Viser innlegg med etiketten Hjorth Vigdis. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hjorth Vigdis. Vis alle innlegg

fredag 16. desember 2022

Vigdis Hjorth, "Femten år, den revolusjonære våren"

Om å føle foreldrenes press, og ikke kunne bestemme selv. 

 Paula bor sammen med mor, far, storesøsteren Elisabeth og lillebroren Lasse. Hun synes hun hadde hatt en barndom som hadde vært helt vanlig, fulgt av alle rytmene i årets gang, påsken, jula, skiturene sommerbesøk hos besteforeldrene osv., men det var noe som skurret. Familien var hennes viktigste personer, men som midt-barn opplevde hun ikke å bli sett. Alle forventningene og hvordan foreldrene presser Elisabeth til å få fine karakterer, og lillebroren Lasse som var så flink til alt, hjerteknuseren. Hun hadde heldigvis venninnen Karen. 

 Om sommer finner Paula morens brev, som hun har skrevet til mormoren og lurer seg til å lese dette. Det var bare fult av løgner og tull, hun kjenner seg ikke igjen. Faren hadde ikke fått lønnsforhøyelse og Elisbeth gjorde ikke god eksamen. Paula bestemte seg for at hun ikke ville være med til mormoren på Rødøy. Men det var ikke tale om å lure seg unna. Faren kjører dem over fjellet til mormoren, og drar igjen med en gang. Paula tar seg av Lasse og lærer han bokstavene og å fiske. Han får skryt, og hun skjønner at mormoren ikke liker henne. 

 Elisabeth var tvunnet til å gå på det kristelige gymnaset som kostet mye, men var ikke opptatt av gode karakterer, så hun strøk til eksamen. Paula ble sjokkert over at moren forskjønner familie situasjonen, ovenfor familien. Hvorfor var moren ikke ærlig ovenfor moren sin, de var jo religiøse. Hun skulle ikke bli som moren, men fortelle sannheten til enhver tid. 

Hun skulle konfirmeres, men torde ikke si det at hun ikke ville. Hun klarte å finne på noe smart sammen med presten som skjønte henne og de hadde gode samtaler. 

 En fin bok om ikke å tollere andres meninger og å leve på løgner, men være fri. Håper hun tilslutt klarte å få sin vilje igjennom. Skremmende at konfirmasjon enda er tvang i enkelte hjem/miljøer. Jeg vokste heldigvis opp i en familie hvor vi fikk ta egne valg, om konfirmasjon, skole og yrkesvalg osv. Så jeg tok valgene selv, og har for eksempel aldri konfirmert meg. 

 En meget god bok, håper den kunne komme på pensumliste for elevene på ungdomsskolen. 

Anbefales på det varmeste. 

Utgitt 2022, lånt på biblioteket

mandag 27. juni 2022

Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth "Kristin må vekk"

 



Et essay hvor Line og Vigdis leser 1. bok Kransen i Kristin Lavrans serien. Mesteparten av boka er fortellingen om Kristin sin oppvekst på Jørundgård, klipp fra boka. Mor og datter Hjort diskuterer åpenlyst hva de mener om de ulike situasjonen Kristin opplever, underveis.  Line ser mange likhets trekk med hva Kristin opplevde i barndommen. Line er fortelleren og har et åpent syn på hvordan hennes oppvekst var sammen med moren, skilsmissen med faren og alle morens menn. Vigdis er tydelig ganske egosentrisk, og her fremstilles hun som en mor som var ganske lik Kristin sin mor, ved at hun ikke kunne være åpen mot henne som barn, for mor hadde mer enn nok med sitt.    

Jeg har lest Kristin Lavrandsdatter 3-4 ganger og elsker bøkene, jeg synes som mor og datter at det er fantastisk godt beskrevet hvordan kvinnen til alle tider har opplevd, overgrep, følt skam og løgner osv... Hvor stor makt menn tror de har over kvinnene, slik Simon plutselig ble herren og talsmann, som alle hører på i Jørundgård. Jeg er enig at det var det beste for Kristin å komme seg til Hamar og klosteret der. 

Her kunne man naturligvis snakket mye om Sigrid Undset også, hvordan var hun som mor? Det er lett å skrive om, men virkeligheten kan ofte være en annen. Et stort tema man kan diskuter i det uendelige?

Jeg synes egentlig det var et tynt essay og den gav meg ikke så mye nytt. Men, siden den var så kort fullførte jeg den.

Achehoug 2022, Book Bites, 137 sider. 

Vil du se smykker og tematikk jeg har jobbet med i smykker ang. Sigrid Undsets romaner kan du klikke her

Andre som har lest den:  Anita

onsdag 11. november 2020

Hjort Vigdis , "Er mor død"

 


Klarer en mor å avvise sin datter? 

