søndag 28. august 2016

Ragde Anne B "Alltid tilgivelse"





Denne blir en ny start på serien, skjønner jeg....

De første bøkene har jeg lest, men ikke blogget om dem fordi da blogget jeg ikke. Denne boka har en god repetisjon av hva som har skjedd på Neshov, så man må strengt tatt ikke ha lest de første bøkene.

Om boka:
Torunn er blitt 40 år og lei Christer, hundekjøreren som har unge damer på si. Hun har bodd sammen med han i over tre år og gått lei. Hva bruker jeg egentlig livet mitt til, sier hun til venninna Margrethe?
Hun bestemmer seg for å flytte til sin odelsgård, Neshov. Flotte beskrivelser fra oppryddingen.

Onkelen Margido, han som driver begravelsesbyrå og har kistelager på Neshov er litt av en ordenskar og har ordnet alt mens hun har vært i Oslo. Dvs alt det praktiske, med å leie ut jorda, forsikringer osv. Han er frustrert over en av sine ansatte og gravferdbransjen. Han er ensom og begynner å føle seg gammel. Deto, Torunn og Margido blir godt kjent og støtter hverandre som to gamle gode venner. Hyggelig!

Erlend, den andre onkelen som hun ble så sint på at hun dro fra Neshov, har fått sitt livet snudd på hodet. Det er en lang historie om Erlend og Krumme, de som fikk tre barn med det lesbiske paret Jytte og Lizzi. Masse om fødsel og det ville, stormannsgale livet og alle planene de har i København. Kanskje litt mye?

Hva jeg synes:
Veldig mye "bli kjent på ny", med familien. Egentlig veldig lite som skjedde av nytt i boka bortsett fra det tittelen sier. Man starter på nytt og det er mye morsomme episoder, ja, men....
Utrolig mye babysnakk, det tok helt av og ble komisk i mine ører, to menn som får tre barn?. Jeg fikk tre adoptivbarn på en gang, men holdt tunga rett i munnen og har aldri vært så strukturer noen gang som da jeg dro for å hente dem langt oppe i Andesfjellene.

Anne B. Ragde pleier å skrive knakende godt, men denne ble litt kjedelig og triviell, synes jeg. Men, jeg regner med at dette ble en litt oppsummering av folkene som er med og at det vil endre seg i neste bok. Hun er skikkelig oppdatert på alt det nye som omverdenen bruker og forbruker og har et humoristisk syn på mange ting. Hun skriver knakende godt.
Så jeg ser frem til neste bok!

Oppleseren Anders T. Andersen syns jeg burde lese mer dansk,  der det er danske sekvenser. Det blir så dumt når danske ord og uttrykk som står i boka leses på norsk, det irriterte meg litt.

Produsert av: LBF,    Takk til Lydbokforlaget for leseeksemplar
Først utgitt: 22.08.2016
Spilletid: 08:09:04
Målform: Bokmål


 «Berlinerpoplene» «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger» heter de tre første bøkene

torsdag 25. august 2016

Ingstad Helge " Apache indianerne"


For en urett som er gjort mot dette folket, skrekkelig! 

Når det ene tar det andre osv, så må jeg sjekke ut historien og fakta. Det startet med at jeg leste det fantastiske eventyret som  Morten Strøksnes skrev om i Tequilaidagbøkene om sin ferd i Sierra Madre fjellene. 
Morten gikk delvis i den store Norske oppdageren Carl Lumholtz fotspor og mente at Helge Ingstad egentlig også gikk i Lumholtz fotspor, uten å fokusere på det i denne boka. Dette måtte jeg sjekke, hva han skrev.

Først: Dette er boka som kommer etter at  Helge Ingstad  kom fra Canada i 1930 (den boka kommer). Der hørt  han så mye om folket som i dårlige tider hadde reiste sørover fra Alaska. Det tok 8 år før Helge Ingstad kom seg sør over til New Mexico og Arizona på ny ekspedisjon. Denne for å følge de fattige, slitene indianernes ferd og vandring sør over fra Nord Canada til historiene om Apache indianerne. Denne boka kom ut i 1939.

Ingstad forteller om vandringen som folket fra Nord tok, vildreinsfolket som kalte seg selv for Dine` folket (som betyr folket fra Nord). Når stammene ble for store og viltet for lite sulte de og dro lenger og lenger sør over, mot skogen, elvene og dyrelivet der. De bo satte seg i hele det store området som er like så stort som Frankrike og tyskland tilsammen som var poeblo indianernes område . 

