torsdag 31. januar 2019

Januar 2019 oppsummering




Januar i den blå timen før alt gikk i rødt, fra Koigen på Hamar




"Saue sanker tanker", en fin diktsamling som ikke bare handler om sauer, men om oss mennesker som oppfører oss sådan i visse situasjoner.











 Kazuo Ishiguro, "Resten av dagen" Denne er skrevet av han som fikk Nobelprisen 2017. Veldig nydelig bok, fredfull og medmenneskelig.
Lesesirkelen.












Geir Gulliksen "Se på oss nå". En roman om hvor fort et ekteskap kan havne i grøfta når man bare tenker med det nedenfor buksestrikken isteden for hodet. En direkte og moderne godt skrevet roman.









Liz Buer har skrevet boka "Flyet fra Saigon" om Vietnamkrigens norske barn 1968- 1975. Saksprosa. En fantastisk ryddig, godt skrevet og bra bok om temaet adopsjonen som skjedde under Vietnamkrigen og adopsjon generelt. Dette temaet opptar meg, jeg er selv adoptivmor til tre og ser utrolig mange likhetstrekk i reaksjoner, fortrengning av hvem man er, hvor man kommer fra osv.









  "Kvinnfolk. Fantastisk mat til verdens berømte damer" Dette er en kunstbok som handler om å hedre kjente kvinner og de har laget en kokebok som de tror vil stemme overens med hva de likte/liker å spise, med oppskrifter. En delikat vakker bok å bla i.









Dahle, Gro "Karneval" Diktlesersirkelen. En humoristisk og skarp diktsamling.

Min historia - Michelle Obama









Michelle Obama "Min Historie" Michelle forteller om barndom, ungdomstiden og alle målene hun satte seg. Møte med B. Obama og livet i det hvite hus. Denne kunne vært skjært ned til det halve, særlig begynnelsen. For mye gjentagelser av stoff!


     







 Gill Paul "I gode og onde dager". En roman, med en historie fra Romanovfamilien, som omhandlet tsarfamiliens fall, men Tatjana kom seg unna i denne romanen. Den andre historien er om Kitty som stikker av fra mannen sin og drar til hytta hun har arvet etter oldefaren. Disse to historiene blir vevet sammen til en bok, kall det gjerne en slektshistorie.                          








Motte, Anders De La "Høstdåd"  en svensk krim. jeg har ikke krimsjangeren innafor huden, men denne falt jeg for. Den var godt skrevet, spennende og ganske realistisk. Absolutt en krim å kose seg med på kalde dager.









2 diktsamlinger- to norske, en til diktlesirkelen - en kvinne og en mann som forfatter
1 roman fra England av Nobelprisvinneren 2017, 1001 Lesesirkelen
1 norsk roman, av en mann jeg aldri har lest noe av før!
1 sakprosa bok om Vietnam barna som kom hit 1968 - 1975, adopsjon
1 kunst og kokebok om kjente kvinner. Historie, kokkekunst, fotografi
1 biografi av Amerikas førstedame, Michelle Obama
1 roman om tsarfamilien Romanov og Kitty, ny kvinnelig forfatter for meg.
1 krimbok, svensk, skrevet av en mann jeg aldri har lest før
= 9

Januar har vært en kald og kjedelig måned, hatt lite arbeidslyst og ikke fått til det jeg ønsket på verkstedet. Men, jeg har fått strikket en hel genser og sydd gardiner ...osv
Vært på noen utstillinger og sett mye tv (ulikt meg).

Lyttet om igjen på:
Herbjørg Wassmo sin bok "Disse øyeblikk" i et forsøk på å lage et smykke som sier noe om henne.
Færøvik sin lydbok "Buddhas barn",inspirasjon. På nytt drar vi to damer på tur til Vietnam i mars. Gleder meg! Reiseruta er ikke helt klarlagt enda, flybilletter er kjøpt.

tirsdag 29. januar 2019

Motte, Anders De La "Høstdåd"


Motte er Sveriges nye krimkonge og har skrevet en spennende bok!

