Viser innlegg med etiketten Harstad Johan. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Harstad Johan. Vis alle innlegg

tirsdag 20. februar 2018

Harstad Johan "Herfra blir du bare eldre"


Det var morsomt å lytte til denne kort prosa boka. 

Den penser inn om så mange ting jeg kjenner igjen i Johan Harstad tykke bøker. Ja, de er virkelig tykke noen av de som Max, Mischa og Tetoffensiven og Buzz Aldrin som er to av romanene jeg liker svært godt.
Her penser han innom mye av det tematiske fra disse bøkene, men med små sekvenser i diktene sine. Tror kanskje at jeg fikk en ekstra positiv opplevelse fordi jeg har lest flere av bøkene hans og vet hva han er opptatt av.

Gjennom en kort språklig, følelsesmettet tekst forteller han om mennesker som ofte har mistet evnen til å kommunisere.

Han er veldig opptatt av historiske begivenheter, hvor var du da? Når Kennedy, osv

Minner om bestefar, den gang han var med han som barn til Normandie, og bestefaren var så opptatt av å fortelle han om sine krigs-hendelser når han var soldat der. Jeg skjønte det ikke da, det var først den høstdagen jeg prøvde å være soldat og kastet meg ut i det kalde vannet med sekk og klær på, at jeg skjønte hva han hadde snakket om.

Gamle fotografier får han til å huske episoder fra barndommen. Når han spiste en snegle og faren filmet. Jeg var syk og kastet opp i en uke- syk og hadde traumer etter opplevelsen.

Han er opptatt av det psykiske mellom to mennesker. Når slutter et samboerskap?
Når man ikke lenger snakker med hverandre, men til hverandre....eller at irritasjonen over alt hva den andre gjør er tåpelig, flaut....
Tristheten etterpå, når noen ikke er der mer, vennen som tok selvmord, kjæresten, bestefar  eller andre familie relasjoner. Alt dette skriver han en del om i boka Hässelby, også hvordan ensomheten er, savnet etter lykke og status, men aller mest ønsket om å bli sett!

Han kan ha sjalusi og drømmer som har grove psykiske trekk. Eks: Han som ikke kunne få barn, men skaffet seg hund....eller skyter istykker TV.

Dette  må leses- lyttes til selv.

Litt synd at Erland Bakker leser så fort, nesten som om det skal være en roman. Jeg liker at det er en liten pause mellom hvert tema, og reflektere noen sekunder over innholdet.
Spilletiden på denne er bare 1time og 38 minutter. Da er det bare å høre den en gang til, så går det fint, det gjorde jeg!

Utgitt på Lydbokforlaget i 2016
Lånt på Biblioteket

lørdag 9. september 2017

Sultprisen til Johan Harstad



Gratulere så mye med sultprisen!


Jeg liker bøkene dine veldig godt, særlig  Max, Mischa &Tetoffensiven


 som du fikk prisen for og



Buzz Adrian  var også imponerende bra.



Nå får du til smør og pålegg på brødskiva for en stund, og vi venter på en ny fin roman.
Lykke til!



Sultprisen til Johan Harstad 

Sultprisen er en litterær pris som deles ut årlig av styret for Gyldendals Legat. Prisen er på kr 250.000, og får til et yngre, eminent forfatterskap.

Årets pris går til Johan Harstad, og i pristalen sier Geir Mork blant annet dette:

«Med vågemot og kraft viser forfatteren hva romanen kan få til, på sitt mest smidige og ekspansive.» 



Dette er et klipp fra Gyldendal!


mandag 3. juli 2017

Harstad Johan "Max, Mischa & Tetoffensiven"



Kan barndommens og opplevelser prege oss....

Hva skal man skrive om en bok man har hørt på i 42 timer. Den har så mange nyanser og så mange ting skjer. Her kommer noen få stikkord som kan lokke andre lesere:

Max er en 35 år gammel teaterinstruktør som reiser USA på kryss og tvers. Han sliter med å sove og er egentlig dritt lei jobben sin, men hva annet kan han gjøre her i livet, dette har vært livet hans . Nå ser han bare på dette livet som en sirkusopptreden med helt like rutiner hver dag. Det er ca. det samme antall tilskuere, ikke for stort og ikke for lite. Han har i løpet av de siste 12 år satt opp 8 ulike oppsetninger.