Ordet Apache betyr fiende og det oppstod pga når de møtte den hvite mann, ville de drepe dem. Så Apachene ble fritt hvilt og de ble fra 1500 tallet slaktet ned av spanjolene og seinere  i midten av 1800 tallet ble det utlovet skallepris på Apache indianerne. Det var mange som døde av Spanjoler som også hadde svart hår, det gikk sport i skalper og mange tjente mye penger. Det var opp til 300dollar for en voksen manns skalle og 50 for en kvinne. Alle Apasjer har det mongolske utsende som folket fra Nord.

Den store høvdingen som samlet Apashene rundt 1850 var Mangas Colleradas, ha samlet apaschen slik at de sammen stod mot Amerikanerne og mexikanerne. Han lærte de samhold og var grusom, hard, streng og lærte apasjene at de hvite er ikke til å stole på" Vi var venner og stolte på dere. Vi krever rettferdighet" sa han, men det ville ikke amerikanerne eller gullgraverne godta. General Cock "Den grå ulv" jobbet hard for å få vekk alle apascher og i 1871 ble et reservat for 400 opprettet. Det var voldsomme kamper, forferdelig ...

I 1886  møte Cheronumo, apachenes lederen amerikanerne og de overgav seg. Det endte med at de ble fraktet til Florida og til et fengsel reservat og der de var i 8år før de ble flyttet til Oklahoma og et nytt fengsel reservat opphold som varte i 20år. Det var ca 200 apascher som overlevde og dro tilbake etter 28 års bortvisning.
Men det var noen som hadde stukket av og levde i Sierra Madre fjellene, hele tiden og de ville Ingstad prøve å finne. Dit går Helge Ingstad sin ferd og han sier at det er bare Nordmannen Carl Lumholtz som har bodd og kommet apachene og de andre indianerstammene så nære, dengang han bodde i fjellene sammen med dem i mange år og forsket, det var rundt 1900 tallet.

Del 2
Handler om Ingstad sin reise og hvordan han treffer mennesker og blir fortalt historier. Han var ganske så modig som dro rundt alene og snakket med folk. Ingstad viste alltid enorm respekt for andre folk og han var nok en god forteller, som viste mye og hadde bodd sammen med deres forfedre i Alaska, for disse historiene kunne indianerne. Ingstad kunne også ord, viste om seremonier, hendelser osv som var helt parallelle med de som  indianerne hadde i Mexico, så de var det nok det samme folket, en gang ........

En spennende og godt fortalt bok som jeg ble fenget av. Han var ekstrem god til å forklare og fortelle historien om folket, landet, skikker, holdninger, pussige situasjoner og livet generelt. Dette er ikke ei bok som går ut på dato, men er historie om folket, landet og Ingstad sin tur.

Jeg er så enig med Knut Hamsun som skriver bak på boka i 1939.
"De er en makeløs skildrer, og alt underbygger De med viten"

Lydboka kom ut i 2010 og ble lest av Nils Nordberg, veldig bra i 10 t, 11min
Lånt på biblioteket.

søndag 21. august 2016

Gavalda Anna, "Livet, til det betre"


Paris, å herlige Paris, livet, kjærligheten, oppvekst og om å våkne opp.....

Dette er en roman som består av tre fortellinger eller jeg kaller det to korte romaner og en lang roman samlet i ei bok. Det handler om livets valg, oppvekst, tilhørighet, kjærlighet, finne den rette og finne seg selv!

Den første
Mathilde, er en ung pike 24 år, hun studerer egentlig kunsthistorie, men jobber svart for fetteren og tjener mange penger. Det passer henne utmerket og ha en litt sløv jobb, siden hun er ganske mye ute på byen og lever det gode liv. Hun bor sammen i en leilighet med et tvillingpar og det funker for de lever til helt forskjellige tider på døgnet. Hun er på utkikk etter den perfekte mann..... men slik blir det jo aldri.

Hun tjener mye og en dag har hun rotet bort veska si, men svært mange kontanter i. Ikke bare det men egentlig alt som betyr noe for henne, brev, mobilen, vesken hun har arvet etter sin døde mor osv. Livet går i grus. En dag blir hun kontaktet av en mann som har funnet veska hennes. De møtes og hun syns han er vemmelig, stygg, feit osv.
Han får tlf nr hennes og de ringes, men hva var hans tlfnr? Hun starter en jakt, som blir jakten på kjærligheten....
Herlig rå, tøff og sjarmerende fortelling. 

Den andre:
Yann, er 26 år master i design men jobber som selger og bor sammen med Melanie. De er egentlig ikke lykkelige sammen og klasseskillet skurrer i bakgrunnen hele tiden  En dag treffer Yann familien som bor  i 5.etg og dette blir et nytt startpunktet for hans nye liv. Her skjer det mye morsomt og herlige beskrivelser av klasseskille, forventninger, tabuer og det å leve livet her og nå. Han viste ikke at det fantes så mange spennende mennesker og hvordan man kunne se på livet. HERLIG!

