torsdag 29. april 2021

"Herrene sendte oss hit om tvangsflyttingen av samene" av Elin Anna Labba

 


En skremmende fortelling, fra virkeligheten!

Elin Anna Labba, er en svensk forfatter. Forfatteren har skrevet denne boka om samene som ble tvangsflyttet. Det må ha vært et stort dokumentasjonsarbeid hun har gjort, noe er brev, noe fra gamle lydopptak og samtaler med folk som har opplevde denne tvangsflyttingen, som hun ref. til. En forferdelig historie om hva vi har gjort mot urbefolkningen i Nord, fra 1919 da lovene kom angående hvor samene kunne være. Om folket, dyrene og alle barna som opplevde å bli skilt fra foreldrene sine osv. Tenk at denne tvangsflyttingen varte til 1950 tallet enkelte steder. 

Det er 100 år siden lovene kom i 1919, der Norge og Sverige var enige om at det måtte begrensninger til for hvor mye rein som kunne forflytte seg over grensa.
Om tre familier kommer noen eksempler:

Brudebilde av Olof og Kristina (de nordiske navnene deres). Olof sin familie hadde hver sommer beite utenfor Tromsø, Kristina og hennes familie hadde sommerbeite under Lyngsalpene. De to møttes under konfirmasjonen, og ble seinere gift, som brudebilde viser. 

På høsten, er de i Tromsø får de beskjed om at siste båten er på vei inn. De var et turistmål og tjente penger på ting de solgte til dollarturistene og viser fram reinene, klærne sine og teltene. De to drar østover med reinen, men når vi kommer til november må Kristina føde. Det ble to jenter, tvillinger som kom når de var på Familien Eliksens gård. To små jenter. De skjønner at de ikke kan ta med seg begge spedbarna til en gamme på vidda vinterstid. Lille Elle får bli hos familien Eliksen, mot betaling. De har mange egne barn, men tar imot likevel et fosterbarn.

I 1925 vedtar Sveriges riksdag en ny lov, enten må samene flytte eller slakte reinen. Det tar tre år før foreldrene får kommet og hentet Elle, da snakker Elle bare finsk. I 1931, ble de tvangsflyttet videre til Västerbotten, det var det året tvillingene skulle begynne på skolen. De ble sendt på internatskole allerede første juni. De fikk nesten aldri bo sammen med foreldrene.

Det kommer mange forbud i Lapploven av 1919, eks: forbudt for samene å flytte inn i hus, eller å gjøre gammene moderne, samtidig med at mange nye regler om flytting og slakt av dyr ble vedtatt. Lappverket har makta over folket. De bestemmer hvor mye rein de får ha og hvor de skal bo.



Morsomt bilde av familien Utsi, de ble forvist til Västerbotten. De ble litt seine med forflytningen, dette på grunn av storm og uvær. Reinen hadde snudd og de strevet med å få den med seg motsatt veg, av hva den var vant til. De måtte betale store bøter både i Norge og Sverige. De hadde ved avreise 200 reinsdyr, men hadde bare halvparten når de kom fram dit de skulle bo. (Det står i boka at det tar tre år før reinen finner seg til rette i nye omgivelser) Samene fikk ikke lov til å ha vedovn eller vinduer i gammen, da ble det også store bøter å betale.

 

Denne lille familien på bildet ble tvangsflyttet og måtte bo i en stall sammen med elleve mennesker, før de kom fram til stedet de skulle få bo. De kunne ikke et ord svensk, men de lærte etter hvert. Det var heldigvis mye fisk der de ble henvist til å bosette seg, og klarte seg ellers bra. Reinen hadde nytt terreng og alt var annerledes, skogen, myrene, fjellet. Folket ble stadig forflyttet og ingen finner ro i kroppen. For når kan vi bli trygge her.....
 
En ufattelig sterk historie, som jeg har tenkt mye på. 
Hvordan kan vi ha behandlet det folket, urbefolkningen i Nord på den måten?
 
Boka fikk Augustprisen 2020. Det fortjener den virkelig! 
At noen har satte søkelyset på dette temaet er fantastisk bra! 


Sommeren 1973 jobbet jeg i Juhls sølvsmie i Kautokeino, hos Regine og Frank Juhls. To fantastisk mennesker som fortalte mye om samene og deres kultur, de hadde også samlet en del samegjenstander  fra de ulike samekulturene. En sommer jeg aldri glemmer!

 Bildene: Det er Regine (sølvsmeden, hun var tysk) helt til venstre på bilde. I midten litt av samlingen av samegjenstander. Siste bildet er meg i bakgrunnen, og de to døtrene deres. Det er den yngste (barnet) som i dag driver stedet, har jeg skjønt.