For 20 år siden flyttet Max og søsteren Ulrikke til USA, der faren er flyger. Moren og faren bodde i Stavanger og som familie bodde de på Forus, forstad til denne byen. Han minnes barndommen og da han finner ut av at foreldrene har vært AKPm-l sympatisører, politisk aktive i ungdommen. Det er dit han ser tilbake og minnes 11åringen i seg. Han ville ikke flytte til USA, men måtte jo naturligvis være med.

Max er fra barndommen veldig interessert i de amerikanske Vietnam filmene, om hvordan Vietnameserne ble behandlet og spesielt filmen Apocalypse Now som det i 1988 gikk så mange myter om at folk tørna etter å ha sett filmen. De er for unge til å se den men en av kameratene har tatt den opp på video, så de ser den i hemmelighet, om-igjen og om-igjen.
Dette surrer rundt i hodet til Max når han ikke får sove på turne og hvem er han? Hjem, hvor er det? er det Forus i Stavanger, eller er det USA?

Denne boka er bygget opp om flere fortellinger som går helt sømløst inn i hverandre. Den ene hoveddelen er om Max og hans forhold til sin syv år eldre kjæreste Mischa, som er kunstner.  
Max møter nabogutten,  Mordecai. Det blir et livslangt vennskap som endrer og påvirker han på mange vis. De to guttene går på drama/teater på skolen og det skal formen dem til det de blir som voksne. Mor og far skilles og han føler at far bare dro til ny kjæreste, men fant han lykke, .... les selv.

Den andre delen er familierelasjoner. Ove hans onkel, broren til far dro fra Stavanger til USA og kom aldri tilbake. Hans liv som, drømmen om å bli musikker. Det er ikke lett og etter en tid som lærer ender med at han drar i Vietnamkrigen, for å få amerikansk pass og bli amerikansk statsborger. Han mister sin gode venn Eric i den krigen og dette preger han. De to brødrene som vokste opp i indremisjonen og en kommunist til far har helt ulike livssyn og møtes aldri mer. Med det gjør Max og Mischa som bor sammen med Owen i mange år. Owen er en fantastisk flink pianist og gir ut plater. Mange vanskelige forhold og relasjoner innad i familien.    

Når man vet at Johan Harstad har selv jobbet som dramatiker, så skriver han veldig levende om dette og hvordan hovedpersonen jobber. Det var en lannnng seanse om utvelgelse, metode osv. 
Det er en del scener jeg absolutt mener burde vært kortet ned, for man skjønner hva som menes uten å gni og repetere ting i det uendelige og få inn alle arbeidsmetoder....fra nesehorn , via konsentrasjonsleirer i Trebinka til Vietnam, psykiske og traumatiske situasjoner!!!

Max selger sine egne bilder, som Mischa ville ha mislikt, særlig bildet hun selv har malt, men det ender med at han arver det, mange merkelige og intrikate innspill som skjer hele tiden. Mischa er en stor kunstner, via hvordan hun har blitt løftete frem av gallerister. Ganske morsomt å les og det stemmer!
Særlig sekvensen av bildetolkningen sett ut fra en forskning i semiotikk forskning er bra (semiotikk er læren om tegnet og tegnets betydning)... om fra da hun malte hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og gikk over til farger som på barcode merker og intrikate tekster. For ikke å snakke om vennen som bare malte svarte bilder, knall bra tolket!

Desperasjon og ensomhet. Max føler at livet renner ut og alt blir rutine. Alle rundt han forlater han eller dør, Owen av kreft og Mordecai, som tjente så mye penger på siste filmen? Hva gjør det med oss, hva betyr egentlig alt. Er det anerkjennelse i livet? for Mordecai som var jøde og homofil. Fant han aldri den rette.
Mischa som må dra avsted til L.A. syv timer med fly fra han for å kunne jobbe. Hvordan kan man som to utøvende kunstnere leve sammen og ikke bli konkurrenter?