Den tredje:
Billie, jenta som vokser opp hos stemora, for mora hennes orket ikke grininga hennes da hun var et år. Hun har ingen venner er en hissig propp hjemme og sier ikke et ord på skolen. Hun er et mobbeoffer, men en dag får hun og Frank (homogutten) tildelt hver sine roller i et skuespill og de begynner å prate sammen.

Vi følger disse to menneskene på sin veg her i livet, disse to skjøre menneskene som er så skjønne. De skjønner at livet kan by på vennskap og ikke bare vold og juling.
Det er mye hopp, sex, sleivete språk, vulgært og rett frem om livet slik det er for dem.  Dette er en saftig historie som kan vippe en helt av pinnen, den blir lest av Silje Breivik og det er så fantastisk bra at man sitter helt "fettra". Her henvender forfatteren seg til lytteren/leseren og veksler mellom nåtid, fremtid og fortid i et sett på en uventet og i en veldig direkte form på en leken og morsom måte. Kult!

En historie som minner meg mye om det fattige og det rå livet  på landsbygda i Frankrike, noe som er totalt ukjent for med, kun fra boka:  E. Louise " Farvel til Eddy Bellegueule" som også skriver mye om det i den nevnte boka.

Hva jeg synes:
Her er Anna Gevalda slik man kjenner henne fra "saman er ein mindre aleine". Jeg har ikke link til den for det var før jeg begynte å blogge. Kjempe bra! Hun har kommet med noen bøker som ikke har imponert så veldig, men her er hun tilbake i "fult drønn"!

Anbefales på det varmeste og som lydbok er den perfekt!

Takk for lytte-eksemplar til Lydbokforlaget

 Produsert av: LBF
Først utgitt: 12.08.2016
Spilletid: 10:15:32


torsdag 18. august 2016

Ståle Blæsterdalen har utstilling på Norsk Skogmuseum på Elverum


 "Landet innafor" har Ståle Blæsterdalen kalt denne utstillingen, Elisabeth Løvold takker Ståle på åpningen.

 Det var åpningen på årets festspillutstilling i Elverum, så musikk var det naturligvis der.
Utstillingen skal stå helt til 9.oktober

 Tre stk Blæsterdalen lytter til musikken

"Fluktens dilemma "

 "I sitt landskap" minner over kameraten Vegard

 "Kvardagen"

 "Steg for steg"

 "Ukjent hav", det må man studere tett innpå, så ser man det

  "I tykt og tynt" heter dette fargerike bildet
Ståle viser også noen trefigurer og mange flere bilder. 
Åpen til 9.Oktober i Galleriet på Norsk Skogmuseum

Ståle på fest sist lørdag.

Ståle Blæsterdalen er født i 1951 i Atnadalen. Folldal. Han er utdannet ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole, malerlinje (72-76) og Statens Kunstakademi, grafikklinje (77-82).
Ståle ønsker å formidle noe av naturens upolerte direkthet og de usynlige sammenheng i tilværelsen. Bildene presenterer ofte mennesker og dyr slik de har tilpasset seg og vært avhengige av naturen gjennom tusen år. Gjennom den grafiske teknikken tresnitt lager han markante former som framstår nærmest som stiliserte tegn. Dette er hentet fra infoen til galleriet på Norsk Skogmuseum.

Kunstneren har deltatt på en lang rekke separat og kollektivutstillinger.Peer-Gynt utstiller på Vinstra 2013.
Separatutstillinger i bl.a Kunstnerforbundet 1991 og 1993, Trondheim Kunstmuseum 1998 og Kunsthallen Lysekil, Sverige 1994. Han har deltatt på kollektivutstillinger og biennaler både i Norge,Danmark, Japan, India og England, og deltatt på Høstutstillingen 18 ganger fra 1978 og div. ganger på Østlandsutstillingen. Blæsterdalen har hatt flere utsmykningsoppdrag bl.a Haukeland Sykehus, Bergen 1985, Lillehammer sykehjem 2000, Bergbakken skole og barnehage, Jevnaker 2000. Kunstneren er representert i Lillehammer Kunstmuseum LHMR, Trondheims Faste Samling, Trondheim, Nasjonalgalleriet, Oslo, Riksgalleriet, Oslo og Britisk Museum, London m.m. 


tirsdag 16. august 2016

Greta Molanders Æresløp gikk fra Hamar

 Bjørg, som jeg gikk på Gullsmedlinja sammen med på 70 tallet har en 70talls MG.
Bjørg og Torun overnattet hos meg og tidlig neste morgen.
Litt siste pussing om morgenen før start!

