Cora Sandel«Alberte og friheten»

Bok nr. 2 i Alberte trilogien, vi er i Paris i årene 1912-13.

I.ste boka i serien finner du Her 

 Det har gått mange år og Alberte har bodd syv år i Paris, og før det noen tid hos onkelen sin i Kristiania. Alberte snakker flytende fransk og underviser andre utlendinger i Fransk. Hun tjener også penger på å skrive artikler til noen norske aviser og er modell for enkelte malere. Hun lever et stille og sparsommelig liv på billige hotell. Hun kan være seg selv og styre livet som hun vil.

Alberte omgir seg med kunstnere av ulikt slag som holder til rundt Monterparnass. Hun elsker store kontraster, og å vandre gatelangs i Paris, det er noe annet enn turer i småby i Nord - Norge. Hun kjenner de ulike luktene, studerer folk og suge i seg inntrykk. Hennes store drøm er å skrive, så hun noterer seg mange stemninger og scener på papir lapper. Kanskje kan det bli til noe en dag ?

Noen ganger er det ikke så mye hun tjener, så da deler hun billige hotellrom med ulike venninner. En av dem er malerinnen Lisel. En dag dukker det opp en Norsk maler, Sivert Næss. Alberte liker ikke han noe særlig, han er ensom og trenger seg på og vil være med over alt. 

Den Danske mannen Veigård forelsker hun seg i. De opplever å bli låst inne i Versailles parken en natt, hun er forelsket. Han drar tilbake til Danmark, og hun hører aldri mer fra han. Det tar lang tid før hun tilfeldigvis får høre at han døde i en ulykke. Dette preget Alberte og hun ble syk av det og holdt på å gå til grunne. Heldigvis dukker Sivert opp og han redder henne fra sult, savnet, smertene og kulden. Sivert har ved ovn og mat. Han har orden på det meste, men snakker håpløst fransk. Hun skjønner at han har noe i seg og kjærlighet oppstår.

Hun får jevnlig brev fra broren Jacob som er sjømann, han blir iallfall et år til, skriver han. Vi hører også om ulykken som rammet foreldrene og mange med dem, i Nord Norge, trist.

 

Hva jeg liker med denne boka: Mange fine betraktninger fra Paris fra den tiden Cora Sandel bodde i Paris. Hun bodde der faktisk i 15 år, så man skjønner hun kjente byen. Hun levde et bohem liv der fra 1906. Akkurat nå tenker jeg veldig på Sigrid Undset sin bok «Jenny» fordi de tolker kunstnermiljøet og naturopplevelsene ganske likt. Men jeg opplever at skrivestilen deres er svært ulik,  det er spennende.

Denne boka kom ut i 1931 og er sterkt inspirert av hennes eget liv. Biografien om Cora Sandel, skrevet av Janneken Øverland har jeg faktisk ulest i bokhylla. En bok jeg har arvet etter mor, ser hun fikk den til jul 1995. Den biografien må jeg lese etter at triologien er ferdig. Har smugtittet i den alt.

Lest fantastisk bra av Gjertrud Jynge, utgitt på Storytel, spilletid 10.17 min.

Cora Sandel "Alberte og Jacob" en 1001 bok

 

       

Lest i Elidas "1001 bøker" Kategori 12: Bok utgitt mellom 1901 og 1960

Alberte og Jacob ble utgitt 1926, 

Dette er første boka om Alberte i en serie på tre bøker, jeg trodde at jeg hadde lest den men, nei. Dette er en triologi som regnes som et hovedverk i Norsk litteratur. Den første bok i serien er på 1001 lista. 

Boka starter med fine skildringer av en by i Nord- Norge, for så å omtale folket som bor der, hvordan de er og ser på hverandre. Alberte er en kvinne som kommer fra sosieteten et sted i Nord Norge, på begynnelsen av 1900 tallet. Faren er Sorenskriver, men sliter økonomisk. 

