søndag 22. oktober 2017

Lunde Maja "Blå"





Vann er en ressurs vi må ta alvorlig, hva om det en dag tar slutt?

En bok om miljøvern og naturens sårbarhet, som fortelles gjennom to ulike historier i to ulike tidsperspektiv fra i dag 2017 og fremtidsvisjoner om 2041. I annet hvert kapittel fortelles disse sin historie. Tematikken er "Vann" i denne boka. Det er ikke noe selvfølge at vi kan forbruke den resursen slik vi gjør i dag.  

Jeg likte hennes første bok  "Bienes Historie" veldig godt og hørte på radioen at hun har tenkt fire bøker med ulike natur temaer. Det blir spennende å høre hva de neste blir. Jeg tipper en av dem må omhandle trær/skogen, for det er et utrolig viktig tema synes jeg, hvordan vi forvalter skogen. Det skal bli spennende å høre det to siste temaene, hun ville ikke røpe det på radioen.

Til Boka "BLÅ" 
2017 - Historien om Signe, hun er en 67 år gammel dame som har vært miljøaktivist og journalist hele sitt liv.  Signes mor eier et stort gammelt hotell fra 1882, i Ringfjorden, Sogn og Fjordane. Signe levde lykkelig mellom sine to foreldre inntil sin 7års fødselsdag. Da fikk hun et lastebillass med snø, fra Blåfonna breen av sin mor som en av fødselsdagspresangene, med følgende forklaring: Du har sagt at du skulle ønske at du hadde fødselsdag på vinteren, slik at du kunne lage snømann. Nå kan du lage snømann!

Faren hennes ble skikkelig forbanna, mens Magnus, 8 år hjalp henne med og laget snømann sammen med Signe, slik at moren skulle bli fornøyd. Hun minnes: "Der var du Magnus, mens pappa så på mamma med et blikk jeg ikke forstod, alt var min skyld." Faren hennes kom til Ringfjorden som ung student og skulle skrive avhandling om elvemuslingen, så han hadde et helt annet syn på natur en mor, han er naturverner og et hat vokste frem mellom de to.

Jeg vil ikke røpe for mye av boka, men Signe og Magnus ble kjærester og studenter før de gikk hver sin veg. Mange historiske tilbakeblikk om hva vi har gjort i Norge på godt og vondt i løpet av hennes generasjon av oppdemming, kraftverk og mye annet, spennende å bli minnet om.
Signe fikk seilbåten "Blå" av moren sin som 18 års presang. Moren trodde det skulle løse alle problemene dem i mellom. Båten blir en viktig del av Signes liv som miljøaktivist og journalist. 

Hun elsker havet og seiler fra barndomsbygda i 2017 med en underlig last som hun skal konfrontere Magnus, gamlekjæresten med. Hun opplever storm og uvær på sin veg til Frankrike, men ender med stillheten. 
Mange flotte historier om hva hun har bedrevet og valgene hun har gjort i livet.

År 2041, David 25 år er på flukten fra tørken i hjemlandet sitt Frankrike, sammen med sin datter Lou. Han og Lou har kommet til en leir i Timbaut, ved Bordeaux hvor de får en seng hver, mat og der er det vann. Avtalen var at kona Anna og lillebror August på et år skulle komme dit også. De kom bort fra hverandre når de flyktet fra Argele`s, byen deres som brant. De er slitene etter å ha vandret i 22 dager under en blå himmel.
De er glade for endelig å komme dit, med dusj hver tirsdag, Røde kors og legehjelp osv. David synes ansvaret for Lou alene er vanskelig, han føler at han ikke har nok erfaring og vet alt for lite om hvordan man takler livet sammen med ei lita datter. Hun spør om så mye og skulle vært på skolen. 

Etter en stund er det mange som vil inn i leieren og det blir trengsel, slåssing, stjeling av mat og mange irritert folk. Alle sier: "Vi må komme oss til regnet for å overleve, nordover". Spanias befolkning er også på vandring og rasjonene blir mindre og mindre for hver dag.Det sosiale kollapser og hjelpeorganisasjonene forsvinner, en etter en og det blir kaos.

En dag David og Lou er på tur ute i området på leting etter mat, vann eller ting de trenger. Bak en presenning står seilbåt i en hage. Dette blir en forandring og alt endres...