En bok hvor datteren forteller om hvordan og hvorfor familien har blitt skuffet og har avvist Johanna, den første fødte datteren i familien Hun sviktet familien sin for over tretti år siden, da hun valgte å hoppe av jusstudiene og dro fra ektemannen Torleif, slo seg sammen med en Amerikansk mann og skulle bli kunstner. Slik gjorde mann ikke i den advokatfamilien, hun skulle bli som sin far- advokat.

Hun kom heller ikke hjem da faren døde og dette kommer heller ikke moren og søsteren Ruth over. De to har en sammensvergelse om ikke å ta tlf. eller ha kontakt med Johanna. Hun har også fornærmet dem vet å stille ut bilder i byen som røper familiekonflikten. 

Johanna har flyttet hjem til Norge, etter at mannen hennes Mark døde. Moren bor like ved henne ca 5km unna. Tenk om de treffes på gaten en dag? Johanna bestemmer seg for å skygge mor og Ruth. Hva driver de med i livene sine, hvordan ser mor ut, har hun det røde håret enda? Denne litt hysteriske skyggingen av mor blir litt på kanten. Johanna som sitter i bilen eller gjemmer seg inni buskene? (Hun er seksti år gammel og oppfører seg som en tenåring, litt overdrevet....de måtte da kjenne igjen bilen etterhvert, tenker jeg). 

Da hun skygger mor til kirken, det var mer naturlig og bra. Her skjønte vi også litt mer av morens følelsesliv og at hun ikke har hatt en normal og god oppvekst som har preget hennes liv,.....      

 Johanna sin barndom blir også fortalt, hun var et barn som ville bli likt og elsket, hun forgudet på en måte sin mor, men fikk liten respons. Johanna fikk sønnen Jon, og har blitt bestemor og kan ikke forstå at moren hennes ikke bryr seg om henne og Jon, og vil treffe dem.

Hun ringer men får ikke svar: “Jeg skammet meg over at jeg ville snakke med henne, hvorfor ringte jeg? De viste at jeg var i landet."

 Tematisk veldig bra!Det er en bra bok! Nydelig poetisk fortalt

 Den er hjerteskjærende og vond. Hun er en ensom sjel som vil ha kontakt, livet i tømmerkoia med elgen og som maler er ikke nok....

Jeg nylig leste en mor- datter bok som gjorde litt større inntrykk på meg enn denne, boka:Et liv forbi av Helga Flatland. Bok hun skrev:Snakk til meg, den handler om sønnen som avviser moren sin. Jeg synes den kanskje var hakket bedre enn denne. Vi har alle egne opplevelser og erfaringer som gjør at noen bøker virker sterkere inn på oss, enn andre bøker. Slik er vi mennesker, iallfall jeg...

Utgitt 2020, Cappelen Damm

Andre som har blogget om boka Anita, Tine,og sikkert mange flere.

fredag 10. januar 2020

"Henrik Falk" av Vigdis Hjorth



En ny fortelling fritt etter Ibsen sin «Hedda Gabler»!

Henrik Falk er nylig gift med Elsa, hun er 7mnd gravid og veldddddig gravid, kan ikke gjøre noe selv. De har vært en mnd. i Frankrike og han har kjedet seg ihjel. Han ser bare frem til å komme hjem og hun for å treffe mor og far, (et typisk enebarn).

Elsa er en kontrollerende kvinne som blir sur om han drikker et glass vin eller to. Det er tusen spørsmål hver dag: Hvem snakket du med i telefonen, hvorfor var han så lenge på do osv. Hun kakler i veg. Han klarer ikke konsentrer seg i hennes nærvær, ei heller nok til å lese ei bok.
For en situasjon tenker jeg!

De er på vei hjem og hun er sjokket over hvor mye og dyr vin han kjøper på flyplassen! Svigerforeldrene kommer og henter dem på flyplassen og på turen hjem blir han fortalt at barndomshjemmet er solgt! Ikke til hvem som helst men til hans gamlekjæreste Tale Løvlie?

Henrik, skipsredersønnen har satset alt på aksjemarkedet og tapt. Barndomshjemmet gikk også med i drag sluket. Nå jobber han på svigerfar sin bensinstasjon og har opplever et hardt fall i livet, klasse og identiteten er på stupets rand.

Her skjer det som må skje i et drama som bygger på Ibsen sitt stykke, og det har hun virkelig klart å ikle dagens situasjon, både av trender, kapitalflyt, status osv.

Alt fra Henrik sin ironiserer av navnet til svigerfamilien Brun Hansen, han er tross alt en Falk. Svigerfar Bjørn Brun Hansen som ser på han som et godt bytte for datteren, skipsredersønnen og aksjemegleren kommer seg nok opp igjen og han har fremdeles høy status i nabolaget.
Bjørn selv har bygget opp sin bedrift litt og den har vokst litt etter litt og han er livredd for å gå inn under et storkjede av bensinstasjoner. Han stoler bare på seg selv og driver på gamle måten. Henrik jobb på bensinstasjonen, men egentlig trenges han ikke der.

