lørdag 31. desember 2016

Julestemning fra Funchal, Madeira, 1

Vi bodde midt i sentrum av Funchal, på Hotel Madeira og dette er utsikten ned i folkeparken.

 Folkeparken var full av utsmykninger til jul og barnehager, skoler og alle var inn om der med familien og venner. 
Musikk fra scene hver kveld. Steinar sitter på terrassen med fullmånen og ser ned i parken.

Hele døgnet var det opptreden i gata nedenfor hvor det var stort julemarked og folkeliv.
Her er det en dansegruppe som opptrer. Morsomme kostymer.

 Tradisjonelle håndverkstradisjoner ble vist rundt et torg

Disse små alve-jentene var det masse vis av.     Juletre av tomflasker,enkelt og flott!
 Bilder om kvelden fra folkeparken, det vrimlet av barn, men nå var det sein på kvelden.

Over alt var det lys i alle farger, mye mer enn jeg har sett noen gang.

   
Julemarkeds gata.
Den 23 desember hadde de juleopptog, det fikk ikke vi med oss. 
Folk traff hverandre og var sosialt sammen i denne førjulstiden, slik tror jeg det er.

 For ikke å snakke om juledekorasjonene over alt, de var overdådige

 Langs det enorm park/brygge området var det masse pynt, sjekk str. på dette.
Nyttårsaften er den store dagen i Funchal. Da er det et kjempefyrverkeri som fyres av.
Mange turister kom til Madeira bare for å se det.

 Borgen i kveldslys

Julestjernene blomstret over alt i bedene

Tulipantreet blomstret over alt akkurat nå, de er så nydelige!
Det kommer fler reportasjer om turen, vi fartet rundt på beina, i buss og på Jeep Safari ......


GODT NYTT ÅR!
ØNSKER JEG ALLE MINE LESERE AV BLOGGEN!

torsdag 29. desember 2016

Seierstad Åsne " To søstre"



Sjelden har jeg blitt så sint, irritert og provosert og takknemlig over alt faktastoffet som presenteres i denne  fantastisk bok!

Jeg satt og lyttet til denne og rev av meg øreproppene i sinne stadig vekk i frustrasjon. Kan folk bli så hjernevaska, oppføre seg slik!

Boka handler om to Somalisk-Norske jenter fra Bærum som ble radikalisert og dro til Syria.
Vi møter og følger først og fremst familien til disse jentene som kalles Ajan og Leila i boka.
Far, Sadiq kom til Norge i 1998, etter at faren og onkelen ble drept i Somalia og han rømte fra krigen der. Det var egentlig bare flaks at han klarte å komme unna. I 2000 kom kona Sahra og de tre små barna til Norge . Etterhvert fikk de to sønner til.
Jentene som boka handler mest om integrerte seg godt i Bærum og levde som skolejenter flest, med venninne snakk, klær, sminke, gutter og tester ut grenser sammen. De var skoleflinke og ivrig opptatt av hverdagsting, sport, kvinnefrigjøring, religion og politikk osv som alle andre.
  
Den 17 oktober 2013 kommer de ikke hjem fra skolen, hvor er de? Morgenen hadde vært helt normal og de hadde gått til skolen. Seinere på kvelden får foreldrene sjokkmeldingen om at de er på veg til IS- kalifatet i Syria.

Historien veksler mellom faren som reiser etter dem, politiet som kobles inn osv og vi får kjennskap til jentenes oppvekst.

Ajan, den eldste var som en fremmed fugl med Somalisk utseende, men hun hadde to venninner som også skilte seg ut- en fra Kina og en fra Kosovo. De vokste opp sammen og delte alle drømmer og var sammen om alt. Ajan var skoleflink og skrev flotte stiler/noveller som var reflekterte, drømmen var å bli diplomat. Hun var modig og selvstendig, hun hadde høye krav til seg selv og  begynte på IB linja på Nesbru vg.
Det var på vg i andre klasse at hun begynte å endre seg og ble radikalisert.
 Jeg ble irritert over at skolen og lærerne fant seg i alt hun ville endre. Dette er noe jeg aldri ville funnet meg i, snillisme og tilrettelegge på den måten.....se helt nederst. Sukk: Ang K.
Leila, 16 år gikk siste året på ungdomsskolen og hadde det siste året gått fra å være en flott jente som elsket fargerike klær til å gå i lange skjørt og å gå med niqab. Hun var mer ydmyk overfor skoleverket og samfunnet.

