Viser innlegg med etiketten Dikt-lesesirkelen 2018. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dikt-lesesirkelen 2018. Vis alle innlegg

søndag 25. november 2018

Diktlesersirkelen: En klassiker: Inger Hagerup



Diktlesersirkelen: en klassiker var tematikken denne gangen.
Jeg var lenge i tvil på om jeg skulle velge Inger Hagerup eller Gunvor Hofmo.
Jeg holdt egentlig en knapp på Hofmo, fordi jeg driver å leser boka "Prosa" som Jan Erik Vold har redigert, utgitt i 2018.

Men, så fikk sønnen til Inger Hagerup, Klaus Hagerup BRAGES HEDERSPRIS! 
Gratulerer Klaus!
Boka han skrev om sin mor  "Alt er så nær meg av " er veldig bra!


INGER HAGERUP Født 1905- 1985
Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift med Anders Hagerup i 1931 og tok hans navn. Hun er mor til forfatterne Klaus og Helge Hagerup,(barnebarn skriver også.)

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner. Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.
Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker. Barnebøkene er kanskje de hun er mest kjent for. De har både jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har blitt tonesatt.


Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn og jeg måtte bare minnes henne litt.
  
Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus. Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren var utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket på at hun hadde to barn.

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger, en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og en håpløs mor som ikke klarte noen ingen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.
Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt. 
Hun var nok en oppvakt ung pike.
Sjarmerende fortelling lest av Inger Hagerup selv.



Når man tenker at denne diktsamlingen kom ut i - 49 var det ganske modig og lite borgerlig å skrive dikt som var såpass kraftfulle.



Diktet "Lykke" er et veldig kjent og mye brukt dikt ved mange festligheter, jeg liker det godt for det er så mye håp og forventninger i det.
"Ventetid" er et dikt som ikke er så kjent, men har en voldsom kraft i seg av lengsel og åpenhet. Dette er også ganske så rett på sak dikt fra boka "Sånn vil du ha meg"-49.





Dette diktet fra 1945, sier jo mye om hvordan Inger sitt ekteskap ofte var.
Dette diktet har jeg faktisk fremført på en scene en gang, men en taus medspiller.
Det var gøy!

Barneboka "Så rart" kom ut 1950. Det er en leken og morsom bok skrevet er stilmessig i nonsens, slik hun og Andre Bjerke arbeidet med i samme periode. 
Det er en fantastisk bok med mange flotte illustrasjoner, utført av Paul Rene Gaucvin, Utgitt 1989.

Inger Hagerup sitt forfatterskap er spennende og uventet, rett fra hjertet.  Hun skriver for både barn og voksne, eller barn i alle aldre kan man si.  Hun har en leken måte i sin formidling som treffer en, og er både til å le og gruble over.




Et smykke som jeg har er laget til Inger Hagerup, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg.
Det ble  solgt, så nå må få laget et nytt og helt annerledes heders smykke til Inger Hagerup. 

søndag 30. september 2018

Guåker, Helene " Farvel alle hemmeligheter"




Dette er en rå og svært rett på sak- pågående diktsamling.

 En bok om tematikk man før aldri kunne snakke høyt om.
Dette er diktsamling som sier takk og farvel til alle pene dekk ord for kjønnsorganer å uttrykke, den er rett på rått, voldsomt og til tider ubehagelig. Tematikken i boka er det seksuelle, driftene vi har, eller fantasiene i har i drømmene.