Boka tar opp essensielle problemer ved å være ung, og forventningene foreldrene har til Alberte. De vil ha henne godt gift, slik som andre jevngamle jenter, og at hun  oppføre seg sådan. Amalie er en taus, innesluttet jente som vet godt hva hun “ikke vil”. Hun vil ikke ha kontorfullmektigen Grønneberg, som har begynt å komme hjem til dem på frierføtter. Samtidig registrer hun at flere av hennes venninner gifter seg, eller har måtte gifte seg.  

Alberte savner broren Jacob som klarte å komme seg vekk fra småbyen, og gikk til sjøs. De hadde et spesielt godt søskenforhold og støttet hverandre på alle måter. Hun søker trøst og ro ved å sitte på Jacob sitt rom. Foreldrene sliter, moren er som en jakthund på Alberte. Hun følger med på alt hun gjør. Faren har hun et bedre forhold til, men han har sine problemer. Hun vil gjerne få mer utdanning, men vi har ikke rå sier faren. 

En dag ligger det et brev til moren, fra svogeren, som hun leser i smyg. De bor i Kristiania og var nordpå med familien sist sommer. I brevet står det "Vi lever i en klasse som krever sitt, slik har Lydia blitt kjent med sin tilkommende. Alberte kan ikke te seg og har mye å lære, hun vil bare bli veggpynt her i Kristiania. Alberte bør finne seg en ung mann der oppe i ishavet". 

Hortensia lukter lik, den som blomstrer så flott. Blomsten hun fikk fra fullmektigen Grønneberg som moren ber hjem til dem. Alberte vil ikke snakke eller se på han, hun synes han er vemmelig. Hun melder seg inn på turning og går to ganger i uke, for å komme vekk. Fullmektigen vil hente henne og følge henne hjem. Alberte blir møtt av fullmektigen i allés påsyn, og hun håner han. Hun ber om unnskyldning ved trappen, hjemme. Hun får medlidenhet med han, men vil ikke ha han. 

Folkesnakket er over alt, om mangt og meget. F.eks. om Beda som skal gifte seg med den 20 år eldre byfogden. Hun vil vite hva folk mener om dette, så hun lytter og vurderer. Hun treffer Breda og hun sier at du er hjertelig velkommen til oss, etter at vi har vi giftet oss og flyttet. Alberte som kjenner den fri Breda, hva har skjedd med henne? For ikke å snakke om Palmine faller, da hun gikk på magen over bommen, hun er med barn. Er det flere? 

Helmine har blitt forlovet, et krav at hun også må snart. Hun føler seg halvgammel, å vurdere å ta sitt eget liv, men gjør det ikke. Hun vil vekk, hvorfor fikk hun ikke posten på Røst? 

Dette er en psykologisk skildring av et ungt sinn, hennes tanker og handlinger, som mange nok kan kjenne seg igjen i. Bortsett fra det enorme presset om å gifte seg med den rette. Det er hennes følelsesliv, frykten om ikke å være bra nok og forventningene alle har til henne.

En strålene god roman, så bok 2 i trilogien er allerede satt på play. 

 Lest av Gjertrud Jynge, fantastisk god lest. Spilletid 10t 25 min, fra Storytel.

"På høye hæler over Grønland" av Siri Østli

 En morsom feelgood roman, som fikk meg til å trekke på smilebåndet mange en  gang. 

Jeg falt for tittelen på boka. 

Vi blir kjent med to venninner Sofie og Iselin. Sofie er ei frodig dame som er på leting etter den perfekte mann. Hun jobber som dekoratør og er tydeligvis dyktig, men har gått litt lei over at sjefen hennes aldri er tilstede. Hun bestemmer seg for å starte for seg selv. Sofie sin lillesøster Line skal gifte seg og moren er helt på tuppa og gir Sofie mange oppdrag ang bryllupet.  At hun blir stressa skjønner man jo. Mange morsomme episoder, kanskje litt for mye surrealistisk på en gang, med mannfolk, faren som har stukket av osv

Iselin er jurist og har blitt gravid, med sjefen. Hun er motsetningen til den frodige Sofie, hun er en vakker, kles bevisst og en selvbevisst 30 åring. Hun får virkelig prøvd seg mang en gang. 

