fredag 31. januar 2020

Oppsummering Januar



 Denne Januar har gitt oss utrolig mange flotte perlemors skyer. Deilig og mildt!


Alias Grece av "Margaret Atwood" en 16 år gammel jente blir satt i fengsel på livstid for å ha deltatt i et dobbeltmord i 1843. Men, var hun delaktig!
En utrolig fin
"Bøker 1001", utgitt 1996, på norsk 1997








"Henrik Falk" av Vigdis Hjorth,
Fritt etter Henrik Ibsen "Hedda Gabler". Knalbra og moderne ble denne romanen, satt inn i vår tid!









Illusjonenes bok av Paul Auster fra 2002, en spennende og god roman om å miste noen, hva er rett, riktige avgjørelser?











"Nei og atter nei" av Nina Lykke, utgitt 2016,
MÅ LESES, oppleves!




Dette er en flott historisk roman!
Man klarer ikke legge den fra seg. De tar for seg emigranter fra krigen i Spania til Chile og hva som skjedde der 30 år etter.







Vernon Subutex 3, siste og avsluttende bok om Vernon.
En glimrende serie som speiler dagens samfunn i Frankrike.
En tankevekker!









Morten Øystein "Norske Ødegårder, historiene om stedene vi forlot"  En spennede, bok med fine historier og fantastisk mange flotte bilder.











"Diktlesersirkelen: Tema en dikter du aldri har lest noe av før
 "Om hvor langt det er til Ullern" av Cecilie Cottis Østreng.
En spesiell diktsamling!




 Historien om: Harald Hårfagre av Asle Sveen
En kort og grei oversikt










Det ble 9 bøker + et par-tre jeg bare har begynt på og fortsetter med i februar

Dette bildet er fra en annen dag, jeg har storkost meg med solnedganger i januar!?


Harald Hårfagre av Asle Sveen


      En kort og grei historie om Harald Hårfagre!

Nå skjønner jeg at så mange mener de nedstammer fra Harald  Hårfagre, hadde fikk vist nok 19 sønner.
Han var en skikkelig jente og litt stormanns-gal mann, allerede som 18 åring fant han ei vakker jente med navn Gyda i Hordaland. Hun ville ikke ha han før han hadde lagt alle høvdinger og småkonger i Norge under seg, sa hun som svar da han fridde. Hans svar ble jeg skal styre hele Norge eller dø. 

Harald Halvdansønn  født i år ca 850, var sønnen til Ragnhild og Halvdan Svarte. Halvdan  Svarte var bare 18 år når han ble konge over Agder, der han vokste opp. Han la under seg mye: Romeriket, store deler av Hedmark og Oppland, Vingulmork og deler av Vestfold. Han døde bare 40 år gammel når han gikk over isen på Ransfjorden. Det han kanskje var mest kjent for, er at han var en så populær konge at alle ville ha et gravsted over han. Det resulterte at kroppen hans ble delt i fire og gravlagt på  hver del ble gravlagt på Ringerike, Romerike, Vestfolk og Hedmark..
Da Kong Halvdan døde var Harald bare 10 år gammel og Høvding, han fikk god hjelp til å styre av morbroren Guttorm. Han hadde regjeringstid fra 872 - 931/32. 

Harald Hårfagre var gift med 6 kvinner:
18 år gammel prøvde Harald å fri til den vakre Gyda, men hun svarte han: "Når du har samlet Norge til ett land, da skal jeg si, JA! Han ble kalt Hårfagre for han klippet ikke sitt vakre hår før Norge ble samlet. 
Han gifter seg med mange kvinner: Åsa som styrte i Trøndelag fikk 4 sønner.
Ragnhild er nok den mektiske fra Jylland som fikk styre på Huseby, sønnen Eirik Blodøks
Gyda, har han minst tre sønner
Snøfrid, den han sørget mest over når hun døde, 3 eller 4 sønner,
Åsta mange barn med han og i tillegg alle frillene. 

Da han var 50 år hadde han 18 sønner( og hvor mange døtre?). De ville alle styre Norge. Han innkalte dem til ting på Eidsivatinget, Eidsvoll og der fordelte han ansvar til hver enkelt.
 I ettertid er det mange som  påsto at de var barn etter Harald Hårfagre, som kanskje ikke var det.

