mandag 29. september 2014

Hosseini Khaled " Og fjellene ga gjenlyd"





 Om røtter og tilhørighet på tross av....

En skremmende vakker bok, som man ikke som lydbok klarer å stoppe. Den forteller om en fattig familie sin historie som etterhvert blir mange familier. Denne boka har et spenn over genrasjoner, land og kulturer med ett voldsomt spenn i historie, holdninger, økonomi, utdanning, krig og fred og ikke minst teknologi fra femtitallet og frem til i dag.

Boka starter i Afganistan i 1952 og begynte med et eventyr, så jeg tenkte hva er dette? 
Det var en flott intro til bokas innhold hvor vi møter Saboor, faren som har en sønn Abdullah og datteren Pari som er enkemann. Faren gifter seg på nytt og Pari blir gitt/adoptert bort til rike folk i Kabul via steonkelen Nabi.
Faren kommer aldri over dette at han gav fra seg Pari, han var bare desperat og de hadde ingen penger.

Pari vokste opp i et herskapshus og var så liten at hun glemte bort sin fortid ganske raskt. 6 år gammel tok moren Nila henne med og de flyttet til Paris, da faren fikk slag og døde rett etter. De hadde ikke levde noe lykkelig liv isammen. Nila var et levemenneske som skrev poesi og levde deretter, faren den motsatte stille mann..  

Dette er en bok med mange historier i, den fortelles av hver enkelt person og sted, tid og hvem som snakker er like fasinerende hver gang. Der var vi i San Fransisco også er vi i Paris eller Kabul eller i California. Jeg vil ikke røpe denne fantastiske storryen for mye, men komposisjonen og fortellingene eller kall det tilnærmingen til å finne løsningen og familien er ganske så intrikat.

Pari treffer tilslutt sin bror Abdullah, men det er forseint fordi han er blitt demens. Datteren hans Pari og Pari treffer hverandre og de er to tvillingsjeler på en måte som valgte helt  helt ulik strategi i livet og ovenfor sine valg i livet.

Pari betyr fe og det var et vakkert og symbolsk bindeledd .....Pari, den unge som var oppofrende mot sine foreldre og hadde sin usynlige venn i Tante Pari..... les den selv denne boka glemmer man ikke med det samme.

Jeg har lest Drageløperen fra 2006 som jeg synes var fin, men Tusen strålende soler var enda bedre også kommer denne som topper de andre. Fantastisk flott bok!

Boka blir lest av Anders Ribu og tar 13timer og 23 minutter og man kjeder seg ikke et sekund
utgitt på Shibsted Forlag, 2013



Jeg måtte bare ta med bildet av den gamle bilen som minnet meg om bilen som omtales i boka, der den sto i hagen i Kabul. Det var riktignok ikke en Dogde, men fra slutten av 40 tallet var den blå bilen som Nobi kjørte også.



fredag 26. september 2014

Oy sann!

Rett utenfor vekstedet mitt startet Marten i går, med karuseller, musikk, fargeflash,  tjo og hei. Koselig!
Bare å åpne vinduet, så hører man all musikk fra scenen. Marten er i år på Vikingeskipet.

Vikingeskipet sett fra Stangebrua!



Å bo med utsikt ned til Vikingeskipet er ikke å forakte, for der skjer det mye rart og ulik ting nesten hver helg





 I sommer møtte jeg på disse en dag jeg syklet forbi..


 biler og bilrelaterte temaer er det mye av.
Så er på Hedemarken kjeder vi oss ikke om vi stikker nesa utenfor gjerdet!
GOD HELG!


søndag 21. september 2014

Heivoll Gaute "De fem årstidene"





En vakker, varm og rørende fortelling om besteforeldrene.

Besteforeldrene bodde på Finsland utenfor Kristiansand og fortellingen bygger på filmer og annen dokumentasjon han har fra dem. Vi er i 1977 og bestefaren har sagt opp jobben som konduktør på NSB, der har han jobbet  i 34 år, på togstrekningen  mellom Oslo og Stavamger. Han har regnet ut at det er en strekning på 59 ganger rundt jorda. Han drømmer om at når han nå skal han bli pensjonist få mye tid til å tegne, male, jobbe i  hagen og til å være sammen med kona.