Ok, hvordan kunne dette skje at de ble radikalisert og gikk inn i dette helt frivillig? De fikk en ny lærer i koran undervisning, Mustafa, som de hadde hver søndag. Kan han være en inngangsport til dette? Jeg tror det, selv om det kommer frem at politiet ikke har funnet noe straffbart på han.......

Hvor var egentlig foreldrene? Moren hadde bodd i Norge i mange år, men var ikke int. i å lære seg norsk, og vi hører om faren som er ganske så voldelig. Men, at de ikke skjønte noe sjokkere meg. Hva med alle lappene med Arabisk som var over alt i leiligheten, og kleskoden som endret seg. Moren syns ikke de skulle gå med niqab for de var ikke så religiøse, men de gjorde det likevel.......her er det mye....
Familien splittes totalt og foreldrene blir sett ned på i Norge av andre Somaliere pga at de gikk til politiet osv. Hvor redd mor var for barnevernet så hun dro til sin familie i Somalia. Dette er historien om mennesker på flukt, men som aldri slår røtter, for hvor er det de hører hjemme?

Faren som drar avgårde husker jeg godt fra tv reportasjene. Han er en dikter og lever i en virkelighet jeg ikke skjønner, (jeg stoler ikke på alt han sier). Hvordan han og Osman, vennskapet deres og alle tlf samtalene. Jeg har bare sympati med han en gang og det er når han overnatter i leiligheten som er fullt møblert, etter at huset har miste en vegg og folkene har rømt. Da seg han på bryllups bildet og skjemmes over å ligge i deres seng.
Hvordan klarte faren og dra så mange ganger til Syria, uten at han ble stoppet? Nav utbet han penger..... Osman utnyttet han også på alle måter. Helt ville og uforståelige historier, særlig turen med PST og filmteamet, sier ikke mer.

Broren Ismael er skeptisk til koran lærere og forteller moren det, men hun vil ikke høre på han for hun har vært med å ansette han og betaler for undervisningen deres. Ismael er svært skeptisk og i loggene som boka bygger på stiller han mange av de spørsmålene vi andre ville ha gjort.
Det viser seg at han tar den motsatte vei i livet og vil bli så norsk som mulig. Han bryter helt med søstrene og deres valg respektere han ikke. Han vil ikke ha kontakt med dem mer, hører vi

Jentene får barn og de prøver å få broren og resten av familien til å komme til deres "drømmeland". Hvor de får alt, hus, strøm, mat, klær ja alt er gratis. Hvordan kunne de bli så hjernevasket, være mannen sin tjener og godkjenne flerkoneri osv osv.

Boka forteller mye om det islamske miljøet i Oslo. Hvordan de går fra Islam nett til å høre om Profetens Ummah med Arfan Batti i spissen. Dette er skremmende og høre om, hvordan de blir indoktrinert og må bet bøter osv. Hvordan mennesker endres og dobbeltlivet som andre har, eks: Bastian som hadde en fosterfamilie i Bærum og familie i Oslo. Hans drap på den 2år gamle stesønnen.
Ja, her er det mye tøft,som går over min forstand. Men, Batti er nå dømt og sitter i fengsel i Norge. 

Åsne Seierstad er fantastisk flink og ryddig. Hun har skaffet seg et stort kildemateriale og legger dette frem på en spennende og fin måte. Mye av kildematerialet bygger på intervjuer og hva som ligger på nette av logger, hjemmesider osv. Hun forklarer veldig godt så mye om situasjonen politisk, religiøst og historisk.