 Jeg husker så godt Regine, den alltid engasjerte og Frank den stillferdig og hyggelig, som alltid hadde en fortelling på lur. (Han var dansk, egentlig utdannet kunstner, maler). De fortalte mye om samene, livet de hadde bestemt seg for å leve der i Kautokeino, og hva de hadde lært av samene og kulturen deres. Hva samene hadde opplevd både av fornorskning og tvang, noe jeg aldri glemmer og som kommer tydelig fram i boka.

LES BOKA! Det er mange samiske ord der, men det er ordliste bak.

Leseeksemplar fra Pax, utgitt 2021, 193 sider + div = 203 sider

onsdag 28. april 2021

Eiketreet av Sofia Lundberg


En avslappende og god "feelgood" roman

 Noen ganger trenger man bare en roman som er medmenneskelig, rettferdig og herlig. En lydbok man blir glad av å høre på. 

Ester har blitt skilt fra mannen hun trodde var "den mest fantastiske mannen i verden". Men det ekteskapet gikk ikke, når man er mistenkelig og sjalu. Ester og Alex fikk sønnen Adrian som nå snart er seks år. Han er annen hver uke hos mor og far. Ester synes det er så forferdelig trist når han er vekk og hun har funnet seg en benk under et eiketre hvor hun ofte går og tenker over livet sitt, og griner. Der treffer hun en kvinne med navn Rut, en eldre kvinne som har levd et langt og annerledes liv. Men hvilket liv?

Rut har observert henne flere ganger og kommer med kaffe for å trøste henne, der Ester sitter på benken og griner. De to blir veldig gode venner. Vi får høre om Rut som giftet seg med en italiener og nærmest rømte med han til Italia, til Como sjøen. De skapte de seg et liv som ikke ble som Rut hadde tenkt seg.

De treffes annen hver uke over en lang tidsperiode, men så en dag dukker Rut ikke opp og huset hennes skal selges. Da blir vi med på eventyrreisen til Como-sjøen og får vite litt av hvert. Der opplever Ester, mye og treffer kunstnere, god mat, vin og løssluppen kjærlighet. Mer røper jeg ikke, men den var god og traff meg midt i hjertet.  

 Dette er en lydbok fra Book Bites, 7. timer 51 min (måtte høre de siste timene ferdig hjemme i dag).

Lest av Ingrid Vollan, hun leser veldig bra!

En bok som jeg ble glad av og som jeg i går hørte på, til og fra i min bil for å besøke mitt sjarmtroll av et barnebarn. Det var så lenge siden jeg hadde sett han og vi fikk mange timer sammen før jeg dro hjem. Det har vært litt travle tider, så herlig med en hel fridag. 



"Den kvite rosa" av Olga Ravn

 

Inger Bråtveit har oversatt denne diktboka, eller dette laaaange diktet fra dansk til nynorsk, en vakker diktbok bok, som er tykk i omfang. Det står bare noen linjer på annen hver side, med mye luft i mellom. 

Jeg likte alle gjentakelsene og de korte diktene på annen hver side, med de tomme arkene som gir meg ro ved å bla over og får meg til å reflektere over hva jeg har lest. For så, plutselig blir det tekst på hver side, og det oppleves så intenst, alt oppslukende og heftig. Boka har en voldsom kraft i diktene, både fortellerteknikk og i det visuelle.

Diktene er tydelig i sitt språk om kjærlighet, sykdom og død. Nydelige metaforer fylt med mye symbolbruk rundt rosa. Det går både på ordspill omkring rosa og alt man kan si, og sammenligne en rose på, både visuelt og sanselig. Fra det virkelige livet og som metafor, fra der den står i sin blomsterprakt, til der den henger skadeskutt og slapp i regnværet. 

Nydelig vakker bok, både visuelt og i innholdet. Denne må man holde og lese selv, for å få en opplevelse av. Derfor har jeg ikke sitert noen dikt fra boka. 

Anbefales så absolutt!

Utgitt på Samlaget 2020, gjendiktning fra dansk er av Inger Bråtveit.


Kafka sin "Prosessen" en tegneserien av Mairowitz


Forsiden,  her er et kort innlegg!

Prosessen av Franz Kafka (1883- 1924) har jeg lest ved et par anledninger, så nå måtte jeg ta en titt på tegneserie utgaven også. Denne romanen ble utgitt året etter hans død. Boka handler om det absurde og ekstreme byråkratiet. Mannen, Josef K. heter hovedpersonen som blir arrestert for en forbrytelse, men hva den forbrytelsen egentlig er skjønner eller forstår han aldri. Der selve prosessen aldri finner sted. Det hele er som et mareritt, en psykologisk  drømmeverden. Eller er det Kafka dominerende far som har gjort han forvirret. Boka kan leses over en allegori over statlig kontroll, står det. Eller er det en forløper for Orwells bok med tittel 1984?  