Bestefaren starter sin pensjonist tid med å rydde på arbeidsrommet og vi skjønner at dette er en mann som har likt å utfordre sin skaperkraft på ulike måter. På sin siste tur til Stavanger kjøpte han nye maling stuber og pensler i Stavanger, og satte igang. Maleriet blir hengt opp på kjøkkenet, men da broren betrakter det og stiller skeptiske spørsmål og kommer med kommentarer om feil, havner det i kjelleren.

Han kjøpte et smalfilmkamera til seg selv i julegaven, han var ikke riktig klar over hva han skulle bruke det til, men han likte å følge med på tekniske ting og dette var en del av utviklingen i den moderne tid. Han filmet hagen, bestemor og de dagligdagse ting.

Men han blir så fort sliten, hva er det? Han skjøv alt foran seg og orket ikke noen ting mer. Ligger på sofaen og følger med på togtidene, dagene går. Så en morgen får han hjetinfark og kommer på sykehuset i Mandal.
Angina pectoris, en villvin i hjertet har han fått, som han sier det. En diagnose, det var godt og trøst å få så en diagnose på hvorfor han var så sliten og tiltaksløs.

I mars kom han ute av sykehuset, godt å komme hjem til kona og  til hennes kjøttkaker. Hans kjærlighet og tanker om hvordan hun  hadde hatt det når han var på sykehuset tenkte han mye på. Hun er livred for at dette skal skje på ny og endrer seg. Bestemor som var så sterk, men sykdommen hans hadde sjokkert henne. Han skjulte for henne voldsomme avisartikler og når brannene herjer i bygda sommeren 1978, skåner hen henne for slik lesing. Dette har Heivoll skrevet om i boka som kom ut med for noen år siden som het: Før jeg brenner ned.

En lavmælt bok som skildrer deres daglige omgang, kjærlighet, støtte og livsførsel. Vi hører om familien,
døtrene, moren som får han, broren, Knut som kommer og slakter grisen og hagen som betydde så mye for dem.

Han hadde skyldfølelse for at de dro på ferietur til Stavanger, på ferie for første gang. Men det ble ikke en tur som han trodde og hadde håpet på. Når de kom hjem hadde noen rotet i hagen deres. Men det var ikke grevlingen som gikk i fella...

Bestemor varr 61 år og han 62, de fikk fem årstider sammen etter et langt arbeidsliv. En roman om å se slutten på livet, om nødvendigheten av å skape mens man ennå har mulighet og kjærligheten og omtanken om hverandre og det lille samfunnet de bodde i. Han hadde en slyngplante i hjertertet .........

Jeg likte bok veldig godt, den var rørende vakker. Så flott han skildret dette ekteparet som minnet meg slik om besteforeldrene til min mann, hvor bestefaren også hadde jobbet i Nsb hele sitt liv. Han tok alltid opp klokka fra lomma når toget passerte på Barkald, når vi besøkte de der (men det er lenge siden).

Lest av Even Rasmussen, vakkert på sørlands dialekt
Tid: 5timer og 17 minutter
Lydbokforlaget

torsdag 18. september 2014

Murakami Haruki "1Q84" bok 3


Siste boka i triologien om Aomame  og Tengo

Kort om bok 1 og bok 2, klikk på lenka.

Aomane tar livet av lederen for Sakigate, men det blir ingen media storm. Jeg var sikker på at Aomane tok sitt eget liv i bok to, men nei da hadde jo ikke denne boka blitt så tykk. Hun kommer seg tilbake til skulestedet sitt. Hun er gravid?....jeg sier ikke mer....

Tengo drar til sin dødssyke far og blir der en stund, for å se om han dør eller hva som skjer med han. En kveld ser han en Luftpuppe ligge i sengen der han pleier å ligge? Det ser ut som Aomane som liten...

Så kommer det en alt for lang del om Ushikawa til tider ble det litt mye snakk og repetisjoner som nesten gikk over til å bli for kjede. Særlig lang ble delen om Ushikawa sin titing, spionering og forfølging voldsom langtekkelig og repeterende ca midt i lydboka. Da hold jeg  nesten på å gi opp! Men heldigvis gjorde jeg ikke det, for her var det mye vakkert etterhvert.
Tamuru, Aomane sin gode hjelper får Ushikawa over til en annen dimensjon og vi slipper å høre mer om han som de kalte "Hodefotingen". Litt av en type!

Detter er jo tross alt midt oppe i all fantasi, drap, korrupsjon og en fjern verden en kjærlighetshistorie som er meget vakker og sår. Det er om to unge mennesker som vokste opp under helt spesielle forhold. Tengo hos sin far(Var han egentlig faren?) som var  NHK innkrever som han måtte følge på jobben på fritiden sin og Aomane som vokste opp hos sine foreldre som var vitnefolket og strengt religiøse.