Som jeg skrev ovenfor er dette en morsom roman, som man kan riste på hodet av - kan man man være så naiv? Samtidig er det et bilde av to kreative, livsnytere og  slagferdige jenter,  som ønsker seg en kjæreste og leve livet med. Likte også godt at de to venninnene var så ulike og samtidig så gode venner, fin skildring av kameratskap hvor de støtter og er der for hverandre. 

Slutten synes jeg ble litt tam, men egentig ok. Jeg har storkost meg med denne boka, som et avbrekk fra biografi lesingen og jobbingen for meg. 

Lest av Renate K. Jensen, lydbok fra Storytel 11t 36 min

"Felefeber" av Elin Hansson

 En Ungdomsbok som handler om identitet 

og hvor vanskelig det kan være å slite med at ikke er som andre gutter på bygda.

Dette er en god bok om hvordan det er å vokse opp på landsbygda, når en ung gutt18 år  forelsker seg i en annen gutt. Torleif er homse og han tror ingen i bygda vet at han er mest glad i gutter. Det er to år siden han var hjemme, i begravelsen til mora. Han var lykkelig når han kunne flytte på internat og komme vekk fra barndommens mobbere. Faren ville at Torleif skulle komme hjem og stelle for morfaren, felemakeren Goffa, i høstferien. Bestefaren har hatt slag, og det er jakttid.

Det skal være konsert med de unge studentene, hvor Torleif må overta ansvaret, fordi læreren Anne har vært uheldig og brakk håndleddet, og å spille fele med gips er umulig. Det er studentene på Akademiet som skal ha konsert på Buret. Det er to år siden moren døde og like lenge siden han var hjemme. Han hadde et godt forhold til henne, men faren og broren snakket han nesten ikke med. 

Torleif forelsker seg hodestups i  Horomio, en Japansk gutt som er gjeste lærer på Akademiet og snakker norsk. Stig Rune forteller i puben at han så Torleif kysse Horemio.  Det blir slosskampen og fela til Torleif, den ligger i tusen knas. Broren redder Torleif fra en alvorlig sloss kamp. Torleif kommer seg vekk og løper avgårde, han vil kaste seg i elva, men fikk i skogen en dyreopplevelsen som endrer han. 

Han går tilbake til Buret, men faren synes det er best at de drar hjem. 

Goffa forteller at fela skal han reparere, så dette må du glemme. Goffa trøster han og vet godt hvordan Torleif har det, han forteller også noen historier som løfter Torleif.

På internatet har han to gode venner og sammen finner de en god løsning på Torleif sitt problem.

En kjempeflott og fin bok om kjærlighet, vennskap og felespilling. En bok som burde stå på pensumlister i videregående skole. 

Det blir korte anmeldelser en tid fremover. Datamaskinen min kollapset, så nå er den levert inn til reparasjon. Det går heldigvis på garantien, men å være uten datamaskin i 3-4 uker kan bli tøft. Jeg får feks ikke søkt på to stipend, fordi bildene mine er på maskinen og/eller på mine eksterne harddisker, ikke på denne telefonen. 

Utgitt på Cappelen Damm 2023

Leo Tolstoy "Anna Karenina"

 

                     Leo Tolstoj "Anna Karenina" fra 1873-77.

         En ”1001 bok,kategori: 5 Wild card” i Elidas boksirkel

Jeg har akkurat lest/hørt boka "Vinterhagen" av Kristin Hannah, der hadde den russiske moren i boka, denne som sin yndlings-bok. Jeg ble en dag sittende å tenke på den fantastiske siste filmatiseringen av "Anna Karenina" som ble produsert i 2012.(se bildet under). Den surret i hodet mitt, så jeg måtte sjekke på bloggen min. Det var i 2013 jeg skrev om den filmen, og da hørte jeg et hørespill over boka. Nå har det gått mange år, og jeg vil gjerne få med hele fortellingen.  