Det hele starter en tidlig morgen, mens Josef ligger i senga, det banker på og en fremmed mann kommer inn. Josef får ikke engang frokost før han blir anklaget for noe. Var det en spøk? Det var hans bursdag i dag? Han var på byen i går, gjorde han noe galt eller hva har skjedd med Elsa, fra vinbaren?



Han får gå på arbeidet sitt i banken. Alle gratulerer han med dagen. Men så blir han får han beskjed om å møte til forundersøkelse, men hvor er det kontoret? Han leter og ingen vet hvor det er, som en labyrint av beskjeder. Han kommer frem og blir spøkt med og kaldt dekorasjonsmaleren...hva er det feil mann?
En fin og morsom tegneserie av en roman som egentlig er litt dyster og tung å komme igjennom (om jeg husker rette). Veldig fine tegninger, illustrative og fint tegnet. 

Baksiden av boka. 

Kafka, hadde studert juss og arbeidet som forsikringsagent i hele sitt liv, boka skrev han på kveldstid.

   Utgitt 2010, 127 sider, www.minuskel.no, lånt på biblioteket.


fredag 23. april 2021

Sveas sønn av Lena Andersson


En berettelse fra det svenske folkehjemmet, gjennom tre generasjoner!

Denne boka handler om Ragnar Johanson, født i 1932 og via han ønsker forfatteren og fortelle om noen helt vanlige mennesker, som går inn i den moderne tiden. Ragnar vil leve et liv som ikke ligner på foreldrenes liv, hvor mor står på kjøkkenet og baker, sylter og skal ta vare på alt som i det gamle bondesamfunnet. Han nærmest forakter moren og elsker ferdigmat, ferdigsupper, sauser, vaskemaskiner osv.

Faren som tok sitt eget liv slik som Hemingway, han drev et transportfirma (eller vognmann som det het) og Ragnar ville ikke overta. Han ville lære seg et håndverk og bli til noe.  Moren til Ragnar, Svea opplevde at faren hennes emigrerte til Amerika, og savnet han. Hun hørte aldri noe mer fra han og trodde han var død. 

Ragnar, utdannet seg som formgivningslærer. Gifter seg med Elisabeth og de fikk to barn. Han vil at barna skal lære seg å stole på seg selv, og å ta egne valg. Han ønsket å gi den alle muligheter, bli sterke egne mennesker. Erik hopper raskt av farens krav, men han driver fram Elsa, hun skal bli en stjerne skiløper, noe hun selv ikke er så opptatt av. Ragnar vil hun skal bli en ener og støtter og driver henne, men og er hun ikke litt for tjukk? Hun vil helst lese bøker og se filmer.

Har Ragnar mistet noe, eller klarer han ikke følge med på utviklingen, kan man spørre seg om. Han får tilbud om å bli studieveileder på skolen han jobber ved. Rektoren synes han er dyktig til å organisere og systematisere, men den jobben takker han nei til. Han vil være sløydlærer. Lære de unge til å bruke og kjenne de ulike tre-materialene i hendene. Han elsker jobben sin og å lage vakre ting.

Til jul har han laget to bord, kona Elisabeth hadde ønsket seg to småbord i stua. Hun blir ikke lykkelig for å få to bord i flammebjørk, de var for høye og lys, hun ville ha slike som alle andre hadde. Julaften ble ødelagt, slik det ble året før, da han fikk et alt for dyr klokke av Elisabeth, han ville ikke gå med slikt jåleri på armen. 

Elisabeth og Ragnar skiller seg, etter at han har truffet en ny kvinne som setter pris på han, for hvem han er. Moren, Svea er i sjokk over hva sønnen har gjort.

Svea og Ragnar er svært knyttet til hverandre tross alt, hun fyller 80 år.  Det er fest, hvor folk tolker historier og hendelser så ulikt. Svea har nylig hatt besøk av familie fra Amerika. Faren hennes døde ikke i Amerika, men giftet seg på nytt og fikk barn. Han fikk aldri svar på brevene sine hjem han sendte hjem og begynte livet på nytt.

Ringen blir på en måte lukket og vi skjønner at her er det store sprekker i det svenske folkehemmet. Tidene endres, men det er først når Elsa skal disputere sin doktorgrad at det går opp for Ragnar at verden går videre. Der moren var en forhistorisk figur, har han blitt den som ikke kan følge med i den nye tiden.