Dette høres veldig trist og kjedelig ut, men forfatteren har fått frem noen fine medmenneskelige episoder som binder folk sammen, om de ble skadet eller blir venner på en annen måte. Slik de blir kjent med Francis og Marguerite og de tre guttene som hjelper dem. Når problemene oppstår bistår de hverandre, flott om samarbeid, menneskesyn og kjærlighet.

Konklusjon:
En bok som tar opp et viktig tema, mange gode synspunkt og meninger. Det jeg ikke likte ved boka er at hun ble for overtydelig, gjentagende på en kjedelig repeterende måte over detaljer. Noe ble litt for oppdragene i stilen, belærende eller kall det for pedagogisk, det irritert meg noen ganger. 

En bok jeg anbefaler å les!

En bok om at vi må ta bedre vare på naturen vår!

Flott lest av Birgitte Victoria Svendsen som Signes stemme og Espen Klouman Høiner som David, de leste hver sin rolle veldig bra! Spennende med innleser som ikke har blitt brukt så mye, de gjorde en kjempebra jobb.

Produsert av: LBF  LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 11.10.2017
Spilletid: 09:51:42
ISBN Lydfil: 9788242165626Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

 En episk fortelling om naturkrefter i spill om hvordan vi alle må leve med valgene vi tar. 

Dette står det bak på boka jeg mottok leseeksemplar av i sommer fra Aschehoug, så det er et tankekors å se tilbake og tenke på alt som har skjedd i sommer.
Med alle brannene i Spania, Portugal, California osv og alt regnet på Jæren og i Sør-Norge.
Det stemmer helt med bildene Lunde skriver om i boka. Fantastisk!


Papirutgaven kom ut på Aschehoug, 366 s. 2017
Andre som har lest boka: Artemisias

lørdag 21. oktober 2017

Amund Kleppan, fikk Talentprisen under Dølajazz på Lillehammer.

Litt familieskryt:
Andreas, mitt tantebarn som er musiker, på trommer fikk i går en flott hederspris under åpningen av Dølajazz på Lillehammer. Han er sønnen til broren min Svein-Tore Kleppan, som bor på Hundorp.




Talentprisen ble delt ut under åpningen av Dølajazz, og gikk i år til Amund Andreas Kleppan. Margareta Willman fra Eidsiva Bredbånd og Mette Kari Worum fra programkomiteen sto for overrekkelsen, og juryens begrunnelse er som følger:
Årets Talentprisvinner skilte seg tidlig ut som en stort talent. Vinneren har deltatt på UKM flere ganger, både lokalt og videre på fylkesmønstring. Etter endt ungdomsskole begynte han på musikklinja på Vinstra Vidaregåande Skule. Han har deltatt på utallige konserter i byen, og er kjent for å være en god musikere med et veldig behagelig vesen. Etter Vinstra begynte han på jazzlinja på Skurups Folkhögskola. Det kan også nevnes at 12 år gammel deltok han første gang på Unionscupen under Notodden Bluesfestival som yngste deltager noen gang (det er 12 band fra hele Norge som blir plukket ut til å delta der etter audition). Nå studerer han til bachelor ved Jazz Institutt Berlin. Årets talentvinner er trommeslageren Amund Andreas Kleppan!

Innlegget har jeg lånt fra : HER

GRATULERE og lykke til med studiene i Berlin!


onsdag 18. oktober 2017

Jackobsen Roy "Rigels øyne"



Riegels øyne er tredje bok om folket på Barrøy, Helgelandskysten.

Det er nok smart å ha lest de to første for å skjønne denne boka helt.
Ingrid fikk et kjærlighetsforhold til russeren som drev i land fra slaveskipet Rigel- Katastrofen, Britenes feilaktige bombing som krevde over 2500 menneskeliv, vinteren 1944, på Helgelandskysten.

Russeren Alexsander var en av svært få som overlevde, med helt forbrente hender. Ingrid fant han i fjæra på Barrøy, hun stelt han og fikk han på beina igjen etter noen uker krigsvinteren 1944. Hun bodde alene der ute og slet med at det fløt i land mange døde som hun samlet opp som tyskerne kom og hentet. Tyskerne ble mistenksomme og trodde at Ingrid skulte noen der ute for dem. Alexsander måtte flykte fra Barrøy, men kom han seg unna?

