen far. Han liv fra gutt til ung mann, Skildret på en nær og varm måte. 

Anbefales på det varmeste!

Utgitt, Lydbokforlaget 2020
Spilletid 12.55

Andre som har lest boka er Tine

mandag 7. september 2020

"Som snøen faller" av Britt Karin Larsen



Det var så morsomt at Britt Karin kom på åpningen av utstillingen min i Kunstbanken. Hun hadde fått beskjed om at jeg hadde hedret henne med et smykke gjennom vår felles venninne Lise. Smykket kan du se her og hva jeg har skrevet om henne. 
Britt Karin var stolt over å bli beæret på den måten, så hun hadde med seg to bøker til meg. "Som snøen faller, det er min aller beste bok", sa hun. Den må du lese! Også fikk jeg den som kom ut i 2019, Berøringen, den gleder jeg meg til, men skal lese noen andre bøker først.


Til boka: Som snøen faller:
Dette var en bok som grep meg langt inn i hjerterøttene. Den handler om en kvinne som har hatt en vanskelig barndom med en mor som drakk, det var bare de to. De flyttet stadig vekk og ble på en måte ingens venner. Allerede som 13 åring sliter hovedpersonen psykisk, men moren hennes vil ikke at hun skal få elektroder til hodet og bli undersøkt så de snur i sykehusdøra, da de ser de andre pasientene.

Kvinnen som var barnet, har nå blitt mor til Ronny på 7 år. Hun, Erik og sønnen bor på et lite tettsted der alle vet alt om alle. Erik har lenge ønsket at de skulle få flere barn, men det ville hun ikke. Erik forlater henne og flytter inn hos Siri, som har to døtre. 
Erik vil absolutt overta foreldreretten over Ronny og hun kjemper for å beholde sønnen hos seg. Erik kan lokke med mer og han har et godt utbygd nettverk av venner som begynner å tro på han, at hun ikke er en god nok mor for Ronny.

Barnevernet kommer stadig på besøk og hun føler seg forfulgt og de roter for å finne fakta om hva Erik forteller. Dette blir til en snøball som virkelig tar form og blir som det verste mareritt man kan tenke seg. Hun mister helt troen på seg selv og sine omgivelser, det blir bare verre og verre for henne. Hun gjør så godt hun kan, hun vill alt godt til sønnen, hun ordner til og med en hundevalp til Ronny. Historien kunne ha endt veldig annerledes hadde hun hatt et nettverk med venner til å stole på, men den ene hun hadde snudde henne også ryggen. 

Den ender ikke bra, men jeg satt med hjertet i halsen nesten fra første side og klarte ikke å legge den fra meg. Fortellingen er tøff å ta innover seg, tankevekkende og skremmende. Om folkesnakk, - bygdedyret og om de som ser på verden med litt andre øyner enn alle andre. Moren så fortvilet og oppskaket som man kan bli i gitte situasjoner og handler urasjonelt.

En utrolig bra bok! Hun skriver så bra!
    
Utgitt på Tiden Norsk Forlag 1995, 213 sider.


Bilde av Britt Karin Larsen og meg i Kunstbanken på åpningsdagen. Hyggelige ord på innsiden.