En veldig klok, morsom og historie om tre generasjoner som er tolket veldig godt, skrevet på en samfunnskritisk og levende måte. 

En absolutt fin fortelling, humoristisk og med mye snertne kommentarer, så mitt smil var ofte ikke så langt vekk. (Kanskje fordi jeg kjenner igjen typene i boka) 

Lydbok fra storytel, spilletid 6 t. og 7min. på svensk. Utgitt på norsk i 2018


tirsdag 20. april 2021

Erica Jong, "Jeg tør ikke fly" fra 1975 "1001 bøker "



En bok som stiller en rekke spørsmål omkring kvinnens frigjørings kamp og likestilling, fra 1973.

Jeg husker faktisk den boka kom ut på Norsk, det var den våren jeg tok svennebrev som gullsmed i 1975. Da bodde jeg i et kollektiv i Thomas Heftes gate, og noen av de jeg bodde sammen med hadde lest den og den ble heftig diskutert på kjøkkenet. Det var en vågal og modig bok. Jeg fikk aldri lest den, for jeg flyttet til København for videre utdanning. Så jeg kvapp til, når jeg nå fant den på 1001 bøker lista.

Hovedpersonen Isadora White Wing (for et navn) hun vil bare være seg selv, og leve livet. Hun hadde som ung lest Lady Chattelys elsker og målte sin orgasme med henne. Men, så fant hun ut 21 år gammel at det var en mann, som hadde skrevet boka D. H. Lawrence. Da trøstet hun seg med: "Kvinner skrev jo ikke bøker, bøker ble skrevet med sæd ikke med menstruasjonsblod, skriver hun". 

Isadora er redd for å fly, er tittelen på boka, men den handler ikke mye om å fly. Det  hun er redd for, er å miste seg selv, sin identitet og ikke kunne styre selv hva hun vil. (litt underlig boktittel i forhold til innhold). Isadora bor i New York og er på mange turer til Europa, bodde også en periode i Tyskland og er lykkelig for at hun er amerikaner, og at hennes jødiske familie ikke ble utryddet under krigen, hun selv er født i 1942. 

Vi hører om hennes liv, om oppvekst til der hun er når boka ender, i London 29 år gammel. Hennes første ekteskap var med Brian, som det" tørner for". Han trodde han er Jesus. En heftig historie, hun forlot han da hun var 22 år. Hennes mann nr. 2 er Bennett, Psykoanalytiker, med kineser/japansk avstamning. Sammen med han skal hun til en psykoanalytiker-kongress, i Wien. Hun har i oppdrag og skrive om kongressen til et tidsskrift, i en litt sarkastisk stil. Hun er et skrivende menneske som drømmer om å slå igjennom som forfatter. På innsjekkingen til kongressen treffer hun den engelske analytikeren Adrian Goodlove, han blir hennes elsker. 

Isadora forteller om sexen hun har med både, mannen sin Bennett og Adrian, hun føler seg i lykkerus over å ha to menn å elske med. Det eneste hun virkelig er redd for er å bli gravid. Hun skriver svært direkte om sex og begjær. Skjønner at dette var provoserende for over 40 år siden. 

Isadora forteller mange historier, hun har opplevd mye. Hun har blitt 24 år og kommer fra en ganske spesiell familie, halvt jøder og polakker som emigrerte til Amerika. Moren, hun er en svært spesiell kvinne, som ikke kler seg eller er som andre mødre. Drømmen til moren er å være kunstner, men har bare fått barn å ta seg av og ikke blitt kunstner. Isadora har et hat elsk forhold til henne, som jeg tror hun egentlig sloss mot, eller vil være bedre enn henne? Adrian mener hun har farskompleks, når hun forteller dette????

Adrian og Isadora drar på en to og en halv ukes rundreise i Europa med bil, de ser utrolig mye, drikke mye, og elsker mye, særlig på utfordrende steder.  Bennett stoppet henne ikke, men var litt likeglad, eller var han egentlig ikke det, til at hun dro med Adrian? Så en dag sier Adrian at han har en avtale med kona si, at de skal møtes og ha ferie sammen, så han forlater henne i Paris. Isadora føler seg snytt...

Her er det veldig mange fine historier som fortelles fra hennes oppvekst og mennene. Fra da hun bodde i Tyskland, hvordan hun gikk inn i jødenes historier og ble venn med en tidligere nazist. osv...

Den boka skal visstnok være selvbiografisk, og går man inn på Wikipedia og leser om henne er det kanskje sant! Den slo ned som bombe da den kom ut! Å leve det fri liv er mottoet, men kan man leve det helt ut, med familie?