Denne boka:
Året er 1946, det er sommer og Ingrid er blitt 36 år, har født et kjærlighetsbarn og legger ut på en lang reise for å prøve å finne ut av hvordan det gikk med Alexsander, hennes store kjærlighet. Med seg har hun deres datter Kaja på 10 mnd. som hun bærere med seg i et sjal på magen og sekk på ryggen.

Hun har tenkt hele vinteren at hun vil dra på leting etter Alexsander og nå er det fult av folk på Barrøy, så da kan hun dra. Krigen er slutt og Hvalskuta "Salthammer" eies nå av Barrøyværinger som har blitt hvalfangere. Gode tider. Tante Barbro hadde et hjerneslag på vårparten, men kan nå snakke litt. Hun misliker at Ingrid skal dra. Ingrid hadde bestemt seg og danderer Kaja bakerst i færingen og ror avgårde.
Hun ror først til Malvika. Der blir hun tatt godt imot, får mat og hvile. Det var de som skulte Alexsander den første uka etter at han dro fra Barrøy og fikk han videre. Adolf forteller at Alexsander tok vegen til Kongsmoen og videre til Sverige.

Malvik folket sier at alle vet at du, Ingrid har fått barn, men ingen vet at det er russeren som er faren. Adolf sier det er meningsløst å følge i hans fotspor, men det vil ikke Ingrid høre på. Hun og Kaja går over Skaret til Rørvik, videre med båtskyss. Skipperen på den båten sier han husker russere og hun føler at det alt går rette vegen for henne.

Ingrid møter mange folk på sin vei og spør om de har sett russeren. Hans ødelagte hender er et godt kjennetegn. Selv om det har blitt fred i Norge er ikke folk åpne som før, de bærer på en frykt og de skjuler det de vet for de vill ikke blandes opp i noe. Alle vil stort sett glemme, ikke huske,  men heldigvis er det folk som vil hjelpe. 
Noen vil gjerne snakke  med henne  på tomannshånd så ikke andre ser dem, som Lilli. Hennes sønn Carl følger dem et stykke på vegen. Han har selv vært i krigen og har sterke krigsopplevelser. Han er ikke mye til oppmuntring og sier at ingen overlevde slike forlis og han har ingen tro på at Alexsander kan ha klart seg, for det var snøstorm den natten han gikk her, men mat hadde, sier han.

Denne boka handler om mange av de menneskene de treffer på veien. Det er slutt på krigen, noen er utrolig generøse og andre hadde dobbelt-roller under krigen og er sky. Selv om en far var grenselos opplevde Ingrid å bli lurt av sønnen, men hun kom seg videre. Noen var å stole på mens andre var ikke det. 
Hovedpersonen Ingrid og hennes omsorg for Kaja, en flott skildring av en vilje sterk kvinne. Vi møter også mange bipersoner som vi opplever som hele, trofaste, troverdige og sterke personer, men skjuler noe allikevel, som Mariann Vollheim.

Ingrid synes det var merkelig at ingen på hennes veg hadde hørt om skipet Rigel. Hun kommer seg til Sverige, der møter hun flere som skammet seg over at de ikke hjalp flere nordmenn under krigen. Det blir noen underlige møter, der Ingrid må spørre om alle lurer henne?
Ferden går tilbake til Norge med Kaja på magen og sekk på ryggen.

En skrekkens historie får vi høre om av Hans Kvåle som betjener jernbanestasjonen, hvor hun sitter å venter på toget. Han har vonde minner og mareritt fra da han drev fanger på Blodvegen, alle traumene han sliter med og den fine gesten han gjorde mot Ingrid og Kaja, når de dro. 
Det er så mye historiske fakta som kommer frem i lyset, derfor fenger den meg ekstra. 

De kommer seg til Trondheim og Røros og får vite mye av Henrik. Han og Alexsander var lenge sammen på flukt. Henrik forteller mange sannheter til Ingrid som hun blir glad for å høre og andre som hun blir sjokkert over.  Henrik er en flott fyr, vil jeg gjerne høre mer om i bok nr fire..

Ingrid fikk vite at Alexsander dro til Mysen, til den tidligere konsentrasjonsleiren Sonderlager , Mysen. Dit drar Ingrid og Kaja, på vegen til toget får de sitte på kjerra til Bernhard, nabogutten som skal hente moren sin på toget. Hun var tyskervennlig under krigen og hun får spott-ord og rop kastet etter seg, når de kjører hjemmover. Det var mange skjebner som måtte tåle mye etter krigen, hvilken side hadde man tatt? Det var ikke glemt selv om krigen var over.