Boka er inndelt i tre deler. Del 1,handler om alt som kommer ut av oss. Det er fra alle åpne kanaler piss, dritt, raping, fjerting, sæd, blod ...... mange skambelagte ord.
Kvinner hvordan de ser på seg selv og måler seg med andre kvinner. Hvordan har ungdomsopplevelsen vår preger sex livet? 
Mange kvinner føler seg utilstrekkelige, mens unggutter hiver i seg Viagra for å skryte. Dette får meg til å knytte tematikken opp mot metoo- overgrep.

ei ung jente blir tatt i begge høl
det er ingen flytende kroppsvæsker
ingen glidemiddelblank kukkhud
det er helt tørt og jenta sier svakt:
it`s too much

hvor mange pornofilmer må man ha sett
for ikke å kunne skille 
skuespill
fra voldtekt


Del 2 er mer drømmeaktig, og minner oss på at «hjernen glemmer, hjertet husker"
Drømmen om å få barn, abort-anger, får barn, strekkmerkene, hengepupper, morsmelk...

Del 3 er mer drømmen om den perfekte mannen, finnes han og hvordan han skal være, papirsnakk..

jeg strør tankene etter meg
som brødsmulene i Hans og Grete

småfugler
kommer og spiser dem opp

i eventyrene har alle tre sjanser
vi har tre sjanser

jeg veit ikke hvor mange vi har brukt
det er det ingen som sier noe om

Jeg savner litt overskrifter, det er bra noen ganger og noen ganger savner jeg det her. Forfatteren legger ingen ting av hemmeligheter døde her skal alt fram. Alt skal avdekkes og alle myter skal kastet på bålet.
Boka kan virke hard, men den har noe humor i seg også som diktet over.
Denne åpenheten er styrken i boka, men kunne kanskje vært litt mer innpakket, kjente jeg ble litt flau under lesingen. 

Det er i alle fall en modig bok å skrive!
Det har hun klart på en fin måte.


Denne gangen har jeg valgt en lokal forfatter. Helene Guåker (.1983)fra Ringsaker, Nes.
Hun har gitt ut tre romaner for voksne og flere ungdomsbøker. Dette er hennes første diktsamling for voksne.
Jeg har lest en ungdomsbok av henne tidligere, Sveiseblink. Den likte jeg veldig godt.

Utgitt på Aschehoug, 2018
siden 84
leseeksemplar

Diktlesersirkelen hos Anita: september. Ny norsk diktsamling utgitt 2018.

lørdag 28. juli 2018

Edith Södergran


 Edith Södergran  
Født 1892- 1923
Hun var finlands svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.
   




Litt fakta om Edith Södergran, fra Ernst Brunner sin roman:
Edith ble født i St. Petersburg av en svensk ættet far og finlands svensk mor. Bare noen mnd. gammel flyttet de til Raivola i Kivinebb kommune i Karelen, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Som 15 åring fikk hun tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St. Petersburg. Der snakket hun tysk og skolen som hun gikk på bygde på det litterære i sin utdanning. Hun skaffet seg mye kunnskap om fransk, tysk og russisk litteratur.

Hennes oppvekst var dyster, med en far som ikke hadde kontroll på økonomien og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1916, og familien hadde det vanskelig med å betale gjelden sin. Moren var svært intellektuell og støttet Edith i hennes interesser og valg. Det hevdes at de to levde hele sammen som i sølibat, med Edith på diet pga. tuberkulosen.

Edith begynte å skrive sine dikt på tysk og var påvirket av dikteren Heine og hennes store forbilde var filosofen fremfor noen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadansen.

Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916 og på mange måter den første modernist i svenskspråklig diktning. Hun ble ikke kjent i sin samtid, det er først i seinere at hennes dikt ble populære. Edith skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst dikter-jeg og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mage kvinnelige diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff som skrev i den stilen.

Edith Södergran sitt korte liv, hun ble bare 31 år var preget av sykdom og fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde iallfall en stor livsglede. I 1914 treffer hun som 22 åring en mann på nærmere 40 år, en eldre herre med navn Hans Lijander. Men han var gift og bare opptatt av ett eventyr og det ble ikke mer.

Edith Södergran er innhyllet av myter. Hun er mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke vil la noe bli igjen til "Likmarkene som skriver biografier". Hun brant egenhendig opp mesteparten av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige “liv. Hun kom ut med seks diktsamlinger og en kom ut etter hennes død i 1925.