 Ikke bare bilen, men parykker og klær skal være tidsmessig i dette løpet!

På stortorget var det full fres, med mange flotte  klær som passet til bilens alder.

Amerikansk, Janis Japlin stil

Eller tidsriktig i variasjon

 Par 

 
Beatles stil

 Noen hadde med menn, de satt i baksete

og her, det er kvinnene som skal kjøre og være kartleser!

 her var det mange like damer i kull bil

 For ikke å snakke om disse jentene fra Follo

 Og disse som jeg var ute å spiste med på fredag og ikke kjente igjen

 Tante fiolett, brun osv med tøy dukka onkel blå i baksetet

 Kjentfolk fra Sørskogbygda var der, de kjørte løpet for 11gang i sin originale Minni

Klar til start!
 Bjørg og Torun er klare for løpet til Sunne

 Bjørg drar avgårde i sin MG -77 modell, takk for nå og god tur!

 Kul Ford fra 30tallet


 Som dere ser har var det mange flotte biler og kvinner!
Morsomt!

torsdag 11. august 2016

Bjørnstad Ketil "Syttitallet"



Handlingen er fra Ketil Bjørnstad sitt eget liv, det private og tidsbildet i verden.

OY! Dette er som en eventyrlig reise tilbake til ungdomstiden.  Her kom det mye kjent stoff opp i dagen fra gamle dager flettet inn med historiske hendelser fra den tiden. Alt dette er fortalt innimellom de vakre og velskreven små historiene til Ketil om å være forelsket, bli voksen, ta egne valg ang venner og smak både av musikk og hvordan man kledde seg. Den er nesten som en historiebok om tiden, på syttitallet som jeg kjenner meg godt igjen i selv om jeg er tre år yngre enn Ketil.

Unge Bjørnstad sliter både med å skal ha debut i Aulaen, ensomheten, søken etter kjærligheten og fedmen.  Jeg er mektig imponert over hans åpne fortelling og slit med fedmen som han fikk i ungdomstiden og som han skjønte at han måtte gjøre noe med, når han var 17år og vekten gikk mot 130 kg. At han gikk ned 56 kg er jo imponerende samtidig som han utviklet seg på så mange plan. Men, som vi skjønner på slutten av boka er det ikke et problem som går over, han sliter virkelig og er opptatt av vekta og det ligger i bakhodet hans hele tiden.

Det utgis en plate av Ole Paus som Ketil blir så imponert over, at han oppsøker han og de utvikler et livslangt vennskap som det skrives veldig mye om i boka. Ole ble en veldig god venn, inspirasjonskilde og musikker venn slik at han fikk nye interesser og så ting på andre måter. Dette ble en døråpner i musikken og en fortrolig venn som lærte han om klær, damer og livet.  Ole Paus var en skikkelig rundbrenn, festmann og livsnyter , som jeg aldri har brydd meg så mye om, egentlig musikalsk.

Bilde av Ketil Bjørnstad i 1979, fra coveret til "Leve Patagonia"

Ketil er en skikkelig  mann som spiller på mange strenger. Han skrev dikt, tar mange konsertoppdrag og skrev i avisen, plateanmeldelser o.l.  Han kom i et skikkelig litterrært basketak med vår lokale forfatter Knut Faldbakken, håper de har blitt venner igjen.
Han debutere og finner ut at å dra på turne med rikskonsertene og til Folkehøyskoler er fin og det gjør han mye. Slik ser vi hvordan han henter mye selvbiografisk stoff.  Mange av hans bøker handler om dette f.eks: trilogien  om Aksel Vinding, der vi hører om den sjenerte gutten som avstandsforelsket seg, slik han gjorde. Blir musikker som han og drar rundt. Flyskrekken han slet med og som han er ekstremt opptatt og referer stadig til flyulykker i boka, har han også skrevet bøker (Verdens Ende) om.

Han var på en måte en veldig sjenert og veslevoksen gutt i forhold til jenter, særlig med tanke på det han forteller om Paristuren og alle blomstene, med den ene. Samtidig syns jeg han har et fint forhold til kvinner som venner og er redd for å skryte om seg selv.  Selv om boka kanskje er litt navlebeskuende og personlig. Han kaller boka en roman, det skjønner jeg ikke helt?
Hans forhold og løsrivelse fra foreldrene og opprøret mot den klassiske musikken og tilhørigheten, hva skulle han velge. Han ville ha alt og være med på alt, det gav han mye fin læring og visdom.