Mysen, hun får bo hos noen fantastiske mennesker. Hjerteskjærende at man hadde så omtanke for hverandre, selv etter krigen. I leieren bor det mange utlendinger, som det norske samfunn ikke vet helt hva de skal gjøre med. De vil ikke hjem, eller oppgir ikke  hjemland, pga at de kan få straffer når de kommer hjem. Ingrid får vite det hun trenger og drar hjem til Barrøy.

Epilogen sier litt om hva som skjedde noen mnd. etter, men jeg håper på en bok til...

En fantastisk flott bok!
ANBEFALES, LES DENNE SERIEN!

Jeg liker veldig godt komposisjonen i boka, den har en behagelig god flyt. Det er en fin mix med spenning, historiske fakta, geografi, samfunnet i endring og det er ikke mange dødpunkter. Alle de kjente og mindre kjente historiene som trekkes frem eks: Rigel, blodvegen, om de man kunne stole på og de man ikke kunne. Krigen var slutt, men hva man gjorde under krigen bar folk med seg på godt og vondt. Dette er vår nære historie og den skildres fantastisk bra, hvordan vanlige folk hadde det.
Kjærlig beskrives Ingrid og hennes forhold til Kaja. Alle bipersonene, blir beskrevet veldig sannferdig og flott.

Imponerende hvordan Ingrid og Kaja gikk og gikk. De treffer folk og får mat og tak overhodet, slik hadde det ikke vært i dag, vi er mistenksomme mot alle. En liten påminnelse om at samfunnet og holdninger til andre virkelig har endret seg. En sterk bok, spekket med tankevekkende stoff.

   

Bøkene i denne serien om Barrøy, serien om Helgelandskysten:


Bok nr 1: De usynlige, 2013, Se min bildereportasje fra Helgeland
Bok nr 2: Hvitt Hav , 2015, utrolig bra!
Bok nr 3: Rigels bok, 2017



Bilde av Roy Jacobsen, fra omslaget
Boka har 231sider
Kjøpt selv!


Link: Bokbloggberit, Rose-Marie, Tine, 

fredag 13. oktober 2017

Kjærstad Jan " Berge"



Genial bok om hva er virkelig- uvirkelig? Hvordan ser folk på en og tolker deg...

En meget spesiell bok som minner om det som skjedde i Oslo 22. juli, med Anders B. Breivik
Vi møter tre personer i tre deler av boka og de ser og reflekterer over hva som skjedde fra sin vinkel. Journalisten Ine, Dommeren Peter Malm og eks kjæresten Nicolai Berge.

August 2008.
Ine Wang, journalist har akkurat levert et bokmanus om Ap-nestoren Arve Storefjeld, boka kommer ut om tre uker. Hun er sliten desillusjonert og tom. Bor alene i rekkehuset ute ved Ski og mistrives, det er for langt fra Oslo. Hun føler at livet ikke har noe puls mer, hun savner mann eller kanskje aller mest barn.(39 år). Martin er hennes tidligere mann og nå hennes sjef. De fikk ikke barn og nå er han lykkelig med kone og barn og er hennes sjef, en håpløs situasjon synes hun.

Ina er i et bryllup og føler seg utilpass. Hun kjeder seg og ringer desken i avisa, der får hun vite at det har vært et drap og på hvem?
Ja, det passet henne perfekt, for det var mannen hun har skrevet bok om, hun er overlykkelig. Får et energi kikk og tenker: Yes, jeg må jobbe med å skrive ny slutt i boka før den går i trykken.

Det som har skjedd er at i Nordmarka har fem mennesker, funnet drept på en hytte ved Blankvann. Det er Ap- nestoren Arve Storefjeld og flere fra hans familie. Alle drept på en grusom måte, med kniv.
Det må være terrorister som står bak, det tar tid å finne ut av....

Ine vil intervjue Nicolai Berge som har vært kjæreste med en av de drepte Gry, Arve Storefleds datter. Det blir et møte helt annerledes enn hun hadde forventet. Hun føler en seksuell tiltrekning til denne Nicolai Berge, men husker at Martin sa at hun måtte passe seg for han. Han virker så spesiell, hun får ikke til å skrive noe om han og får et nytt møte hjemme i leiligheten hans.  Det blir intenst og hun ser noe og skjønner alt for mye .....