Jeg blir faktisk gansk engstelig når jeg hører at det er 30 000 gravide kvinner i Kalifatet til IS. De skal gå den harde skole, der gutta skal bli Løveunger og lærer halshugging osv. Perlene, jentene som taes frem når det er bruk for dem og helst er gift ved 16 års alder. Hvordan kan folk bli og tenke slik??
Jeg har lært utrolig mye av denne boka, som er nyttig for å vite og ikke minst skjønne.
Nei, jeg skjønner ikke alt, men det får være.

Jeg er veldig spent på hvordan det går med jentene, ingen har hørt noe fra dem siden sept og det skjer mye der for tiden.

En bok alle bør les! 
En viktig bok!
Fantastisk bra lest av Ane Dahl Torp.

Se samtale om boka som Åsne har i Stavanger

BOKA FIKK BRAGEPRISEN 2016, saksprosa

Produsert av: LBF    Lytte-eksemplar fra  LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 28.10.2016
Spilletid: 15:19:0

ISBN Lydfil: 9788242163783
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie


Sukk: Ang å være kontaktlærer for en kl på VG skole er en voldsom stor jobb med mange utfordringer:
 Jeg er litt sjokkert over skolen, hvor blinde de var og tilrette la for gym undervisning, hvordan Ajan kunne svare for seg, ang bruk av tildekningen osv. kan man si i ettertid. De fokuserte bare på tvangsgifting?
Veldig lett å se i ettertid, men det er ikke alt vi som lærere klare, makter eller vil gå inn i. For de som ikke vet hvor mye mer ansvar det har blitt å være kontaktlærer de siste årene, så har oppgavene virkelig vokst og det er enorme mengder og krav vi skal løse. Jeg jobber 100% st. i vg. skole og er kontaktlærer selv
"Hjelp, jeg vil undervise" er mitt slagord mange ganger.
Jeg må bare si det å være kontaktlærer er 5 prosent av min jobb. Noen år går dette bra,andre ganger jobber man seg i hjel!  Med tlf til alle tider på døgnet(særlig fredag kveld), krav om dokumentasjon, oppfølging- samtaler, veiledning, psykiske problemer, rus, konflikter osv. Dessuten er det ikke en jobb man kan si opp, men er pålagt. Jeg har prøvd å slippe, nektet, men det går ikke. Har prøvd det!......
Så alle de der ute som har så store forventninger burde heler takke oss lærer for hva vi  bruker fritiden vår på, utrolig mye jobb som burde være foreldrene sin jobb! 


Andre som har lest boka Artemisias ,Åslaug/MedBokogPalett og sikkert mange flere  

Noen kiqab kledde kvinner, bildet har jeg tatt i Istanbul

onsdag 28. desember 2016

Noen koste seg .....


 I høst kjørte jeg forbi denne gjengen med griser ved Gaalaas, det var sikkert 200 stk.

De var i alle str, og farger, ganske søte?

Den perfekte jule marsipan gris

Hvorfor jeg fant frem disse bildene nå er fordi jeg sitter og skal skrive omtalen av "TO SØSTRE" av Åsne Seierstad, men er enda svært usikker på hvor jeg skal starte. Den boka har så mye å fortelle og så mye å ta tak i voooov!!!! 
Så kom jeg til å tenke på griser og muslimer. Jeg ble sint, skremt, forbanna og skikkelig redd for alle tankene og ideologiene til IS folket. Skremmende, men en fantastisk bok!....

 Griser spiser vi, men "Haram" for dem.

Yes; jeg er hjemme igjen etter to uker på Madeira, HERLIG TUR!
Bilder kommer.......etterhvert!


søndag 18. desember 2016

Heivoll Gaute "De skyldfrie"

   

En bok om å overleve drømmer, løgner og lengsler i et kristent miljø

Vi blir kjent med den unge skolemesteren som kommer til bygda, Embret. Han lever et ensomt liv i bygda, men så blir en av elevene hans Edit borte i dagesvis og han går en kveld hjem til henne. Der treffer han moren Johanna, som er en ensom enke. Hun åpner seg opp for han og gråter, og han får vite litt om hvordan hun har det. I familien er det også en datter til Signe, som skal dra på husmorskole. Derfor er Edit så forvirr et og redd for å bli alene. De to søstrene er veldig knyttet til hverandre.