Jeg kjente meg så godt igjen i mye av hva hun forteller om tidsbildet og hva man var opptatt av den gang da. Jeg likte boka, men vi må huske at det er mange år siden den ble skrevet. (Vi ser ikke akkurat på dette som likestilling og kvinnekamp i dag).  Boka har i alle fall blitt en bok man kan regne som en moderne klassiker.

Tema i 1001 bøker april er: En amerikansk forfatter. Erica Jong, Fear of Flying  fra 1973,  "Jeg tør ikke fly" på Norsk 1975. 1001 bøker,

Roman, utgitt på Aschehoug 1975,  310 sider. Lånt på biblioteket


søndag 18. april 2021

Manus er ferdig, levert trykkeriet


Jeg er så haaaapppppyyyy!

Etter "mye om og men" bestemte jeg meg for å lage en skikkelig katalog over kvinneprosjektet mitt. 

Det ble faktisk en bok på 97 sider, hvor jeg har med 43 unike kvinner som jeg har laget smykker til, og skrevet om. Egentlig har jeg to til, men de glemte jeg helt vekk på slutten, fordi de ikke skal være med på utstillingen min som jeg skal ha nå i mai. 

Trykkeriet har lovet den ferdig i god tid før åpningen av utstillingen min, på Galleri Fjordheim, ved Mjøsbrua. Åpningen blir 8.mai og utstillingen skal stå til 6. juni. Der skal jeg vise smykker som jeg har laget- hedret 40 unike kvinner.

Jeg gleder meg skikkelig til å få den ferdig i hånda,i riktig str. 24 x 24 cm blir formatet. 

Det er første gang jeg gjør noe slikt, og det har vært utrolig mye jobb, men morsomt. Jeg har hatt en grafisk designer til å monter, mine bilder og tekstene. Hun har gjort en så flott jobb synes jeg, med å velge ut hvilke bilder som skulle med osv.  

 Så får jeg se om det blir flere Hommage smykker etter hvert, eller om prosjektet blir avsluttet, det  jeg vet ikke? Men, utstillingen skal vises så lenge det er igjen et utvalg av smykker. 



fredag 16. april 2021

En kort introduksjon til NORGE I HØYMIDDELALDEREN, av Hans Jacob Orning

 


En liten bok med mye fakta om Høymiddelalderen

Høymiddelalderen ble innledet rundt 1050. Det ble slutt på vikingtoktene og stormennene vendte seg i økende grad mot landets egne ressurser for å befeste sin makt. Perioden avsluttes da Svartedauden kom til Norge i 1349. Høymiddelalderen er preget av vekst og fremgang i Norge og røttene som skal bygge staten ble grunnlagt.

Vi kaller tidlig-middelalder fra år 500-1000, på engelsk kalles det The Dark Ages, dette negative hangler delvis på grunn av Romerrikets fall, da det kollapset og tiden regnes som voldelig og kaotisk med viking-plyndringer. Vi har heller ikke så mange skriftlige kilder fra den gangen. Senmiddelalderen forbindes  ofte med nedgang med pesten, befolkningen sank på grunn av pesten og politisk uro. Men, tross dette skjedde mye som endret Norge i høy- middelalderen.

Boka tar for seg 3 hovedtemaer:

1. Gården, bygda og høvdingen.

Folket var bønder og kirka hadde stor makt, det var et samfunn uten noen form for støtte fra det offentlige, folk måtte støtte hverandre. Fikk de problemer måtte de søke vern hos venner, slektninger eller hos høvdingen, der de bodde. Nesten alle var avhengige av jorda, de var bønder og det de kunne produsere var det de levde av. De måtte utnytte alle ressurser. Det var mest små gårder.  Loven fastslo at alle mennesker skulle tilhøre et hushold. Menneskene var knyttet til sin eiendom og den var hellig, krenkelser av eiendomsretten ble strengt straffet. Den norrøne tro ble fordrevet og kristendommen kom, hvor ekteskapet med en kone ble hellig. Ekteskap var viktig, man giftet seg til gods ikke av kjærlighet. Arveretten var streng, og viktig når bo skulle gjøres opp, da fikk døtre løsøre og sønner fikk fast eiendom, det ble naturligvis mange tvister. 

2. Det universelle trosfellesskapet, innenfor det katolske fellesskapet

Med den nye troen kom det regler og krav om hvordan folk skulle oppføre seg. Ca. 1/3 av året var helligdager, der man ikke skulle arbeide eller ha sex. Reglene omhandlet naturligvis også: fra lørdag non til mandag morgen. Man ble straffet om man jobbet, det var unntak med fiske osv. Fredager var kjøttfri osv. osv. 