Moren og Elisa er som to tenårings venninner, sammensvorne, viskende og tiskende. Henrik skjønner seg ikke på dem og irriterer seg over alt de foretar seg. 

De bor i et lite hus i på svigerfarens tomt, og når de får flere barn skal de bytte hus. Men, enn så lenge bor de i et prydelig, skjematisk og moderne hjem, med et inngangsparti han hater. Krakk, med skinn som ingen sitter på og skilt og stæsj som "matcher", så småborgerlig han synes det er.

Jeg likte også svært godt hans ironisering over moderne kunst, når han og Tale er i huset og hun maler slagord slik Bjarne Melgaard gjør og slenger på noen klovner i Marianne Aunli stil, da ler jeg så jeg nesten griner. Hun kan få sagt det,-  hun Vigdis Hjorth.

Hva gjør et liv stor egentlig, er det penger og makt eller er det følelsene som handler om tap?
Hvorfor forakte vanlige folk, er det fordi at man har mistet fotfeste og blitt en annen uten penger og makt?
Han må påta seg den jobben med og må være underdanig, for sin kone, sine svigerforeldre og samfunnet rundt seg, noe Henrik aldri har vært!
 Er det rart at fallet er stort!

Anbefales! Så tidsriktig og bra!

Prosjekt NOR, hvor tre ledende nordiske forfattere har latt seg inspirere av Ibsens dramaer:
Fritt etter Henrik Ibsen "Hedda Gabler" av Vigdis Hjorth.
Merete Pryds Helle, "Nora" 
Klaus Østergren "Hilde Wangel"

forlaget oktober, 2019
sider 137
Biblioteket

Jeg synes boka var så bra, men leste den på toget og fikk ikke helt roen til å fordype den. Jeg måtte stadig bytte sete. Derfor fikk jeg lyst til å høre den som lydbok også, hvor Vigdis Hjorth leser selv. Den er virkelig humoristisk, så jeg har storkost meg med i dag!

Lydbokforlaget 2019
spilletid 3 timer
Lytteeksemplar





Andre som har blogget om boka Tine,  Beathe

tirsdag 28. mars 2017

Hjort Vigdis "Arv og miljø"






En splittet familie, arven og andre vesentlige ting pirkes i ..
 
Bergliot er den eldste datteren og hovedpersonen i boka. Broren Bård på snart 60 år er den eldste av de fire søsken. Bergliot og Bjørn tok avstand fra mor og far for mange år siden og brøt kontakten. De har ulike begrunnelser som kommer frem i boka.
Astrid og Åsa, de to yngste døtrene i familien har overtatt hver sin hytte, for mange år siden. To hytter på Hvaler, det er ny-hytta og gamle-hytta som har vært sommerparadis for alle fire barna, som alle har et forhold til. De to yngste døtrene har tatt seg av foreldrene og tatt de med på hytta og stelt for dem i alle de årene Bergliot og Bjørn ikke har vært fraværende.

Kjernen i arveoppgjøret kommer opp på nytt da foreldrene skal feire moren sin åtti årsdag. Bergliot har ikke vært hjemme eller sett sine foreldre på over tjue år, det er ikke arveoppgjøret hun er interessert i å formidle men hvorfor hun har brutt med sine foreldre.
Det er Bergliot som kontakter broren sin, Bård. De har ikke sett hverandre på mange og tyve år. De avtalte og treffes på Grad Cafe på Karl Johan. Det ble et forsonende og merkelig møte. Bård skrev til henne samme ettermiddag og sa at det var godt de hadde truffet hverandre igjen.

Det er opprett et testament hvor det står tydelig at alt skal deles mellom de fire søsknene, men hyttene skal de yngste søstrene ha.
Bergliot er skilt, med tre voksne barn. Hun har kjæresten Lars og hunden Trofast. Hun liker ikke at barna hennes, Søren og Ebba besøker mormor i Bråteveien, da hun feirer 80 års dagen sin. Hun er urolig og ser for seg møtet hvor de klemme og snakker hyggelig med hverandre. Tale, kar heller ingen kontakt meg besteforeldrene etter noen stygge bemerkninger hun fikk.
Morens elsker Rolf Sandberg er nettopp død, var det derfor moren hennes tok overdose?
Hun ble iallfall reddet og hun fikk den oppmerksomheten hun ønsket fra sine to barn Astrid og Åsa og deres barn.

Faren dør, han faller i trappa. Var han påvirket og frustrert over e-posten som Bård har sende han med beskyldninger som ikke var så veldig hyggelige?
Astrid og Åsa tar seg av alt det praktiske og Bergliot inviteres ikke til sykehuset, for å ta farvel med sin far på slutten. Bergliot føler seg lettet for det, at det ikke ble noe mer styr.
Vi får høre om hennes forhold til faren som femåring, noe hun ikke fortalte noe om før hun ble voksen og ikke trodd, det var da brøt hun med familien.

