lørdag 30. desember 2017

Harmel Kristin "Når vi møtes igjen"




Ta vare på dem du har, mens du har dem

Emily, 36 år er journalist, har mistet store deler av jobben, innskrenkninger. Hun er deprimert og ensom. Hun fikk en datter for 18 år siden som hun adopterte vekk, nå er hun på søking etter henne.
Faren hennes stakk av med en annen kvinne for mange år siden og moren døde når Emily var 18 år. Hun flyttet da til bestemoren Margaret. 
Mange år seinere dør bestemoren, Emily får et bilde fra en anonym avsender, der det står at "Han har alltid elsket din bestemor". Men hvem var bestefar, han het Peter?

Dette blir en leting som er informativ og spennende på mange måter. Jeg viste ikke at det var 40 000 tyske fanger i Amerika under krigen. Bestefaren hennes ble tatt til fange i Afrika og sendt til Florida som fange for å jobbe på sukker- plantasjer og fruktplantasjer. Der treffer han nabojenta Margaret. Etter krigen ble han ikke sendt hjem, men til England i to år for å reparere skadene etter tyskerne som hadde bombet store deler av England sønder og sammen.

Det blir en reise til Tyskland, sammen med faren og drar de avsted og de blir kjent med hverandre. Vi blir kjent med tyske kunstnere og de er rundt på gallerier, hos spesialister for å finne ut av hvem som kan har malt bildet. De besøker Peter sin bror og vi får en rystende beretning om hat, mistenksomhet og hva som skjedde den gang i 1947, da Peter kom hjem etter at han hadde blitt sendt til Afrika i 1943. Faren hadde åpnet alle hans brev fra Margaret og viste at Peter hadde et barn i Amerika. 

Peter drar til Amerika for å finne Margaret, men løgner og hat stopper han. Han og vennen Mous maler. De hadde et vennskap som varte livet ut, nydelig og fine beskrivelser.

Historien er vinklet fra nåtid med Emily sin stemme og brev fra Peter til Margaret, under krigen. Det skjer utrolig mye, mange flotte tanker og gjerninger om hvordan løgner, hat, kjærlighet, sorg og familie bånd kan klundres til.

Jeg synes det var mange flotte scener fra malerverdenen, om kontakter og familie som kan hjelpe og hindre kontakt. Hvordan en beslutning får virkninger langt inn i de neste generasjoner.

Det er absolutt en bok som belyser mange spennende sider av livet. Det er en gripende fortelling. Man kan le av den, for man kjenner seg så igjen og man blir grepet til tårer av dumme valg, som vi gjør i livet. Samtidig som den er historisk fin og kunstnerisk og slekt-historisk spennende.

Det ble en veldig "happy end", (litt sukkersøt Amerikansk). Det var bra, men alt skjedde litt for raskt på slutten, som om nå må ikke boka bli lenger. 
Hva skjedde med arven hennes? Savner en del svar på vesentlige ting. Kanskje det komme en oppfølger, som forteller hvordan livet endret seg for henne, med alt hun fikk tilbake, selv om nesten alle i familien var vekk. 


Nina Waxholtt, leser og tolker boka bra.

Cappelen Damm, utgitt på norsk 2017
Utkom på engelsk 2016, "When we Meet-Again"
Spilletid 12t og 38 min

Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Min bok og maleblogg

tirsdag 26. desember 2017

Haugan Brynjulf og Talgo Brian "Tårer fra en tapt tid"





En meget spesiell kjærlighet og spenningsroman, med vinkling fra nåtid og vikingtid.

Vi blir kjent med Julia, som driver et advokatfirma. Hun bor på Aker brygge, har fet bil og tydelig mange penger, men hun lever et ganske ensomt og kjedelig privatliv, med få venner og hennes trøst er katten. En mor som bare maser på at hun må få seg mann og barn. Julia 32 år, har store tilknytning problemer eller angst for menn, en frykt for at det ikke er den rette, så hun roter med gifte menn.