Denne krimboka handler om hva som skjedde en sensommerkveld i et nedlagt steinbrudd i Skåne. Det er fem ungdommer som i 1990 skal feire at ungdomstiden er ferdig, nå er det siste helgen før de flytter til egne studier og det voksne livet tar til med utdanning. De er alle 19 år gamle og har kjent hverandre fra barndommen.
Det dukker opp et par på motorsykkel, alle blir fulle og steine etter og røyka hasj. Om morgenen ligger enn av dem og flyter i vannet. Det er Simon Vidje som ligger død i vannet, en ulykke som har preget det lille samfunnet i 27 år, men var det en ulykke, det er det uenighet om.

Det er 2017, Anna Vesper og hennes datter Agnes, 16 år har flyttet til dette stedet I Nedanås kommune der alle kjenner hverandre. Anna skal ta over som politisjef på stedet. Hun har tidligere jobbet i Stockholm, som drapsetterforsker. 
Hun har blitt enke etter at mannen Håkan (fraskilte) døde av kreft og datteren trenger å komme seg vekk fra det miljøet hun var i og hun trengte nye impulser vekk fra hverdagen i Stockholm. Anna har også en trussel hengende over seg...

Anna og Agnes har en traumatisk og vanskelig forhold til hverandre. Anna liker ikke hunden som Agnes har, eller er hun sjalu på den fordi Agnes er så knyttet til den?
Anna får høre om ulykken, fordi det er huseieren Elisabeth sin sønn som døde den natten. Anna klarer ikke å få dette til at det bare er var en ulykke, men vil utrede saken på nytt. Det viser seg at ingen kan glemme det som skjedde for så mange år siden, men ingen vil egentlig snakke om det.

Anna skal overta som politisjef etter Henry Morell. De to kommer ikke overens og det ender med at Anna kaster han ut av politistasjonen. Morell sin sønn Alex var en av de fem ungdommene. Huseieren Elisabeth vil at hennes sønn Simon sin død skal granskes. For hun vet at det ikke var en ulykke.
Natten etter at Simon døde brant garasjen, med Simon sitt studio. Han var en dyktig musiker og spilte mange instrumenter.

Anna skjønner at det er mye grums som ikke stemmer om hva som skjedde den august natten i 1990 og her kan jeg låve deg at det blir mye aktivitet, spenning og så mange dramatiske episoder så det holder. Dette eskalerer helt på en sommerfest hvor Anna og de fire andre som var ungdommer i 1990 er tilstede på festen. 

Jeg vil ikke røpe noe av hvordan dette ender, men det jeg hadde aldri tippet at det var slik det hang sammen.... spennende.

Denne likte jeg godt og kan absolutt anbefales!

De som kjenner meg og bloggen min vet at jeg sjelden leser krim, men denne fascinerte meg. Fordi han skriver så troverdig og har med så mange fine scener med natur, kunst og kultur. Ikke for å glemme alle de spesielle menneskene som er involvert. En god menneskekjenner har skrevet denne boka og en som er godt inne i alle detaljer angående politiarbeid.


Anders De La Motte f. 1971, vokste opp i Skåne. Han har arbeidet som politi og sikkerhetssjef.

I 2010 vant han prisen for årets beste debutant og 2015 for beste kriminalroman (Fra coveret)

Han var på samme alder som ungdommene i 1990, 19 år. Det er nok derfor alt er så veldig godt beskrevet, ang musikk, stil, alt utstyr til ulike aktiviteter osv.


Denne bok glemte jeg å avbestille i bokklubben, så da fikk jo bare lese den. For den har fått bra kritikk og en krim- bok kan være en avveksling nå i disse kalde januardagene.

Utgitt på norsk 2018; Aschehoug
544 sider  

fredag 25. januar 2019

Gill Paul "I gode og onde dager"



 

To historier tvinnes sammen, en historie fra tsar familien Romanov, og en fra en kvinne, Kitty i dag...

Historien starter med Kitty Fischer som ser en melding på mannen Tom sin telefon, den er fra hans elskerinne. Ekteskapet har kjølnet til og Kitty stikker fra Tom uten å si et ord, uten å legge igjen en enste beskjed. Hun drar fra England for å finne oldefarens hytte i USA, ved Lake Akanabee, som hun har arvet. 