Mange parallelle linjer følger de to og dragningen de hadde mot hverandre allerede som ti åringer, er like sterk tjue år etter. Fantastisk historie som egentlig kunne ha vært en bok for seg, men da hadde det jo blitt noe annet???

En gripende fortelling nå i etterkant når man sitter å reflekterer over alt som skjedde der i IQ84.
Der det var to måner og mye skummelt, unaturlig og fantasifullt. Bok en var så avgjort den beste synes jeg, men som en hel historie må man jo igjennom alle tre for å få hele historien.
Dette er en historie, men inne i den historien er det så mange fantastiske små fortellinger og eventyr f. eks om little people osv, så les den selv!
Hvor ble det av Fukajeri?

DucMai-The leser denne boka veldig bra, har aldri hørt han lese så godt før.
Spilletiden er 18timer og 13 minutter, så det har blitt noen timer i Aomane og Tengo sin verden denne høsten.

Litt om Haruki Murakami. (fra innercoveret)
Født 1949. Han studerte gresk ved universitetet i Tokyo og debuterte som forfatter i 1979. Med boka Norwegian Wood slo han igjennom som forfatter i 1987. Han har vunnet mange priser med sine bøker og den prestisjetunge Frank Kafka prisen er nok den største. iQ84 er den største boksuksessen i Japans historie og hans mest ambisiøse verk til nå.

Han kommer med ny bok nå i høst, så da er det bare å glede seg.

 Hver morgen har hagen vært full av dugg i spinelveven

så det har fått meg til å tenke på inspirasjonskildene hans

Naturen har mye å by på!

søndag 14. september 2014

Bokbloggertreff med bokbloggerpris utdeling!


 Her er gjengen som står bak bokblogger møte og som har gjort en kjempejobb med å få igang bokblogger prisen som deles ut for 1.ste gang i år.  Line, Silje, Gro, Elin, Lise og Rose-Marie. 
Takk til dere!

 Den ble holdt i kantina  til Aschehoug og der møtte ca 40 bokbloggere.
Det er tredje gang et slik møte holdes, mitt første.

 Vi ble bedt om å ha med max 5 bøker til bordet, etter quizen kunne vi plukke fra bordet.
Der var det mye spennende bøker og vanskelig å velge.

 En pause midt på dagen i nydelig høstsol ble tilbrakt på Karl Johan, hvor det var bokdag.

 På hovedscenen satt Støre og ble intervjuet om boka si, mens jeg ventet på

Carl Frode Tiller og hva han skulle si. 
Han virket litt sjenert og usikker i situasjonen til å begynne med, med fikk glimt i øyet og synes at det er morsomt at bøkene blir så godt mottatt. Han har aldri studert  psykiatri, han bare skriver om det sa han.


De Nominerte til Bokbloggerprisen var:
Klassen romaner:
Agnes Ravatn, "Fugletribulanalet, Herbjørg Wassmo, "Disse øyeblikk" og Roy Jacobsen "De usynlige"
Åpen klasse:
Siri Pettersen, "Odinsbarn", Ruth Lillegraven, "Urd" og Lisa Aisato, "Fugl"

 Lisa Aisoto var nominert med boka "Fugl" i åpen klasse
En billed barnebok med vakre tegninger og tekst.
Hun fortalte om hvordan bøkene hennes blir til, ved først tegne bilder også kommer historien.


Agnes Ravatn var nominert med boka "Fugletribunalet".


Siri Pettersen med boka "Odinsbarnet" var nominert i åpen klasse, og kommer med oppfølgeren
 "Råta" i oktober, vi gleder oss.
Ruth Lillegraven med "Urd", en diktsamling.

Vinnerne ble: 
Agnes Ravatn og Ruth Lillegraven vant i hver sin kategori, begge med bøker på nynorsk.
Gratulerer!
Ruth Lillegraven leste et vakkert dikt hun hadde skrevet om Herbjørg Wassmo over boka hennes "Disse øyeblikk". 
Dette diktet skulle jeg likt å ha, siden jeg jeg vil hedre Herbjørg med et smykke etterhvert til kvinneskikkelse prosjektet mitt. Særlig nå når jeg har fått midler til dette prosjektet fra Hedmark Fylkeskommune.