70 år gammel får han enda en sønn med Tora, Håkon som Sigurd Lade gav navn. 
Han ble Håkon den gode Adalsteinsfostre, var Norges konge fra ca. 933 til 961
83 år gammel dør,  Eirik Blodøks styrte Norge i tre år mens Harald levde og ca to år etter hans død, 931/32. Eirik var sønnen han hadde med Ragnhild.


"Om hvor langt det er til Ullern" av Cecilie Cottis Østreng, - Diktlesersirkelen


En litt spesiell diktbok!

Denne boka har jeg nok kjøpt på Mammutsalg og satt rett i bokhylla, ulest.
Nå har jeg lest denne tynne boka med lite skrift opptil flere ganger, men synes den var litt vanskelig å skjønne. Men har jeg først begitt meg ut på den så må jeg jo si noe om den.

Boka er til H.
Det er en diktsamling om kjærlighets og om  avskjed, han er tydelig vis en landeveisrytter, med mange damer på sin veg.
Den er til tider litt depressiv og jeg skjønner ikke helt alt sammen, men tror det handler noen ganger om dop eller være i en døs. For hun har også elskere som hun ikke vet hvem er...og blir misbrukt og mishandlet..
Denne har med mye om blod, kniver og å henge i kroker i lufta.(slikt skjønner jeg ikke helt)

Ullern er med i tittelen på boka og hun kommer tilbake til det par ganger, noen ganger opplever jeg det som et drømmested, et vanskelig sted å komme til. Andre ganger som et fast bestemt sted. EKS:

Du forstår ikke
hvor langt det er til Ullern
før du elsker noen der

hvor bredt
et frokostbord er
en halv madrass
hvor
forbløffende drøy
en millimeter er

Vi
har ikke plass
til avstand
mellom oss

Et annet dikt: Fantasien:
En du kan kjøpe, vi slår opp og drar til byen, kjører rundt og leter men mørket kryper inn i oss, jeg sier ikke plutselig hvis vi blir tatt, fornekter jeg deg, du spør ikke; gjør det du? ler som du ikke
vet det helt, for vi har ikke mista grepet, ramla ut i virkeligheten
Det er den aller siste sommernatta, jeg lurer på hvordan du ser ut på en tirsdag

Denne falt nok ikke helt i smak, men spennende nok å les noe nytt.

Utgitt på Tiden Norsk Forlag 2013
70 sider.

Les flere dikt i Diktleseresirkelen til Anita
Januar:Tema en du aldri har lest noe av før.

torsdag 30. januar 2020

"Hannah Ryggen, En fri " av Marit Paasche


En betydningsfull kunstner i det 20 århundre  Hannah Ryggen! 
  



Hanna Josefina Jønsson -  1894 - 1970, kom fra Malmø, hennes foreldre var fra arbeiderklassen, men foreldrene var opptatt av at barna skulle få en utdannelse.  Hun utdannet seg til barneskolelærer og jobbet lenge med det. I 1916 begynner hun på et tegnekurs, etter seks år med undervisning/kurs i tegning og maling. Drar hun til Dresden sommeren 1922, der treffer hun den norske kunststudenten Hans Ryggen, fra Ørlandet, Trøndelag. 
De ble etterhvert mann og kone. De flyttet til Ørlandet, Hans (odelsgutten frasa seg odelsretten for å være kunstner). 

Hannah var på vei til å bli en dyktig maler som vi ser i bildet over, men i januar 1923 finner hun ut at hun vil uttrykke seg i noe annet enn maleri. 
Hun vil satse på vevnader der farge og materiale blir ett. Å veve billedvev kunne hun ingen ting om, men var svært opptatt av å lære seg langsomhetens disiplin, som hun sa. 

Hun plante farget alt ganet selv og brukte de kunstneriske virkemidlene hun hadde lært. Jobbet mest med politiske motiv. Hun tegnet skisser, men laget ikke mønster som hun jobbet med i bakgrunnen, som er vanlig. 
Hennes stil er en miks av alt, i et intervju med Håkon Bleken mener han at hun er en like stor kunstner som Picasso. 
I vevnadene hennes finnes tekniske spor fra middelalderens store vevnader til ekspresjonisme og noen går mot et kubistisk uttrykk.
Hennes bilder er originale, politiske og har stor slagkraft, man kan si de har en blanding mellom kunsthistoriske referanser med noen fotografiske trekk. Collage og ornamentikk  binder alt dette sammen til en helhet.