Magnus, har hatt en jobber tre dager i uka, men vill helst å jobbe med å male bilder, noe han ofte gjør utover natten og kommer av den grunn ofte seint til jobben. Han får beskjed om å ta to uker ferie og bestemme seg for hva han virkelig vil. Han fyller 30 år og leiligheten han og Espen deler har de blitt oppsagt fra.
Han stikker innom galleriet Momentum for å se om noen av bildene hans er solgt. Der står Julia og drømmer seg vekk i hans siste bild. Han mister helt kontrollen over seg selv og sier mye dumt, men for en dame....
Det var noe mystisk som skjedde i kroppen hans, når de to forsøkte å samtale...

Et visuell vakkert cover på boka som viser nåtid på forsiden med to drømmende mennesker, med storbyen som bakgrunn. Baksiden viser tydelig vikingtid. Ouroboros eller Midgardsormen slynger seg rundt alle tre siden. Dette er et symbol de begge har brukt. Julia som logo på sitt firma og Magnus i sine bilder. Dette symbolet er bindeleddet i boka og gjennom denne treffer de på akupunktøren Leonard Koll. De kommer i forbindelse med han på helt ulike måter og ganske tilfeldig, hvordan må du lese selv.

Leonard tror ikke på tilfeldigheter, men at alt har en mening i livet. Både Magnus og Julia sliter med drømmer fra og er opptatt av vikingtiden, en slags søking eller spenning angående den tiden.
Julia driver også med kampsporten Glima, en sport med spor tilbake til vikingtiden.
Begge begynner hos Leonard, en mann i 60 årene som lever av og for som en slags healer, religionsforsker, psykolog og akupunktør, i Oslo.
Gjennom hva de opplever under Leonard styring med nåler/akupunktør og kommer"i vinden".
Der får vi høre om de siste vikingene som bodde på Grønland og hvordan de på et brutalt vis forsvant derfra. Mange bruddstykker som tilslutt danner en helhet.

Julia får en overgrepssak på bordet, det er en kjendis, hotelleier og høyt aktet person som skal i retten, Karsten Holstein. Han truer og tror alt kan ordnes med penger. Dette blir en stor media sak og Julia føler seg truet av hans menn. Hun vil ha hevn og rettferdighet i overgrepssaken og misbrukt hans av kvinner.Julia har i terapitimene "i vinden" hos Leonard blitt sterk, men også opplevd slike vonde saker. Det er mange paralleller mellom nåtid og vikingtid som kommer frem, noe jeg ikke vil røpe her…

Magnus får via gallerivennen sin et oppdrag, å portrettere Karsten Holstein. Portrettet skal henge i hans nye hotell i Oslo og det må være ferdig til åpningen. Magnus tar på seg jobben og her skjer det mye morsomt, det tar helt av. Kult, mer sier ikke jeg!

Timene hos Leonard er spennende historier. Jeg har ikke lyst til å si noe om dem her, men den råskapen og hevnen de hadde den gang, uff. Hvordan de via akupunktur ser livet den gangen på Grønland og på Madeira og deres kamp om å overleve.

Det er en stramt oppbygget bok, med fin intro hvor vi blir godt kjent med personene Julia og Magnus. Hvordan de er som mennesker, sosialt og psykisk. Boka er lettlest med god flyt i språket. Den er spennende fortellerteknisk med, fine skildringer fra livet på Grønland, fra havet og fra Madeira. Dette er tydelig og bra organisert, med spenning-kurver og ulike lengder på nåtiden, vikingtid og hvor de er.

Slutten var på en måte grei, men litt forventet.
Det er tenkt at dette skal bli en serie, jeg ser frem til å lese neste bok, gleder meg!

Jeg likte boka godt! 
Historisk, spennende og svært annerledes enn jeg først trodde!