Her gjør jeg en lang historie kort ved å fortelle at det blir kjærlighet via brev mellom Embret og Signe og de gifter seg og får datteren Astri. Da endres forholdet mellom søstrene og Edit seg og hun blir stille og innesluttet. Svogeren til Johanna, Sem, kommer på besøk og bor der noen mnd. han og Embret blir venner og Sem skal hjelpe Embret med å gi en bok, en diktsamling. Dette sier jeg ikke mer om for her skjer det mye.
 Dette førere oss inn i mange merkelige og gamledagse valg som blir en serie av løgner. Vi er i en meget kristen og lukket bygd der folk treffes på bedehuset, butikken og i skolestua. Livet som Embret, Signe og Edit lever passer ikke inn dette miljøet og alle fremtidsplaner og alt blir løgner, taushet og skremmende tragiske og vanskelige forhold med hverandre og samfunnet de lever i. De må bestrebe og gjemme seg, for aldri og si eller trå feil.

 Dette er så langt fra min virkelighet at jeg får ikke tak i tidsperioden dette hender. Klærne høres så gamledagse ut og så er det automobiler der. Det eneste jeg finner  av knagger er beskrivelsen av Sigurd Hoel som den kjente store forfatteren.  Han kom ut med debutboka i 1922, men det er først i 1934 at han kommer med "Syndere i sommersol " og blir berørt. Derfor antar jeg handlingen er fra midten av 30 tallet og utover og først på slutten så får vi årstallet 1938. Det var litt sein tidfesting av handlingen, syns jeg.

HIstorien bølger mellom de stadige bruddene med kristne regler og tradisjoner av ulik art. Dette gjør at de blir enda mer ensomme i bygda og for hverandre. De må stadig rette og justere sannhetene mellom hva og hvordan ting henger sammen og de blir overfølsomme mot hverandre som ender i total ensomhet.  Utad lever de som den perfekte familie, tror de.

hva jeg syns om boka:
Den tar opp tematikk om ensomhet og følsomheten oss mennesker i mellom. Den sier mye om folks utferdstrang, drømmer og fremtidshåp , hva er nå det som er viktig for meg?
Kan man være kristen og leve på løgner?
Boka var skikkelig treig og falt ikke i smak for den hang ikke helt på greip.

Produsert av: LBF lese eksemplar fra  LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 21.10.2016Spilletid: 09:32:19 

ISBN Lydfil: 9788242164230
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner

boka har 367s
 

Bilde fra bokomslaget av Gaute Heivoll. 
Han har skrevet så mange fine bøker så jeg ble skuffet over denne.

søndag 11. desember 2016

Figueiredo Ivo de "En fremmed ved mitt bord"



En av de mest fascinerende familiefortellingene jeg har hørt om

Jeg var i full sving med å lese denne boka, så oppdaget jeg at den var kommet ut som lydbok, så da startet jeg på nytt med Mads Ousdal som oppleser. En fantastisk fascinerende bok om et folk sitt levde liv og hva de har opplevd og hvordan de holder sammen/kontakt. Tross politiske situasjoner, forflytninger over flere kontinent som skyldes mange ulike forhold. Vi får i boka høre en skikkelig spesiell familiefortelling. På godt og ondt!

Boka starter litt dystert, med at Ivo ikke har hatt kontakt med faren Xavier Hugo, på fem år. Han tror han sendte en epost til han på 70 årsdagen.
Ivo begynner med å besøke tantene i Boston, USA. Der fikk han mange brev og lydbånd, han ble mer interessert  i sitt opphav og hvem han var.
Bømble-indianeren?
Farens foreldre kom fra den portugisiske  kolonien Goa vest for India. Hvor begynte fars historie?