Hannah og Hans fikk datteren Mona, de var det vi vil kalle lut fattige. De hadde husdyr på  husmannsplass sn og Hannah hold kurs, for å tjene penger. Det var en ting hun var ekstremt opptatt av og det var at hennes billedvever ikke skulle selges til private, men at de skulle kjøpes inn til offentlige utsmykninger. Hun hadde et kommunistisk grunnsyn, hevdes det. 


Denne billedveven heter" Freihet" fra 1941. 
Den er i lin og ull (farget alt garnet selv) str 190 x 193 cm. Quisling møter sin dommer.


Allerede på 30 -40 tallet fikk hun glimrende kunstkritiker av sitt arbeid. Hun vevde livet slik det var, hverdagen, livet på gården, på havet og ville vise hvordan menneskene i veven ble fremstilt som vanlige mennesker.  Hennes syn på urettferdighet, krig og politisk urett kommer tydelig fram. Mye av informasjonen og kunnskapen om det som skjedde ute i den store verden fikk hun via aviser. Hun skildret store internasjonale konflikter.   


 På 50 tallet var ikke vevnader kunst og hun ble sett på som kona til kunstneren Hans Ryggen. Hun ble kalt brukskunstner og heks, noe hun ikke satte særlig pris på. 
For hun var Kunstner.

Krigshendelsene fikk de tett innpå seg. På Ørlandet var den tyske flyplassen. De var vitner til lange opptog med russiske og serbiske krigsfanger, de var utsultet på veg til tvangsarbeid.  De levde på gravens rand og ble utsatt for tortur.

Begge var med i motstandsbevegelsen, i mai ble Hans tatt av nazistene og satt på Falstad,  den 27 november 1944 ble han fraktet til Grini.


"Grini"-1945. Det er 190 cm x 170 cm.
Denne vevnaden begynte Hannah å veve sommeren -45. Hans sitter i midten med fangenr på brystkassa og maler skilt med dødningehoder som nazistene plasserte ut på minefelt.
bak han utpinte fanger, bak piggtråd. Inn fra venstre komer datteren Mona ridende, som i en drøm.


"Henders bruk" fra 1949 vevde hun etter at familien hadde hatt et lengre opphold i Frankrike. Dette var det første innkjøp fra et museum som bare samlet billedkunst, som kjøpte inn. Da følte hun seg fri som kunstner.
Hender kan gjøre både godt og ondt og hun minnes krigen og opplevelsene hun har derfra i motivet. Hun vevde dette i protest mot Nato- medlemskapet.

 De levde et kunstnerliv sammen, her med datteren Mona. Som ung og eldre dame


"En Fri" fra 1948. 
Et fantastisk teppe med bruk av flaten og kombinasjonen av figurene og ornamentene.


Her har Hannah jobbet med diktet  "The Little Gidding" av T.S. Eliot


Jeg tatt noen bilder fra denne boka som jeg også har lest, så det ble litt om hverandre her. Hannah døde 1970, en fantastisk kunstner. 

Jeg vil avslutte med kunstkritikker Tommy Olsson sine ord"En av Norges største kunstnere noen sinne. Jeg ser på dem som maleri, selv om det er det ikke. Hun var skolert i maleriet og det skinner igjennom. Hvordan hun brukte fargene, formspråket og komposisjonen".

En veldig flott bok som forklarer bildene hennes, hvordan hun jobbet og om livet hennes, med familien, krigen og alt hun ble opptatt av. En sterk kvinne,!


Marit Paasche sin bok utkom på Pax forlag 2106
268 sider
Leseeksemplar fra forlaget

En kvinne jeg har jobbet med nå i januar og hedret henne ved å lage et smykke til henne, men en liten vevnad og sølv.


lørdag 25. januar 2020

"Vernon Subutex 3" av Despentes Virginie

 

Tredje og siste boka om Vernon og vennene hans!

En svært spesiell og fengende samfunnsskildring fra Paris, kort resume:
Vernon Subutex 1,  var platebutikkinnehaveren som gikk konkurs og mistet alt. Han havnet på gata, blant dopere, horer, junkies, høyere ekstreme, fallene muslimer og uteliggere. Jakten på å finne Vernon begynner, for han har noe andre vil ha tak i. Dette er en spenningsroman

Vernon Subutex 2, Vernon spiller musikk på et møtested for alle mulige folk med ulike bakgrunner. De får et fellesskap i musikken, som gjør dem til en slags sekt, med felles stevner hvor alle møtes i Vernons DJ musikk. Denne boka vokser med et stort persongalleri.