Jeg har ønsket å gi Edith det store bryllup og hedre henne på denne måten som en stor lyriker.

Bildene er fra Galleri Osebro, Porsgrunn 2004, den første av mine fire heders stoler,
fra prosjektet " På tidens reise.."

Stolen som jeg har laget for å hedre Edith. Jeg har tenkt meg henne i en brudekjole, noe hun ikke fikk oppleve, hun ble bare 31år.



Kronen har jeg laget i sølv, med bestemor sin knippling, rødkvart og div pynt


Tidsriktige detaljer. Sko fra 1900, en russisk eske, penger, nål, håndarbeid


Nydelige broderier som er fra første halvdel av 1900, rundt halsen og i livet på silkekjole.

Diktet jeg har valg bak på stolryggen er: fra Diktsamlingen DIKTER.


Et vakkert dikt som også finnes på en plate hvor Lill Lindfors synger Edith sine dikt. 

 Edith, lånt fra boka Dikter

Dette er et innlegg i Diktleser-sirkelen som finnes hos Anita

Jeg valgte Edith siden tematikken denne gangen var utenlandsk lyriker, jeg har jobbet med diktene hennes i mange settinger og dette er et klipp fra "På tidens reise.." prosjektet mitt.

For meg ble hun et helt naturlig valg ettersom jeg har lest "Grensen" denne måneden.
Faktisk er hun også omtalt i boka  av Guillou  "Ekte amerikanske jeans", som jeg nylig har lest.

mandag 28. mai 2018

Hans Børli - 100 år , Prisbelønnet dikter


Hans Børli, sine samlede dikt fra 1988

Det er to Hedmarkinger som har jubileumsår-100år i år. Det er Hans Børli og Vidar Sandbeck. En prisbelønnet dikter er temaet i Dikt-lesesirkelen denne mnd.

Helt siden jeg hørte Asbjørn Bakke sin flotte og ærlige biografi om Erik Bye, på lydbok vist at det var Børli jeg vil ta tak i som prisbelønnet dikter.  I boka forteller Erik Bye om det gode vennskapet og den flotte tonen de to hadde sammen, både jobb relatert og som gode venner. Hans Børli ble en kjent norsk lyriker spesielt gjennom radioen og programmer som Søndagsposten og Ønskediktet.

 VI EIER SKOGENE

Jeg har aldri eid et tre. 
Ingen av mitt folk
har noensinne eid et tre- 
skjønt slektens livs-sti slynger seg
over århundrers blå høgder
av skog.

Skog i storm, 
skog i stille -
skog, skog, skog,
alle år

Mitt folk
var alltid et fattig folk
Alltid.
Barn av livets
harde jernnetter.

Fremmede menn eier trærne,
og jorda, 
       steinrøys-jorda
som mine fedre ryddet
i lyset fra månens løkt.

Ingen av mitt folk
har noensinne eid et tre.
Likevel eier vi skogene
med blodets røde rett.

Rike mann,
du med bil og bankbok
og aksjer i Borregaard:
du kan kjøpe tusen mål med skog
og tusen til,
men solefallet kan du ikke kjøpe
og ikke suset av vinden
og ikke gleden ved å gå heimover
når røslyngen blømmer langs stien- 

Nei, vi eier skogene,
slik barnet eier sin mor.


Jeg har alltid vært veldig glad i Børli sine dikt. Dette diktet har jeg jobbet med flere ganger i studietiden, på media-linja hvor jeg visualiserte dette med foto og på dramalinja hvor jeg dramatiserte diktet. Derfor valgte jeg akkurat dette diktet!

Denne diktsamlingen er dikt fra ulike diktsamlinger han har utgitt, men samlet under ulike temaer/ tematisk beslekta dikt:
Skogsarbeiderliv, Jeg er den laveste, Samtid, Ensomme er vi, Fangenskap, For jeg tror på jordens nødtørftige ting, Det stumme språk, En morgen skal skoddene fjernes, Kunsten og livet, Døden, Minner. 
Denne diktsamlingen ble utgitt av Bokklubbens Lyrikkvenner i 1988, den gang Hans Børli ble 70 år.