Historisk fortelles det om vikingene som reiste til Grønland og fortsatte å leve der som en vikingkultur. Det hevdes at det i 1450 var ca. 6000 mennesker som bodde der og de ble sporløst borte.Hvor ble de av?
Dette har fascinert disse to til å skrive denne boka.

Thor Heyerdahls teori er at de ble hentet som slaver, kan jeg skjønne. Jula 2016 tilbrakte jeg på Madeira og vet mye om hva slavene gjorde der, så at det er en teori skjønner jeg. I sagn fra 1700-tallet sier også eskimoene at det rundt 1450 var en del store skip innom i flere vendinger.

Jeg er med i Vikinggildet på Hamar (se bilder av turer på Mjøsa) og der har vi Vikingbåten som ligger på Skibladner brygga på Hamar, derfor synes jeg det er morsomt med historier fra den gangen.
Jeg er litt opptatt av historien rundt vikingene og har lest en del om de, og deres forsvinning fra Grønland (se under), derfor var ikke dette helt nytt for meg, men satt inn i en morsom og spennende kontekst.


Dette har jeg plukket fra nette ang disse to forfatterne
Denne forsvinningen er uansett utgangspunktet for boka «Tårer fra en tapt tid» som Brynjulf Haugan har skrevet sammen med Brian M. Talgo fra New York. Boka er skrevet på engelsk, men et norsk forlag fanget den opp i England og oversatte den til norsk.
– Boka er skrevet på engelsk fordi det er morsmålet til både Brian og meg selv. Jeg er født og oppvokst i Canada med norsk far og canadisk mor, mens Brian M. Talgo har bodd i Norge siden 1981, forklarer Haugan som har bodd i Moss i 20 år og som driver som akupunktør på Vansjøklinikken i Lilleeng Helsepark og er lærer i tai chi.
– Selv om vi tar utgangspunkt i mysteriet fra Grønland så er dette en roman. Nærmere bestemt en spennings- og kjærlighetsroman hvor vi følger en kvinne og en mann i Oslo 2017. De plages av traumatiske drømmer om det som skjedde på Grønland. Drømmer som påvirker dem både personlig og jobbmessig. De to, som ikke kjenner hverandre, drømmer at de var høvding og hans kone på Grønland i 1450.
Trilogi Brynjulf Haugan forteller at de to forfatterne har brukt hele syv år på debutromanen.
– Dette er den første boka i en trilogi, og vi håper at neste bok skal kunne gis ut i 2019.



Dette fikk meg også til å tenke på boka: "Som syet til jorden". En bok som bekrefter det som forfatterne sier at bosetningen bare forsvant på Grønland og funnene. En flott bok!

Jeg har lest mye i denne boka siden jeg har tenkt å sy meg en ny vikingdrakt, som denne fra norrøne grønnlandsfunn fra Herjolfsnæs kikegård hvor ca 70 drakter og annet ble funnet i 1924. Den skal syes i farget ull.


Her ser vi kart fra boka , hvor vikingene hadde bosteder på Grønland. 

 Båten"Mjøsen Lange" fra Lillehammer på Mjøsa

"Mjøsen Lange" og vår "Olav Kvite" til høyre, ligger på Domkirkeodden.

Boka er utgitt 2017
Forlag: Pregomobile.no
Den har 408 sider
Leseeksemplar fra forfatterne

Jeg fant ingen andre blogger som har lest denne.

søndag 24. desember 2017

Solsnu er over og vi går mot lysere tider, men først er det jul!






3 bilder fra den korteste dagen i året. (tatt av mannen min)

En stor flokk sidensvanser slo seg ned i hagen her om dagen, her har vi to av dem.

Gå ut og se hvor vakre disse korte dagene er her i nord

I går midt på dagen var det ikke en sjel ute og vandret. Vegen min til byen.