Til boka/ og lyd:

Åpningen starter i Moskva, Dolly og mannen hennes har kranglet kvelden før, fordi mannen hennes har vært utro mot kona si, med guvernanten. Dolly er lei hele mannen og utroskap, men de har fått fem barn etter et ni års ekteskap, så å komme seg unna mannen sin var ikke en enkelt.

Grev Konstantin Levin, en velstående mann, fra landsbygda og betraktet som en bondegutt. Han har egentlig kommet for å fri til den 18 år gamle Kitty. Hun er ut på isen og går på skøyter. Men, Kitty er ikke interessert i han, hun vil gjerne at Alexej Vronskij skal fri.

Levin drar hjem til gården sin, sorgtung over ikke å ha fått napp hos Kitty. Alt går litt skitt for han. Gården er i dårlig forfatning, han mangler arbeidskraft osv. Vi hører mye om alt som burde endres på gården. Her blir det veldig mye om russisk landbruk og overklassen som ikke skjønner hvor lite betalt arbeiderne med store familier sliter for å fø familiene sine. Overklassen har heller ingen innsikt i hvordan arbeiderne lever, hvor lange dager de har. Pluss dårlige husvære og dårlig kost, som svekker dem, slik at sykdom florerer. En dag får Levin vite at Kitty er syk, han må finne ut av det. Kitty er en viktig biperson i boka. 

Anna Karenina er hovedpersonen og som tar de mest drastiske valg i boka. Hun er vakker og er en sosialt respekter kvinne, med stor karisma. Hun kommer til Moskva for å besøke søsteren sin Dolly. Det blir mye sosiale selskaper og Anna Karenina forelsker seg hodestups i den unge kjekke Alexej Vronskij. Hun kommer hjem og forteller mannen sin om hva som har skjedd. Mannen hennes er en kjedelig mann, 20 år eldre enn henne og utrolig gammeldags i hodet. De har vært gift i bare 9år og har fått sønnen Sergej, som bare kaller Serjosja. Anna Karenina vil bryter ut av sitt ekteskap. Mannen hennes blir virkelig sint, og vil ikke akseptere at hun tar med seg sønnen sin.  

Anna Karenina drar fra sønnen og mannen sin, og drar til sin nye kjærlighet Alexej Vronskij. Han er en rik mann, og har store planer. Anna K. og Alexej får en datter, men hun bryr seg ikke så mye om henne, hun lengter bare etter sønnen sin som hun ikke får treffe. Hun vil at de skal dra til Moskva, hun bryter alle lover og tar seg inn til sønnen. Anna Karenina er en sjalu, utilfreds og kravfull kvinne og alt går skeis for henne....

Kitty og Levin får en sønn, og Kitty er en lykkelig mor og bryr seg lite om omverdenen, for hun er i ammetåka, lykkelig. 

Boka slutter veldig trist, og hva er lykke? For Vronskij ble det vanskelig. Han gjorde et valg, gikk ut i krigen....

Hva jeg synes:  Det er en roman om kjærligheten, om menn som kan være utroe, men ikke kvinnen. Kjærligheten blir også skildret som en kamp i streben mot å komme opp og fram på den sosiale stigen. Det er ikke en varm oppriktig kjærlighet, men en mer spontan kjærlighet man hopper ut i.

Hos noen virker kjærligheten mer som en besettelse som plutselig tar helt av og man blir blind for hva handlingen kan ende i, og hvilken konsekvensene av det kan føre med seg. Kvinnene hadde ikke så mye å si på den tiden, så å være frisinnet og tro at man fikk skilsmisse den gang var ikke enkelt. Historisk sett er den biten godt beskrevet av en mann.