Den andre fortellingen er om Tsarfamilien og Russland, år 1914.(se detaljer under). Dmitrij Malama, 23 år har blitt skadet og ligger på en sal i Vinterpalasset som fungerer som feltsykehus. Tsarens datter Tatjana, 17 år jobber med de skadede på feltsykehuset. Den unge offiseren Dmitrij og storhertuginnen Tatjana forelsker seg og mange brev går mellom dem etter at han ble sendt ut i krigen igjen. Der forkynner de den dype kjærligheten som har oppstått mellom dem.

Her er det snakk om en umulig kjærlighet, hvor Dmitrij drar etter familien Romanov da de blir forflyttet hit og dit. De får gitt beskjeder til hverandre, men de utsetter seg selv også for store farer.
Dmitrij flytter til Berlin og treffer Rosa, en sprudlende dame. De får barn og emigrere til USA. Han elsker Rosa, men kan aldri glemme Tatjana. Dmitrij blir forfatter og utgir flere bøker, han drar på turne til Europa og o Praha........sier ikke mer.

Kitty har aldri hørt om Oldefaren sin Dimitrij som hun har arvet hytta etter. Den restaurere hun og finner særlig to ting som blir viktige i fortellingen. Vi får også vite hvorfor Oldefaren og bestemoren hennes ble uvenner. 

Dette er en vakker roman om tap, kjærlighet og forsoning. Den er så mye mer enn det, kall det en slektsroman, for det er familierøttene Kitty vil finne og de finner hun. 
Utrolig mange vakre scener skildres, møter mellom mennesker av ulik status og rang, utviklingen i samfunnet, jødeforfølgelsen, men også voldelige hendelser. Boka tar deg med fra i dag tilbake til begynnelsen av 1900 tallet på en vakker sømløs måte..

En bok jeg virkelig kan anbefale! 
Skrevet så godt at den kunne vært sann, fordi den er så levende og godt fortalt, med gode beskrivelser av menneskene og miljøene vi møter. Litt trist også!
Jeg elsker historiske bøker, eller bøker som omhandler historiske temaer. Det gjør denne boka absolutt og det er mange flotte beskrivelser fra Berlin, der russerne holdt til, livet den gang. Skildringene fra Brno, likte jeg utrolig godt og særlig hvor de vandret i grottene Macocha med stalaktitter og stalagmitter, en underjordisk opplevelse. Jeg har vært der, utrolig vakkert. 

489 sider.
Leseeksemplar fra 2017

13 timer 17 minutter, lest av Siv Charlotte Klynderud, bra!
Lytteeksemplar


Litt om hvem som er hvem: 
Historiene om Romanov familien og konspirasjonsteorier om hvem som overlevde og folk som har utgitt seg for å være en av de som overlevde var det mange historier om og det har det vært skrevet mye om dette.
De var å fire søstrene: Olga f 1895, Tatjana f. 1897, Maria f. 1899, Anastasia f. 1901, bror Aleksej 1904
Jeg vil nevne en av disse flotte romanene. Den er skrevet av Kari Brænne "Himmelfall", om den russiske familien Romanov. De som ble henretter under den russiske revolusjonen i 1918. Den boka handler om Maria. En fantastisk godt skrevet bok. Mange detaljer stemmer helt overens i begge disse bøkene.
Fakta:
Det var Lenins om gav ordre om at tsarfamilien skulle henrettes. Graven ble funnet i 1979. Det gikk noen år, men i 1991 og i 2007 ble de som lå i graven testet med DNA osv. Det er bekreftet at alle tilhører samme familie og ble drept samtidig, 16. juli 1918 av Jurovskij og hans menn.



Dette bildet tok jeg i Trebon, gamlebyen er fra renessansen.
Den besøkte jeg samtidig som jeg var i Brno og var i de fantastiske grottene der, dit Kitty fikk være med. Jeg fant ikke i farten bildene derfra.
Brno er den største byen i Tsjekkia. Den ligger sørøst i landet der elven Svitava og Syratka møtes.Et viktig kulturelt sted (historisk hovedstad i Mähren), et vitenskapelig sentrum og
turist-sted.. Liker du å dra på tur er dette et helt fantastisk sted-opplevelse særlig grottene.

torsdag 24. januar 2019

Michelle Obama "Min Historie"

Min historia - Michelle Obama

Amerikas førstedame fra 2009-2017, om hennes oppvekst og livet i Det hvite hus. 