Ketil følger med i tiden og det er mye politisk stoff, som jeg kjenner godt igjen i fra den tiden. Det er morsomt og veldig godt tatt på kornet. Hvordan han velger å bosette  seg ute på en øy, Sandøya med samboer, han omtaler henne bare som "den andre".
Sandøya er for han et fristed og jeg skjønner godt det, samtidig med at han er mye på turneer så lengter han mot Oslo og alt som skjer der.-sliker det jo....
Hans gode venn Ole Paus tipser han om han må lese Hans Jæger og Kristianiabohemen. Det ble et vakkert og anderledes album, helt ulikt hvordan han hadde jobbet før. Der han forteller historien om Kristianiaboheme og lager all musikken selv i denne fantastiske plata som kommer ut i 1979.

Nå bør plateselskapet benytte anledningen og utgi denne på nytt, slik at alle kan få høre den, mener jeg!

Denne fantastiske plata fikk jeg i 1979 av kjæresten min, han ble min mann og er det fremdeles.
Platen, dette trippelalbumet spilles til stadighet, så den er godt slitt i kantene.
Heftet som ligger inni har alle tekstene og masse info, fantastisk bra helhetlig produkt.

 Bildet fra heftet som er inni, de som var med på prosjektet.
 Det er morsomt å se hvordan de så ut i 1979.

Nå jeg først lette i platebunken fant jeg også igjen denne platen som det ble voldsom diskusjon om og salget ble stoppet, det var for blasfemisk. Det var ikke bare låten "Ja, vi elsker", men  også det for politisk synet som  LP-Coveret viser. Han omtaler denne plata i boka.

Til slutt:
Jeg har storkost meg med lydboka, naturlig vis var dette bare en smake bit!
Jeg kunne skrevet så mye, for den er spekket med god informasjon og livets, samfunnet, kunsten, mange personligheter, gode historier og hvordan kjærligheten kan være. Boka er skrevet i en lett historisk sjanger med morsomme begivenheter og tidsbilder.

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Jeg flyttet til inn i et bokollektiv i Thomas Heftyes gt. på Frogner i 1973 og kjenner igjen så mange av stedene og hva som skjedde der på den tiden. Både i kunsten, musikken, det politiske med AKP-ml og alt det andre med å flytte på landet "den grønne bølgen "osv (selv om jeg var borte, bodde i København 1975-77).  Utrolig morsomt!

Det stemmer ikke alt han skriver om flyet som styrtet i Asker. Han sier at det tok syv timer før de fant flyet, det stemmer ikke, for to av brødrene mine som var hundekjørere og drev med hundeambulanse ble utkalt som kjentmenn og var der bare et par timer etter styrtet. Jeg vil aldri glemme den julen. Det var en nabo og far til lillebroren mine sin kamerat som var kapteinen som førte flyet.
To av brødrene mine var aktivt med i redningen og de ville ikke snakke om det for det var helt forferdelig, med løse kroppsdeler over alt. Det var en spesiell og stille jul.

Fantastisk bra lest av Anders Ribu som alltid!
Løp og få tak i boka den er på 800 sider, så lydboka på øret er et fantastisk alternativ som varer totalt i over et døgn 27 timer og 36 min.

Dette er en serie med bøker som Ketil Bjørnstad driver og skriver: Verden som var min:

1.  Sekstitallet, -verden som var minBarndom
2.  Syttitallet, han satser på musikken
3.  Åttitallet, - Oda, musikk, jappetid, Sandøya,Treholtsaken
4.  Nittitallet,   aktiv, flytter, gifter seg med C. Oslo, Paris,osv.
5.  Tyvetallet, livet endrer seg i familien, med barn og foreldrene
6.  Siste tiåret

Produsert av: LBF,                     TAKK TIL LYDBOKFORLAGET FOR LYTTE-EKSEMPLAR
Serie: Verden som var min
Først utgitt: 29.07.2016
Spilletid: 27:36:16

Målform: Bokmål 

lørdag 6. august 2016

hverdager i sommer

I drivhuset bugner det av tomater i år

 Rosene er vakre, men mange har fått hard medfart i det harde regnværet i det siste. men jeg har ganske mange roser i ulike farger så det er alltid noen vakre på gang.



 Vi er bare halvveis på sommeren når geiteramsen er halvveis, stemmer det?

Men pytt, det er fantastiske sommer Rembrandt skyer å kose seg med

 
 Særlig her i reiret på hytta

der vi har tilbrakt mye tid i sommer, takstolene er nå på plass på garasjebygget

vi må nyte dagene som er nå, snart er det hverdag igjen