Det tidstypiske historiske som skjedde i politikken og landbruket ble litt kjedelig for meg, det samme med mennene og jakt-historiene. Men totalt sett er jeg glad for å ha vært gjennom hele historien, ikke bare filmer og kortprogrammer. Alle navnene, det var umulig å holde orden på alle dem (der ble boka et must). 

 Spilletid 23t 21 med Birgitte Victoria Svendsen som leser. Mine egne bøker.

     

Etter å ha lyttet og lest til fortellingen, skal jeg i kveld kose meg med denne filmen på nytt.  

Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bok kat 4. Amerikansk forfatter

Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bøker

 i Elidas boksirkel kat 4, Amerikansk forfatter fra 1963

Boka starter med at ei jente på19 år, Esther har vunnet en tur til New York i året 1951, gjennom et ukeblad, som hun har skrevet for. Det er hennes første møte med noe helt ukjent, livet i New York. 

Det var 12 unge kvinner som ble trukket ut og skal få oppleve New York. De bor på enkeltrom, har en streng timeplan som måtte følges, de får se ulike bedrifter og oppdage byen, med masse moteshow, bedrifts-besøk, ballet-forestillinger osv. De opplevde mye av svært varierende interesser, mye av tiden kjedet de seg også. 

Noe av dem vi møter i boka, er blant annet Doreen, overklasse jenta, som gir blaffen i alt og lever livet, fri fra foreldrenes øyner. Esther slår seg sammen med henne en kveld og de drar sammen med en ukjent mann, Lenny til hans leilighet, innredet som en ranch. Hun følte seg utenfor der Doreen og Lenny bare danser og kliner, så hun går hjem alene den lange vegen til hotellet, midt på natta. Esther føler seg helt utenfor, hun kan ikke danse, har ikke følelse for takt og like ikke å småsnakke med ukjente, kan ikke kle seg osv. 

Dagen etter er de på et sted og får bevertning. Esther elsker ekte kaviar, og er glad i god mat. Alle de andre er så redde for ikke å holde på figuren, de nærmest sulter seg. Krabbekjøttet  spiste nesten alle, og de ble matforgiftet, de spydde om kapp. Telefonen ringer, hun orket ikke å ta den ikke. Esther blir liggende å tenke på Buddy Willhard, legestudenten som er hennes tilkomne. Hun ønsker ikke å ha et forhold til han mer. Er det han som ringer? hvordan skal hun klare å få han ut av livet sitt, hun liker han ikke mer? 

Esther kommer hjem og er frustrert, hun har ikke kommet inn på skrivekurset hun drømte om. Hun som har vært college- korrespondent, redaktør for et litterært tidsskift, og sekretær for et annet osv. Hun blir depressiv og frustrert. Å studere noe annet er helt utenkelig, for henne. Hun begynner å gjøre mye rart, har rare tanker og sover ikke osv. Så kommer historien og vi følger henne inn i desperasjonen, sammenbruddet og sykdommen, i og etter hjemkomsten fra New York.

Esther mistet faren sin da hun var 9år, etter det var hun aldri mer ordentlig lykkelig. Hun føler seg utilpass over alt, og tenker på mye rart. Ekteparet Rosenberg som hadde blitt henrettet i den elektriske stol, og døden. Føler seg overvåket av naboene, og har ingen ting å se fram til, men prøver å skrive en roman. Alt snører seg, hun vil ikke leve mer.....

Moren følger henne til legen, hun bryr seg ikke noe om hvordan hun ser ut.  Det blir sjokkbehandling med elektrosjokk, uff, prøver på selvmord. Det eneste hun vil er å dø, men hvordan? Det blir verre og verre, flyttes fra et sykehus og videre til et annet. En vond og skremmende historie. Hun ble bedre og kom seg ut fra asylet til slutt .... 

En rystende bok som forteller hvordan alt går galt for henne.   