Til boka nr 3, avslutningen:
Vernon Subutex har nå bodd i leieren og blitt lederen, de har flyttet rund og er nå i Bordeaux. Bortimot to år har de holdt sammen og han blir sett opp til som en guru i gruppa. Han samler folk som danser og hygger seg i fellesskap i naturlig rus på stevner, med den avdøde vennen Alex Bleach sin musikk som Vernon mikser. 
Det er hemmelig hvor dette er og for å være med må være invitert, men kan ta med seg gjester. Dette har vokst seg fram til et fenomen mange blir tiltrukket av. Men de har mange strenge regler, f.eks. man får ikke ha med mobiltelefon eller datautstyr inn i leieren.

Vernon sitter på toget til Paris og drømmer seg vekk. Han har sluttet med alt dop, men har nå så tannverk at han har tatt smertestillende. Han er på veg til tannlegen i Paris. Der han og hans unge kjæreste Mariana  skal få bo i Kiko sin leilighet, den er skremmende full av luxus og overdådighet. Paris skremmer han, alt for mye trafikk og støy.
Vernon lurer på hvor Charles har blitt av, han oppsøker stedet der han og samboeren Vero bor. Charles den drittsekken har død, sier Vero. Hun var nærmest i sjokk, men ikke over at han var død, men over alle pengene han hadde vunnet og ikke sagt et ord til henne om. Han hadde ordnet med samboerkontrakt, men ikke fortalt om gevinsten. Vernon skjønner at hun snakker om arven, for hun skal dele med han og gjengen også! 50.000 euro skal han og vennene få, ufattelig!
Vero vil se leieren og blir med, hun er en tidligere lærer, men ble kastet ut av skoleverket og er bare en fyllik. I leieren går alt sin vante gang, med Olga som ordner og rydder, hun har syv hunder nå. Vernon liker ikke hunde. Ting begynner å skjære seg når gjengen får vite om arven, alle har en mening om hvordan pengene skal brukes. 

Filmskaperen Dopalet, en mann i femtiåra, ble mishandlet og tatovert på ryggen av to jenter Aicha og Celeste i bok 2. Han lider nå over at den blir fjernet og får en ny over som skjuler de gamle arrene. Han vil ha hevn over disse jentene og det de gjorde mot han! Dette ble dramatikk!

Naturligvis blir terroren i Paris et viktig tema, for alle er redde for at det skal skade dem. De undrer seg på om fellesskap er mulig mer? Hvem kan man egentlig stole på når Vernon hører hva Dopalet og Max driver med?

Jeg sier ikke mer om hvordan dette gikk, men dette er en sterk samfunnssatire. Bøkene er en fortelling om dagens Paris, som man ikke kan lukke øynene for, mye er som tatt ut av dagens virkelighet og dagens nyheter.
Slutten har en fremtidsvisjon som kanskje var litt heftig, men hvem vet? 

Anbefaler serien!
Fantastisk språk og tydelig innsikt i ulike miljøer hun beskriver veldig godt, som om man er der selv. En eksplosjon av fortellerglede og spenning!
Fortellingen er iallfall en hyllest til musikken og dens påvirkning på oss.

Vernon Subutex: 3 | Virginie DespentesUtgitt på  Lydbokforlaget,2020 
Fanny Vaager leser kjempebra.
spilletid: 12.45
Lytteeksemplar



Utgitt på Gyldendal 2020
oversatt av Gøril Eldøen
Sider 384
Leseeksemplar


Heldigvis begynner boka som jeg har fått i PDF format fra Gyldendal, med en oversikt over alle personene som er med. Det var bra for det er så mange folk med at man går helt i surr. Når jeg fikk printa ut den oversikten og gjort mine notater. Så, da gikk det bra, når jeg kunne kikke og repetere hvem de ulike folkene var fra bok 1 og bok 2. Veldig godt å ha boka å kikke i, sammen med lydboka.
For dette er heftige saker!

torsdag 23. januar 2020

"NORSKE ØDEGÅRDER, Historien om stedene vi forlot" av Øystein Morten


En fascinerende bok med flotte bilder 
  Pål Hermansen foto og tekst av Øystein Morten.
Øystein Morten har reist rund omkring i Norge og han har funnet ulike gårder som er lagt øde, det er i denne boka tatt med 9 slike ulike fortellinger fra Skallenes helt nord i Finnmark, en i Lofoten, de andre ligger godt spredd i Sør Norge.
NB: alle bildene under er fra boka

Han skriver at siden 1970 har mer enn 115 000 gårdsbruk blitt lagt helt ned, 30 000 bruk, der ingen bor mer. Det være seg storgårder, bondegårder, husmannsplasser eller fiskerbønde. Det er like mange som ble liggende øde som etter svartedauden i Norge. 
Litt av et tankekors!