Peter Malm er tingrettsdommer ca. 50år.   Han liker rutiner og det behagelige rolige og trygge liv med god mat og drikke i trygge Oslo. Det han ønsker minst av, er å bli blandet inn i denne saken, tenker han da han hører om den på radio.
Elsker cocktails og hygger seg med kameraten, Lew lærere med den morsomme vesten med alle lommene.
Denne delen av boka synes jeg ble litt lang, men når han ble utpekt som dommer i Nicolai Berge, skjer det noe.
Peter blir sett på som en habil, god dommer han vil egentlig ikke, men sier ja " Nå blir jeg kledd naken og føler det som en kald dusj, tenker han".
Han ser på den omdiskuterte bloggen til Berge. Hva skal jeg sette meg inni?
Flott reflektert hvordan en dommer tenker og jobber, veldig bra..

Da Lew, lærere mister jobben og tak over hodet er ikke Peter sein til å si at han kan bo hos han. Og tar hånd om sin gode venn som er helt motsatt av han, de er som på hver sin planet. Dette til tross sin satte og gammeldagse mål i hverdagen, er Peter en generøs mann.

Peter observerer Ina med barnevogn. Å, det er derfor jeg ikke har lest hennes artikler i det siste, konkluderer han og spaserer videre.

Nicolai Berge, er den tredje stemmen i romanen.  Han er gamlekjæresten til Gry, Arve Storefjeld sin datter.  Et av de fem ofrene. Nicolai er en overklassegutt, med en avdød mor som var alkoholiker. Han bor i hennes leilighet.

Ina får avtalt et intervju med Nicolai og han lurer litt på hvorfor han egentlig lar det skje, men han liker Ine. Hun er pen stiller fine og lette spørsmål - han følte at hun var interessert i han.

Etter arrestasjonen er han frustrert, men han ble med uten å stritte i mot. Hvorfor gjorde jeg ikke motstand, under han selv på?
Under rettsaken sitter han i sine egne tanker og klarer ikke helt å følge med. Hvordan kunne noen vite eller finne ut av at jeg har vært i hytta?
Han husker de gode minnene og den stormende forelskelsen han hadde med Gry Storefjeld, "nå er hun død". Han minnes henne som den frilynt, glad jenta som egentlig alle ville ha, men han var kjæresten hennes.

Vi hører om Nicolai som har vært i militæret og er alltid beret og klar for å kunne overleve i skogen om det blir krise, han elsket naturen. Han drar en dag ut i skogen og vi hører historien om Enok "Pantere" Hansen, en venn fra militæret som bor i skogen. Det er scener som fra et eventyr.

Historiene hans blir mer og mer håndfaste, han forteller om da han ble kastet ut av hytta på fjellet og satt på Dovre stasjon og ventet på toget. Da dro han hjem og fant frem farfar sine dresser, som en protest mot arbeiderpartiet. Han hatet Arvid Storefjeld og denne franskmannen som også ble drept han var ikke noe for Gry, tenker han.

Han sitter og mimrer i rettsalen og er stolt over at bøkene hans nå har blitt populære, folk vil vite hvem han er. Tiltalt for å ha drept fem mennesker, han?
Alt hatet han føler mot seg, hvordan han ser for seg som Dorian Grey, fra Oscar Wilde sin bok.
"Jeg er jo Norges mest avskydde mann". Bekjente sier merkelige ting om han og alle har en mening om han..
 Han sier ingen ting, kanskje han skulle fortelle om Egon, nei det er ingen har i sal 227 som vil tro meg og Enok ligger død på havets bunn.
Dommeren spør om han har noe å si, helt til slutt..

Jeg var helt tom etterpå, slutt nå....

VELDIG SPENNENDE; TANKEVEKKENDE OG GODT SKREVET!

Ine blir lest av Hedda Munthe og de mannlige stemmene av Kyrre Haugen Bakke og Yngve Berven. Bra, jeg liker at ulike stemmer er lest av ulike personer på den måten. Fantastisk god bok!