Michelle Obama, født, Michelle La Vaughn Robinson, Chicago, Illinois 1964. Oppvokst i en arbeiderklassefamilie i Bydelen South Side i Chicago. Hun er afroamerikansk, med slaverøtter, hennes tippoldefar var slave i Sør- Carolina. Faren hadde MS og jobbet som pumpearbeider i det kommunale vannverket, moren jobbet som sekretær.
Barndommen og oppveksten i en trygg god familie har formet henne til den person hun ble. Hun som alltid stilte ekstrem høye krav til seg selv. Hun ville frem i livet og jobbet hardt og målbevisst med særlig skolearbeid, hun skulle vise at hun var noe. Det klarte hun og kom inn på Princeton University, der broren hennes gikk og utdannet seg etterpå som advokat ved Harvard Law School.

Barack Obama, fikk et sommervikariat i advokatfirmaet Sidley Austin, der Michelle jobbet. Slik ble de kjent da hun skulle ta seg av sommerhjelpen. Det ble kjærlighet og de giftet seg i 1992
Hun jobbet etterhvert i ulike jobber med veldig ulike temaer, eks i Borgermester Daleys stab, University i Chicago og ved University i Chicago Hospital.

De ønsket seg barn, men får det ikke til, hun var over 30 år ville så gjerne. Å se andre kvinner gå rundt med barn, var forferdelig. Dette ble håpløst, en tragedie og et personlig nederlag for henne. Fertilitetslege, hjalp dem, de fikk prøve med hormonbehandling osv. det gav dem to flotte jenter. For dem begge var det svært viktig, å få sin egen familie.

Denne boka handler ikke om politikken, men er hennes biografi om hennes liv. Hun var ikke så opptatt av politikk, sier hun, men hun har sterke meninger om politiske saker?
Livet endret seg voldsomt etter at Barack Obama tiltrådte som president en kald januardag 2009. 

De flyttet inn i Det hvite hus og Michelle ville gjøre Det hvite hus mer åpent og inkluderende, noe hun prøvde ved å lage Halloween fester og mange andre tilstellinger i huset. Å være presidentfrue er en ubetalt jobb, men med mange forpliktelser.
Et av Michelle sitt valgte temaer å jobbe med var "Letts move". Det var et program hvor barn skulle røre seg minst 60 minutter hver dag og hun ville ha et sunnere kosthold for barn på skolen. Der salt, sukker og fett skulle vekk fra skolemåltidet. Hun vil ikke bare at barna skal røre seg mer og leve sunnere, men hele familien skal aktiveres. Det ble gravd opp en stor grønnsakshage av plenen for å dyrke grønnsaker. Ved hjelp av barneskolene dyrket de et tonn grønnsaker hvert år. Mye av det de dyrket gikk til kjøkken for bostedsløse.
Hun jobbet med flere ulike egne konsept: Soldatkonene, deres rettigheter. Hun besøkte skadde soldater på sykehus. Alle jenter har rett til å få utdanning, det var hun veldig opptatt av. Ikke minst gikk det inn på fam. Obama alle svarte som ble skutt, de ville ha nye regler for bæring av skytevåpen, men det ble en lang og vanskelig prosess.

Hun synes dette var et underlig liv å være presidentfrue, og ikke kunne gå alene i butikken å handle. Trengte ikke nøkler for hun var inntullet med sikkerhetsvakter samme hvor hun var.
Det var litt av en prøvelse og takle morsrollen. Hvordan barna fikk en uvanlig skjermet barndom, hvor de ikke kunne gjøre som de ville og gå hvor de ville. Michelle vil jo at barna hennes skulle ha en så naturlig og trygg barndom mest mulig lik alle andre, det var ikke like enkelt. 

Jeg synes det var litt morsomt å høre hennes historie,. Hun er et skikkelig driftig kvinnfolk, med mange ideer og et stort pågangsmot særlig ovenfor barn og kvinner.
Dette er en ærlig beskrivelse som inneholder ikke bare seieren med å bli USA sin første afroafrikanske presidentfrue, men også alle skuffelsene hennes. Hun kunne ikke alle kodene for hvordan man skulle oppføre seg og det ble f.eks. skandale i avisene, da hun tok på Dronning Elizabeth i England, da de sto og pratet sammen.