Forfatteren skriver ikke bare om gården, men om arkeologiske funn, og om menneskene som har bodd der. Jeg synes det er utrolig fasinerende når han allerede i den første omtalen begynner å fortelle spennende historier. Øystein selv er historiker og har skrevet flere historiske bøker så han vet nok hva han snakker om. 
For eksempel at i år 536 forsvant sola bak et grått mørke.. Temperaturen sank, vinteren varte og rakk, det lå snø flekker på jordene i juni. Verden stoppet opp i år 536 til 537 i hele Skandinavia, fordi solstrålene ikke kom gjennom den grå disen. Denne disen skylles et enormt vulkanutbrudd et sted på den nordlige halvkule. 
Hva tenkte folk? Trodde de at verden var i ferd med å gå under?

Hunstad, Nes på Romerike.
I området rund denne gården som ligger litt nord for Glomma ikke lang fra Vormsund er det gjort mange arkeologiske funn, enorme gravhauger, som man tror har sammenheng med klimakatastrofen i år 536.



Når tre ugifte søsken tar over en gård, ender det ofte at gården blir stående forlat på denne måten, når de ikke har noen egne arvinger. Trist! 
Karen døde der i 2004 og da kom broren Leif på gamlehjem og døde i 2008. Broren Arne, tok sitt eget liv 2006. Han bodde på en gård like ved som han drev.  
Se safta som står igjen i skapet!



Nundalen, Vestre og Østre, Årdal i Sogn,
Innerst i Sognefjorden ligger Nundalen. Et veiløst sted hvor det bodde ca. 100 mennesket på 1950 tallet. For å komme dit må man med båt, et vakkert sted hvor det har ligget 6 gårder og 8-10 husmannsplasser.  Huset på bildet ble kjøpt på auksjon i 1943 og det bodde folk der til 1959. Den siste standhaftige som ble boende på stedet der var Johanne som bodde alene der til 1961.


Her har det bodd folk siden vikingetiden, Så kom Årdals verk i 1940, de slapp ut flour i vannet og dyrene fikk flourskader og måtte avlives. Mange flott byggverk!


Vevlen, lystgården på Idd
Denne enorme bygningen ligger øst for Iddefjorden. Huset er på 860 kvadratmeter og bygd i empirestil med 55 vinduer over to etasjer.


Trist! Det koster millioner å rive, og forfallet har kommet for langt til å taes vare på. Hvem har egentlig ansvaret, er det arvingene eller kommunen?

Helleren, Jøøsingfjord, Rogaland
Husene er velkjente, de har blitt et turistmål, der de ligger under fjellsiden. Dette er et av stedene som man ikke vet når ble befolket, men dette er urbygninger, med mange endringer fra  1700 og 1800 tallet. 
Eies i dag av Dalane Folkemuseum, med ca. 20000 besøkende hvert år. 


Vangen, Strengelvåg i Vesterålen
Bureisningsbruk fra 1945, helt forfalt. Lagt ned 1970 og fraflyttet 1977.
         Vangen                                                                                  Skallnes

Skallnes, Nord-Varanger i Finnmark
Mellom Vardø og Vadsø ligger dette stedet.  Fantastiske mange fine bilder!


Hustveit, Voss i Hordaland
Stedet hvor forfatteren Siri Hustvedt sine forfedre kommer fra. Noen små mil fra Voss på E 16 og en 3,5 km bratt sti oppover så kommer man til Hustvedt. Ryddet på 1600 tallet. 
Ordet tvedt betyr rydning. Området har vært bebygd siden bronsealderen/5oo e. kr og det finnes mange arkeologiske bevis på det. 

Stedet ble gitt til Voss kommune i 1952 og de lar det bare forfalle. Det har startet en vernegruppe med Liv Bernhard Osa og flere andre som vil verne denne autentiske gården. Det ligger der som en eventyrgård. Men går det???