Det er utrolig mange, lange og utdypende scener som gjerne kunne vært skrenket inn, men som dramatiker skjønner jeg at han vil ha med alt. Sette ett lite spørsmålstegn vet noen av folkene han omtaler eks. Ove(Owen ) sine venner Jan Erik Vold og Per Kleiva, hva synes de om å bli diktet inn slik?

Innleseren Jonathan Espolin- Johnson leste veldig godt der det skulle være engelsk, men det skurret litt når han ikke hadde riktig tonem på helt vanlige byer, steder, fabrikkmerker og teknikker osv. dette er kanskje litt pirk, men ellers veldig bra.
Det som var veldig uvant var at det var så lang tid mellom de ulike kapitlene og når det var en ny var det ca 1min stille. Men, egentlig så var det bra. Man fikk tid til å tenke litt før man gikk i gang med noe annet tematisk eller over i en annen tidsperiode. jeg har egentlig irritert meg litt over folk som leser inn lydbøker og ikke stopper opp ved nye kapitler.

Jeg har storkost meg med denne boka i 42 timer. Det gikk helt greit, når man står å maler husvegger og div pynt i sveitserstil og fire ulike farger.
Denne boka er spennende og inneholder mye kunnskap om mennesket, kunsten og selvoppholdelsesdriften. Det å være kunstner er ingen 9-4 jobb og man blir dritt lei. Ja, det vet jeg alt om, det er frustrerende, strevsomt og ensomt ....

DENNE BOKA ANBEFALER JEG Å LYTTE TIL!
 
Den handler også mye om å prøve å finne seg til rette i samfunnet. Den boka likte jeg veldig godt. De andre boka jeg har lest av han er Hässelby”. Den var litt anmassende og ikke så god.
Felles for alle bøkene handler om hvem er jeg, hva vil jeg? og har mange psykiske og traumatiske episoder.


Les mer om forfatteren . Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"


 Noen lysbilder fra Vietnam, dit Owen dro tilbake til sammen med veteranene.
Bildene har jeg tatt i Vietnam




Fakta:

Produsert av: LBF                  LYDBOKFORLAGET     lytte-eksemplar
Først utgitt: 13.06.2017
Spilletid: 42:41:00
ISBN Lydfil: 9788242165688
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Boka utkom i 2015, på over 1000 sider

Andre som har lest boka : BokBloggerBerit


fredag 5. august 2016

Harstad Johan "Hässelby"


Hva er virkelighet og hva er drømmen, marerittene og hvor er livet?

Albert Åberg er hovedpersonen i boka.  Han vokser opp uten mor, for hun Emma stikker av eller rettere sagt hun fraskriver seg foreldreretten rett etter fødselen. Faren til Albert, Bertil prøver så godt han kan og være en god far for Albert. De bor i en drabantby utenfor Stockholm, i Hässelby. Der har Albert gode venner i Victor og Milla, men far er alltid i veien.
Det er en beskrivelse av å vokse opp i skyggen av en storby hvor alt skjer rundt kjøpesenteret der han jobber, Kista Galleria. Jobben er på Clas Ohlson og det fortelles ganske så surrealistisk om hvordan den er og hvordan han ser på jobben. Albert har blitt 42 år og ser tilbake på livet, hva skjedde egentlig?

Da de ble gamle nok dro han og Victor på interrail, 20 år gamle for de ville se verden. De suste rundt fra sted til sted, så mest jernbanestasjoner. Victor dro hjem, men det ville ikke Albert. Han treffer Aldman, en forretningsmann og millionær en kveld, de havner i Hong Kong. Sammen med Aldman skal Albert være tolk for han skal kjøpe opp Star- Wars leker, slik at de kan bli et samle produkt han kan tjene mange penger på om noen år når Star Wars blir nostalgi, og det blir det naturlig vis. Aldman forsvinner for han i Hong Kong. Det ble litt vel mye sprøyt og alt går galt!