Kristningen av Norge er satt til 1024. Erkesete ble opprettet i Nidaros 1152/53. Folk måtte betale 1/10 av inntekten sin til kirka. Det er et langt kapittel om dette.

3.Det norske kongeriket. 

Det ble etter hvert kamp mellom kirka og kongen Sverre (1179 - 1202) om makta. Sverre var voldelig og det var mye fiendskap. Kirken ville ha råderett over egne midler. Det herjet rett og slett, borgerkrig i landet. 

Det var 25 konger som regjerte fra 1035 - 1380. (Det ligger i boka en fin oversikt over dette)

Her får vi vite om ekteskap og kvinnesyn og spesielt synes jeg det var morsomt å høre om Ingrid Ragvaldsdatter, som var svenskekongens datter. Hun giftet seg etter hvert med fire menn og fikk 11barn, som fikk mye å si for landet. Hun fødte to konger, fire jarler og en biskop. Hun skulle jeg likt å få vite mer om, det står ikke engang når hun levde, bortsett fra at første ekteskap var med Harald Gilde han var konge fra 1130-1136. 

En fin og informativ bok, for de som vil vite mer om perioden. Jeg har undervist i kunsthistorie og viste mye av dette, men en del nytt var det også. Boka  er nøyaktig og fint strukturert, men litt for lite fokus på kvinnene i samfunnet, synes jeg. Kanskje ikke så unaturlig da det ble skrevet av menn og om menn, det var de som betydde noe den gang. 

Ingrid Rgnvaldsdatter, info om henne ligger på Wikipedia.  

Utgitt på Cappelen Dam Akademisk, utgitt 2020, 181 sider. Lånt på biblioteket.

mandag 12. april 2021

Sepp - En biografi om Leonhard Seppola av Nina Kristin Nilsen

Sepp en spennende historie om nordmannen som ble en kjente helt i Amerika. 

En spennende bok om Leonhard Seppala, (1877 - 1967).  En norsk utvandrer som var gullgraver, hundekjører, idrettsmann og ble en folkehelt. Han utvandret fra Skjervøy i Nord-Troms til Alaska under gullrushet på 1900 tallet. Han ble en veldig kjent mann i hele Amerika, en av de mest kjente i sin tid. På grunn av hundekjøring og serumet til de difterirammede i Nome 1925. 

Leonhard kom hjem til jul fra Kristiania i 1899, der han hadde jobbet i et par år som smed. Den tre år eldre vennen Jafet Lindberg hadde kommet hjem fra Alaska, og han hadde allerede blitt millionær på gullgraving. Dette høres fantastisk ut og Leonhard ønsker å dra i veg. Han og tre andre fra Skjervøy drar den lange vegen med båt til Seattle. Vi følger Leonard videre på turen. Det ble ikke bare et eventyr for det var mye venting, mye folk, ukjent språk, mat, alt var nytt, ingenting lignet på hva Jafet hadde fortalt. Han møtte alt for mange lykkejegerne og mye fattigdom.

Foreldrene var ikke glad for at eldste gutten skulle reise vekk,  han lovet å komme hjem etter fire år. Jafet dukket ikke opp. Sepp var nesten ved å gi opp alt, for han var ikke alene om å tenke tanken på å bli rik, det ble et beinhardt slit, 12 timer på og 12 timer av, et slavearbeid for 10 dollar dagen. Han angret på at han hadde reist til Alaska. 

Men, så dukker Jafet opp, og de kommer seg til Nome i september 1900, de var  en liten gruppe som skulle grave etter gull. Leonhard fant litt gull, men hadde jobb hos Jafet som vaktmann og det var hunder som ble hans liv.  Leonhard var en liten mann, av kven slekt og var bare: 162 høy og han ble tatt for å være same eller eskimo. Leo mente at høyde hans ikke hadde noe med styrke og gjøre, han var seig og sta, det skulle vise seg at det stemte. 

Leonhard møter Amundsen, når han kom inn med skipet Gjøa til Nome i 1906, da hadde Gjøa gått igjennom Nordvestpassasjen som første skip. Leonhard ble hundekjører takket være at Roald Amundsens avlyste nordpolplanene sine, som skulle gjennomføres 1914. Amundsen hadde bestilt et godt hund-spann som Leonhard hadde trent og som han nå fikk overta. 

Mange opplevelser skjer for Leonhard, han vinner Sweepstakes hundeløp, mellom Nome og Candel og flere andre løp. Den fryktelig opplevelsen han fikk i 1917, når vennen Bebby Brown hadde satt parkasen sin fast i sagbruket og ble veldig hardt kvestet. Han klarte å få Bebby til sykehuset etter en 7 timer lang sledetur på 58 mils (93 km) til sykehuset i Candel. Bebby Brown overlevde i tre dager og familien fikk sagt farvel til han. 