Veldig morsom historie om gården, folket som bodde der og utvandringen til Minnesota. 
Øystein har en veldig fin innfalsvinkel til hvert enkelt sted og historiene blir deretter. Her får vi vite mye om Siri Hustvedt sin familie
Samtalen stedatteren til forfatteren og Liv Bernhard Oas er virkelig verdt å lese. Rørende vakkert! Med mange flotte bilder (Dette ble litt uskarpt)

Nordgård, Engerdal i Hedmark.
Morsom innfallsvinkel til å skrive om dette stedet. Han satt å så på  et tv program "Trygdekontoret".  En lang historie, som han finner ut at  ikke stemmer helt med virkeligheten. 
Dette er en av de eldste gårdene i Engerdal. Fra 1600 tallet som seinere ble delt til Sørgård og Nordgård. Her var det også to søsken som forble ugifte og barnløse som overtok.
Johanne bodde der til hun døde i 1978.
Er det ulve-skinn eller et hundeskinn som henger bak rennebommen?


Roeid, Kviteseid, Øvre Telemark
En gang var dette sentrum i Telemark, der Marcus Henrik Florentz bygde denne empirbygningen i 1821. Han var fogden i bygda fra 1811. 
Han hadde øverste politi og påtalemyndighet, var skatteinnkrever og administrativ sjef for samferdsel. 

En lang flott historie om gården og dens betydning i vår historie, om kjente folk og historisk morsomme historier.


En absolutt spennende og fin bok som man kan lese i små porsjoner til undring over eller å hygge seg med! 
Morsomt å høre hvordan han fant de stedene han ville se nærmere på og alle folkene han snakket med underveis, alle historiene.
Faktastoffet og ref. er ryddig på grå sider etter hver omtale.
Han skriver så spontant og fint! 
Det er fantastisk mange flotte bilder i boka, en flott bok å bli glad i!


Boka er utgitt på Vigmostad -Bjørke, 2017
har 253 sider, med fantastiske bilder/foto av Pål Hermansen og morsomme og fine historier.
Kilde: Biblioteket

Andre som har blogget om boka: Tone

onsdag 22. januar 2020

Kunstbanken, Hedmark Kunstsenter. 1.ste utstilling 2020



Vi ser på bildet fra venstre de tre utstillerne: Endre Aalrust, han viste en veldig fin film om følelser, skam, empati osv.
Metallkunstneren Pål Vigerland og tekstilkunstneren Åse Ljones. Direktøren i kunstbanken Ingrid Blekastad snakker og de to musikerne som åpnet utstillingen med musikk.

"
Åse Ljones og Pål Vigerland  har samarbeidet om utstillingen "Toklang", hele 1.ste etg.

Åse Ljones har lage tekstil collagen bak på på bilde øverst. Dette er en detalj, hun broderer alt.
Hun har laget utrolig mange flotte bilder på utstillingen.. Fantastisk, for en jobb! 
Ta en tur til Kunstbanken å se selv, dette er imponerende!

Pål Vigerland har laget mange flotte skulpturer i ulike materialer

Her har han laget en ball i en helt annen utforming.

Denne er laget makrell bokselokk!

en kule av leverpostei-boks bunner.
En fantastisk flott utstilling av alle tre!




lørdag 18. januar 2020

"Over havet" av Isabel Allende


Spanskspråklig litteratur er tema på Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai. Derfor ble denne et naturlig valg for meg å hoppe i den med Allende sin nye bok.  Naturligvis skal jeg dit, iallfall en hel dag.
Vi har også fått et liten opptak til festivalen her på Hamar, med seks tirsdager hvor biblioteket har en åpen lesesirkel. Jeg mistet den første, men det er enda fem igjen.

Denne boka er en roman, men den bygger på historiske episoder og personer som har opplevd dette i virkeligheten.

En flott historie om krigens faenskap, flukten fra Spania - til Chile og om hvordan livet i eksil oppleves, ikke bare en gang, men to ganger ble disse personene rammet.


del 1, Spania:
Fortellingen begynner i 1938. Det går mot slutten av den Spanske borgerkrigen. General Franco og hans fascister seirer på alle fronter. Det har vært harde kamper og mange ble skadet og mange døde.