Moren ønsker å treffe Bergliot før begravelsen og de blir enige om å møtes, det er 15 år siden hun så moren sist. Moren vil forsones, men det er ikke så enkelt for alle. Begravelses dag kommer og alle gruer seg, men møter opp slik det seg hør og bør når foreldre dør.

Begravelsen går ok, men møte hos revisoren der blir det heftig....

Dette er en sterk bok om å bli misbrukt og ikke bli trodd. Hvor sterk må man være?
De som konfronterer slikt med familien sin mister som regel familiestatusen sin, hevdes det og vi ser følgende.
Tematisk er denne veldig spennende hvordan hun som voksen også sliter med egne forhold, siden hun ikke ble trodd og brukt som barn. En stadig leting og søking etter å komme fri.
Flott med diktet som hun å referere til "plutselig 1. desember" av Rolf Jacobsen.

(Men litt underlig at hun kjører til Hamar langsmed Glomma, hun mener nok Mjøsa? Når Bergliot bor i Drammen. Slik er det når man bor i Hamar og er kjent, da undres man over slike detaljer- pirk.)

En bok som tar opp mange viktig temaer, som rammer mange familier.
Minnene vokser man aldri fra!
Kan det bli forsoning slik Emma, barnebarnet til Bergliot vil....

Veldig bra bok!

Boka er nominert som Bokbloggerprisen 2016.

Utgitt på Cappelen Damm
343 sider
Lånt på biblioteket


Vigdis Hjort er en dyktig dame født 1959, hun har skrevet mange bøker. Jeg har lest flere av dem før jeg startet å blogge. De handler alltid om mennesker i en eller annen form av krisetilstand. Enten de er forlatt av sin kjæreste, som her ikke trodd på. Eller sønnen som ikke vil vite noe av moren og hennes valg i "Snakk med meg" . Dette er  kjente problemstillingene hun rett og slett setter fingeren på og aktualiserer.

For Arv og miljø ble Hjort nominert ti Kritikerpris og P2 -lytternes romanpris.
Vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris

Jeg legger ikke ved noen linker, ingen nevnt- ingen glemt. Det er så mange som har blogget om boka, HER

søndag 20. november 2011

Hjort, Vigdis "Snakk til meg"


Vigdis hjort har skrevet en bok som tar tak i et viktig tabutema.
Sønnen som avviser sin mor, noe hun ikke vil innrømme ovenfor seg selv eller omgivelsene. For hva vil folk tro om henne, når hun ikke har kontakt med sin egen sønn,  hun som har vært eneforsørger (enke) og fulgt opp sønnen i tykt og tynt i alle år.
Hva som er grunnen er uvisst og det synes jeg er fint at hun ikke har skrevet konkret om.
Dette er den ytre rammen av fortellingen. Boka er skrevet i knappe refererende setninger som et brev til sønnen.

Moren, Ingeborg tar noen valg i livet. Hun kan jo ikke bare sitte der og gruble alene, så hun hiver seg ut på livet i form av en reise og det blir mange opplevelser av. Det er denne  fortellingen som er driverkraften fremmover i romanen.

Boka er sterk,  trist, gripende, altoppslukende og en tankevekker.
Bibliotekaren Ingeborg som reiser til Cuba på ferie og der møter hun en mann som ser henne. Hun er  vanligvis en anonym ensom kvinne, så er det plutselig noen som ser henne.
Men med hvilken hensikt?  Hun gjør ting hun aldri har gjort får og er forbauset over seg selv.

Hvordan kan hun får Enrique til Norge?
Noe hun etter mye arbeid får til, hun har mestret noe som gjør henne sterkere.

Vi eier hverken våre barn, menn eller noen. Alle har sine egne liv å ta vare på i dagens samfunn, og kjemper for å  være den man er. Er vi blitt bare egoister og bryr oss ikke om familien, slekt og tradisjoner mer?
Ingeborg tar iallfall noen valg i livet, men fra ulike kulturer ser man ulikt på ting. Jeg kan ikke røpe alt.

Hun tar opp vesentlig ting rundt dette i romanen om det å stå for hvem man er, eller plutselig så er man ikke det noe mer!
Hvorfor smålyver hun hele tiden?.. en tankevekker for mange på mange plan.
Herlig slutt hvor hun takker av til Torgrim, den skjønner jeg så godt!
Vi har alle våre opplevelser og erfaringer som vi sitter inne med.

Gripende bok!
Les den selv, eller lytt til lydboka. Dette er en bra bok!

Catrine Gram leser i 6t og 33min,
Cappelen Damm 2010