Tross alle tabber og nederlag er hun i dag en ikonisk og beundret kvinne. Hun var skremt av Trump sine kommentarer, hvordan han trakasserte Hillary Clinton under valgkampen. Michelle var glad for at hun og hennes familie nå skulle ut av Det hvite huset. Vi var den første svarte familien av 44 presidenten som har bodd der. Vi gjorde en del endringer både inne, ute og grønnsakhagen. Hun hadde i åtte år en flott stab å jobbe med og fått utført utrolig mye. 
Litt av et rivjern den damen.
Om noen vil at hun skal inn i politikken er det bare å glemme, det vil hun ikke.

Hva jeg synes:
Totalt sett var det en grei biografi, men til tider gjentok den seg "om at og om at" Litt mye fokus på at hun var så vanlig jente og afroamerikaner. Hun hadde høye ambisjoner og hun nådde absolutt toppen kan man si. Egentlig en pirk hva gjaldt skolearbeid så at hun kom seg fram er ikke tilfeldig, når hun skriver om hvor mye arbeid hun la ned i skolearbeid for å bli best. Beskrivelsen av familien med besteforeldre osv. var svært lang og litt kjedelig, det var nesten en tredjedel av boka, men etter det tok den seg opp. Samlivet med Barack var nok ikke det enkleste, for han hadde også store drifter i seg til å bli noe her i verden. Livet i Det hvite hus og arbeidet der var kanskje mest spennende i boka.

Denne har jeg lastet ned fra Storytel
Spilletid:19 timer 27 min


mandag 21. januar 2019

Dahle, Gro "Karneval" Diktlesersirkelen





Diktlesersirkelen som Artemisias Verden organiserer er i gang igjen. 
Nå i januar er det  humor og glede som er temaet. 

Gro Dahle sin diktsamling "Karneval", bare tittelen sier noe om dette er humor, glede og hverdagslige episoder  fine formet som dikt.  Noen er svært enkle dikt, andre må man gruble litt over før man letter på smilebåndet og skjønner hva hun mener.

Si at du stapper moren din 
opp i en koffert. 
Hva får du da?

En håndbagasje

du må slite med opp trappene
inn gatene
over plassene
gjennom byene

Kanskje du vil sette kofferten din igjen

gjemme den på flyplassen
låse den vekk i oppbevaringen
Som om du virkelig skulle gjøre det
Som om det ville være nok
Ta en buss eller løpe
Bytte navn
Skifte adresse
Som om det ville hjelpe

Moren din er der

Moren din ser deg
Du trodde du la henne igjen
med kofferten
men hun er fortsatt med
halvt skjult
mellom øyenbrynene dine

Dette diktet liker jeg spesielt godt. Ja, hvorfor det?
Jo fordi dette kunne vært meg. Jeg synes moren min var helt håpløs, gammeldags og streng, for umoderne og jeg var i voldsom opposisjon til henne en periode da jeg var tenåring. Jeg var ikke snill og kastet de verste beskyldninger og trussler til henne.
Men, dette endret seg heldigvis når jeg ble eldre. Jeg har blitt som henne, hennes verdier og holdninger er blant annet noe som er utrolig viktige for meg den dag i dag. Så hun sitter der mellom øyenbrynene mine.
Jeg tar meg i å møte folk på samme måten som hun gjorde, plapprer i veg. Har den samme kroppsholdningen, elsker å jobbe i hagen, reise og oppleve nye ting. Men, utvendig ligner jeg på far.

Hvem er det som plystre ned veien
klokken seks om morgenen?

Det er ikke avisbudet
på den blå sykkelen
Gjenkjennelig på kjedet
og grusen som singler i oppkjørselen

Det er den gamle maskinisten
du hører
Det er han som plystrer alltid freidig
når du går
på sin tredje siste tur
langs gjerdene

Genseren bak fram
Hendene i lomma


Jeg liker veldig godt Gro Dahle sine dikt, de er litt undrende og fine. Skrevet i en kortform som gir en tid til tanker og tolkninger.

Dette er en diktsamling med utvalgte dikt fra 1987- 1997
Boka ble utgitt 1998, av Den norske Lyrikklubben. 

søndag 20. januar 2019

Gjengedal og Peres "KVINNFOLK - Fantastisk mat til verdensberømte damer"


En Kunstbok, hvor kjente kvinner blir hedret med mat i en kokebok kunstferdig utført!

