Viser innlegg med etiketten 1949 - 50 Kleppan. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 1949 - 50 Kleppan. Vis alle innlegg

onsdag 25. september 2013

Prøvelappene til mamma, 1948-49

Lenge siden jeg har blogget om foreldrene min nå (Kleppan historie).
Det siste innlegget var fra 1949, da mamma sin far døde, sjekk her det siste

Jeg ryddet enda en gang i mammas saker og fant disse prøvelappene som hun laget da hun gikk på Husflids skolen i 1947-49, Nybu på Lillehammer.
Et sjarmerende funn for meg som akkurat i år har en gruppe elever i 3klasse kjole og draktsøm.

Monogrammet på kragen for Anne Marie Amundgård som hun het. Like vakkert utført på vrangen som retta.
Vaffelsøm er i skuddet igjen, men nå syr man falsk med strikk i undertråen.

Man sløste ikke med stoffet, her var det viktig å få med så mange øvelser som mulig på en prøvelapp.

Å stoppe hadde hun nok god erfaring med fra krigen, like fint på begge sider.

Miniatyr av en linning med hekter. Slik skal det gjøres!

Å merke gjorde man med tråd. 
Det måtte vi også den gangen jeg gikk kjole og draktsøm på begynnelsen av 1970 tallet.
Morsomt funn!


Har du lyst til å se hva 3kl gjør på skolen har de denne bloggen: se her

mandag 1. april 2013

Tunge tider høsten- 49,

Så var det tid for litt Kleppan Historie igjen:

Høsten 1949 kom,  pappa jobbet på tegnekontoret på Mesna Kartongfabrikk. 
Mamma gikk på Husflidsskolen på Nybu, der var det husflidsfag som hun elsket som var hovedfagene. 
Hun gikk et år på søm og et år på vev.

Dette er også fra Husflidsskolen. 
Foreldrene mine var blitt et par som hang sammen.på kveldstid


Utpå høsten ble far til mamma, Oluf svært syk og hun som eldste datter (20 år) måtte være mye hjemme for å avlaste bestemor. Oluf hadde fått dommen ( kreft) og det var bare en utveg - døden. Han lå hjemme i stua på Amundgård og folk kom i mengder og tok farvell med han. Dette var en hard og tøff tid for unge Anne Marie.
Så kjærlighetsbrevene gikk ofte mellom Lillehammer og Sør Fron. Mamma mislikte alltid seinere november mnd og hvite nelikker. Det minnet henne om farens død og den vanskelige tiden.



Det var tungt å miste faren sin, men verst var det nok for bestemor som satt alene tilbake uten mann og bonden  på gården.

De var nå Eli ca 18år, Anton som ikke var gamle karen 14-15? og
bestemor igjen til å drive gården videre.
 Mamma, eldst (20år bodde på Lillehammer).
Dette bildet er tatt året etter i 50


Jeg vet utrolig lite om bestefar Oluf Kleiven. Når jeg nå fant dette minneordet, ser jeg litt mer hvem han var.
Tydelig at bestemor giftet seg med en under sin stand, en gårdsarbeider som det står.
Hvem var han??? Det hadde vært spennende å finne ut av!
Vi ser også at Oluf Kleiven tok navnet Amundgård som slektsnavn, det var jo ikke uvanlig den gangen at man tok navnet på gården man flyttet til.

Bestemor Adele kom fra en ganske holden gård, Kvikstad og fikk Amundgård når hun giftet seg. Den har vært i farens slektslinje i mange ledd og het fra gammelt av Ommundgård på Hundorp i Gudbrandsdalen.
Faren til bestemor, Anton Ommundgård f.1854, var mange år i Amerika og var over 40 år når bestemor ble født.
se mer om dette Her  


tirsdag 5. mars 2013

Nordlandstur med moren 1949



Bilde av bestemor og tante Klara er i Løvdalen, sammen med barna til Einar og Margit Løvdalen og ei nabojente.

Pappa hadde lovet moren sin at de skulle reise nordover sammen sommeren -49.
Det passet ikke helt for han når han hadde truffet en kjæreste på Lillehammer, men tur ble det.
Bestemor og bestefar var nordover sommeren før, men hun savnet så huset, plassen og alle bekjente på Onøya.
Bestemor fant seg ikke helt til rette på Bygdøy, der hun og bestefar bodde.