Leonard og Constance gifter seg i 1909. Søsteren hans Felicia kom til Alaska og hun fikk datteren Sigrid, men Felizia døde i 1918. Sigrid vokste opp hos Leonhard og Constance som deres datter. Flere av brødrene hans kom også over, de hører vi også om.

Roald Amundsen,  var tilbake i Nome flere ganger, her fra i 1926 med skipet Maud.    

Det må ha vært litt av en hardhaus, han Sepp. Det han huskes aller mest for er serumsstafetten 1925. Den gang det var viktig å få fram medisiner til de difterirammede barna i Nome, hvor flere døde. Leonhard hadde sterkt i minne alle som døde i spanskesyken i 1918, særlig var eskimoene utsatt, de døde som fluer. Leonhard reiste rundt og fant blant annet overlevede, to søsken vi får høre om i boka. 

Serumsstafetten som gikk fra Nenana i - 50 grader til Nome, det er 315 mils (er 507 km) unna og serumet kom frem 10 dager etter, med to utslitte døde hunder på sleden. Det var mange som trådde til, også indianere tok sine etapper i isødet. Det beste med Alaska er at alle hjelper hverandre, var Sepp sitt slagord.

Leonhard var en driftig kar. Hans forhold til hunder var helt spesielt og hans forhold til hunden Toga var gripende vakkert fortalt. En bok full av morsomme og gode historier.

Jeg har storkost meg med denne lydboka!

Lest veldig bra av Reidar Sørensen, nordlands-stemmen passet perfekt, selv om Leonhard var fra lenger nord, Nord Troms. Storytel i 7t 31 min

Jeg har hørt mye om Seppala-løpet, fordi to av brødrene mine drev med hundekjøring. Den ene broren min eide en trekkhund og kjørte mange hundeløp med han, ble faktisk norgesmester i sin klasse et par ganger. Så Seppala-løpet og andre langløp husker jeg det var  mange drømmer om, og diskusjoner om, rundt middagsbordet hjemme. 

Boka måtte jeg låne meg på biblioteket, for det er alltid morsomt å følge med på kartet hvor han ferdes og se på bildene i boka. Det gir en ekstra opplevelse med kart og bilder. Fortellingen i boka er på 179 sider pluss med mye annen informasjon = 247 sider, utgitt Cappelen Damm 2017. 

lørdag 10. april 2021

"Lol Valerie Stein" av Marguerite Duras

   


         En spesiell kjærlighets historie!

Lola Valerie, en ung pike fra småbyen S, Tahla. Hun som ble sveket av sin kjære forlovede Michael Richardson på ballet som ble holdt på Kasinoet i T. Beach. Han ble forført av en mystisk kvinne, Anne - Marie Stretter. Dette førte til at Lol fikk et nervøst sammenbrudd.

 Tiden går og Lol (som hun kaller seg) gifter seg med Jean Bedford og får tre barn med han. De har bodd i U. Bridge i ti år, men så overtar Lol sitt foreldrehjem i T. Beach og flytter tilbake til hjembyen. Lol virker helt ok, hun er en kvinne som liker å styre i hus og hage hvor alt skal være helt korrekt, helt mekanisk og hun har blitt en følelseskald kvinne. En dag ser hun at det er et par som går forbi, er det han?

Hun begynner å gå lange turer, men kjenner ingen i byen mer og er ekstremt alene og ensom. Så en dag observere hun Michael, eller det det ikke han? Hun går etter han og skygger ham, spionerer på hvor han skal. Han møter en kvinne, det er Tatjana. De går til hotellet der hun en gang var sammen med han.  Hun legger seg i kornåkeren nedenfor vinduet på hotellet og registrer hva som skjer der på hotellrommet. Hun blir en utenforstående i en erotisk trekant.

 Lol bestemmer seg for at hun vil kontakter sin venninne fra college, Tatjana. Hun skjønner ikke helt hvorfor Lol vil oppta vennskapet igjen. Men, de var jo så gode venninner sier Lol. Hun blir kjent med Tatjana sin mann Pierre og en annen mann som bor i huset Jacques. Han er elskeren til Tatjana, får Lol vite. Tatjana er svært reservert og stille.

 Plutselig er det Jacques som er fortelleren, og Duras filmeffekter med henvisninger, som en «voice over» forteller han resten av hva som hendte. Mer, sier jeg ikke om handlingen, det må du lese selv!

En ganske så spesiell roman, en bok jeg tror jeg må lese på nytt igjen, om en stund. 