Veldig mange tenker bare på Børli som skogens dikter, men han har skrevet utrolig mye mer enn det. Han var politisk opptatt (noe diktet over er et viktig dokument om), musikk interessert og han dikt handler veldig mye om alle drømmene han hadde i seg. Reise og se andre land, lytte til andre stemmer og høre annen musikk. Tenk å kunne se noe annet oppleve noe annet enn slitet i skogen...

Skal man kort oppsummere Børli er det hans virkemidler i diktene som ofte fenger oss, det er de sterke motsetninger og kontraster han setter opp mot hverandre. Han var en fattiggutt fra skogfylket og øksa, spaden og felle spettet som ble inntekta hans fra han var en ung gutt, noe diktet over sier mye om, hans solidaritet med de små i samfunnet.
Ironien bruker han også ofte for å vise sin forakt for det statiske og hvor likeglade vi er blitt i samfunnet, hvor opptatte vi er av fjernsynsskjermen og nyheter som vi lytter til, men nesten ikke bryr oss om. Dette skildrer han veldig bra, det moderne mennesket sitt liv og virke i et bildespråk som vekker ettertanke.

Hedmark sin store poet som vi i år minnes med et stort landsomfattende jubileum. Det er100 år siden han ble født. Tømmerhoggeren som hatet vinteren med all snøen og kulden, men ikke skogen. Han hører med til den første etterkrigsgenerasjonen i norsk lyrikk. 

Det er mange arrangementer i forbindelse med Hans Børli jubileet: 
Her kan du sjekke om det er noe som passer for deg!



Det 1.ste var åpningen på kunstbanken, der var jeg på lørdag 26 mai:
GRANSPRÅKET - Hans Børli 100år, utstilling på Kunstbanken, Hamar. 



Det er seks kunstnere: Tore Hansen, Hanne Borchgrevink, Johannes Borchgrevink Hansen,
Hans Kristian Borchgrevink Hansen, Ellen Henriette Suhrke og Marthe Karen Kampen.
Kunstnerne representerer to generasjoner kunstnere, ut fra sitt eget kunstneriske ståsted går de i dialog med Børli sitt forfatterskap.
Alle bor i Sørfylket i Hedmark, der Hans Børli virket og levde

Les mer om hvem de er på Kunstbanken sin hjemmeside






Noen bilder fra utstillingsåpningen:
 Johannes Borchgrevink Hansen, har en hel vegg med tre og linosnitt
  
Tore Hansen tegner/maler skog i alle varianter

 Hans Kristian Borchgrevink Hansen hadde lokalene i kjelleren.
der var det utrolig mye forskjellig å undre seg over.

Hanne Borchgrevink, hadde en hel vegg med tresnitt
Marthe Karen Kampen, hadde malerier og skulpturer av treverk i lille sal. 
Ellen Henriette Suhrke , hadde foto og en film om sitkagrana, som er i ferd med å få overtaket på naturen mange steder både i Norge og på Island har den blitt en plage. Hun viser en video som dokumenterer at nå er det gjort tiltak for og fjernet den mange steder. 

Anne Marit Jacobsen og Sinika Langeland hadde et flott underholdningsbidrag

 De hadde en konsertforestilling seinere på kvelden og skal ha den flere steder i løpet av året-

Mye skjer så ta en titt på dette programmet, det skal være mange steder:


 

























Dette er en skulptur som broren min Svein-Tore Kleppan har laget av Hans Børli. Det øverste bilde er hentet fra Eventlista, og det er slik den står i Eidskog .           
Den jeg viser ved siden av i hvitt er gips er original modellen som var med på utstillingen vi søsknene Kleppan hadde på Sveinhaug, Ringsaker i fjor sommer.











Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]Fakta lånt fra Wikipedia