Han kommer seg tilbake til Europa og til Paris i 1985, men rekker ikke flyet pga. av en matforgiftning. Han treffer Leni som blir hans kjæreste med i et år før han drar hjem til far. Utrolig mye rart som skjer der......
Herlig den historien om da han stilte ut  bildene sine i et galleri i Paris.... sier ikke mer
Men, hvem var Leni? Han reiser hjem til Pappa i nov -86.... Hvem Leni var får vi vite i slutten av boka

Han flytter hjem til Pappa i leiligheten, lever normalt med jobben, ping-pong og filmer.  Hva skjedde egentlig med Milla som pappa fant. Underlige ting skjer og endrer livet hans. Mange demoner dukker stadig vekk opp, hva er dette?
Faren dør, han begår egentlig selvmord på Sveavegen. Albert er lykkelig for nå kan han leve livet. Men, all trygghet er bort etter å ha bodd med faren og jobbet på Clas Ohlson i alle år Han treffer Gina og lydene kommer tilbake,  han bryter helt sammen og her er det mye psykiatri og merkelige påfunn som beskrives. Nesten som en narko helvete, syns jeg. Angsten tar han helt og han fantaserer og ser ting (schizofren tenker jeg). Vennen legger han inn på Psykiatrisk sykehus.

Han klarer naturlig vis og rømme der fra og kommer til Munchen og treffer Leni igjen. Hun har en sønn som han innbiller seg at han er faren til, men akk nei. Leni skjønner at hun ikke kan hjelpe han. For schizofren i tanker, handling og opplevelse av virkeligheten. De drar til Normandie og en voldsom slutt....

Boka er full av viktige ting som omhandler oss som medmennesker, om familierelasjoner, savn etter lykke og status. Savnet etter moren som en morsskikkelse. Tausheten med faren som bare er i veien, men som savnes og han faller helt sammen når han er alene i verden. Innbilningene, påfunnene, staheten og sårbarheten. Alle tankene om livet hans som rant bort og som ikke har blitt til noe. Mange viktige og fine tanker. Litt mye surrealisme og tilfeldige møter som er litt urealistisk, men jeg likte boka bedre og bedre mot slutten, den bygger seg opp. Jeg skjønner først problematikken litt uti boka, noe som er ganske realistisk. (har en svoger som bodde hos oss i noen år og kjenner igjen det schizofrene i tankegang og handling fra hans oppførsel). En heftig fortelling.

Disse to bøkene er like på en måte i det psykiske, men totalt anderledes på en annen måte. Buzz Aldrin boka er en sterkere bok i komposisjon og handling og jeg syns den var bedre. Disse to bøkene har mange felles trekk, eks: handlet om kontakten mellom far og sønn, hvor sterk den er. Hvordan man driver seg selv utenfor stup, ved å ta sjanser og ikke se konsekvensene av de. Være veldig egosentrisk og søkende på alt fremmed. Astronomi og astronauter er naturlig vis også med i denne boka.

Absolutt en bok som jeg er glad jeg fikk med meg, men ikke så topp som Buzz Aldrin.

Lydboka kom ut i 2007, lest av Trond Peter Stamsø Munch. Han leste bra, men noen ganger gikk det så fort at man klarte nesten ikke følge med. Morsomt at han sang korte utdrag av innimellom av musikken som ble omtalt. Lydboka varte i 9t 20min.
utgitt på Lydbokforlaget.
Lånt på Biblioteket


Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Utga "Buzz Aldrin" som jeg nylig leste og likte kjempe bra. Den har solgt til mange land. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"


onsdag 20. juli 2016

Harstad Johan "Buzz Aldrin, hvor ble det av han i alt mylderet"



En morsom bok som sier mye om livet, psykisk problemer, hva og hvorfor man kan rammes av det og mye, mye mer!



Denne har jeg sett filmatisert på TV, men det var en fin og helt ny opplevelse og lytte til lydboka.
Filmen i 4 deler gikk 2011eller 2012? på NRK. Jeg fikk med meg de tre første delene, så jeg har gått og undret meg på hvordan det gikk med Mathias. Boka kom ut i 2005, men nå har lydboka kommet.