Boka kom ut i 1963, 205 sider fra Den norske bokklubben, fra biblioteket.

Vil du vite mer om hvordan det gikk med henne finnes denne: "Eufori" av Elin Cullhed

Frode Grytten "Den dagen Nils Vik døde"

Nils våkner og har bestemt seg for at dette er hans siste dag.

Nils sitter ved frokostbordet og skriver et postkort til de to døtrene sine, om at dere må ikke bli uenige når jeg ikke er her mer. Han rydde litt i huset, kaster madrassen ut og tenner på den. Studerer klokka hans kjære kone avdøde Martha kjøpte til han, en alt for fin og dyr klokke for han som bare har vært ferjemann. 

Nils gikk ut av huset kl.7, etter å ha gått igjennom hele huset for siste gang. Tok med seg reise-radioen, lommelerka og tente utelyset, for så å gå ned til båten for siste gang. Båten som har vært hans arbeid i alle år, fra han ble utlært ferjemann av faren, 14 år gammel.

Å være ferjemann var å frakte folk til alle de stedene de skulle til, og fra rundt fjorden. Båten gikk fram og tilbake, i sirkler og til alle de stedene folke ringte fra og trengte skyss, både seint og tidlig.

Han minnes mange av sine passasjerer, og hunden Luna som han fortsatte å snakke med i årevis etter at hunden var død. Mange morsomme situasjoner, med mange spesielle folk og ærender. Fødende kvinner, sjuke folk, døde folk, arbeidsfolk og folk høyt på strå, presten osv.

Morsom fortelling om kona Martha som han var så glad i, som han elska og tenkte på fremdeles, selv om de også hadde hatt sine konflikter. De to døtrene som fikk seg menn, men ingen barn. Det var en stor skuffelse for Nils, å ikke oppleve å bli bestefar.

 Ferjemannen Nils var ikke en mann av den mest pratsomme typen, men en stødig mann som viste å holde sine ord. Å være fergemann alene kan være ensomt, han ansatte en gang en Jon, som hjelp på båten. Jon var en unggutt i opposisjon til mye, de ble kamerater. Nils var en  som så og aksepterte Jon slik han var. Nils betydde svært mye for Jon. At Jon og Nils ble venner likte faren svært dårlig, faren ble sjalu på Nils.

Nils tok også affære en gang, han reddet en hund fra å bli skutt av politiet. Det var Luna, en god venn i storm og stille. En tankevekkende roman om folk, hjelpsomhet, ensomhet, fraflytting og nye tider.

En fantastisk flott roman, en bok jeg ikke kommer til å glemme med det første. En varm og herlig bok over levd liv og tid som har vært.

Vinner av Brageprisen, skjønnlitteratur 2023

Utgitt 2023. Forlaget Oktober, Lydbok fra  Book Bites. 4t 28 min. Lest av Lasse Lindtner

Kristin Hannah "Vinterhagen"

 

        Hvorfor holder moren på sin stor hemmelighet, om livet i Russland?

Meredith og Nina er to søstre, svært ulike i absolutt alt. Nina er en rastløs fotograf og reiser jorda rundt som krigsfotograf, en uredd og dyktig fotograf. Hun har en kjæreste David som hun har hatt i mange år. Nina er mye på jobb og har en uro i seg og vil fortsette i sin drømme jobb, og vil leve sitt eget liv uten mann og barn. David en skikkelig kjekk journalist som ønsker at de to kan slå seg ned, og gifte seg for han har fått seg jobb i Atlanta.

Meredith hadde overtatt familiebedriften av eplehagen, en stor bedrift med mange ansatte. Hun er gift med Jeff, og har to døtre som studerer andre steder og har flyttet hjemme fra. De to traff hverandre på college og giftet seg svært unge. De har vært gift i 20 år og snakker nærmest ikke til hverandre mer, så ekteskapet er i ferd med å briste. 