Produsert av: LBF                          LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 14.08.2017
Spilletid: 14:46:41
ISBN Lydfil: 9788242165589
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman
Lytter-eksemplar fra forlaget 


Jan Kjærstad har skrevet mange bøker, jeg har nok likt "Slekters gang" best av dem jeg har lest av han tidligere og naturlig vis denne som var knall god!

Andre som har omtalt boka: Bøker og Bokhyller, Bjørnebok, og sikkert mange fler

søndag 8. oktober 2017

Steen Thorvald "Det hvite badehuset"


En viktig historie om familier som sliter med løgnene, skammen, fortielsen og tausheten om familiens arvelige sykdom.

Denne boka er skrevet som en roman, men bygger på forfatterens egne erfaringer. Han må ha opplevd dette for å kunne skrive så bra om dette temaet.
Jeg har lest flere bøker av Torvald Steen og vet om sykdommen han lider av.
Som 15-åring fikk han-forfatteren diagnosen «progressiv muskeldystrofi fascio-scapula» det vi kaller "muskelsvinn". 
I denne boka forteller han åpent om fortielsen, skammen og den arvelige sykdommen. Den skulle man ikke snakke om og moren som har jugd til han hele livet, hun er nå død.

Fra boka:
Når man er lenket til rullestol, må man hele tiden ha kontroll på hvor telefonen er. Vi nærmer oss jul og han får en telefon fra en ukjent kvinne som ikke får tak i moren hans. Han spør hvem hun er så han kan gi beskjed og hun sier at hun er kusinen Eline. Han blir frustrert for han har ingen kusine, men Eline vet mer.

De treffes og Eline er sjokkert over hvor lik han er faren henne, Frode. Av henne får han vite mye om sin familie og faren hennes hadde samme sykdom som deg, forteller hun. Han blir frustrer over at moren ikke har fortalt om dette. Bestemoren og bestefar ble skilt på 30 tallet. hvorfor? 
Tankene begynner å svirre i hodet hans, han vet ingenting om bestefaren, han har spurt, men fått til svar at han drakk. Hvorfor satt han alene hos bestemor når hun døde, mor kom ikke på sykehuset? Hvorfor kom hun ikke?

1.søndag i advent. Han drar hjem til moren og konfronterer henne med at broren er å dø. Hvorfor har du ikke snakket med meg om onkel Frode og fortalt om Eline? Vi bor i samme by og jeg vet ikke om dem, slekta mi?
Hun nekter å fortelle noe om familien, hun føler det som et forhør. Finner på alt mulig annet å snakke om og avviser han. 

Han er hjemme alene. Kona, Sunniva er på jobbreise på Svalbard og datteren Karoline er på tur med kjæresten i Berlin. Han faller på gulvet og kommer seg ikke opp og får tatt telefonen for den ligger på bokhylla. Fra den stillingen forteller han om oppveksten, ungdomstiden, forelskelsen…. 
Forholdet til faren, som sikkert var truet til taushet av mor. Far dro han på lange slitsomme skiturer og han støttet han i å hoppe på ski. Han sa aldri noe om sykdommen, selv ikke da han fikk hoppforbud av legen, Hvorfor? 
Når han ble eldre vil han klare seg selv, men han hatet kroppen sin og snakket aldri til noen om sin frustrasjon i ungdommen. Han var livredd for å forelske seg, men Sunniva vil ha han. Hun vil bære frem barnet selv om det kunne ha arvelige sykdommer. 

To uker etter drar han på nytt besøk til mor. "Så du kommer tilbake, sier hun". Da har hun nok tenkt seg litt mer om og er litt mer medgjørlig. Hun har løyet for han hele livet om foreldrene, broren, skolen hun gikk og mye mer... "Dette har vært så smertefylt for oss alle, sier hun".

Han finner i by arkivet mange opplysninger som sjokkerer, men også bilder. Dette vil jeg ikke skrive om, les det selv.

Tematikken som beskrives her i denne boka er virkelig flott beskrevet. Hvordan kromosomfeil eller arvelige sykdommer hos en familie kan utvikle seg til et slikt løgnaktig helvete, uff! 
Heldigvis har vi kommet lenger, nå. Vi kan teste oss!
Ja, det kan vi. Men, på slutten av boka forteller han om det lykkelige livet han tross alt har opplevd å leve og alle hjelpemidlene med elektrisk rullestol osv. Det var utrolig rørende og vakker avslutning på boka. Ja, vill vi virkelig ha et sortering samfunn?