Denne boka kom som et lite sjokk på meg. Jeg har jo hedret kvinner siden 2013 med smykker. (se mer under)

Disse to har valgt et helt annet grep:
De har en helt annen vinkling og grep angående dette temaet. De har ekspertise på sitt kunnskaps felt og på en morsom måte har de laget en kokebok hvor de har valgt  ulike kjente kvinner. Ikke hvem som helst, men kvinner som var viktige talerør i sin tid. Sterke kvinner som kom seg frem i verden og ble legendariske. Som feminister og matelskere har de prøvd å tenke seg hvordan mat de spiste og hvordan de så ut visuelt, med hår, klær og omgivelser i tidsriktig stil.

Dette er de to damene, den ene jobber som matstylist, den andre er fotograf. De er selv modellene i boka

De laget mange spennende retter som passer i stil, sted og atmosfære til sine utvalgte kvinner. De har sminket og kledd seg ut sånn at gikk inn i rollen og "BLE" kvinnene. Under er en liste over de utvalgte kvinnene.

Hver nye kvinner har en ren forside, med navn, kjent bilde og noe tekst.
Delikate bilde av maten med oppskrift, et eks: Crostini med ovnsbakte druer og chevre

Hver enkelt av kvinnene har en beskrivelse og hvem de var og hva for en betydning de hadde i samfunnet eller hva de har fått utførte. Forfatternes innlevelse og engasjement med å visualisere så tydelig med klær, stil og mat gjør at boka blir til en historisk reise. Den starter i rokokkoen og ender i nåtid.

Frida Kahlo, den mexikanske malerinnen. Hun var en stor surrealist, hun malte seg selv, følelsene sine og lengslene. Hun hadde et slitsomt liv med skader og konfliktfylt liv i kjærligheten.

Mat fra sør-Amerika. Så flott at oppskriftene også står der, så da er det bare å prøve seg.

Sveriges store forfatterdronning er naturligvis med! Astrid Lindgren.

Det var under krigen hun startet å skrive bøkene om Pippi og hva spiste de ofte!
Kjøttboller i skånsk saus.

Bjørk, musikeren fra Island er den siste av fire jeg tar med her.

Det er morsomt at det er så stort spenne på kvinnen. Fra rokokkoen og frem til i dag.

En bok som jeg absolutt anbefaler å ta en kikk på. Den er flott skrevet, det som er skrivet om hver enkelt kvinne. Fotografiene er fantastisk flotte og maten sikkert også (har jeg ikke fått prøv enda). Selve boka er nydelig delt inn med fargesterke sider. En vakker og flott bok til å kose seg med!

Dette er de kvinnene som er omtalte i boka. Fantastisk flotte bilder av både maten og nydelig fotos av deres tolkning av hvordan den enkelte kvinne så ut og var kledd. Det jeg også likte veldig godt er helheten i fargevalget på hver enkelt person er så tydelig. Denne boka er ei bok som man kan la ligge på bordet til alles glede.                                                                                                                                                               
 Om Forfatterne:                                                                     
Marianne Pfeffer Gjengedal jobber som matstylist og andre stylingsoppdrag. Hun har en master i kunstfag Kunsthøyskolen, Oslo.
Klaudia Iga Peres har en mastergrad i kunst fra Kunstakademiet i Warszawa, med fordypning i portrettfotograf. Har fotostudio i Frankrike.


Vil du se hvilke kvinner jeg har hedret må du gå Klikk Her
Jeg driver jo å hedrer kvinner med smykker. Startet med en stor utstilling med dette temaet i 2013. Da det var 100 år siden kvinnene fikk stemmerett i Norge, med utstillingen på Peder Balkesenteret, Kapp
Videre har jeg vært på ungdomsskoler og snakket om dette temaet via Den Kulturelle skolesekken. Nå jobber jeg videre med tematikken i en utstilling som jeg skal ha i Kunstbanken høsten 2020, Hamar.

Utgitt på Gyldendal 2018, klikk på denne siden så kan du bla i boka.
320 sider
Leseeksemplar

fredag 18. januar 2019

Buer Liz "Flyet fra Saigon"


En bok om Vietnam barna som kom til Norge i 1968!