Øverst på boka der står det: "Kan en kvinne som ikke kjenner sin mor, virkelig kjenne seg selv!" Det er tematikken i boka. Moren er en kald og ufølsom kvinne som kommer fra Russland. De vet egentlig ingen ting om hennes oppvekst og hvorfor hun kom til Amerika. De to døtrene har et vanskelig forhold til moren.  

Faren til de to søstrene dør og Meredith overtar mye av styringen rundt begravelsen osv. Moren går inn i en sorg over sin kjære mann og begynner å oppføre seg merkelig. Meredith er sikker på at moren begynner å bli dement, hun gjør utrolig mye rart. Meredith begynner å bli ganske så sliten, både hjemmesituasjonen hennes, jobb og moren blir litt mye for henne. Hun får moren plassert på et sykehjem, Nina eksploderer når hun får høre at moren har kommet på sykehjem. Hun forlater krigssonen og henter moren på sykehjemmet og tar henne med hjem til barndomshjemmet. 

De to søstrene Whitson, hadde helt ulik oppfatning av hvordan moren oppfører seg. Det skulle vise seg at hun hadde er fortid i Russland, som døtrene ikke kjente til. Da døtrene var små var det de russiske eventyrfortellingene som moren fortalte dem. Da var hun entusiastisk og viste god nærhet til dem, men de fikk aldri vite slutten på eventyret......

Historien veksler fint mellom nåtid og fortid. Nina vil at hun skal fortelle eventyr slik hun gjorde, når de var barn. Da løsner gåten på hvem moren var og hva hun opplevde i Russland under Stalin-tiden og krigen. Moren er litt motvillig til å fortelle historiene på nytt, men Nina står på. Det ender med at alle tre reiser til Alaska og der får vi vite hva hennes hemmelighet var, en grusom historie. 

Morens historie fra Russland er sterk, forferdelig, trist og tårefull, men godt historisk fortalt. Jeg har lest flere bøker om hvor ille det var i Leningrad/ St. Petersburg under Stalin tiden og under 2. verdenskrig, så det var kjent og jeg likte boka helt hit.  

Etter at vi fikk fortalt hemmeligheten hennes, så kom slutten. Den synes jeg var alt for amerikansk, happy ending til at jeg klare å svelge den, synd! For ellers var det mye bra.

Jeg har hørt boka som lyd fra Storytel, spilletid 14t 48 min., fra 2022

Hege Duckert "Norsk kvinne historie, på 200 sider"

 

 Det er ufattelig hva kvinner har fått til i løpet av de siste 150 årene. 

Fått medmenneskelige forhold, sosialt akseptert, ble fri til å bestemme over egen kropp. Før ble de umyndiggjort ved giftemål, etter hvert fikk de medbestemmelses rett og kunne uttale seg politisk for å nevne noe.

Boka starter med å fortelle om noen navngitte ulike kvinners kår fra 1850: Eks:

Karoline Korsødegården, f 1850 Tangen: Kom fra stor gård i Stange, giftet som 30 åring, med Ole Olsen Skar som hadde fargeri i Lillehammer. Fra et rikt liv, fritt liv som gårdsjente, til et trist og et kjedelig liv, hvor hun måtte be om penger til mat og alt annet hun trengte til seg og barna. Hun ble en underdanig kone. Når hun giftet seg mistet hun alle rettigheter, hun ble like umyndig som et barn, også arverett. 

Hun ble enke og drev fargeriet, forsørget 2 av sine 3 barn. Hun kom inn i kommunestyre fra 1901 på Lillehammer. Mange gårds-koner fra Gudbrandsdalen solgte håndarbeidene sine hos henne. Fra 1913 ble fargeriet gjort til husflids-forretning. Karoline hadde vært på en studietur til Hebridene, avisa ville ha et intervju med henne, "om mannfolk drev med husflid der" svarte hun, "Dom gikk og drev som her".