Med dette diktet som står på Østre torg, skrevet av Hamar sin egen dikter Rolf Jakobsen,
sier jeg:

GOD JUL 



lørdag 23. desember 2017

9. Marrakech, museer og annet mer moderne

I høst åpnet det nye Musee Yves Saint Laurent, det ligger et steinkast bortenfor
Jardin Maiorelle (mer om det under)




Dette er blitt et stort permanent utstillingsted som viser noen av Yves Saint Laurent klær gjennom 40 år som designer. Huset er veldig spesielt og er bygd som et kultur senter, med forelesningssal, bibliotek og mye annet. Arkitektonisk spennende tegnet av firma Studio KO 


Yves Saint Laurent (portrett) kom til Marrakech i 1966 og ble så betatt av byen. Han og Pierre Berge kjøpte Jardin Majorell og satte det i stand. En av de kjente Mondrian inspirerte kjolene hans.
Det var ikke mulig å ta bilder av kjplene inne i utstillingen.(Disse er foto fra brosjyre)

Inne i museet Yves Saint Laurent er det mange spennende små lys-sjakter og overraskelser


Rundt om på veggene henger skissene han til ulike teateroppsetninger

utført i ulike teknikker, med notater som instruerer stoffvalg og teknikk

Dette ser ut som barneteater kostymer

Fotografier av noen kreasjoner hang rundt om.

Utgangen minner sterk om Jardin Majorell

Jardin Majorell ble anlagt av maleren Jacques Majorelli (1886-1962). Han var fransk og kom til Marrakech i 1917 første gang,  flyttet hit i 1923 og levde resten av livet sitt her. Arkitekt Paul Sinnoir tegnet huset for han omgitt av palmer og eksotiske planter. Han åpnet hangen for publikum i 1947.
Jeg har vært her før i 2009 og da var huset ikke så kvast blått, det virker som om alt var veldig nymalt



To av bildene som viser hvordan han malte (tatt fra brosjyre)

En vakker hage som er helt overgrodd av nydelige blomster og trær, men veldig velholdt.


Mange morsomme folk som skulle ta bilder, med brudeslør drev hun og satte opp kamera.
mange fine overbygde passasjer som må være fint når sommersolen brenner.

Det finnes et Berbermuseum i  Jacques Majorelli gamle atelier, cafe, bokhandel osv

Mange fine steder og spasere eller sette seg ned å hygge seg. 


Yves Saint Laurent, minneplaten som ble satt opp av
Fondation Pierre Berge-Yves Saint Laurent, som ble etablert i 2008.

Huset sett fra en annen kant 


Mange, veldig mange merkelige kaktus arter i hagen. Absolutt verd et besøk!

Den ny bydelen utenfor Medinaen har mange fine arkitektoniske hus og moderne arkitektur. Vi var flere turer i den nye byendelen, med brede gater og shopping over alt.

Her er det iallefall mulig å gå etter kartet, fordi man skjønner hva som står skrevet.

Moderne skulpturer var det mest spennende i den nye bydelen

 Så fascinerende, laget av hjul i alle størrelser

 Marokko er et land som har endret seg mye siden jeg var der sist, synes jeg.
Det var ikke så mye fattigdom og massevis av mopeder.
 Så var det flyplassen og hjem til snøvær.



Ønsker du å se bilder fra rundturen i Marokko, to uker i november 2017, (alle klikk på denne)

1. Marokko, fra Marrakech over Atlasfjellene mot Fes
2. Videre til Fes fra turen oppe i Atlasfjellene, Berber områder
3. Fes og Medina, regnes som verdens best bevarte middelalderby, på Unescos verdensarvliste
4. Volubilis, oldtidsbyen fra Romertiden, på Unescos verdensarvliste
5. Meknes og Rabat, to kongebyer på Unescos liste
6. Casablanca, Filmen, fotball, Moskeen,osv...
7. Marrakech, gamlebyen på Unescos liste,og Djenaa el-Fna plassen
8. Essaouira, En sjarmerende by ved Atlanterhavet, forbi ulik landsbyer, bilpark fra 70 tallet....
9. Marrakech, museer og annet litt mer moderne