Ivo andre reise tok han til Zanzibar der faren hadde vokst opp som barn. Han måtte se og føle stemningen der. Se mine bildene under fra Zanzibar.



Faren forlot Nairobi,19 år gammel og dro til England i 1958, Europa. Det blir et sjokk for han, med raseskille og opptøyer. Etter et par år treffer han mor, Marit Walle som jobber au pair i London, hun er fra Norge. Hun sjokkerer den kristen familiene sin fra Bamble med beskrivelsene av hva hun opplever på klubbene i London.
Hun er en ivrig skribent og i brevene utfordrer hun foreldrene med å si at hun kom hjem med en hotten tott, hun var 19 år.  Hun er en moderne ung kvinne som lever i den moderne tidsånden. Jeg er ikke rasehater, håper ikke dere er det? skriver hun til foreldrene.
  Hun kom hjem, med ikke hjem med en hotten tott, men en Inder. Fikk jobb på Langesund  mek. verksted, han var langt høyere utdannet, men fornøyd. Han respekterte Marits far, mye var rart, han  levde av treskjæring langt inne i skogen. Det skjønnte han ikke . Han kunne ikke føle seg hjemme i Norge, de var så andreledes. han drar tilbake til London og studier.

Mange brev og Marit drar tilbake til England, og de gjennforenes. De giftet seg i Porsgrunn -63. Hun i sari og faren i vestlige klær. Ingen fra farens side er tilstedte, men for bestefar  er nok dette en underlig opplevelse.
Var ikke besteforeldrene skeptisk til Goaneseren som mor tok hjem? Nei sier moren. Man fryktet ikke det ukjente, den gang. Han hadde et vinnende og selvsikkert vesen og alle likte han

i 1963 skjer det store endringer i Kenya. Zanzibar opplever massakrer i  -64 opplever han at  to av Hugos søstre ble skutt. Imperienes tid var over. Portugisisk India og Britisk Øst-Afrika opphørte å eksisterte. De fikk tilbud om å bli kenyansk statsborgerskap, rundt 200 000 takket nei. Familien var blitt statsløse og hvor skulle de dra..
De kunne reist til Portugal? De måtte dra til Storbritannia eller USA, hvordan skulle de få penger....
Å få pass var ikke enkelt. Hvilket pass har du, jeg er hjemløs sier farmor. Alle barna flyttet ut over flere kontinent. Besteforeldrene leter måleløst med å komme seg ut av Kenya, til Portugal, India eller England?
Det er spennende og høre om det historiske som skjedde i Afrika. Bestemor ville så gjerne se alle barnebarna som hun aldri har sett.......eller fikk se.

Faren hadde det fint i den katolske  menigheten og han var populær mann som alle likte. Men, hjemme var det mye sinne og forvirring. De kjøper et stort hus i Langesund hvor foreldrene og de tre guttene fikk god plass. Ivo opplever at moren blir mishandlet av faren. Faren var i ferd med å ødelegge sin verden i hjemmet. Han var forvirret og splittet, det lot han gå ut over familien. Ivo var livredd faren, særlig hver gang faren ville leke med han. Makten som han brukte, og latteren som Ivo skulte seg bak. En dag var det nok og de flyktet, til besteforeldrene og faren måtte flytte på hybel. Etter det mistet han  respekten, 13 år gammel. Førts når han ble voksen kuttet han ut kontakten med faren sin.

Ivo sin reise:
2012 finner Ivo at han skal ta kontakt med faren, et år etter at han var i Boston.
Ivo drar til slutt til Spania for å treffe faren. Tar flyet til Alicante og der på flyplassen står faren som han ikke har sett på mange år. Det blir et emosjonelt møte med fars leilighet som er full av bilder av meg, mine søsken og mine døtre på veggene. Broren hans er fotograf og Ivo var et yndet foto objekt for han i tenårene.
Dette blir et møte som ikke ender så godt som han hadde håpet, faren er uforandret i sin oppførsel i forhold til han er vanskelig. Ivo får med seg mange brev og lydbåndopptak.