Når jeg satte meg på bussen hjem og så Oslo i sen kveldsol var jeg godt fornøyd med dagen og alt jeg har opplevd.

Jeg fikk med meg tre bøker hjem fra bordet, disse gleder jeg meg til å se mer på etterhvert.

Vil du lese mer og utfyllende om prisvinnerne og hvordan prisen ble til les dette hos Rose- Marie

torsdag 11. september 2014

UB Kick -off med Eskil Rønningsbakken og...

 Fantastisk flott og spennende arkitektur på Terningen Arena, Elverum.
Her holder Høyskolen avd. Elverum til og vi ser ned i biblioteket.

I dag var det Kick-off for Ungdomsbedrifter der for skolene i regionen vår.
Vi hadde Grundercamp først på dagen. 
Fram var en UB bedrift, som gikk veldig bra så de har fortsatt videre  etter skole og de har i dag oppdrag fra Tippingen osv og har blitt et eget AS-selskap som de driver. Så noen lykkes!

 Her er noen av hjelperne våre i UB systemet!

 Spill og spillutvikling vet jeg ingenting om, har aldri spilt et slik spill på data. 
Ole Jordet hadde en flott presentasjon av firmaet Krittbite som han driver sammen med 10-11 personer på Hamar. De brukte tre år på å utvikle dette spillet, å nå selges det over hele verden.
Fantastisk!

Det er spill utviklerlinje på Høyskolen på Hamar og mange har blitt boende her og derfor har alle  disse firmaene faktisk tilhold her på Hamar og samarbeider og lærer av hverandre/følger med i alt det nye. 

 Foredraget av selveste Eskil Rønninsbakken var fantastisk flott.
En karismatisk mann som fortalt så levende om å vokse opp i Valset/Stange og være anderledes og ha andre interesser enn andre barn. Han fortalte så rørende om den gang han som 19åring kjørte på en syklist og måtte sone 6mnd i fengesel. Det fikk han til å tenke over livet!

 Jeg har sett hans halsbrekkende show på TV, men å se det i virkeligheten var flott.
Han viste mange av sine stunt på skjermen

 Han hadde noen helt utrolig store hender, det skjønner man når en ser han i aksjon.

 Imponerende å se dette rett foran seg!

 Så gikk han rolig ned og ryddet vekk stolene sine. Etter klappingen var han tilbake like rolig.
Vi fikk alle sammen et eksemplar av boka hans, den skal jeg ta med på høstferie!
Fantastisk inspirerende mann!

Trine Rode Kristiansen, holdt et engasjerende og spennende foredrag om salg. 
Hvordan lykkes som selger?
Hun forklarte veldig tydelig, oppdragende og teoretisk veldig bra hvilken små grep som skal til!
Elevene var lydhøre og fulgte med hva hun så, hun var så direkte og bra!

Hun hadde veldig mye rett, men å selge egenproduserte produkter er litt anderledes.
Ja, jeg er verdens dårligste selger til å selge mine smykker/produkter.
Det kan jeg skrive under på, men å selge andres er noe annet!

mandag 8. september 2014

Murakami Haruki "1Q84" bok 2


I bok 2 går vi inn i fantasiverdenen og merkelig ting skjer

Bok 1 les om den her.
Boken fortsetter med fortellingene om Aomame og Tengos opplevelser i hvert sitt kapittel. Den gamle kvinnen er helt knust etter at Zubaza er forsvunnet, den 10 år gamle jenta. Hunden  som døde har den noe med dette å gjøre? Ja, det skjønner vi etterhvert. Den gamle damen trekker Aomame enda tettere til sitt bryst og ser på henne som sin datter og arving. Hun har en sønn som har tre barn, men de har hun svært lite kontakt med og siden datteren ble drept vil hun at Aomame skal gå inn i hennes sted.

Aomame er leiemorder og hun skal bare utføre det siste oppdrag for henne og det er å drepe lederen for Sakigate. Etter det skal hun få plastisk kirurgi og endre navn bosted osv, hun må ofre alt. Aomame går med på dette. En dag ser hun i avisen et bilde at venninnen Aiume, politikvinnen er blitt drept på et kjærlighetshotel. Med hennes egne Tokyopoliti sine håndjern er hun festet til sengen og kvalt. Hva skjer rundt meg?
Hun begynner å undre seg og hva med de to månene på himmelen???