Bestemor og tante Klara på Onøya
Tante Klara var pappas tante, ikke min.
Tante Klara hadde bodde delvis eller periodevis sammen med bestemor på Onøya, før bestemor flyttet sørover. 
Klara jobbet på Nesna, og de to var veldig gode venner. 
Kleppan var barndomshjemmet til Klara. mer om dette Her

Klara (f-1903) giftet seg godt voksen  i 1952 med Albert August Jørgensen, fra Vedneset i Lovund, de flyttet til Lovund til hans hjemplass.  

Lovund er øys rett ut i havet fra havna på Onøy, fra turen min dit i 2010.
Litt morsomt men bloggen : http://venesphoto.blogspot.no/ hun  har overtatt huset deres nå.
Verden er ikke stor!

Livet på brygga og fiskelukta var et stort fravær i tilværelsen for bestemor i Oslo.
Dette var livet for henne.


NB: jeg har oppdater og tatt med mye nytt på innlegget om:
Et Arvestykke går videre

mandag 25. februar 2013

Anders Sandvig gav refs....


 Mamma er her sommeren 1947, dette er hennes første sommer på Maihaugen.
Hun har på seg en egenkomponert  bunad i Gudbruandsdalssnitt. Denne hadde hun redesignet/sydd om etter morens Hulda Garborg drakt. Mamma var en kreativ sjel og som 18åring synes hun dette var veldig smart å gjøre dette. Det sleit så på bunaden hennes og bruke den hver dag på jobb, noe de måtte bruke. Den gamle Hulda Garborg drakten var det jo ingen som brukte mer, så den ble sydd om.

Så en dag var Anders Sandvig (grunnleggeren av Maihaugen) ute og gikk på Maihaugen, da fikk han se mamma som hadde denne omsydde drakten på seg.
Han gav seg til å kjefte henne huden full og ba henne gå hjem med en gang og skifte til ordentlige klær. 
"Kom hun tilbake i den kostymen, som var vandalisme en gang til så hadde hun ikke mer der å gjøre, sa han!" 
Så snudde han på hælen og gikk!

Uskarpt, men veldig typisk bilde av mamma i farta.
Alle bildene som jeg viser her er hilsner fra Danmark, Tyskland osv bakpå. 

Så da var det å ta på seg Lundeby drakta.
Mamma fikk denne til konfirmasjonen under krigen og var laget av dårlig naturfarga garn, krise materialer til bunad å være.
Søstra mi, Anne Kristine fikk denne. Datteren hennes Emilie, bruker den nå. Koselig!




Restene etter den utskjelte Hulda Garborg drakta har jeg enda. En dag skal jeg montere den isammen igjen slik den skal være. Tenk denne drakta broderte bestemoren min (Adele) i 1915, så innen 2015 skal den være komplett og feire 100 år.
Det hører med til historien at denne har ikke vært i bruk siden den dagen mamma fikk så kjeft for å bruke den. Kun skjørtet er fjernet, sikkert sydd om til noe annet.


fredag 22. februar 2013

Maihaugen og kjærlighet, 1949

Tid for en bolk "Kleppan historie"

Vinter og våren gikk , men så en vakker dag var pappa på Maihaugen og der møtte han en flott omviser/guide som han ikke kunne glemme. Dette var en ung pike på 20 år, som het Anne Marie Amundgård.
Jeg tror nok han hadde møt henne på sin veg og sett denne jenta over lengre tid. Han bodde nemelig i Anders Sandvigsgate 37 og hun bodde i nr 4, i samme gate på Lillehammer.

Hun var en jente fra en gård på Hundorp i Gudbrandsdalen,  gikk på Nybu Husflidsskole og jobbet i feriene på Maihaugen. Nå har jeg funnet lite dokumentasjon på akkurat når dettte utspant seg, men det var denne vår-sommeren 1949. Denne jenta ble jo min mor.

Litt uklart bilde, men Anne Marie er nr tre fra venstre

Det var faktisk tredje sommeren mamma var omviser  på Maihaugen. Hun startet i 1947 og var der hele sommeren -47, 48 og 49.
Neste peportasje om Kleppan historie er en  reportasje om at hun fikk så kjeft av Anders Sandvig, han som var grunnleggeren av Maihaugen.  Dette glemte hun aldri,!