En velskrevet og ikke sentimental bok, svært godt fortalt om hva fortielse og skam kan føre til!

ANBEFALER ALLE å lytte eller lese denne boka på kun 180 sider med mye visdom. 

Les den flott omtale og intervju med forfatteren i Dagblader, han ventet med å skrive denne boka til mor var død, hun bar på skammen over å være bærer av sykdommen. Dette er ingen roman som går ut på å klandre mor, men for å forklare, åpne opp alle myter og misforståelser.



Produsert av: LBF             LYDBOKFORLAGET  Lest veldig fint av Øystein Røger
Først utgitt: 21.09.2017
Spilletid: :03:036
ISBN Lydfil: 9788242166265
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman



Disse bøkene har jeg lest av han og der forteller han i roman form om sin sykdom, veldig fine:
Vekten av snø krystaller, fra 2007,
Det lengste svevet, 2008

Historien om Istanbul, 2008 Fantastiske historisk om Istanbul.


lørdag 7. oktober 2017

Tid for samlere

 Det er antikk-, retro-, og samlermarked i Vikingskipet på Hamar  nå,7. og 8. okt.
Det er fult kaos med bæring inn i Vikingskipet,  (jeg ser rett ned dit).

Noen samler og samler:
Noen samler på dukker, tekanner og andre på bøker. 
Dette fikk meg til å vise noen bilder fra en samler jeg besøkte i sommer

Jeg var og besøkte ei dame som samlet på dukker

Det var dukker over alt og hun sydde flotte klær til dem

De var over alt i vinduer, på stoler, ja alle ledige plasser.

Et nytt rom med masse vis av dukker, det er så mange at man ser bare et hav

Her har vi noen i samedrakter

Bunadene er representert på ryddig vis, med vakre bunader hun har laget og små lapper om område de kommer fra

Hver enkelt dukke har flotte klær håndstrikkede eller sydde klær.
Så flotte luer disse to har på seg, som hun har strikket til dem.
Fantastisk, mange fine dukker og dukkeklær.

 Eller samler man på tekanner?

 Glassfigurer

Noen samler på alt

Vakre trær som dette Magnolia treet vil jeg gjerne samle 
på,  mitt blomstret ikke i år, så jeg satser på neste år.

Alt dette er fra et hus jeg besøkte.

Vi er noen samlere, jeg har alt for mange sko og kjoler, men jeg elsker "å ha noe som matcher" og ikke minst noe å velge mellom.
Jeg har blitt (litt) flink til å kaste og det er jeg fornøyd med.
Skulle vel egentlig ordnet meg med en stand der,( men det gjør jeg ikke.)
Jeg stikker nok inn om og tar en titt!


tirsdag 3. oktober 2017

Tiller Carl Frode "Begynnelser"





Kan vi forstå andres liv bedre ved å se det baklengs..

Boka begynner tragisk, hvor Terje, Miljøverneren er hovedpersonen. Han har med vilje ikke tatt på seg sikkerhetsselene og velger sin veg ut av live.

Historien begynner der han ligger på sykehuset, døende. Moren som irettesetter søster Astrid, de krangler og er selvopptatte. “Nå dør jeg, tenker jeg".
Fra sykehuset går fortellingen baklengs om livet hans, lenger og lenger tilbake, med ulike skritt og vi blir kjent med hans familie, kone og datter etterhvert.  Ungdomstiden og til slutt barndomsminner. Noen ganger var det i går eller, for to uker siden eller for fire år siden, Det er ingen fast rytme i tilbakeblikkene.
Han har flyttet hjem til mor, forlatt kona Turid og datteren Mari. Moren ønsker å leve sitt liv og som voksen mann må han innrette seg etter henne, hun venter herrebesøk. Terje setter seg i bilen og kjører avsted, uten mål og mening. Sikkerhetsbelte har han glemt å ta på seg......slik begynner boka.

Jeg vil bare plukke ut noen scener som sier noe om boka.