Tengo blir nærmest overfalt og truet til å motta et stipen fra den ekle Ushikawa, om han ikke mottar det vil det gå han ille og presser han opp i et hjørne, men Tengo vil ikke ha noe stipend. Han vet om at Tengo skrev om manuset til Fukajeri og hun har forsvunnet?
Rundt Tengo skjer det også mye. En dag ringer mannen til elskerinnen opp og sier at hun er død. Ushikawa vet om dette forholdet og presser han enda mer til å ta imot stipendet.

Vi hører om Tengo og Aomame som kjente hverandre for 20 år siden da de var 10 år og fikk et spesielt forhold til hverandre. Skolepiken og han som forsto hverandre. De drømmer om å treffe hverandre igjen....
De nærmer seg de samme hendelsene. Hva slags roman var det Tengo skrev, var det en sannhet, noe Fukajeri hadde opplevd, eller.......

Aomame drar til hotellet for å drepe lederen, men han snakker i veg og hun begynner virkelig å tvile på hvem han er, for han vet at hun er der akkurat for dette, ikke bare en stechingtimen....
Han forteller om skavankene sine og prestinner osv mens hun jobber med kroppen hans...

Tengo drar for å besøke faren sin som han ikke har noe godt forholdt til og det viser seg at han ikke er faren, han har bare tatt vare på han. På vegen leser han om kattenes by. Han er veldig fornøyd over å ha konfrontert faren. Men Ushikawa er som storebror ser deg i Orvells bok, han vet alt om moren til Tengo sier han...
Aomame kommer seg i sikkerhet, men en dag kler hun seg i den stilfulle drakten og tar en taxi til stedet der hun gikk ned nødtrappa sist. Den er ikke der, da stikker hun revolveren i munnen.....

Tengo har Fukaeri boende i skjul i sin leilighet, men drar til faren som har blitt alvorlig syk.
Puppen i sengen... mye merkverdig.....
Tror det er letter å være i 1984 enn i 1Q84
Rasende godt fortalt og utrolig spennende, men jeg må nok innrømme at jeg likte bok en best, litt mye fantasy som tar av her...

Nydelig lest av Duc Mai -The i 14timer og 27 minutter
Kom ut på norsk i 2011, denne hos lydbokforlaget.no

lørdag 6. september 2014

Ny utstilling i Kunstbanken,Hamar

Den nye utstillingen i Kunstbanken med  3 svært ulike uttrykk!

 Dette er et typisk Kåre Norvik bilde, dette skal opp på Evenstad Skogskole etterpå.

Men Kåre har begynt å jobbe helt anerledes, dette er et kjempebilde på 300 x140 

 Nettvek heter bildet og det synes når man går innpå det. Kåre er født i 1938, han til venstre


 Helt nye motiv og teknikker viser han på denne utstillingen. Det må nevnes at Kåre er en viktig del av kunstnermiljøet på Hedmark fra -70tallet og bor vekselvis her på Hamar og i Østerdalen. Han har alltid vist et stort engasjement i kunstnerpolitikken og  var en aktiv pådriver til å få på plass Kunstnersenter i Hamar 1984. Han har utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo og København.

 Han har ikke bare endret stil på maleriene, men rammene er også så fantastisk dekorerte.



 Utstiller nr 2 er Trond Einar S. Indsetviken (født 1956)

 Han har leget et selvbiografisk rom med 90 slike små bilder på 20 x20 cm i Hvelvet.
Trond Einar har kalt denne utstillingen SURR og mener/henviser til en kunstnerisk ryddeprosess.

Han tar i bruk alle mulige teknikker, men har er mest kjent for akvarellene sine. Noen av bildene er rene akvareller. Må nevnes at han er presidenten i Nordisk Akvarell Selskap og driver med kurs osv

 Mange spesielle bilder, collager. Han har laget bok om utstillingen som man kan kjøpe der

Noen er broderte med korssting som her. Nydelige skisser med morsomme kommentarer

Trond Einar driver Galleri Natthagen, Løten, sammen med Robert Khoury.


 Utstiller nr 3: Bente Von Krogh (født 1942) er keramiker

 I kjelleren på Kunstbanken har hun sin utstilling. 

 Hun viderefører den tidligere pottemakertradisjonen, på en sikker og vakker måte.

 Masse vis av flott bruks keramikk. De er så lekre i fargene og delikate i formuttrykket så jeg kunne tenkt meg mye av dette selv. Tenk å pynte et vakker bord med slike tallerkener!


 Kunstbanken , Hedmark Kunstnersenter
6.sept - 26 oktober