I brevene og lydbåndopptakene får vi feks høre om farfaren som er blitt 77 år i 1977, har funnet ut at han skal gifte seg med ei dame i India. Lydbåndopptakene forteller historien til farfaren og faren som drar til India. Dette mnd. etter at skilsmissen mellom moren og faren er underskrevet. Så på slutten av boka viser det seg at faren ikke var bedre enn farfaren og treffer en nett brud som presser han for penger.

En ærlig og historisk god bok. Jeg likte alle avstikkerne som kom som en tankestrøm. Med tilbakeblikk på livet, hendelser, historien og alt det tapte. Men, også den fantastiske historien om besteforeldrene som fikk ni barn og hvordan de forsvant rundt på kloden. Denne boka er stappfull av så mye. Som lydbok har jeg hørt flere sekvenser to ganger for virkelig å skjønne alt. Fantastisk bra lest av Mads Ousdal.
Jeg kunne si så mye mer om den, men dette får holde, les den selv!
Kanskje man får øynene opp for at det ikke er så lett å reise fra noe eller ankomme Norge som en fremmed fugl.

Anbefales på det varmeste!

Andre som har blogget om boka : Rose- Marie


Produsert av: LBF                  LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 30.11.2016
Spilletid: 10:09:31
ISBN Lydfil: 9788242164353
Målform: Bokmål
Sjanger: Biografier og memoarer

Lytter eksemplar


Dette er Ivo som ble intervjuet på Brenner i høst. Boka jeg holdt på å lese, flott å følge med i



Jeg var så heldig å være på en 3 ukers lang rundtur i Afrika jul/nyttår 2006-07. Turen gikk med fly til Nairobi, en 9 timer lang busstur gjennom Rift Valley til Kisumu i Kenya. Der møtte vi vennene våre som jobbet der og vi dro til byen der de bodde, i Musuma ved Victoriasjøen. Vi var i Serengeti nasjonalpark og opplevde masse og feiret julen sammen med dem. Vi tok småfly til Zanzibar og var der siste uka. Her er noen bilder fra Zanzibar som jeg lengter tilbake til, et fantastisk sted.

 Fra nord på øya, der fiskerne drar ut for å fiske tidlig på morgenen

 Det var skikkelig langgrunt der

Ivo forteller at faren og søsknene ikke badet, det skjønner jeg ikke helt. Det var så fantastisk å bade i det Indiske hav.

Ei sjøstjerne har forvirret seg på land!

 Flotte dører fra Stone Town. Ivo forteller om dørene og hva den sier om de som bor bak der.

 Et band som spiller på en bar, de  var skikkelig flinke på svært enkle instrumenter.

 fra Stone Town

 Fantastisk mange merkelige frukter og frukt som vi kjenner, men ikke i innpakket tilstand. Muskatnøtt til høyre.

Se på veggene bak jentene, dette er nord på øya

Ivo skriver mye om maten og krydrende som betydde så mye for goaneserne. Morteren var bestemorens stolthet og betydde mye for henne og hennes hjem. Mye om mattradisjoner, spennende å høre om. Mat, bilder, lydbånd og smalfilmen var viktig midler for å holde familien sammen. Ivo sier at han var kjent i hele familien pga av filminnspillingene de sendte rundt på tre kontinent. "Carrytriangelet". Faren som tok bilder på en uformell måte som familien elsket, mens alle de andre var oppstilte.Ulikhetene om dokumentasjon, som sier noe om samfunnet og holdningene vi har oven for hverandre.
En kvinne i Zanzibar, hun får hjelp til oppvasken, men maten smakte fantastisk!


Det var varmt på Zanzibar, og her ser vi en smart hund!
Zanzibar var fantastisk og drømmer en dag om å dra tilbake dit!


lørdag 10. desember 2016

Vårsol i desember

Det henger enda  noen pærer på treet 

En ettermiddagstur på Espern


 Kvelds sola lyser skinner på huset


Lyset fanget i dråpene
Vi har hatt noen milde og fine dager nå!