Liz Buer har skrevet en fantastisk spennende og fin bok om barna som kom med det første flyet fra Vietnam i 1968, og andre som kom seinere. Komiteen for Sydøst-Asia besluttet å hjelpe noen av de 800 000 barna som var blitt foreldreløse under Vietnamkrigen. Dette var etter det store My-Lai massakren, i Sør Vietnam hvor amerikanerne drepte 347, kvinner, barn og eldre. og Tett-offensiven 16 mars 1968,som rystet verden.  Sydøst- Asia komiteen arbeidet hard og de fikk ca 135 barn til Norge i perioden 1968 - 1975.

De første barna kom med et chartret fly i 1968, det landet på Fornebu i oktober med 69 barn ombord, da var to av barna så syke at de underveis måtte mellomlande og fraktet til sykehus (de kom etter). Et av disse barna som landet på Fornebu var Liz, forfatteren sin kusine Line som er hovedgrunnen til at denne boka ble til.

Line kom til en familie i Bergen, hun vokste opp som en norsk jente med tre eldre søsken. Hun lukket ørene i oppveksten for all informasjon om Vietnam, hun var norsk. Giftet seg og fikk to barn.
En dag spør datteren: Hvor kommer du fra mamma? Det klarte ikke Line å svare på, og hun skjønner at hun må gi datteren et svar. Hva skulle hun svare.....

Vi får høre om Sydøst- Asia komiteen, (en gjeng unge høyere idealister) hvem de var og hva de gjorde for å få i gang adopsjonen. Dette var fire idealister som ikke var forberedt på synet de møtte. De fryktelige forholdene barna levde under på barnehjemmene som var overfylte med barn som var mimikkløse, syke, stanken og de utmagrede barn. Utvelgelsen, hvem skulle de ta med til Norge?  (Litt av en oppgave)

Line dro tilbake til Vietnam etter 45 år. Hvem er jeg? Det ble en vanskelig tid for henne. Jeg hadde en naiv oppfatning av å være adoptert. Jeg hadde et skall rundt meg og beskyttet meg mot Vietnam. Hun gikk inn i en depresjon med søvnløshet etter turen, men fikk hjelp til å komme ut av det.

Boka omhandler ikke bare Line, men det er mange Vietnam barn som blir omtalt her i boka. Hvordan oppveksten og livet som voksen har vært, flott illustrert med bilder. Dette var en pionertid for adopsjoner til Norge og mange fordommer lå i det norske folk . Adoptivforeldrene viste svært lite om hva barna hadde opplevd, hvordan de skulle forholde seg til deres bakgrunn, sykdommer, traumatiske opplevelser,hvem er mor- far? .....
Fine historier om familierelasjoner og hvordan barna ble sett på i nærområdene de kom til i det langstrakte Norge. Det en bred presentasjon av opplevelser, ganske korte, men sterke fortellinger.

En av de omtalte startet med å gjenforene Vietnambarna fra 1968 adopsjonen. Det var i 2013 og allerede året etter dro mange nedover sammen til Vietnam. Dette ble en ny start for mange, på mange måter som du må lese om selv.

Boka er spekket med god informasjon om krigen i Vietnam. Om møter og forhandlinger som skjedde underveis og ikke minst hvor tilfeldig det var hvilket barn som kom til Norge. Noen av de som var med på turene som frivillige, forteller rystende historier om hva som skjedde underveis. Spennende og tragisk av folk skal oppleve slikt, tøffe hendelser og historier.

En bok jeg virkelig kan anbefale alle å lese!  Den handler faktisk om vår nære historie!
Dette var en vakker og rørende bok om fine møter, gjenforening med familie og triste hendelser. En god miks av alt, både de positive og negative hendelsene som har skjedde dem vi følger i boka. 
Jeg vil legge til at svært mange av de opplevelsene de har vært igjennom, gjelder ikke bare barn fra Vietnam, men alle barn som har blitt adoptert til Norge. Psykologspesialist Joachim Haarklou, hans erfaringer med adoptivbarn er kjent og det han mener er gull. 

Dette er en ryddig, god skrevet bok.  Med mange bilder og god informasjon både det politiske som skjedde i Vietnam, historisk om initiativtagerne og de psykiske reaksjoner og opplevelser og mye mer.