Om de fattige som fikk luselønn, nesten ikke til å leve av. Tjenestejenter som måtte være tilstede før dagen grydde for å fyre i ovnen og til å vente til mannen i huset kom hjem og kunne åpne for han, når han kom fra herrelag sent om kvelden. 

Fyrstikkarbeiderne, fra de var 9 år, ferie på noen dager var uhørt før de hadde jobbet der i flere år. Ukelønn, 5-6 kr, knapt til å leve av. streiket i 1889, etter 7 uker gikk de tilbake, uten å få mer lønn og ble truet med at pakkemaskiner skulle overta arbeidet deres Hvert 10 spedbarn døde, av                          "Den hvite Pesten" = tuberkulose

Og hva var Anstendige yrker for kvinner på slutten av 1800tallet, det var 7yrker: Lærerinne, bibliotekar, bokhandlere, handelskontordame, bankdame, postsorteringers og telegrafist (samme utdannelse for begge kjønn, men kvinnen fikk mindre lønn). Klaget man var svaret: det er forskjell på margarin og meierismør. (professor Lochman)

Skuespiller: uanstendig jobb: Johanne Juell, spilte Nora av Ibsen, halv lønn og måtte bekoste kjolene selv. Mann i birolle på samme stykke fikk full lønn. 

Piker med løs moral: Kristiania i politiregisteret var det 672 prostituerte, - de var umoralske, - fikk ikke komme inn på kino, konserter, restauranter eller å ta trikken. Det var ofte syersker som ikke klarte å leve av det. De fikk ikke gå på gata før etter kl. 9 til 24 om kvelden, (menn måtte skjermes for ikke å møte dem på gata). Karl Johan, Kongensgate osv. var ikke lovlige områder. 

NORSKE Lover stemmerett (1890-1915): Gifte kvinner var ikke myndige, kunne ikke ta opp lån, ikke stemme osv. Menn var styrt av fornuft, mens kvinner av følelser, og var ikke tilregnelige. Fra 1898, fikk de privilegerte menn stemmerett (et privilegium), ikke rettighet. Om kvinner fikk stemmerett ville samfunnet bryte sammen, de skulle passe barn og støtte mannen sin.1901 fikk kvinner stemme ved kommunevalg, - mange ble forkastet. Først i 1913 fikk kvinner stemmerett

Betzy Kelsberg: inspektør for arbeidstilsynet, Seksbarnsmoren f 1910. Hennes strakstiltak var: Sekstimersdag, - 6 uker lønnet arbeid i fødselspermisjon og forbud mot barnearbeid til barn under 10 år. -De minste til skolebenken, -de eldste skal pensjoneres, -Kvinnelige tekstilarbeidere skulle slippe å dele seng, - forbud mot spytting, - krav om tilgang til vann, såpe og rene håndklær.

Vi følger alle nye krav om abortloven, og andre stridigheter og endringer som har skjedd for oss kvinner, her i Norge. VI må heie på våre formødre!

Boka ble utgitt i 2021, da kjøpte jeg den naturligvis. På den tiden drev jeg med å "fin og ferdigstille" mitt eget manuset til boka mi "Smykker til unike kvinner". Så derfor fikk jeg aldri lest denne. Satt den i hylla og der ble den stående, til nå. Nå jobber jeg veldig aktivt igjen med prosjektet, og klarte å finne igjen boka. Hurra!  

Som Hege Duckert skriver bak på boka. Det er mest menn som har dominert og fått sine statuer, her på berget. I denne boka møter vi mange kvinner og deres historier. Denne boka ønsker forfatteren å løfte fram kvinner og deres historie. 

Jeg har lest mye om ulike kvinner, og jobbet med dette i mange år, så for meg var dette veldig kjent stoff. En bok som unge kvinnene absolutt burde ha som pensum i dag. Her kan man se hvor langt og hvor mange dyktige kvinner vi har hatt og stått på, for oss kvinner i Norge ang. rettigheter og likestilling.

utgitt på Kagge , 221, 231 sider