Boka utkom i 1964, på norsk 1991med tittel samme tittel. 137 sider.

Dette er boka som jeg har valgt meg til tema: Kvinnelige forfattere i 1001 bøker, i mars
 
Bøker jeg har lest av Forfatteren: 
1. Lest biografistoff om henne, å skrive, her
2. Moderato Cantobile, roman fra 1958
3. Emily L., roman fra 1987
4. Elskeren, fra 1984,
5  Lol Valerie Stein, 1964

fredag 9. april 2021

"Mødre og døtre" av Tiril Aakre Broch


Når mor er psykisk syk, hva da! 

En fin bok om en trist historie. En bok jeg har tenk mye over etter at jeg fikk hørt den ferdig på lydbok. ( i mars)

Fortelleren er jeg person, det kommer ikke fram om dette er en historie om hennes egen mor eller om det er en oppdiktet historie. Jeg velger å tro at den er biografisk, selv om den står oppført som en roman. 

 Moren er psykisk syk, har tydeligvis vært det opp gjennom hele oppveksten hennes, men da ble det skjult ved at mor var sliten o.l.  Hun og søsteren K bor hos faren, moren bor andre steder, men de har god kontakt pr tlf. 

Når man er voksen får man et annet perspektiv på sykdommen, og man skjønner hvorfor ting var som de var i barndommen. Nå, når hun har blitt en voksen datter, forventer moren at hun skal hjelpe henne med mye, hele tiden.

Den handler om relasjoner mellom mor og datter, ja mellom de to døtrene også. Vi hører om fortiden, med oppvekst. Hvor lykkelig moren kunne være og de elsket henne i de lyse stundene, og når det er tungt er det svart, som i svarte natta.. 

Psykisk helse og de som sliter med det, om man er hjemme eller pasient er det slitsomt. Moren er stadig ut og inn av hjelpeapparatet, men ingen som følger henne opp, det er det døtrene som må gjøre.  

 Hun spør seg selv et sted i boka, er mor en belastning for oss? 

Det er både hun og søsteren K, enig i. Ja, det er hun absolutt, hun har ikke samme oppfatning av tid, rom og å ha det bra, hva er det. Moren skal ikke på jobb, og går i sin egen verden. Fortelleren, har jobb, mann og barn og ta seg av, prøver å være alle steder på en gang. Skal vi som familien splittes helt av mor, hun må ha hjelp og følges opp. Moren kan mase som et lite barn etter mer Sobril, når angsten tar henne, hun blir hjelpeløs. 

 Det ender med at mor tar sitt eget liv. På permisjon hjemme hos seg selv, går det galt. Døtrene har advart at hun må følges opp for hun var suicidal, men det skjer ikke. Døtrene var heller ikke informert om at moren hadde fått permisjon. Når de begynner å bla i mappa hennes, er det sjokkerende mye som står der, ting og episoder de aldri har hørt om. Og mye av det de viste om, det var ikke ført inn i mappa. 

Hmmm. Synes jeg har hørt dette mange ganger hos folk jeg kjenner.

 De var jo glade i mor, men når hun nå er borte, er det bare sorgen etter henne igjen. 

En sterk, fin bok om psykisk helse.  

Storytel 4. t 5. min. lest av Charlotte Frogner, veldig bra lest, fin stemme!




torsdag 1. april 2021

Mars Oppsummering

 

Et sjarmerende bilde fra en av mine turer til Vietnam. Denne høna med fire unger bodde under denne motorsykkelen med sine fire små i gamlebyen, Hanoi. 

GOD PÅSKE!

 Edith en roman av Ernst Brunner, En veldig fin roman/ biografisk om Edit Södergran sitt korte liv.

 Britt Karin Larsen,  en vakker roman om nærhet, lengsler, følelser, fordommer og tilhørighet i samfunnet.  

 Den avstengde øya, en dystopi som utkom i 2019, men som plutselig ikke er så fjern.                                         


 Portnerboligen, om psykisk helse og behandlingen som man brukte etter krigen. Har vi egentlig kommet lenger?










 Lillle smykke av Patrick Modiano. En vakker fortalt, om en trist historie. fra Paris. Svensk lydbok fra Storytel















 Gøhril Gabrielsen. En roman som speiler en mor og datter fortelling med Edith Södergran og moren hennes. Veldig bra!


Ingstad Benedicte "Oppdageren" 5 Biografi om Helge og Anne Stine Ingstad", 5 utgitt 2010. Denne har jeg faktisk hørt for andre gang og lest i, men ikke rukket å skrive om enda.


Jeg har litt travle dager, med min utstilling, katalog osv. Tilbake på bloggen etter påske!