Terje er på konferanse i Sør Trøndelag, der prater han om kystgranskogen og den boreale regnskogen. Da han nesten er ferdig er det en som spør: “Er det så farlig om det forsvinner da?"
Det sier noe om tiden vi er inne i. Det eroderte samfunn som ikke bryr seg om noe, tenker jeg og det er litt av tematikken i boka. Han er det mange vil kalle en "nerd" på sitt fagfelt.
Jeg synes det er spennende når de er på tur for og finner ferskvanns-perlene og får den historien. Dette er fengende og ekstremt mange morsomme og sære biologiske opplysende for leseren. Denne biten kan minne fortellerteknisk slik Morten Strøksnes fortalte i sin siste bok, Havboka.  Med det mener jeg ikke at det er noe negativt, på ingen måte.

Tiller har sin helt spesielle stemme i teksten, den psykiske undringen som er et viktig særpreg i alle de fire bøkene jeg har lest av han. Enten liker man Tiller sin stil eller så liker man den ikke.
Han skriver veldig mye om det han tenker å si, - men som man ikke sier.

Terje sliter med at han tror noen ser han, at han blir overvåket. Det relaterer seg til de tidlige barndomsopplevelser, mener jeg der moren sjekket og klaget på alt. Slutten på boka var veldig forklarende og bra. Det var så mange uventede ting som kom opp og sier noe om livet til Terje og hvorfor han ble den han ble.

Terje hadde en oppførsel ovenfor far og stemor når de kommer på besøk hjem til han og Turid. Terje vil bare gå, for faren er ukjent for han, sier han. Den kreftsyke faren som egentlig bare vil se familien sin for siste gang, får en kald skulder. De har ikke sett hverandre på mange år og de vet ikke hva han skal si...
Da ble jeg sint på Terje, han som er "for å ta vare på" og miljøverner, han driter i sin egen far.

Dette blir helt kræsj med de oppfatningene som heldigvis kommer seinere i bok, fra barnet Terje. Der far er den støe, trygge og pedagogiske far som tar ansvar, men stikker av fra sin deprimerte kone.
Terje er jo en voksen man som er opptatt av "å ta vare på", hvorfor har han ikke tatt kontakt med far, litt egosentrisk og manns sjåvinistisk,
Her skjønner vi at det ligger mye savn, tanker, frustrasjon og dyp savn. En familie som sverter hverandre så lenge at man tror på det, slik at familierelasjoner går til grunne på grunn av drittprat og misunnelse.

Terje er avholdsmann og det skjønner man når mor drikker og har seg med mannfolk i fylla. Han har opplevd en turbulent barndom med flyttinger og spesielt i ungdomstiden, med drikking, slåssing og damer. Dette preger han og er noe han prøver å ta avstand fra, han har sona ferdig.

Det er også et spesielt forhold mellom søstera Anita, og Terje, det forholdet kunne det blitt til en hel roman ut av. Hvem er egentlig Anita? En irriterende storesøster, ugift, sur, storrøyker, kritisk og misfornøyd med livet.
Hvilket liv lever hun, sykemeldt og alle drømmene om en dag....

Turid er gift med Terje, det ekteskapet har tørket litt, men sjarmerende da han skriver med maling på veggen. Det blir en protest mot hva han opplevde som liten og malehistorien, en frigjøring fra den (tenker jeg). Han har ganske kort lunte, brå og er kjapp med å ta situasjoner på strak hånd, det kan ofte oppleves støtende eller krenkende for medmenneskene han omgir seg ned.

Denne boka har enormt mange sider om livet "Hvorfor ble jeg slik? " er et spørsmål som til stadighet dukker opp. Hvordan barndomsminner var og tolkes. Ødelagte familierelasjoner og hakking på hverandre. Hva formidler vi videre til våre barn? Hva er nestekjærlighet, til livet, naturen...alt dette handler om den sammensatte menneskenaturen.
Terje sier: "Vi burde leve slik at de andre artene savner oss den dagen vår art er borte fra kloden"

Vi vet hvordan dette endte for det startet boka med men, det er alle påvirkningene og det psykiske som formidles. Han har en god psykisk innsikt og dette formidles på en usentimental og flott måte i boka. 

En fantastisk bra bok!
Anbefales på det varmeste, les den! 
 

Flott lest av Jan Martin Johnsen!

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 13.09.2017
Spilletid: 09:32:41
ISBN Lydfil: 9788242165411
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman
Lytte eksemplar fra forlaget

Bilde jeg tok av han for tre års siden i Oslo
Andre bøker Carl Frode Tiller har skrevet finner du min omtale av  her: Innsikling, 1. 2. 3.
x