Victor Dalmau vervet seg i 1936 for å være med å redde Madrid, men han skadet beinet. Etter det jobbet han som militssoldat på sykestua, han var medisin student tidligere. Det er voldsomme scener fra krigen som beskrives veldig godt.
Broren til Victor, Guillem dør under krigen. Victor får beskjeden om dette når de må flykte, han karer ikke å fortelle kjæreste Roser, det der og da, at han er død. De må flykte fra Barcelona, sammen med alle de andre som drar de fra byen i 1939. Heldigvis har vennen til Victor en motorsykkel slik at den gravide Roser (i syvende måned) ikke må gå hele vegen. Over Pyreneene måtte de gå til fots for å komme seg i trygghet Til Frankrike. Moren til Victor forsvant for dem på turen. Det var en kaldt, bratt og slitsom tur som tok tre dager..
De traff på en gjeng med desertører, to av dem bar Roser til leirplassen deres. De fortalte om Barcelonas fall og flukten. 

Når de kom til Frankrike var de ikke velkommen og ble fraktet til en flyktningeleir. Victor og Roser kommer i hver sin leier. Vi vet i ettertid at i disse leirene viste det seg at det døde ca. 15 tusen av sult, frost osv.
Elisabeth, en sveitsisk jente Victor har jobbet sammen med kommer til flyktningeleiren med Røde Kors. Der finner hun utsultede og høygravide Roser, hun får henne fraktet ut og hjelper henne til et provisorisk mødrehjem, ble vasket og fikk mat. Roser får bo hos en kveker familie og føder sønnen Marcel.

Vi hører historien om den rike overklassen som fester og lever det gode liv på båten fra Chile mot England. Laura de Solar, mannen hennes og datteren Ofelia. Deres eldste barn Filipe er advokat i Chile og har et annet livssyn enn sine foreldre.

Poeten Pablo Neruda chartret skipet "Winnipeg" som skal frakte Spanjolene fra Frankrike til Chile. Victor seter inn alt for å bli med det skipet, men da må han og Roser gifte seg og bli et par, noe de helst ikke vil, men må. Victor måtte fortelle at Guillem var død, så Roser kan ikke vente på han.
Poeten Neruda har stått for å organisere den store transporten, det var ca. 2000 utvalgte Spanjoler, som ble valgt ut til å bli med båten 4.august 1939. En måned ombord tok turen, de krysset to hav, før de kom til Chile. Poeten hadde ikke økonomien i boks, men der kommer Kvekerne inn og hjalp til..

Del 2 er fra Chile
Den lille familien får husrom hos Filipe de Solar, der starter deres nye liv. Filipe har kontakter og ordner jobb for begge. Roser spiller konserter, hun var pianist og Victor får seg jobb i bar og studerer medisin på dagtid. Victor hadde lange travle dager.
Det føles som et fengsel at de ikke kan skille seg i Chile, og dette byr på problemer, for det var jo bare et fornufts ekteskap de hadde inngått. Victor forelsker seg i en kvinne han ikke skulle ha gjort... dette ble vanskelig!

Marcel vokser til og er med over alt. Roser kjøper seg en symaskin og syr seg klær fra mote magasinene, slik hun stadig kan opptre på scenene i nye kostymer. Hun tjente godt med penger og liker seg. Victor studerer på dagtid og jobber i baren "Winnipeg" på kveldene. Der Victor leser, serverer og passer Marcel.

Ofelia ble gravid, noe hun trodde var et magevirus. Hun røpet aldri hvem som var faren til ungen sin.
Familie katastrofe.....!.det var dødssynd å ta abort, sier Laura, moren til Ofelia. Hun ble sendt vekk og Ofelia forbannet mannen som gjorde henne gravid.

De fikk mange gode år. Victor ble lege, Roser jobber mye i Venezuela og Marcel studerer i USA. 30 år etter krigen i Spania, blir livet snudd på hodet enda en gang.. 
Militærkuppet ledet av general Augusto Pinochet 11. september 1973. Salvador Allende, landets president ble myrdet og det folkemordet (han var fetterne til forfatterens far). 
Victor Dalmau ble tatt, og satt 11 mnd. i konsentrasjonsleir ....trist, tragisk, uff.

De berget livet alle tre og de flyttet tilbake til Chile, hva som skjer videre må du lese selv..
En fantastisk flott historie, om drømmer, håp, overlevelse, tap, kjærlighet, eksil, osv.

Unn deg denne herlige romanen med faktiske hendelser som ramme! 
Den er gripende og god!

Lydbokforlaget, utgitt januar 2020
spilletid 12.10.53
Lest av Runa Eilertsen
Lytte eksemplar

Boka: Gyldendal 2020, 384 sider 

Link; Smakebit på søndag