Men nå var over til lydboka som kom ut i vår:
Mattias er et enebarn og ville ikke “bli sett”, som andre barn og unge. Han ønsker å leve stille liv og ikke stikke seg frem på noen måte. Han tar sangtimer og er flink på skolen,  han vil bli gartner som voksen, men det sier han ikke til noen. Alle tror at han skal studerer og bli noe stort, den gutten. Han er så opptatt av astrologi og månefart. Dette er den røde tråden i boka og henviser til tittelen. Buzz Aldrin var ikke den første på månen, men nr  to, det vil han også være.
Han har ikke mange venner, men Jørn er hans trofaste venn gjennom mange år......

Så var det på dette kostymeballet hvor Mattias kler seg ut som Buzz, månefartpiloten. Han er født samme dag som månelandingen og faren var opptatt av hva som skjedde den gangen. På festen drikker Mathias seg full og går opp på scene for å imponere Helle og synger. Ja, til de grader synger han og alle er helt sjokkert for det er så bra, Fantastisk!
Han og Helle blir sammen på videregående, og det varer i tolv og et halvt år....

Han blir med på tur sammen med Jørn til Færøyene, han skal passe lyden for bandet. Han finner seg selv midt på en veg i ødemarken på Færøyene. Hva har han gjort? Hvor er de andre? Havstein er en mann som plukker han opp og vil hjelpe han. Det ender med at Mattias blir med Havstein til Fabrikken i Gjógv. Der får han sove ut. Dette er et ettervernsenter for psykiske pasienter og det er bare fire andre der.......

Hva slags sted er dette?. Det skjer ingen ting av behandling bortsett fra at de får mat og må jobbe. En dag han er alene hjemme finner han i Havsteins skuff en guide, 20 år gammel bok over Kariben.

Fabrikken i Gjógv trues med nedleggelse, noe de er sterkt imot. De andre som bor der får vi bli kjent med og de driver med forskjellige ting. Mathias jobber i fabrikken sammen med Enen, som har en spesiell bakgrunn. Etterhvert får han seg gartnerjobb og planter trær på Færøyene.

En merkelig sak at Mathias bare blir der, men vi skjønner at Havstein har kontakt med foreldrene hans. Faren kommer på besøk, en dag uten å si ifra på forhånd. De har det fint sammen og reiser rund og ser seg om.  Mathias drar hjem til Stavanger og møter Jørn. Der blir han konfrontert med hva som skjedde og han drar tilbake til Færøyene.


Det skjer mye og en dag dukker Carl opp, hvem er han? Hans historie er ganske så fantastisk, denne amerikaneren som har vært stjerner fotograf rundt i hele verden og dekket krigs skildringer. Han har P.T.S. og etter at de har fanget Grindhval får han et utbrudd. (Post traumatisk stress)

Havstein må legge ned fabrikken og Eidis dukker opp og blir kjæresten hans. De drar til Kariben i en selvlaget båt. Mange år seinere kommer de hjem til Stavanger med sønnen og lever et normal liv som alle andre. Men for en reise!

Alle vil egentlig bli sett, men på hvilke måte er min konklusjon.

En kjempe bra bok, man kommer nesten i transe, når boka er på over 19 timer, men pytt!
Lest av Ingar Kristiansen. Han fikset jobben bra, men litt morsomt for man merket at han ble sliten og strevde med de rare Færøyske ordene og det var litt kult synes jeg. Det passet til bokas innhold og stemning. 

ÅÅÅÅ, jeg fikk lyst til å reise til Færøyene!


Produsert av: LBF          TAKK FOR LYTTER EKSEMPLAR fra Lydbokforlaget!
Først utgitt: 11.05.2016
Spilletid: 19:15:39
Antall CDer: 15
ISBN CD: 9788242172181
ISBN Lydfil: 9788242163578
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner

Andre som har lest boka Tine, Berit, bøker og bokhyller