Boka er utgitt på Frekk Forlag, 2018
Totalt 191 sider, 
Leseeksemplar.
Liz Buer er norsk journalist og forfatter.


Er adopsjon bra, kan man spørre seg?
Jeg er adoptivmor til tre barn selv, så dette temaet opptar meg selv om mine barn nå er voksne velfungerende mennesker. De er ikke fra Vietnam, men fra Colombia.
Det har vært en tøff bok å lese for meg, det er så mange likhetspunkt og tanker som kom tilbake fra den første tiden etter at vi hentet de tre barna våre i 1989. Jeg kan nevne reaksjonsmønster, redsel for høye lyder, mat og ernæringsproblemer, hamstring av mat, sår, språkproblemer, mobbing, redselen for at vi ikke var hjemme, fremmedfrykt, lukter og smaker osv.
Ja, det var absolutt et hardt stykke arbeid, men jeg ville ikke vært det foruten. 

Vietnamder var jeg i 2014 (klikk på lenken så er det masse bilder fra turen + bøker)
Drar på ny tur dit om noen uker, mars/april.

Det som er litt morsomt er at jeg hadde sett reportasjen om denne boka på Dagsrevyen og hadde faktisk notert den bokas tittel, for denne skulle jeg lese. Så jeg ble glad da Liz Bauer sendte meg en e-post og lurte på om jeg ville lese og blogge om boka. (hun viste ikke at jeg var adoptivmor). 

Helt til slutt! 
Tips: Skal du se en vakker film om Vietnam: "The Beautiful Country" Regi, Hans Petter Moland.
Om de som ble kalt "Amerasians", barn som vokste opp i Vietnam med utenlandsk far.
En film du garantert aldri vil glemme!  

søndag 13. januar 2019

Nasjonalgalleriet for siste gang


Jeg var i Oslo en vakker solskinnsdag i begynnelsen av januar.
Nasjonalgalleriet har nå stengt sine dører og jeg gikk en siste runde og tok noen bilder.
Der har jeg hatt med hundre vis av elever opp gjennom årene og snakket kunsthistorie.

Bli med på en liten mimre-tur:
Johan Christian Dahl (1788 - 1857) "Fra Bastei", okt 1819


Alle de flotte skissene/studiene som viser prosessen

                                          Peder Balke (1804 - 1887), Fra nord-Norge turen/tiden hans.

Peder Balke (1804 - 1887) "Fyr på den norske kyst" 1855

Adolph Tidemand, "Bjørnejegerens hjemkomst" 1862

Brudeferden i Hardanger. Adolph Tidemann og Hans Gude

Elilif Peterssen (1852 - 1928) 
Christian 11 undertegner dødsdommen over Torben Oxe1875 - 1876

Edgard Degas , "Morgentoalett, ca 1893
Alle maleriene med mørke blå vegger er fra siste del av 1800. 
Fra Impresjonismen til Munch

Christian Krohg  (1852- 1925)"Mor og barn" 1883

Krogh sitt bilde : Albertine hos politilægen er fantastisk stort å flott

Christian Krogh  "Oda Krohg" 1888

Harriet Backer (1845 - 1932) "Barnedåp i Tanum kirke" 1892

Edvard Munch (1863 - 1944) "Hans Jæger" 1889 og "Skrik" 
Det var nærmest kø for å ta selfi foran det bilde.

Per Krogh (1889 - 1965) The Lady in Black
Modernismen

Axel Revold  (1887 - 1962) "Atelier" 1919-20


 Da jeg var der var det en skoleklasse som stimlet om dette maleriet, de ropte i kor:
SE: HARRY POTTER, det er et bilde av HAN her? De unge løp frem og tilbake. 
Bilde viser Jonas Lie  (Romantikken).
 Det var litt morsomt hendelse!



Å tenk på alle de flotte skulpturene - som denne greske skulpturen.
Det gamle ærverdige museet  skal brukes til ulike utstillinger, hørte jeg på radioen, FLOTT!.

Gleder meg til det nye museet åpner i 2020, på den gamle Vestbanetomta. 
Det blir Nordens største kunstmuseum.

Den siste sær-utstillingen var Harald Sohlberg som jeg skrev om her